Samarbeider med Europa om klimakutt

I dag var jeg på et spennende miljøseminar om EUs mål om kutt av CO2 med 80% i 2050. Oslo og Akershus samarbeider med Europa om klimakutt for Osloregionen.

Europeiske storbyregioner går nå sammen for å utvikle nye og bedre løsninger for klimagassreduksjoner. Samarbeidet er en del av et nettverk for internasjonalt samarbeid mellom storbyregionene i Europa; Metropolitan Region Exchange (METREX). Målet er å kutte CO2-utslipp med 80% innen 2050.

Oslo kommune og Akershus fylkeskommune har deltatt i et EUCO2-forprosjekt for internasjonal benchmarking om energibruk og klimagassutslipp. Forprosjektets konklusjoner at Oslo og Akershus er den byregionen som har lavest klimagassutslipp totalt og pr innbygger. Oslo og Akershus har også et betydelig lavere utslippsnivå enn Norge totalt.

Omfattende bruk av strøm fra vannkraft og lite omfang av prosessindustri gir lave utslipp. Fjernvarme og god kollektivtransport bidrar til lav produksjon av drivhusgass. Transporten er den klart største kilden til klimagassutslipp i Oslo og Akershus. Vi har fortsatt høy andel vegtrafikk. Utviklingen av kollektivtransporten og satsingen på en mer kompakt byggestruktur i regionen bidrar til at transportutslippene går ned.

Ulike folk fra Oslo og Akershus deltar på en scenarioworkshop i disse dagene. Målet er at alle storbyregionene skal jobbe videre med modeller for scenario og utslippskartlegging som skal brukes i prosjektet.

For den som lurte klarte jeg og blant andre Rune Gerhardsen å kutte utslippene med 75%.

Spennende tid for Akershus

Akershus er et fylke i enorm vekst og utvikling, og det fører med seg store utfordringer.

Kunnskap og kvalitet i skolen har vært blant fokusområdene den siste perioden, men særlig samferdsel og Oslopakke 3 har vært viktige saker og derfor naturlig tatt mye tid som leder av hovedutvalget for samferdsel.

En hovedutfordring for de neste fire år er å redusere frafall og få flere elever til å gjennomføre og bestå videregående opplæring. Selv om frafallet i den videregående skolen i Akershus er redusert, gjenstår fortsatt mye arbeid. Særlig gjelder dette elever og lærlinger som velger yrkesfag. Det er viktig å tilrettelegge tilbudet til denne gruppen i større grad, bl.a. ved å utvide tilbudet om full opplæring i bedrift.

Kollektivsatsingen er viktig for KrF og jeg ønsker også raskere utbygging av innfartsparkering. Som følge av satsingen på ny takst- og sonestruktur bør de ulike billettypene harmoniseres. Det er viktig for å forenkle og forbedre tilbudet til kollektivreisende, samt å sørge for et bedre kollektivtilbud i hele fylket,

Jeg er også bekymret for etterslepet på vedlikehold av fylkesveiene. Vi har aldri brukt mer på vedlikehold, men behovet er stort. Akershus fylkeskommune skal derfor legge fram en samferdselsplan for vedlikehold av veiene. Videre ønsker jeg å vektlegge arbeidet for å skaffe langsiktig statlig finansiering av baneløsninger som Fornebubanen og bane til Ahus.

Dette er områder der vi langt fra er ferdige, men vi har oppnådd gode resultater og er på riktig vei. Så lenge Akershus KrF vil ha meg med på liste vil jeg stille opp. Det er et stort privilegium å få være folkevalgt. KrF har godt gjennomslag i Akershus for vår politikk.

Jeg stiller meg derfor til disposisjon for å følge med videre.

Miljøgate Strømmen

I dag åpner vi Miljøgate Strømmen. Statens vegvesen har nå ferdigstilt Miljøgate Strømmen og dette markeres med en enkel åpningsseremoni i Strømsveien ved Folkets hus fredag 27. august kl. 14.00.

