Jeg mener at mer av godstrafikken må flyttes til sjøen slik at veinettet avlastes og miljøet spares for store utslipp fra veitrafikk.
Av hensyn til miljø og sikkerhet på veiene må det legges til rette for at en større andel av godstransporten kan overføres fra vei til sjø. 23 døde i møte med godstransport på veiene i fjor.
Den lange kystlinjen i Norge gjør at det ligger svært godt til rette for sjøtransport.Staten må bidra til at havnene utvikles til effektive logistikkknutepunkter. Økt vegtrafikk medfører miljøutfordringer. Transport av gods på sjøen er et svært miljøvennlig alternativ.
Dette er også et ønske regjeringen har gitt uttrykk for i Soria Moria-erklæringen og i Nasjonal Transportplan, men vi er langt fra målet og regjeringen er alt for passive. Hva er egentlig regjeringens strategi for å øke andelen sjøtransport på bekostning av vei? Jeg mener at havneavgiftene bare øker med den konsekvens at godstransporten ikke flyttes fra vei til sjø.
lørdag 31. juli 2010
fredag 30. juli 2010
Bedre kvalitet på vann i Akershus
Akershus fylkesting har nylig vedtatt planene for bedre vannkvalitet regionen. Målet med vannforvaltningsplaner er å bedre vannkvaliteten. Planene gjelder for alle regioner i landet, og i den første runden er Bunnefjorden tatt med. Planen å sikre vannmiljøet for fremtiden.
Det nye vannløftet for vannmiljøet i Norge følger blant annet av EUs vanndirektiv. Planene er nå utarbeidet av Fylkesmannen, i tett dialog med berørte kommuner som er i Akershus. Fra i år har fylkeskommuner overtatt rollen som vannregionmyndighet i landets 11 vannregioner, og får derfor ansvaret for å samordne gjennomføringen av planene. Ansvaret for å følge opp planene ligger derimot hos mange ulike sektorer og myndigheter som skal bruke sitt lovverk og sine virkemidler for å jobbe mot et felles mål.
I Ski og Enebakk har de gjennom sitt MORSA-prosjekt, gått foran. Det har vi lært mye av. Det som er bra med vannforvaltningsplanene er at alle aktørene samles for nettopp å sikre bedre vannkvalitet. Og det er klart det vil koste for kommuner og huseiere, men det blir bedre for miljøet- og dermed også oss alle.
Det er ikke bare hus- og hytteeiere som kan få en dyr regning som resultat av vannplanene. Også bøndene i distriktet kan få merarbeid. De vil få pålegg om å slutte med jordbearbeiding om høsten og redusere bruken av fosfor i gjødslingen av jorden,
Det nye vannløftet for vannmiljøet i Norge følger blant annet av EUs vanndirektiv. Planene er nå utarbeidet av Fylkesmannen, i tett dialog med berørte kommuner som er i Akershus. Fra i år har fylkeskommuner overtatt rollen som vannregionmyndighet i landets 11 vannregioner, og får derfor ansvaret for å samordne gjennomføringen av planene. Ansvaret for å følge opp planene ligger derimot hos mange ulike sektorer og myndigheter som skal bruke sitt lovverk og sine virkemidler for å jobbe mot et felles mål.
I Ski og Enebakk har de gjennom sitt MORSA-prosjekt, gått foran. Det har vi lært mye av. Det som er bra med vannforvaltningsplanene er at alle aktørene samles for nettopp å sikre bedre vannkvalitet. Og det er klart det vil koste for kommuner og huseiere, men det blir bedre for miljøet- og dermed også oss alle.
Det er ikke bare hus- og hytteeiere som kan få en dyr regning som resultat av vannplanene. Også bøndene i distriktet kan få merarbeid. De vil få pålegg om å slutte med jordbearbeiding om høsten og redusere bruken av fosfor i gjødslingen av jorden,
torsdag 29. juli 2010
Styrket skolehelsetjeneste
Akershus har gode erfaringer med styrket skolehelsetjeneste.De videregående skolene i Akershus har kommet godt i gang med å styrke skolehelsetjenesten, med økte åpningstider og bedre tilgjengelighet for elevene.
Fylkestinget har tidligere vedtatt at fylkeskommunen skal samarbeide med kommunene for å styrke skolehelsetjenesten ved de videregående skolene, og har siden 2008 bevilget 10 millioner kroner hvert år til dette. Fylkeskommunen har inngått avtaler med kommunene om kjøp av skolehelsetjeneste.
Elevene uttrykker stor tilfredshet med tilbudet. De fleste skolene synes styrkingen av tilbudet har innfridd forventningene, og mener at skolehelsetilbudet er et viktig supplement til skolens generelle arbeid mot frafall.
Fylkestinget har tidligere vedtatt at fylkeskommunen skal samarbeide med kommunene for å styrke skolehelsetjenesten ved de videregående skolene, og har siden 2008 bevilget 10 millioner kroner hvert år til dette. Fylkeskommunen har inngått avtaler med kommunene om kjøp av skolehelsetjeneste.
Elevene uttrykker stor tilfredshet med tilbudet. De fleste skolene synes styrkingen av tilbudet har innfridd forventningene, og mener at skolehelsetilbudet er et viktig supplement til skolens generelle arbeid mot frafall.
onsdag 28. juli 2010
Akershus vokser
I ØB 26. juli er Pål Jensen opptatt av om det å utbedre veiene i fylket vårt er god miljøpolitikk. Jeg mener at på grunn av kraftig befolkningsveksten er det nødvendig å både utbedre vegene og få til bedre kollektivkapasitet.
Jensen er redd for at å utbedre ny E18 vestover vil gi 60 prosent mer bilkapasitet. Da kan jeg berolige om at ny vegløsning ikke er ferdig utredet. Jeg regner med at øverste leder for Statens vegvesen vil finne gode løsninger sammen med folkevalgte for å møte regionens fremtidige transportbehov og ‐utfordringer.
Det er også viktig å presisere at det er bussen og ikke toget som er størst innenfor kollektivtrafikken. Jeg vil også advare mot å være mer katolsk enn paven ved å være mot omlegging av for eks. Fv 152 og uten om Ski sentrum da det kan bety bedre kapasitet.
Jensen er redd for at å utbedre ny E18 vestover vil gi 60 prosent mer bilkapasitet. Da kan jeg berolige om at ny vegløsning ikke er ferdig utredet. Jeg regner med at øverste leder for Statens vegvesen vil finne gode løsninger sammen med folkevalgte for å møte regionens fremtidige transportbehov og ‐utfordringer.
