77 prissoner blir til åtte når vi i helgen ruller ut ny pris- og sonestruktur for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Dette er en historisk begivenhet og det er en visjon som er virkeliggjort.
Det skal være lett å få oversikt i kollektivtilbudet. Ruter har ryddet opp i et sonesystem fra 70-tallet og legger nå fram et betydelig forenklet sonekart, en enhetlig billettportefølje og en oversiktlig prismodell. Som følge av dette vil alle reisende i Oslo og Akershus få et enklere kollektivtilbud.
Ny sone- og prisstruktur skal gjøre det enklere - og for mange billigere - å reise kollektivt. Det ønsker jeg velkommen. Transportutfordringene i storbyene må løses med et bedre og mer attraktivt kollektivtilbud. Dette er et godt skritt i riktig retning. Jeg tror dette vil gjøre det lettere for innbyggerne å ha kollektivtransport som førstevalg.
Arbeidet med ny pris- og sonestruktur i Oslo og Akershus har vært en lang prosess.
Hovedpunkter i ny pris- og sonestruktur:
- 77 ulike prissoner er blitt til åtte
- Hele T-banenettet faller nå inn under én sone
- Kjøper du periodebillett, behøver du aldri å betale for mer enn tre soner
- Maks betaling ved kjøp av enkeltbillett er tilsvarende 5 soner
- Kombinasjonen makspris og allerede etablert ordning med upersonlige billetter gir muligheter for billige kollektivreiser for flere i samme familie
- Samme regler og bestemmelser gjelder i både Oslo og Akershus – én sone koster det samme, enten den ligger i Oslo eller Akershus
torsdag 29. september 2011
torsdag 22. september 2011
11,5 % kollektivekst i Akershus
Vi har svært gledelige tall for kollektivtrafikken i år. Kollektivtrafikken vokser. Ruters transportmidler og togreiser har økt med hele 7,7 % i første halvår, til i alt 145 millioner reiser. I Oslo er veksten hele 6,6 % i forhold til 1. halvår 2010, mens trafikken i Akershus har gått opp med hele 11,5 %.
Det er spesielt positivt å se trafikkutviklingen for kollektivtrafikken sammenlignet med utvikling for biltrafikken. I første halvår ble biltrafikken i Oslo redusert med 0,2 % og økt med 1,5 % i Akershus. Sammenlignet med trafikkutviklingen for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus på henholdsvis 6,6 % og 11,5 % ser en at kollektivtrafikken tar markedsandeler fra biltrafikken.
Trafikkutviklingen er beregnet med utgangspunkt i antall solgte billetter og gjennomsnittlig antall påstigende per billettype. Det vil si at tallene ikke kan brytes ned på linjer og områder utover dette. Men med utgangspunkt i observasjoner i andre tellesystem og tilbakemeldinger fra operatørene er det rapportert vekst i hele Akershus. Det er imidlertid enkelte områder som peker seg ut med stor kundetilstrømming. Dette er områder i vestregionen med trafikk fra Hurum, Røyken og Slemmestad til Oslo. En ser også at den positive utviklingen fra de tunge linjene fra Romerike til Oslo fortsetter. En ser også at kundetilstrømmingen på de interne linjene i Akershus er stor. Det er spesielt interne linjer i Asker/Bærum og Drøbak/Frogn.
Vi kan også se at kundetilfredshet også øker. Kundetilfredsheten blant de reisende ble målt til 94 %, med resultater i Oslo og Akershus på henholdsvis 94 % og 97 %. Figuren nedenfor viser historisk utvikling for Ruter per første halvår. Denne positive utviklingen i tilfredshet blant de reisende forklarer noe av den positive trafikkutviklingen.
Og enda har vi ikke satt i gang med ny takst og sonestruktur som kommer nå den 2. oktober.
Det er bra at vi lykkes, men vi blir flere. Oslo og Akershus er nå Europas kanskje aller raskest voksende storbyområde. Prognosene for fortsatt vekst stiller oss overfor store utfordringer. Hovedstadsområdet vil trenge en tredobling av kollektivtrafikken i løpet av de neste 50 år. Skal vi klare dette, må planarbeid og tiltak igangsettes allerede nå.
Les også mer her.
Det er spesielt positivt å se trafikkutviklingen for kollektivtrafikken sammenlignet med utvikling for biltrafikken. I første halvår ble biltrafikken i Oslo redusert med 0,2 % og økt med 1,5 % i Akershus. Sammenlignet med trafikkutviklingen for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus på henholdsvis 6,6 % og 11,5 % ser en at kollektivtrafikken tar markedsandeler fra biltrafikken.
Trafikkutviklingen er beregnet med utgangspunkt i antall solgte billetter og gjennomsnittlig antall påstigende per billettype. Det vil si at tallene ikke kan brytes ned på linjer og områder utover dette. Men med utgangspunkt i observasjoner i andre tellesystem og tilbakemeldinger fra operatørene er det rapportert vekst i hele Akershus. Det er imidlertid enkelte områder som peker seg ut med stor kundetilstrømming. Dette er områder i vestregionen med trafikk fra Hurum, Røyken og Slemmestad til Oslo. En ser også at den positive utviklingen fra de tunge linjene fra Romerike til Oslo fortsetter. En ser også at kundetilstrømmingen på de interne linjene i Akershus er stor. Det er spesielt interne linjer i Asker/Bærum og Drøbak/Frogn.