Miljøprioritert gjennomkjøring, som er den betegnelsen Vegvesenet bruker, er ca. 900 m lang, og fremstår nå med ny beplantning, nytt veglys, langsgående parkering og gatevarme i fortausarealene. Miljøgate Strømmen er et viktig element i å gjøre Strømmen til et triveligere byområde.

Det er samtidig lagt nye kommunale vann- og avløpsrør i Strømsveien, og bebyggelsen langs Strømsveien er knyttet til de nye vann og avløpsrørene.

Samlet kostnad for prosjektet er ca. 70 millioner kroner. Dette inkluderer ca. 10 millioner kroner i kommunale vann- og avløpsledninger og kabelarbeider i gategrunn.

De resterende ca. 60 millioner kroner er finansiert med midler fra Akershus fylkeskommune og Skedsmo kommune.

Vi har ingen å miste

I disse dager jobber vi med plan for trafikksikkerhetsplan for Akershus og vi har ingen å miste i Akershus!

Vi arbeider for at ingen skal dø eller bli hardt skadd i trafikken. Denne planen er en del av dette arbeidet.

Ungdom er ei gruppe som er svært utsatt i trafikken. Vi vil ta vare på ungdommen ved å legge til rette for at de kan bli ansvarlige trafikanter for seg selv og andre. Til det trenger de unge voksne som gode forbilder. De trenger oppfølging og kontroll.

Fylkets trafikksikkerhetsutvalg i Akershus ønsker å være pådrivere for å få begrensninger i førerretten der ansvar og rettigheter øker med ferdighetsnivået.

Samarbeid er viktig for å nå målene i denne planen. Akershus fylkeskommune har etter vegloven et ansvar for å samordne og tilrå tiltak for å fremme trafikksikkerhetstiltak i fylket.

Vi ønsker med planen å komme et skritt nærmere nullvisjonen!

Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser en god utvikling i kollektivtrafikken. Fra 2008 til 2009 økte antall passasjerer i kollektivtrafikken med 2,2 prosent. Totalt var det en økning på over 10 millioner passasjerer. Lokaltrafikken med buss, trikk og t-bane hadde en vekst i påstigende passasjerer på over 12 millioner. Fylkeskryssende busstransport, tog og båt hadde tilsvarende en nedgang på over 2 millioner passasjerer.

Les mer om dette hos Transportbedriftenes Landsforening.

Ny gang-/sykkelveg langs Gauteidvegen i Sørum

I dag åpnet ny gang-/sykkelveg langs Gauteidvegen. Det er nå ferdigstillt en etterlengtet gang-/sykkelveg.

Prosjektet har omfattet 2 parseller, det vil si 870 meter fra Leirud til tidligere bygget gang- og sykkelveg der Gardermobanen krysser under Gauteidvegem og 580 meter videre fram til krysset Gauteidvegen/Frognervegen. De nye strekningene med gang- og sykkelveg er totalt ca. 1,5 km lang.

Samlet kostnad for prosjektet er 15,6 millioner kroner og bevilget fra fylkeskommunen. Strekningene inngår i et større sammenhengende regional gang- og sykkelvegforbindelse mellom Lillestrøm og Frogner/Sørumsand i Skedsmo og Sørum.

For å komme fram med gang-/sykkelvegen er det bygd en tørrsteinsmur på strekningen og fylkesvegen har fått ny kurvatur. Det er samtidig bygget nytt avløpsrør på 400 meter for Sørum kommune. Belysning inngår også i arbeidet på hele strekningen fra Leirud til Frognerveien 2 170 m, slik at hele strekningen framstår som mer åpen og oversiktlig.