Det er også viktig å presisere at det er bussen og ikke toget som er størst innenfor kollektivtrafikken. Jeg vil også advare mot å være mer katolsk enn paven ved å være mot omlegging av for eks. Fv 152 og uten om Ski sentrum da det kan bety bedre kapasitet.
tirsdag 27. juli 2010
Stor forskjell i reiselivstøtte
En undersøkelse utført av Horwath Consulting viser at Nordland får over seks ganger så mye i offentlig støtte til reiselivsbransjen som det Akershus får.
Akershus faller mellom to stoler, for det prioriteres ofte penger til Oslo og til Regions-Norge. Vi får lite midler fra regjeringen til å bruke på reiseliv
En undersøkelse utført av Horwath Consulting, på oppdrag fra Innovasjon Norge, om Norsk hotellnæring tyder på at Akershus og Vestfold er de to fylkene som i 2007 mottok minst pengebevilgninger fra det offentlige.
Akershus mottok 14,8 millioner kroner, mens Nordland ligger på topp og fikk bevilget noe over 90 millioner kroner.
Akershus faller mellom to stoler, for det prioriteres ofte penger til Oslo og til Regions-Norge. Vi får lite midler fra regjeringen til å bruke på reiseliv
En undersøkelse utført av Horwath Consulting, på oppdrag fra Innovasjon Norge, om Norsk hotellnæring tyder på at Akershus og Vestfold er de to fylkene som i 2007 mottok minst pengebevilgninger fra det offentlige.
Akershus mottok 14,8 millioner kroner, mens Nordland ligger på topp og fikk bevilget noe over 90 millioner kroner.
mandag 26. juli 2010
Barnas beste må være fokus
Jeg mener det bør innføres en maksimaltid for barn i barnehage tilsvarende arbeidsmiljølovens bestemmelser for voksne i arbeidslivet. Som voksne har vi rett til fastsatt arbeidstid, men for barn finnes det få retningslinjer. Jeg mener at også barn trenger minimumsrettigheter.
I den anledning har KrF-byråd i Bergen, Filip Rygg, ment at barn bør ikke være mer enn ni timer i barnehagen daglig. Dette mener Sps Else Marie Stuenæs er for rigid og gammeldags og utfordrer Akershus KrF. Jeg er glad for engasjement om denne saken og kanskje er det unødvendig å sette en maksgrense per dag, men jeg tror derimot at det er lurt å innføres en maksimaltid for barn i barnehage tilsvarende arbeidsmiljølovens bestemmelser for voksne.
Et slikt forslag vil ikke påvirke åpningstidene til barnehagene, og slok at de må stenge tidligere. Det er ønskelig med et fleksibelt system for barnehagene, men at det er barnets beste som bør være i fokus.
For mange foreldre et det et press fra arbeidslivet til å jobbe mer og i tilegg er slik mange barnehagene konkurrerer om barna, og reklamerer med lengre åpningstider. Det fører til at barna blir lengre i barnehagen - i enkelte barnehager opptil elleve timer. Når en toåring sover 12 timer om natten, og er 11 timer i barnehagen, blir det ikke mye tid sammen med foreldrene. Jeg mener at man barn har det bra i barnehagen, men at de fleste ikke har godt av å være for lenge i barnehagen.
Jeg tror at mange foreldre opplever at det er vanskelig å få tid nok til å være sammen med barn sine og finne en god balanse mellom arbeidsliv og familieliv. Vi må derfor gjøre hverdagen enklere for foreldre. Et annet godt forslag vil være å innføre en fleksibel foreldrepermisjon på 68 uker som kan benyttes innen barnet fyller 10 år. Permisjonen deles fritt, med unntak av 10 uker som er forbeholdt mor og 10 uker som er forbeholdt far. Det kan være en løsning for mange foreldre som sliter med tidsklemma.
I Akershus fylke er det mange som reiser langt for å komme seg på jobb. Det gjør at samspillet mellom jobb, kollektivreise og barnehage må fungere godt for foreldrene og at man kan stole på at man kommer frem i tide. Dette jobbes det med kontinuerlig med slik at både foreldre og alle andre kan reise kollektivt. Til beste for de reisende, miljøet og barna våre.
I den anledning har KrF-byråd i Bergen, Filip Rygg, ment at barn bør ikke være mer enn ni timer i barnehagen daglig. Dette mener Sps Else Marie Stuenæs er for rigid og gammeldags og utfordrer Akershus KrF. Jeg er glad for engasjement om denne saken og kanskje er det unødvendig å sette en maksgrense per dag, men jeg tror derimot at det er lurt å innføres en maksimaltid for barn i barnehage tilsvarende arbeidsmiljølovens bestemmelser for voksne.
Et slikt forslag vil ikke påvirke åpningstidene til barnehagene, og slok at de må stenge tidligere. Det er ønskelig med et fleksibelt system for barnehagene, men at det er barnets beste som bør være i fokus.
For mange foreldre et det et press fra arbeidslivet til å jobbe mer og i tilegg er slik mange barnehagene konkurrerer om barna, og reklamerer med lengre åpningstider. Det fører til at barna blir lengre i barnehagen - i enkelte barnehager opptil elleve timer. Når en toåring sover 12 timer om natten, og er 11 timer i barnehagen, blir det ikke mye tid sammen med foreldrene. Jeg mener at man barn har det bra i barnehagen, men at de fleste ikke har godt av å være for lenge i barnehagen.
Jeg tror at mange foreldre opplever at det er vanskelig å få tid nok til å være sammen med barn sine og finne en god balanse mellom arbeidsliv og familieliv. Vi må derfor gjøre hverdagen enklere for foreldre. Et annet godt forslag vil være å innføre en fleksibel foreldrepermisjon på 68 uker som kan benyttes innen barnet fyller 10 år. Permisjonen deles fritt, med unntak av 10 uker som er forbeholdt mor og 10 uker som er forbeholdt far. Det kan være en løsning for mange foreldre som sliter med tidsklemma.
I Akershus fylke er det mange som reiser langt for å komme seg på jobb. Det gjør at samspillet mellom jobb, kollektivreise og barnehage må fungere godt for foreldrene og at man kan stole på at man kommer frem i tide. Dette jobbes det med kontinuerlig med slik at både foreldre og alle andre kan reise kollektivt. Til beste for de reisende, miljøet og barna våre.
søndag 25. juli 2010
Bedre helse for elevene
Skolehelsetjenesten ved de videregående skolene i Akershus har i de siste årene blitt styrket med 10 millioner årlig. Evalueringen i Akershus viser gode erfaringer med styrket skolehelsetjeneste. De videregående skolene i Akershus har kommet godt i gang med å styrke skolehelsetjenesten, med økte åpningstider og bedre tilgjengelighet for elevene.