I 2011 planlegger vi å få bygd gang- og sykkelveg på den siste gjennværende strekningen av Gauteidvegen til Branderudveien i Skedsmo. Det vil da være sammenhengende gang- og sykkelveg på hele strekningen mellom Lillestrøm og Frogner/Sørumsand

Dette vil være med å gi en tryggere for alle dem som bruker veien.

Nye trafikkløsninger?

Akershus-ungdom ønsker å finne løsninger for trafikken.

Fem ungdommer fra det internasjonale ungdomsnettverket i Akershus (AFK-Ung) bruker sin første skoleuke i august på en europeisk sommerskole i St. Gallen, Sveits, fra 22. til 27. august.

Her skal de sammen med ungdom og politikere fra hele Europa diskutere spørsmål om samferdsel og ”mobilitet”, og utfordringer knyttet til blant annet økende trafikkproblemer i europeiske byer og tettsteder.

Les mer her.

Ny gang-/sykkelveg i Gjerdrum

I dag er det åpning av ny gang-/sykkelveg fra Ask til Askenga langs Kløftavegen.

Statens vegvesen har nå ferdigstilt en etterlengtet gang-/sykkelveg langs Kløftavegen, fra Ask til Askenga.

Den nye gang-/sykkelvegen er ca. 1 km lang. Det er i tillegg foretatt trafikksikkerhetstiltak ved at flere avkjørsler til fylkesvegen er flyttet og bygd om. For å komme fram med gang-/sykkelvegen er det bygd tre tørrsteinsmurer på strekningen.

Det er samtidig bygget ny vannledning på 500 meter for Gjerdrum kommune og fylkesvegen er utbedret i Husersvingen. Belysning inngår også arbeidet, slik at hele strekningen framstår som mer åpen og oversiktlig.

Samlet kostnad for prosjektet er 14,5 millioner kroner. Dette inkluderer ca. kr 500 000,- som skal dekkes av kommunen og kabeletater. De resterende 14 millioner kroner er finansiert med fylkeskommunale midler.

Dette har vært etterlengtet, både gang-/sykkelveien og utbedringen av selve veien har vært etterlenget. Det har vært en svært farlig skolevei for barn i veldig mange år. I tillegg var det jo en dødsulykke i Husersvingen for et par år siden, som opprørte veldig mange.

Så dette er viktig både for skolebarna og for alle som ellers bruker veien.

Skolestart i Akershus

Onsdag startet over 20 000 elever skoleåret ved de 34 videregående skolene i Akershus.

Rektor Kjell Hermann ved Sørumsand videregående skole er intervjuet av om de sitt arbeid i forhold til de som dropper ut av videregående. De er klar til å ta i mot 500 ungdommer. Av disse er det 180 som har sin aller første dag i videregående opplæring. Skolen har gjennom varierte tiltak klart å snu tendensen med elever som dropper ut midt i skoleåret.

Les mer om dette her.

Kontroll av skolevei

I dag var jeg med på politikontroll av skolevei i Follo sammen med Knut Arild Hareide. Politiet gjør en viktig jobb ved å være synlig i trafikken. Det gir oppmerksomhet om trafikkadferd, men også det at man tar dem som kjører ulovlig.

I dag var det skolestart, og tusenvis av unge skoleelever ser frem til å starte skoleåret. Gjennom aksjonen ”Aktive skolebarn” retter politidistriktene, UP, Trygg Trafikk og Statens vegvesen søkelyset på fordelene ved å gå til skolen.
For høy hastighet kombinert med uoppmerksomhet på veier der skolebarn ferdes, er en farlig kombinasjon som kan føre til ulykker. Politiets oppgave er også å forebygge gjennom å være synlige og å gi råd.

Både barn og foreldre kan føle at skoleveien er trafikkfarlig. Av den grunn velger derfor mange å kjøre sine barn til skolen. Problemet er at dette fører til ennå mer trafikk, og dermed enda større fare for flere ulykker.

Sammen med politidistriktene vil Utrykningspolitiet gjøre sitt til for at trafikksikkerheten rundt alle landets skolebarn blir bedre. UP vil være tilstede langs en rekke av landets skoleveier med uniformert politi ved skolestart og –slutt. De vil gjennom forebygging og kontroller, rette oppmerksomheten mot våre yngste trafikkanter.

Kolsåsbanen åpnet til Bjørnsletta

Vi har åpnet en ny etappe for Kolsåsbanen. Nye Bjørnsletta stasjon blir nytt midlertidig endepunkt for T-banelinje 6 inntil Jar stasjon åpnes i begynnelsen av desember. Anleggsarbeid pågår nå for fullt videre til Bekkestua, og planene tar form for siste etappe helt ut til Kolsås. Dette er gode nyheter for miljøet og alle dem som skal bruke banen

Første etappe av nye Kolsåsbanen ble tatt i bruk i august 2008 ved åpningen av stasjonene Montebello, Ullernåsen og Åsjordet. Arbeidene med videre forlengelser pågår for fullt. Banen sto nå ferdig til Bjørnsletta i august 2010, til Jar 6. desember 2010, og til Ringstabekk og Bekkestua i august 2011.

Den nye stasjonen har fått universell tilgjengelighet, med atkomst fra flere kanter. En romslig undergang under Bærumsveien like ved bensinstasjonen gir trappefri atkomst til begge stasjonsplattformene og forbindelse til ny gangvei mot Sportsveien. I vestre ende av stasjonen fører bekvemme gangramper ned til Bærumsveien og til boligområdene nord for banen.

Ved Lysakerelven skal trikkelinjen fra Lilleaker føres inn på T-banesporet. Jar stasjon vil bli betjent av både T-bane og trikk. Stasjonen åpnes i desember 2010. Både trikk og T-bane vil deretter føres fram til Bekkestua. Anleggsarbeidene på strekningen Jar - Ringstabekk - Bekkestua er i full gang. Banen ventes klar for åpning til Bekkestua i august 2011. Trikkens framtidige endestasjon blir på Bekkestua, mens T-banen skal føres videre til Kolsås, med forventet åpning dit i 2014, etter delåpning til Gjønnes i 2012 og Avløs i 2013.

Med andre ord er den etterlengtede banen i rute til glede for gamle og nye brukere.

Kolsåsbanen til Bjørnsletta

I dag Tirsdag 17. august forlenges T-banelinje 6 fra Åsjordet til Bjørnsletta.

Ordinær trafikk til og fra Bjørnsletta stasjon vil starte umiddelbart etter den høytidelige åpningen tirsdag 17. august kl 13.

Nye Bjørnsletta stasjon blir nytt midlertidig endepunkt for T-banelinje 6 inntil Jar stasjon åpnes i begynnelsen av desember.

Dette er gode nyheter for miljøet og alle dem som bruker banen.

Slå dem sammen

Vegvesenet og Jernbaneverket bør slås sammen til én enkelt etat slik Sverige har gjort det.

Svenske myndigheter slo i april sammen Banverket og Vägverket, samt deler av Sjöfartsverket og Luftfartsverket til det nye Trafikverket. Erfaringer fra Sverige har så langt vært gode, ifølge samferdselsdepartementet i Sverige.

Her hjemme har man tidligere bedt regjeringen om å se på mulighetene for å etablere én stor transportetat med ansvar for vei-, luft-, sjø- og kollektivtransport. Forslaget fra KrF ble lagt fram like før Stortinget tok ferie og skal behandles i Stortingets transport- og kommunikasjonskomité i oktober.

KrFs forslag om å slå sammen Vegvesenet og Jernbaneverket får støtte fra godsselskapet Schenker. Selskapets viseadministrerende direktør Erling Sæther sier til Teknisk Ukeblad at de to etatene til sammen kan utgjøre en enhet som kan hete «Norsk samferdsel».