Den videregående skole er viktig oppholdssted og en arbeidsplass for elevene i viktige ungdomsår hvor også elevenes helse er viktig. Skolehelsetjenesten har en viktig rolle for elevene og de ansatte i skolehelsetjenesten utfører et viktig arbeid og hjelper mange elver i skolehverdagen. Likevel øker utfordringene knyttet til ungdommers helse. Forskningen på feltet viser en økning av psykiske problemer og lidelser blant ungdom, og andelen av ungdommer som dropper ut av videregående skole har med tiden økt i omfang.
For å imøtekomme disse utfordringene ønsker KrF sammen med V, H og Frp å styrke skolehelsetjenesten i de videregående skoler gjennom et samarbeid med kommunene og bevilger derfor 10 millioner årlig. Fylkestinget har siden 2008 bevilget 10 millioner kroner hvert år til dette. Fylkeskommunen har inngått avtaler med kommunene om kjøp av skolehelsetjeneste.
Elevene uttrykker stor tilfredshet med tilbudet. De fleste skolene synes styrkingen av tilbudet har innfridd forventningene, og mener at skolehelsetilbudet er et viktig supplement til skolens generelle arbeid mot frafall.
av Åse Røisland, fylkestingsrepresentant og Lars Salvesen, gruppeleder Akershus KrF
Den videregående skole er viktig oppholdssted og en arbeidsplass for elevene i viktige ungdomsår hvor også elevenes helse er viktig. Skolehelsetjenesten har en viktig rolle for elevene og de ansatte i skolehelsetjenesten utfører et viktig arbeid og hjelper mange elver i skolehverdagen. Likevel øker utfordringene knyttet til ungdommers helse. Forskningen på feltet viser en økning av psykiske problemer og lidelser blant ungdom, og andelen av ungdommer som dropper ut av videregående skole har med tiden økt i omfang.
For å imøtekomme disse utfordringene ønsker KrF sammen med V, H og Frp å styrke skolehelsetjenesten i de videregående skoler gjennom et samarbeid med kommunene og bevilger derfor 10 millioner årlig. Fylkestinget har siden 2008 bevilget 10 millioner kroner hvert år til dette. Fylkeskommunen har inngått avtaler med kommunene om kjøp av skolehelsetjeneste.
Elevene uttrykker stor tilfredshet med tilbudet. De fleste skolene synes styrkingen av tilbudet har innfridd forventningene, og mener at skolehelsetilbudet er et viktig supplement til skolens generelle arbeid mot frafall.
av Åse Røisland, fylkestingsrepresentant og Lars Salvesen, gruppeleder Akershus KrF
lørdag 24. juli 2010
Turisme i Akershus
Det har vært en spennende debatt om turisme i Akershus i sommer. Vi får mindre penger enn andre fylker. Det er en utfordring.
Vil likevel løfte fram RBs journalist Kaja Schau Knatten som sier følgende:
“En kan i alle fall ikke anklage Romerike for å være et kjedelig sted. På neste side får du en oversikt over museene Romerike har å by på. Ta turen selv, vær turist i eget rike, og la jungeltelegrafen gå.For meg blir kjærligheten til Romerike faktisk aldri større enn når jeg kjører rundt på jobb, og ser blå himmel med sommerskyer over solfylte, vakre åkre. Da slår hjertet et ekstra slag for flatbygdene."
Les mer i RB.
Vil likevel løfte fram RBs journalist Kaja Schau Knatten som sier følgende:
“En kan i alle fall ikke anklage Romerike for å være et kjedelig sted. På neste side får du en oversikt over museene Romerike har å by på. Ta turen selv, vær turist i eget rike, og la jungeltelegrafen gå.For meg blir kjærligheten til Romerike faktisk aldri større enn når jeg kjører rundt på jobb, og ser blå himmel med sommerskyer over solfylte, vakre åkre. Da slår hjertet et ekstra slag for flatbygdene."
Les mer i RB.
Levende landbruk
Et levende landbruk og bygder er den beste Norgesreklamen. Derfor må vi sørge for gode rammevilkår for bøndene, i tillegg til å gjøre det attraktivt for ungdom å ta over familiegården.
Hovedutfordringen for landbruket ligger i rekruttering. Det er mye positivt med å jobbe i landbruket, og vi må bli flinkere til å markedsføre dette. Det må også bli bedre muligheter for ferie og fritid enn det er i dag, gjennom bedre velferdsordninger. En forutsetning for rekruttering er at jordbruket gir en inntekt å leve av. Derfor er det viktig for KrF at bønder får en inntektsvekst på linje med andre grupper i samfunnet.
Et levende landbruk er den beste Norgesreklamen. Landbruk og levende bygder er nøkkelen til vekst i reiselivet. Utlendinger kommer ikke for å se på nedlagte bruk og gjengrodde veier. Nedlegging av bruk truer viktige nasjonale mål om matproduksjon over hele landet. Derfor må vi sørge for gode rammevilkår også for de små og tungdrevne bruka, i tillegg til å gjøre det attraktivt for ungdom å ta over familiegården. Her har regjeringen gått noen skritt i årets oppgjør, men KrF vil bidra til videre satsing.
Bønder fortjener samme inntektsvekst som andre grupper i samfunnet. Regjeringspartiene vil ikke sikre bøndene en inntektsutvikling på linje med andre grupper i samfunnet. I årets jordbruksoppgjør manglet det 210 mill. kroner på å gi bøndene en inntektsutvikling på linje med andre grupper i samfunnet. For å unngå at dette skjer igjen, fremmet KrF forslag om å sikre bøndene samme kronemessige utvikling som andre grupper i samfunnet, samt et lavinntektstillegg. Forslaget fikk ikke støtte fra regjeringspartiene. En rimelig inntektsutvikling ville bidratt til rekruttering til yrket og bevaring av en variert bruksstruktur over hele landet
Vi legge godt til rette for både enkeltbruk og samdrifter, men vi vil stimulere til mer samarbeid mellom gårdsbruk. Vi vil oppheve begrensningene på antall medlemmer i en samdrift og maksavstanden mellom gårder som inngår i samme samdrift.
Hovedutfordringen for landbruket ligger i rekruttering. Det er mye positivt med å jobbe i landbruket, og vi må bli flinkere til å markedsføre dette. Det må også bli bedre muligheter for ferie og fritid enn det er i dag, gjennom bedre velferdsordninger. En forutsetning for rekruttering er at jordbruket gir en inntekt å leve av. Derfor er det viktig for KrF at bønder får en inntektsvekst på linje med andre grupper i samfunnet.
Et levende landbruk er den beste Norgesreklamen. Landbruk og levende bygder er nøkkelen til vekst i reiselivet. Utlendinger kommer ikke for å se på nedlagte bruk og gjengrodde veier. Nedlegging av bruk truer viktige nasjonale mål om matproduksjon over hele landet. Derfor må vi sørge for gode rammevilkår også for de små og tungdrevne bruka, i tillegg til å gjøre det attraktivt for ungdom å ta over familiegården. Her har regjeringen gått noen skritt i årets oppgjør, men KrF vil bidra til videre satsing.
Bønder fortjener samme inntektsvekst som andre grupper i samfunnet. Regjeringspartiene vil ikke sikre bøndene en inntektsutvikling på linje med andre grupper i samfunnet. I årets jordbruksoppgjør manglet det 210 mill. kroner på å gi bøndene en inntektsutvikling på linje med andre grupper i samfunnet. For å unngå at dette skjer igjen, fremmet KrF forslag om å sikre bøndene samme kronemessige utvikling som andre grupper i samfunnet, samt et lavinntektstillegg. Forslaget fikk ikke støtte fra regjeringspartiene. En rimelig inntektsutvikling ville bidratt til rekruttering til yrket og bevaring av en variert bruksstruktur over hele landet
Vi legge godt til rette for både enkeltbruk og samdrifter, men vi vil stimulere til mer samarbeid mellom gårdsbruk. Vi vil oppheve begrensningene på antall medlemmer i en samdrift og maksavstanden mellom gårder som inngår i samme samdrift.
lørdag 17. juli 2010
Viktig med frivillighet
De frivillige organisasjonene opplever kankje mer byråkratisk motstand enn før. Norge har heldigvis et sterkt sivilsamfunn og KrF vil ta vare på fellesskapet. Og det fellesskapet KrF snakker om, det er mer enn bare stat. For den rødgrønne regjeringen er stat og felleskap ett og det samme. Under dagens regjering skvises sivilsamfunnet mellom marked og stat. Jeg er oppriktig bekymret for denne utviklingen
Regjeringen sier de har bevilget mer penger til frivillig sektor, men det er et unyansert bilde fordi en hver regjering bevilger mer penger enn forrige regjering. Det kalles økonomisk vekst.
Jeg er redd for at min konklusjon er at det er trangere kår for frivilligheten
Regjeringen sier de har bevilget mer penger til frivillig sektor, men det er et unyansert bilde fordi en hver regjering bevilger mer penger enn forrige regjering. Det kalles økonomisk vekst.
Jeg er redd for at min konklusjon er at det er trangere kår for frivilligheten
fredag 16. juli 2010
Samferdsel og Pål Jensen
I ØB 14. juli er Pål Jensen opptatt av samferdsel, Oslopakke 3 og om utbedring av E18er god miljøpolitikk.
Jeg mener at å bedre dagens E 18 vestover er god samferdselspolitikk. Dagens situasjon på E 18 skaper unødige forsinkelser for bilister, næringslivets transporter og ikke minst busstrafikken havner i den samme køen som bilene.
Der er også påkrevet å få et bedre skille mellom gjennomgangstrafikk og lokaltrafikk og samt bedre forholdene for kollektivtrafikken. Det er også viktig å fjerne barrieren mot sjøen. En slik løsning for E18 vil frigi rom for tettsted- og miljøutvikling og minst åpne Asker, Bærum og Oslo mot fjorden.
Det er fremdeles mye som ikke er ferdig utredet angående ny vegløsning så den detaljdiskusjonen får vi komme tilbake til, men jeg har stor tro på at vi vil finne gode løsninger for å møte regionens fremtidige transportbehov og ‐utfordringer.
Jeg mener at å bedre dagens E 18 vestover er god samferdselspolitikk. Dagens situasjon på E 18 skaper unødige forsinkelser for bilister, næringslivets transporter og ikke minst busstrafikken havner i den samme køen som bilene.
Der er også påkrevet å få et bedre skille mellom gjennomgangstrafikk og lokaltrafikk og samt bedre forholdene for kollektivtrafikken. Det er også viktig å fjerne barrieren mot sjøen. En slik løsning for E18 vil frigi rom for tettsted- og miljøutvikling og minst åpne Asker, Bærum og Oslo mot fjorden.
Det er fremdeles mye som ikke er ferdig utredet angående ny vegløsning så den detaljdiskusjonen får vi komme tilbake til, men jeg har stor tro på at vi vil finne gode løsninger for å møte regionens fremtidige transportbehov og ‐utfordringer.
torsdag 15. juli 2010
9 av 10 får nå tilbud om skoleplass
Resultatet av første inntaket til videregående opplæring i Akershus er nå klart. I disse dager får 20 255 elever tilbud om plass på et av de utdanningsprogram de har søkt. 91 prosent har fått plass på sitt første ønske om utdanningsprogram/programområde.
En god videregående skole er av gjørende for elevenes muligheter til videre utdanning og yrkesvalg. Det satses derfor mye på en god videregående skole i Akershus. Den gode skole vektlegger lærelyst og mestring, og arbeider ut fra et bredt kompetansesyn.
Totalt sett er søkertallene stabile i forhold til i fjor. Søkningen til de ulike utdanningsprogrammene på Vg1 endrer seg vanligvis lite fra år til år. Søkningen til Helse- og sosialfag fortsetter å gå litt opp. Også søkningen til de tre studieforberedene utdanningsprogrammene samlet går noe opp, selv om søkningen til det studiespesialiserende utdanningsprogrammet går noe ned. Flere har fått tilbud om skoleplass i år enn på samme tid i fjor, men det er også noen flere som står uten plass. Inntaket avsluttes ikke før alle søkerne har fått et tilbud i tråd med sine rettigheter.3 147 søker videregående opplæring
Målet er at skoletilbudet skal være slik at flest mulig får sitt første ønske oppfylt og om noen skulle være i tvil: Alle som har rett til videregående opplæring vil få en plass. På Vg1 har søkerne rett til å komme inn på ett av sine tre søkte utdanningsprogram. På Vg2 og Vg3 har søkerne rett til å komme inn på et programområde som bygger på det søkeren har gått på.