– Vi må ha et organ som kan planlegge og finansiere prosjekter over tid, uten å være avhengig av bevilgninger fra Stortinget fra år til år, sier Sæther.

Oslotunnellen åpner igjen!

I dag starter togtrafikken vestover igjen. Den mest omfattende togstansen på Østlandet noen sinne er over. Jeg håper i det lengste at dette vil merkes til vinteren, men Jernbaneverket tror passasjerer vil merke lite til arbeidet som er utført i tunnelen og langs Drammensbanen. Siden 10. juli har Oslotunnelen vært stengt på grunn av omfattende vedlikeholdsarbeid.

Den store gevinsten vil for alvor merkes i 2012. Nationaltheateret stasjon har også vært stengt for togtrafikk, og arbeiderne har jobbet døgnet rundt i Oslotunnelen for å bli ferdige i tide. Selv om passasjerer ikke vil merke forskjellen med en gang, er det et omfattende arbeid som er gjort.

Kontaktledningen blir erstattet med en strømskinne som ikke kan falle ned. Borring for 1150 fester er gjort i sommer, men skinnen kommer opp neste år. Akseltellere, et nytt system som skal gi mindre signalfeil, blir også satt i drift senere.

EINAR HOLSTAD 60 ÅR

I dag Søndag 8. august fyller tidligere stortingsrepresentant Einar Holstad, Enebakk, 60 år. Legger ved Dagfinn Høybråthen sin omtale i anledning dagen.

Einar er blant dem som kan si har brukt ”halve livet” på politisk arbeid, og ha sine ord i behold med god margin. Det var i 1979 han ble valgt inn i Enebakk kommunestyre første gang, og med unntak av én periode var han kommunepolitiker i Enebakk helt fram til 2007.

Einar har vært både varaordfører og ordfører i kommunen, i tillegg til medlem av en flora av komiteer og utvalg som kun svært erfarne kommunepolitikere får oppleve. At bygningsrådet er en av disse komiteene, sier nesten seg selv, med tanke på hans bakgrunn som bygningsingeniør. Som ordfører på 1990-tallet frontet han blant annet kampen for en bedre kommuneøkonomi, og sto i spissen for det som ble kalt ”fattigkommunene”.

Under så vel Sentrumsregjeringen som Samarbeidsregjeringen under Kjell Magne Bondeviks ledelse møtte Einar fast på Stortinget som vararepresentant for Valgerd Svarstad Haugland. Han var medlem av så vel forsvarskomiteen som justiskomiteen, og møtte også i den utvidede utenrikskomiteen. Som justispolitiker kjempet han drabelig for opprettholdelse av lensmannsdistriktene og anskaffelse av helikopter til politiet, noe som ga ham tilnavnet ”rotorpolitisk talsmann”.

Einar har også brukt mye tid på organisasjonsarbeid til beste for KrF, ikke minst i lokallaget, der han har vært leder i svært mange år. I fylkespartiet har han vært både styremedlem, nestleder og fylkesleder i de fire siste årene. Å ramse opp alle de komiteer og utvalg i KrF han har deltatt i eller ledet vil bli altfor omfattende. Etter fylkestingsvalget i 2007 var han forhandlingsleder for KrF, og fikk i stand en god samarbeidsavtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Selv ble han medlem av fylkeslandbruksnemnda, og var der til fylkeslandbruksnemndene ble nedlagt ved årsskiftet. Han er også leder for Akershus KrFs nominasjonskomité til fylkestingsvalget til neste år.

Etter stortingsvalget i 2005 gikk Einar tilbake til sitt ”egentlige” fag, og arbeider i dag som prosjektleder i et rådgivningsfirma innen bygg og anlegg. I tillegg har han sitt eget byggeprosjekt med ny hytte i Valdres, der fembarnsfaren har en ambisjon om å få plass til en stadig voksende skare barnebarn.