Det er viktig at alle søkerne svarer innen fristen 20. juli. For å kunne være med videre i prosessen, må også de søkerne som kun mottar tilbud om plass på venteliste, svare innen fristen. De som ikke svarer innen fristen, mister skoleplassen. Det er viktig at også de som takker nei til skoleplass, svarer innen fristen, slik at plassen kan frigjøres for andre. Resultatet av andre inntaksrunde vil foreligge 27. juli og svarfristen for andre inntaket er 4. august.
En god videregående skole er av gjørende for elevenes muligheter til videre utdanning og yrkesvalg. Det satses derfor mye på en god videregående skole i Akershus. Den gode skole vektlegger lærelyst og mestring, og arbeider ut fra et bredt kompetansesyn.
Totalt sett er søkertallene stabile i forhold til i fjor. Søkningen til de ulike utdanningsprogrammene på Vg1 endrer seg vanligvis lite fra år til år. Søkningen til Helse- og sosialfag fortsetter å gå litt opp. Også søkningen til de tre studieforberedene utdanningsprogrammene samlet går noe opp, selv om søkningen til det studiespesialiserende utdanningsprogrammet går noe ned. Flere har fått tilbud om skoleplass i år enn på samme tid i fjor, men det er også noen flere som står uten plass. Inntaket avsluttes ikke før alle søkerne har fått et tilbud i tråd med sine rettigheter.3 147 søker videregående opplæring
Målet er at skoletilbudet skal være slik at flest mulig får sitt første ønske oppfylt og om noen skulle være i tvil: Alle som har rett til videregående opplæring vil få en plass. På Vg1 har søkerne rett til å komme inn på ett av sine tre søkte utdanningsprogram. På Vg2 og Vg3 har søkerne rett til å komme inn på et programområde som bygger på det søkeren har gått på.
Det er viktig at alle søkerne svarer innen fristen 20. juli. For å kunne være med videre i prosessen, må også de søkerne som kun mottar tilbud om plass på venteliste, svare innen fristen. De som ikke svarer innen fristen, mister skoleplassen. Det er viktig at også de som takker nei til skoleplass, svarer innen fristen, slik at plassen kan frigjøres for andre. Resultatet av andre inntaksrunde vil foreligge 27. juli og svarfristen for andre inntaket er 4. august.
onsdag 14. juli 2010
Behov for nasjonal strategi for kollektivtrafikk
Befolkningsvekst gir oss utfordringer når det gjelder å utvikle fremtidens kollektivtrafikk: Om 20 år vil Oslo og Akershus ha til sammen 1,5 millioner innbyggere, 400.000 flere enn i dag. Dersom kollektivtrafikken skal ta seg av det vesentligste av trafikkveksten er det avgjørende at vi møter den forventede befolkningsveksten med et tilbud som er så attraktivt at det tar unna denne veksten ellers vil det påføre næringsliv, enkeltpersoner og miljøet store belastninger.
Arbeidet med Nasjonal Transportplan (NTP) 2014 – 2023 er i gang og skal ende opp stortingsmelding i 2013, men det overraskende med tidligere NTPer er at mål for kollektivtrafikken ikke har noen sentral plass. Jeg mener at den største utfordringene med tidligere NTPer er at de mangler det drøfting av hvordan kollektivtrafikken skal utvikles videre. Transportøkonomisk institutt har konkludert med at planen utelot helt sentrale virkemidler, finansieringsordninger og organisasjoner som var avgjørende for realisering av målsettinger i planen.
Det er et stort ønske blant flere om å bedre kollektivtrafikken og da må man men også diskutere finansieringsordninger dersom man ønsker at kollektivtrafikken skal ta den forventede veksten i personreiser. Kollektivtrafikkens utfordringer er at det i tillegg til infrastrukturinvesteringer er behov for betydelig økning i kjøp av nytt materiell og finansiering av et forbedret tilbud. Jeg tror ikke at det vil være mulig gjennom dagens nivå på rammetilskuddene til kollektivtrafikken vil kunne finansiere opp et tilbud som kan vri veksten i personreiser over på kollektivtransport.
Det utredes nasjonal strategi for sykkel, og en nasjonal strategi for gående, men ikke en nasjonal kollektivtransportstrategi. I den utredningsfasen som NTP er i må vi utrede hvordan man kan organisere og finansiere et kollektivtilbud som kan møte befolkningsveksten.
Arbeidet med Nasjonal Transportplan (NTP) 2014 – 2023 er i gang og skal ende opp stortingsmelding i 2013, men det overraskende med tidligere NTPer er at mål for kollektivtrafikken ikke har noen sentral plass. Jeg mener at den største utfordringene med tidligere NTPer er at de mangler det drøfting av hvordan kollektivtrafikken skal utvikles videre. Transportøkonomisk institutt har konkludert med at planen utelot helt sentrale virkemidler, finansieringsordninger og organisasjoner som var avgjørende for realisering av målsettinger i planen.
Det er et stort ønske blant flere om å bedre kollektivtrafikken og da må man men også diskutere finansieringsordninger dersom man ønsker at kollektivtrafikken skal ta den forventede veksten i personreiser. Kollektivtrafikkens utfordringer er at det i tillegg til infrastrukturinvesteringer er behov for betydelig økning i kjøp av nytt materiell og finansiering av et forbedret tilbud. Jeg tror ikke at det vil være mulig gjennom dagens nivå på rammetilskuddene til kollektivtrafikken vil kunne finansiere opp et tilbud som kan vri veksten i personreiser over på kollektivtransport.
Det utredes nasjonal strategi for sykkel, og en nasjonal strategi for gående, men ikke en nasjonal kollektivtransportstrategi. I den utredningsfasen som NTP er i må vi utrede hvordan man kan organisere og finansiere et kollektivtilbud som kan møte befolkningsveksten.
torsdag 8. juli 2010
Norsk månelanding
I anledning nytt bussanbud i Asker og Bærum kommer det 14 biogassbusser i det ordinære rutetilbud. Biogass er 100 % miljøvennlig og det er derfor en viktig milepæl. Målet er enda flere slike busser. Ambisjonen er å fase ut bruk av fossil energi i løpet av en 10-års periode. Busstrafikken skal i stedet benytte biodrivstoff eller andre klimanøytrale energikilder.
Biogass tar vare på en energiressurs som ellers ville gått til spille. Bussene gir ubetydelige utslipp. Ved å ta bruk gass blir luften renere og overgang fra diesel og bensin til biogass gir også mindre utslipp av klimagasser. Biogassbussene vil kjøre ekspressavgangene på linje 144 mellom Lommedalen og Oslo, morgen og ettermiddag. Det er med andre ord grønnere tider på flere måter.
Lars Salvesen (KrF), leder hovedutvalg for samferdsel Akershus
Biogass tar vare på en energiressurs som ellers ville gått til spille. Bussene gir ubetydelige utslipp. Ved å ta bruk gass blir luften renere og overgang fra diesel og bensin til biogass gir også mindre utslipp av klimagasser. Biogassbussene vil kjøre ekspressavgangene på linje 144 mellom Lommedalen og Oslo, morgen og ettermiddag. Det er med andre ord grønnere tider på flere måter.
Lars Salvesen (KrF), leder hovedutvalg for samferdsel Akershus
onsdag 7. juli 2010
Barn som ikke får dra på ferie
Mange barn i Norge kommer fra familier som ikke har råd til å dra på ferie. Det offentlige og frivillige organisasjoner arrangerer gratistilbud eller billige tilbud for slike familier. Men det er ikke nok plasser til alle. På Østlandet må Røde Kors hvert år avvise to av tre barn.
Alle barn og unge må ha de samme rettigheter og muligheter til utvikling, uavhengig av foreldres økonomi, ressurser og levekår.Familier som har så begrenset økonomi at de ikke klarer å finansiere ferie- og fritidsopplevelser på egenhånd, må få støtte og det offentlige må bevilge mer penger til slike ferietilbud for barn fra fattige familier.
I KrFs alternative budsjett for 2010 er det foreslått å øke bevilgningene til inkluderings- og fattigdomstiltak i regi av frivillige organisasjoner med fire millioner kroner. Disse pengene vil blant annet gå til nettopp gratis ferietilbud og gratis fritidstilbud.
Det er fortsatt alt for mange fattige i Norge. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det ble over 10 000 flere fattige personer i 2006. Samme år levde over 85 000 barn i fattigdom, ifølge en rapport fra forskningsstiftelsen FAFO. Fra 2000 til 2006 økte andelen barn i fattige familier fra 5,1 prosent til 7,9 prosent.
Det betyr at i en periode hvor de fleste fikk høyere inntekter, økte antallet fattige barn med hele 35 000. Det er uholdbart. Det er ikke lett å avskaffe fattigdommen, men det kan gjøres mer. Det kan innføres tiltak som vil gi nye muligheter og et bedre liv for mange av dem som sliter mest.
Alle barn og unge må ha de samme rettigheter og muligheter til utvikling, uavhengig av foreldres økonomi, ressurser og levekår.Familier som har så begrenset økonomi at de ikke klarer å finansiere ferie- og fritidsopplevelser på egenhånd, må få støtte og det offentlige må bevilge mer penger til slike ferietilbud for barn fra fattige familier.
I KrFs alternative budsjett for 2010 er det foreslått å øke bevilgningene til inkluderings- og fattigdomstiltak i regi av frivillige organisasjoner med fire millioner kroner. Disse pengene vil blant annet gå til nettopp gratis ferietilbud og gratis fritidstilbud.
Det er fortsatt alt for mange fattige i Norge. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det ble over 10 000 flere fattige personer i 2006. Samme år levde over 85 000 barn i fattigdom, ifølge en rapport fra forskningsstiftelsen FAFO. Fra 2000 til 2006 økte andelen barn i fattige familier fra 5,1 prosent til 7,9 prosent.
Det betyr at i en periode hvor de fleste fikk høyere inntekter, økte antallet fattige barn med hele 35 000. Det er uholdbart. Det er ikke lett å avskaffe fattigdommen, men det kan gjøres mer. Det kan innføres tiltak som vil gi nye muligheter og et bedre liv for mange av dem som sliter mest.
tirsdag 6. juli 2010
Ikke belønningmilder til Oslo og Akershus
Det er en parodi. På tross av vekst får Oslo og Akershus, 60% av landets kollektivtrafikk, bare 20 millioner kroner totalt 333 mill. kr bedre tilbud.
Til sammenligning får Trondheim 95 millioner, Kristiansand 80 millioner, Bergen 55 millioner, Stavanger 35 millioner og Drammen-Kongsberg-regionen 30 millioner kroner.
Til sammenligning får Trondheim 95 millioner, Kristiansand 80 millioner, Bergen 55 millioner, Stavanger 35 millioner og Drammen-Kongsberg-regionen 30 millioner kroner.
søndag 4. juli 2010
God sommer!
Jeg vil i sommerferien skrive mer sporadisk enn ellers.
Ønsker derfor alle en god sommer og så sees vi til høsten!
Ønsker derfor alle en god sommer og så sees vi til høsten!
Alt rett i gass
I anledning nytt bussanbud i Asker og Bærum får 14 nye biogassbusser i vårt ordinære rutetilbud. Biogass er miljøvennlig og set er derfor en viktig milepæl å kunne tilby våre passasjerer biogassbuss og at vårt eget avfall kan utnyttes som høyverdig drivstoff med minimale utslipp.
Dette er en viktig del av miljøsatsingen til Akershus fylkeskommune for å redusserer klimagassutslippene og er derfor opptatt av å gjøre kollektivtrafikken enda mer miljøvennlig. Ambisjon å fase ut bruk av fossil energi i løpet av en 10-års periode. Busstrafikken skal i stedet benytte biodrivstoff eller andre klimanøytrale energikilder.
Biogass-bussene vil kjøre ekspressavgangene på linje 144 mellom Lommedalen og Oslo, morgen og ettermiddag.Det er første gang Ruter tar i bruk biogassbuss i ordinær rutetrafikk. Biogass er det reneste drivstoffet som kan brukes til kjøretøyer. Det er med andre ord grønnere tider.
Det er betydelige miljøgevinstene som det her er snakk om. Biogass er metan som utvinnes fra avfall.
Jeg regner med de eraringene som Ruter nå får vil kunne gi nyttige erfaringer for andre steder i landet. Da det hevdes at det finnes biogass nok til å forsyne bussparken i de største byene her i landet.
Busskjøring med biogass er miljøvern av beste merke og sørger sørger for å ta vare på en energiressurs som ellers ville gått til spille. Bussene forbrenner et drivstoff som gir helt ubetydelige utslipp. Ved å ta bruk gass blir luften renere, og en overgang fra diesel og bensin til biogass gir også mindre utslipp av klimagasser.