Både som politiker og person er Einar Holstad alltid klar og tydelig. Han tar gjerne en fight for de sakene han tror på. Jeg er glad for at Einar er en mann og en ressurs vi fremdeles kan regne med og ha glede av i KrF. Vi takker han for innsatsen i KrF så langt, og jeg gratulerer ham hjerteligst med merkedagen, og ser fram til fortsatt godt samarbeid.

Turisme i Akershus

Det har vært en spennende debatt og reportasjer om turisme i Akershus, både i mai og nå i sommer i RB. Akershus KrF har lenge vært opptatt av turisme i Akershus og etterspurt blant annet i interpellasjon en politisk plan for turisme. Dette jobber fylkeskommunen nå med og den kommer til behandling til høsten.

I den anledning sier Aps Sverre Myrli nylig i leserbrev til RB at han ikke er imponert over den jobben som Akershus KrF har gjort for nettopp å sette tursime på dagsorden. Til det er det er vel bare å si at Myrli sjelden er imponert over andre enn seg selv,

Det er faktisk en stor forskjell i reiselivstøtte fra Regjeringen sin side. En undersøkelse utført av Horwath Consulting viser at Nordland får over seks ganger så mye i offentlig støtte til reiselivsbransjen som det Akershus får. Akershus faller mellom to stoler, for det prioriteres ofte penger til Oslo og til Regions-Norge. Vi får lite midler fra regjeringen til å bruke på reiseliv

Undersøkelse på oppdrag fra Innovasjon Norge, om Norsk hotellnæring tyder på at Akershus og Vestfold er de to fylkene som i 2007 mottok minst pengebevilgninger fra det offentlige. Akershus mottok 14,8 millioner kroner, mens Nordland ligger på topp og fikk bevilget noe over 90 millioner kroner. Vi får mindre penger enn andre fylker. Det er en utfordring som vi må møte. Derfor må vi bruke de pengene vi får på en smart måte og det må brukes på en måte som også næringen ser fordeler av.

Vil avslutningsvis løfte fram RBs journalist Kaja Schau Knatten som i sommer sa følgende:
“En kan i alle fall ikke anklage Romerike for å være et kjedelig sted. På neste side får du en oversikt over museene Romerike har å by på. Ta turen selv, vær turist i eget rike, og la jungeltelegrafen gå. For meg blir kjærligheten til Romerike faktisk aldri større enn når jeg kjører rundt på jobb, og ser blå himmel med sommerskyer over solfylte, vakre åkre. Da slår hjertet et ekstra slag for flatbygdene."

Ikke økte kostnader i bomringen

Aften hadde et større oppslag om Fjellinjen i avisa 5.8. På forsiden skriver Aften: ”Fjellinjen innførte automatiske bomstasjoner: DOBLET UTGIFTENE”. Fjellinjen sier dette er direkte feil.

Det er ikke opp til Fjellinjen å beslutte på type bomstasjoner som skal benyttes, automatiske eller manuelle. Innføringen av automatiske stasjoner følger av en nasjonal strategi utarbeidet og vedtatt av Statens vegvesen Vegdirektoratet.

Det er også feil at våre utgifter er fordoblet som følge av innføring av automatiske stasjoner. Våre administrasjonskostnader har økt, men økningen har ikke sammenheng med innføringen av automatiske stasjoner. Våre administrasjonskostnader øker fordi vi i 2009 har flere stasjoner og langt flere kunder enn i 2007. Det betyr at vi må ha flere ansatte og dermed får vi høyere lønnskostnader.

Det er riktig at automatiske stasjoner har gitt oss økte kostnader til porto/fakturering. Men automatiske stasjoner har samtidig ført til at Fjellinjens kostnader med å leie inn personell til å bemanne stasjonene har bortfalt. Dette er en kostnadsbesparelse på 77 millioner kroner. Til sammenligning er økningen i porto/faktureringskostnader i samme periode på 26 millioner kroner.