Biogass har også et potensial som drivstoff for personbilparken. Bare en ørliten del av bilparken kan gå på naturgass eller biogass. Vi skal ikke lenger enn til Sverige for å se forskjellen. Der går flere tusen biler på dette drivstoffet, og det er utbygd et omfattende nett for gasstanking. Jeg har derfor tro på at denne bussatsingen kan gi oss nødvendige erfaringer og kunnskap for fremtidens miljøvennlige samferdsel.
av Lars Salvesen (KrF), leder hovedutvalg for samferdsel og miljø i Akershus
Dette er en viktig del av miljøsatsingen til Akershus fylkeskommune for å redusserer klimagassutslippene og er derfor opptatt av å gjøre kollektivtrafikken enda mer miljøvennlig. Ambisjon å fase ut bruk av fossil energi i løpet av en 10-års periode. Busstrafikken skal i stedet benytte biodrivstoff eller andre klimanøytrale energikilder.
Biogass-bussene vil kjøre ekspressavgangene på linje 144 mellom Lommedalen og Oslo, morgen og ettermiddag.Det er første gang Ruter tar i bruk biogassbuss i ordinær rutetrafikk. Biogass er det reneste drivstoffet som kan brukes til kjøretøyer. Det er med andre ord grønnere tider.
Det er betydelige miljøgevinstene som det her er snakk om. Biogass er metan som utvinnes fra avfall.
Jeg regner med de eraringene som Ruter nå får vil kunne gi nyttige erfaringer for andre steder i landet. Da det hevdes at det finnes biogass nok til å forsyne bussparken i de største byene her i landet.
Busskjøring med biogass er miljøvern av beste merke og sørger sørger for å ta vare på en energiressurs som ellers ville gått til spille. Bussene forbrenner et drivstoff som gir helt ubetydelige utslipp. Ved å ta bruk gass blir luften renere, og en overgang fra diesel og bensin til biogass gir også mindre utslipp av klimagasser.
Biogass har også et potensial som drivstoff for personbilparken. Bare en ørliten del av bilparken kan gå på naturgass eller biogass. Vi skal ikke lenger enn til Sverige for å se forskjellen. Der går flere tusen biler på dette drivstoffet, og det er utbygd et omfattende nett for gasstanking. Jeg har derfor tro på at denne bussatsingen kan gi oss nødvendige erfaringer og kunnskap for fremtidens miljøvennlige samferdsel.
av Lars Salvesen (KrF), leder hovedutvalg for samferdsel og miljø i Akershus
lørdag 3. juli 2010
God samferdselspolitikk for Akershus
I ØB 1. juli er Pål Jensen opptatt av samferdsel og miljø. Et engasjement som jeg deler. Takker også Pål Jensen for ros og den er gjensidig. Når det gjelder behovet for veiutbygging og spesielt ny E 18 vestover i Oslopakke 3 så er vi kanskje uenige.
De overordnede målene for Oslopakke 3 slik de er formulert i lokalt forslag og St. meld. 17 (2008‐2009) er at det utvikles et transportsystem som kan tilby god og forutsigbar framkommelighet for alle trafikantgrupper i takt med ventet befolkningsvekst. Samtidig skal transportpolitikken i hovedstadsområdet ivareta mål for trafikksikkerhet, lokalt miljø og klima.
Jeg er ikke enig med dem som sier at en bedre løsning for dagens E 18 ikke er god miljøpolitikk. Dagens situasjon på E 18 skaper unødige forsinkelser for bilister, næringslivets transporter og ikke minst busstrafikken havner i den samme køen som bilene. Der er påkrevet å få et bedre skille mellom gjennomgangstrafikk og lokaltrafikk og samt bedre kollektivtrafikken. Det er også satt av et eget ekstrasnitt på 13 kroner i Bærum for å betale ekstra for ny 18. Det er også viktig å fjerne barrieren mot sjøen. En slik løsning for E18 vil frigi rom for tettsted- og miljøutvikling og minst åpne Asker, Bærum og Oslo mot fjorden.
Det brukes i dag midler fra bompengefinansieringen til drift av kollektivtrafikken. Det vil si at den allerede nå har en viktig effekt. Kollektivtrafikken har derfor blitt styrket de siste årene på grunn av bilister.
Det skal nå gjøres en helhetlig vurdering av transportsystemet med fokus på de tre hoved‐korridorene: Vestkorridoren, Sørkorridoren og Nord‐østkorridoren. I tilegg skal man ta for indre by (Oslo innenfor ring 3). For Follos befolkning blir Sørkorridoren viktig.
For hver korridor skal samlet transportbehov og ‐kapasitet på veg, jernbane og kollektiv vurderes og virkninger av tiltak utredes. Ulike tiltak skal vurderes ut fra transport‐ og miljøvirkninger for hele korridoren og for det regionale transportsystemet. Lokale virkninger for miljø, trafikksikkerhet og stedsutvikling må dessuten vurderes for hvert enkelt tiltak. Konsekvenser av og for arealutviklingen i regionen skal det tas hensyn til, og arbeidet må ses i sammenheng med det pågående plansamarbeidet i Oslo og Akershus.
Jeg har derfor stor tro på Oslopakke 3 er på rett spor for å møte regionens fremtidige transportbehov og ‐utfordringer.
De overordnede målene for Oslopakke 3 slik de er formulert i lokalt forslag og St. meld. 17 (2008‐2009) er at det utvikles et transportsystem som kan tilby god og forutsigbar framkommelighet for alle trafikantgrupper i takt med ventet befolkningsvekst. Samtidig skal transportpolitikken i hovedstadsområdet ivareta mål for trafikksikkerhet, lokalt miljø og klima.
Jeg er ikke enig med dem som sier at en bedre løsning for dagens E 18 ikke er god miljøpolitikk. Dagens situasjon på E 18 skaper unødige forsinkelser for bilister, næringslivets transporter og ikke minst busstrafikken havner i den samme køen som bilene. Der er påkrevet å få et bedre skille mellom gjennomgangstrafikk og lokaltrafikk og samt bedre kollektivtrafikken. Det er også satt av et eget ekstrasnitt på 13 kroner i Bærum for å betale ekstra for ny 18. Det er også viktig å fjerne barrieren mot sjøen. En slik løsning for E18 vil frigi rom for tettsted- og miljøutvikling og minst åpne Asker, Bærum og Oslo mot fjorden.
Det brukes i dag midler fra bompengefinansieringen til drift av kollektivtrafikken. Det vil si at den allerede nå har en viktig effekt. Kollektivtrafikken har derfor blitt styrket de siste årene på grunn av bilister.
Det skal nå gjøres en helhetlig vurdering av transportsystemet med fokus på de tre hoved‐korridorene: Vestkorridoren, Sørkorridoren og Nord‐østkorridoren. I tilegg skal man ta for indre by (Oslo innenfor ring 3). For Follos befolkning blir Sørkorridoren viktig.