Hele vinklingen på Aftens artikkel er at Fjellinjens administrasjonskostnader har økt dramatisk som følge av innføringen av automatiske stasjoner. Dette er rett og slett ikke riktig.

Fjellinjen har skriftlig og muntlig gjort journalisten i Aften oppmerksom på dette, men det har dessverre ikke lyktes å få dette korrigert.

Hver innbygger kaster 58 kilo

I Norge kaster forbrukere årlig 278.000 tonn mat. Dette tilsvarer rundt 58 kilo pr. innbygger.

Tallet er et estimat basert på analyser av avfall fra husholdninger, tall på hva som kastes i Storbritannia og en Gallup-undersøkelse gjennomført for NorgesGruppen.
Til sammenligning er det beregnet at matindustrien årlig kaster 14.000 tonn mat og dagligvarehandelen årlig kaster 43.000 tonn mat.Matkastingen fører til store miljøbelastninger.

Matkastingen et stort samfunnsproblem. En av årsakene er at produksjon av mat gir store utslipp av klimagasser. Årlig tilsvarer produksjon av mat som blir avfall utslipp av klimagasser fra 160 000 personbiler. Maten vi kaster forårsaker langt mer miljøbelastning enn emballasjen som blir kastet.

Årlig kaster norske forbrukere 278 000 tonn mat. Det aller meste følger restavfallet. Mye går til forbrenning, og noe går til kompost. Miljømessig, så hadde det vært best hvis matavfallet gikk til produksjon av biogass. Slik kunne man årlig spart 50 000 tonn klimagassenheter.

Dette er helt klart en politisk utfordring som vi Akershus bør ta.

Helhetlig rusomsorgspolitikk

I sommer har det vært debatt om ruspolitikk. Jeg mener det må derfor satses mer på en helhetlig ruspolitikk, fra forebygging til behandling og oppfølging.Forebygging og behandling må være hovedprinsippene i norsk ruspolitikk og må gjelde for alle.

I rusomsorgen både i Norge og internasjonalt har det vært en utvikling
i retning av at tiltak rettes mer inn mot at rusavhengige kan leve
med sin rusavhengighet framfor å komme ut av den. Denne vektleggingen
kan bidra til å fortrenge forebygging og behandling som
mål i ruspolitikken.

Jeg mener det er viktig å bevare troen på at det enkelte menneske
kan ha nytte av behandling og bli rusfri. Det må derfor satses på en
helhetlig ruspolitikk, fra forebygging til behandling og oppfølging.
Forebygging og behandling må være hovedprinsippene i norsk ruspolitikk
og må gjelde for alle.

Bygg flere studentboliger

70.000 nye studenter, dvs 5200 flere enn i fjor, begynner nå på høyere utdanning, men hvor skal de bo? Bygg flere studentboliger.

På landsbasis dekker samskipnadenes studenthybler rundt 14 prosent av behovet, mens 20 prosent er målet studentorganisasjonene har satt, med delvis gjenklang i de politiske partiene. Bare seks av 25 studiesteder hadde nådd dette målet i en undersøkelse som nylig ble offentliggjort.

Studentboliger er et statlig ansvar, og mangt bør kunne gjøres for en bedre tilrettelegging i samarbeid med utdanningsstedenes vertskommuner. Tilgang på husvære med overkommelige leiepriser er jo noe av en forutsetning for å sikre alle en mulighet til å skaffe seg høyere utdannelse, uavhengig av økonomisk bakgrunn.

Nå klarer nok det private hybelmarkedet å ta unna det aller meste. Men høyere studenttall, parallelt med økende arbeidsinnvandring, driver prisene i været. Vi har behov for flere med høyere utdannelse fremover, og at tilstrømningen til høyskoler og universiteter derfor er gledelig, men utbyggingen av studentboliger langt fra holder tritt med den utviklingen man ønsker.

Aldri har så mange stått uten tak over hodet som ved starten på dette høstsemesteret.