For hver korridor skal samlet transportbehov og ‐kapasitet på veg, jernbane og kollektiv vurderes og virkninger av tiltak utredes. Ulike tiltak skal vurderes ut fra transport‐ og miljøvirkninger for hele korridoren og for det regionale transportsystemet. Lokale virkninger for miljø, trafikksikkerhet og stedsutvikling må dessuten vurderes for hvert enkelt tiltak. Konsekvenser av og for arealutviklingen i regionen skal det tas hensyn til, og arbeidet må ses i sammenheng med det pågående plansamarbeidet i Oslo og Akershus.
Jeg har derfor stor tro på Oslopakke 3 er på rett spor for å møte regionens fremtidige transportbehov og ‐utfordringer.
fredag 2. juli 2010
NTP må inkludere kollektivtrafikk
"Arbeidet med Nasjonal Transportplan 2014 – 2023 er i gang. Planleggingen skal ende opp med framleggelsen av en ny stortingsmelding i januar 2013. Det overordnete målet og de fire hovedmålene fra forrige NTP skal ligge fast. Det betyr at mål for kollektivtrafikken ikke har noen sentral plass i målstrukturen".
Les mer om dette hos Transportbedriftenes Landsforening.
Les mer om dette hos Transportbedriftenes Landsforening.
torsdag 1. juli 2010
Miljøvennlige busser
Fra 1. juli er det oppstart for nytt bussanbud for Asker og Bærum, nærmere bestemt i Slemmestad, Skui og Lommedalen. Bussparken oppgraderes, med 140 nye lysegrønne regionbusser og for første gang skal 14 av disse skal kjøre med biogass som drivstoff.
I Slemmestad settes det i drift 58 nye busser, og på Skui blir det 49 nye busser. I Lommedalen blir det 35 nye busser i drift, og 14 av disse skal kjøre med biogass som drivstoff. Dette er del av miljøsatsingen til Akershus fylkeskommune for å redusserer klimagassutslippene.
Biogass-bussene vil kjøre ekspressavgangene på linje 144 mellom Lommedalen og Oslo, morgen og ettermiddag.Det er første gang Ruter tar i bruk biogassbuss i ordinær rutetrafikk. Biogass er det reneste drivstoffet som kan brukes til kjøretøyer. Det er med andre ord grønnere tider for Asker og Bærum.
Det er betydelige miljøgevinstene som det her er snakk om. Biogass er metan som utvinnes fra avfall. Med dagens avgiftspolitikk er det lønnsomt for busselskaper å bruke diesel eller bensin, og ikke biogass. Denne skjevheten må rettes opp. Jeg regner med de eraringene som Ruter nå får vil kunne gi nyttige erfaringer for andre steder i landet. Da det hvedes at det finnes biogass nok til å forsyne bussparken i de største byene her i landet.
Busskjøring med biogass er miljøvern av beste merke og sørger sørger for å ta vare på en energiressurs som ellers ville gått til spille. Bussene forbrenner et drivstoff som gir helt ubetydelige utslipp. Ved å ta bruk gass blir luften renere, og en overgang fra diesel og bensin til biogass gir også mindre utslipp av klimagasser.
Biogass har også et potensial som drivstoff for personbilparken. Bare en ørliten del av bilparken kan gå på naturgass eller biogass. Vi skal ikke lenger enn til Sverige for å se forskjellen. Der går flere tusen biler på dette drivstoffet, og det er utbygd et omfattende nett for gasstanking. Jeg har derfor tro på at denne bussatsingen kan gi oss nødvendige erfaringer og kunnskap for fremtidens miljøvennlige samferdsel.
I tillegg til miløgevinstene er Akershus fylkeskommune også opptatt av universell utforming, klimaanlegg og sanntid. Alle busser er av laventre-type. Det vil si at bussene har lavt innstigningsparti og flatt gulv til og med området ved midtdøren. Bussene tilfredsstiller altså fullt ut de hensyn som kreves med hensyn til universell utforming. Bussene har klimaanlegg, regulerbare seter og sanntidsinformasjonsutstyr.
I Slemmestad settes det i drift 58 nye busser, og på Skui blir det 49 nye busser. I Lommedalen blir det 35 nye busser i drift, og 14 av disse skal kjøre med biogass som drivstoff. Dette er del av miljøsatsingen til Akershus fylkeskommune for å redusserer klimagassutslippene.
Biogass-bussene vil kjøre ekspressavgangene på linje 144 mellom Lommedalen og Oslo, morgen og ettermiddag.Det er første gang Ruter tar i bruk biogassbuss i ordinær rutetrafikk. Biogass er det reneste drivstoffet som kan brukes til kjøretøyer. Det er med andre ord grønnere tider for Asker og Bærum.
Det er betydelige miljøgevinstene som det her er snakk om. Biogass er metan som utvinnes fra avfall. Med dagens avgiftspolitikk er det lønnsomt for busselskaper å bruke diesel eller bensin, og ikke biogass. Denne skjevheten må rettes opp. Jeg regner med de eraringene som Ruter nå får vil kunne gi nyttige erfaringer for andre steder i landet. Da det hvedes at det finnes biogass nok til å forsyne bussparken i de største byene her i landet.
Busskjøring med biogass er miljøvern av beste merke og sørger sørger for å ta vare på en energiressurs som ellers ville gått til spille. Bussene forbrenner et drivstoff som gir helt ubetydelige utslipp. Ved å ta bruk gass blir luften renere, og en overgang fra diesel og bensin til biogass gir også mindre utslipp av klimagasser.
Biogass har også et potensial som drivstoff for personbilparken. Bare en ørliten del av bilparken kan gå på naturgass eller biogass. Vi skal ikke lenger enn til Sverige for å se forskjellen. Der går flere tusen biler på dette drivstoffet, og det er utbygd et omfattende nett for gasstanking. Jeg har derfor tro på at denne bussatsingen kan gi oss nødvendige erfaringer og kunnskap for fremtidens miljøvennlige samferdsel.
I tillegg til miløgevinstene er Akershus fylkeskommune også opptatt av universell utforming, klimaanlegg og sanntid. Alle busser er av laventre-type. Det vil si at bussene har lavt innstigningsparti og flatt gulv til og med området ved midtdøren. Bussene tilfredsstiller altså fullt ut de hensyn som kreves med hensyn til universell utforming. Bussene har klimaanlegg, regulerbare seter og sanntidsinformasjonsutstyr.
Abonner på:
Innlegg (Atom)