Vi kan også se at kundetilfredshet også øker. Kundetilfredsheten blant de reisende ble målt til 94 %, med resultater i Oslo og Akershus på henholdsvis 94 % og 97 %. Figuren nedenfor viser historisk utvikling for Ruter per første halvår. Denne positive utviklingen i tilfredshet blant de reisende forklarer noe av den positive trafikkutviklingen.
Og enda har vi ikke satt i gang med ny takst og sonestruktur som kommer nå den 2. oktober.
Det er bra at vi lykkes, men vi blir flere. Oslo og Akershus er nå Europas kanskje aller raskest voksende storbyområde. Prognosene for fortsatt vekst stiller oss overfor store utfordringer. Hovedstadsområdet vil trenge en tredobling av kollektivtrafikken i løpet av de neste 50 år. Skal vi klare dette, må planarbeid og tiltak igangsettes allerede nå.
Les også mer her.
onsdag 21. september 2011
Bedre kollektivtransport
Første helgen i oktober innfører vi nå en ny prisstruktur i Akershus og Oslo. Vi går da fra 77 til 8 soner. Dette vil gjøre det billigere for mange, og mer oversiktlig for alle. Spesielt for dem som bruker månedskort vil dette slå heldig ut.
Eidsvoll Blads leder den 20. september synes at det er ubehagelig at jeg røper at vi kunne fått til mer hvis Regjeringen også hadde bidratt med midler og at forhandlingene om denne kollektivrevolusjonen ikke har vært enkel. Det var faktisk mange ganger underveis at jeg var bekymret på om vi ville få det til. Dette handler ikke om "heroisme" som man beskylder undertegnende for, men en nøktern beskrivelse av de faktiske forhold.
Arbeidet startet vi med for 4 år siden hvor H, V, KrF og Frp ba Ruter om å utrede dette. Siden da har vi sammen med Ruter jobbet i tospann for å få det til. Dette finansieres ved at Akershus fylkeskommune bruker 100 millioner og Oslo 40 millioner. Staten bruker ingen ting.
Dagens system var for altfor komplisert i forhold til nytten for kollektivreisende og derfor er det gledelig å kunne nå innføre et mye bedre tilbud. Det skal være lett å få oversikt over kollektivtilbudet, derfor innfører vi nå både færre soner og billetter. Dette vil gjøre tilbudet enklere og billigere for mange reisende.
Avslutningsvis kan jeg berolige Eidsvold Blad om at vi også skal følge opp saken om skoleskyssen i Nord-Feiring og at det er allerede er bedt om å få en politisk redgjøring. Det er likevel viktig å slå fast at man skal respektere de bussjåførene som synes det er trafikkfarlig å rygge ut bussen ut i trafikken på Fv 33. Det er derfor naturlig å se på hvordan dette kan trygges på en bedre måte.
Eidsvoll Blads leder den 20. september synes at det er ubehagelig at jeg røper at vi kunne fått til mer hvis Regjeringen også hadde bidratt med midler og at forhandlingene om denne kollektivrevolusjonen ikke har vært enkel. Det var faktisk mange ganger underveis at jeg var bekymret på om vi ville få det til. Dette handler ikke om "heroisme" som man beskylder undertegnende for, men en nøktern beskrivelse av de faktiske forhold.
Arbeidet startet vi med for 4 år siden hvor H, V, KrF og Frp ba Ruter om å utrede dette. Siden da har vi sammen med Ruter jobbet i tospann for å få det til. Dette finansieres ved at Akershus fylkeskommune bruker 100 millioner og Oslo 40 millioner. Staten bruker ingen ting.
Dagens system var for altfor komplisert i forhold til nytten for kollektivreisende og derfor er det gledelig å kunne nå innføre et mye bedre tilbud. Det skal være lett å få oversikt over kollektivtilbudet, derfor innfører vi nå både færre soner og billetter. Dette vil gjøre tilbudet enklere og billigere for mange reisende.
Avslutningsvis kan jeg berolige Eidsvold Blad om at vi også skal følge opp saken om skoleskyssen i Nord-Feiring og at det er allerede er bedt om å få en politisk redgjøring. Det er likevel viktig å slå fast at man skal respektere de bussjåførene som synes det er trafikkfarlig å rygge ut bussen ut i trafikken på Fv 33. Det er derfor naturlig å se på hvordan dette kan trygges på en bedre måte.
tirsdag 20. september 2011
Klimakutt
Kommunesektoren har mulighet til å ta minst en tredel av de nasjonale målene for CO2-reduksjoner. Men for at disse utslippskuttene skal realiseres, trengs det en egen finansieringsordning for lokale og regionale tiltak.
Dette bør være et viktig premiss i den kommende Klimameldingen. I den skal Regjeringen fortelle hvordan man vil innfri målene i Stortingets klimaforlik, som blant annet går inn for å kutte nasjonale CO2-utslipp tilsvarende nesten en tredel av dagens utslipp. Klimameldingen er utsatt flere ganger, og vil tidligst bli lagt frem på nyåret.
Knappe budsjetter gjør det vanskelig for mange kommuner å gå fra planer til handling i klimaarbeidet. Derfor er det stort behov for nye virkemidler og finansieringsordninger. Det bør derfor være en ordning der kommunene får betaling fra staten for lokale planer og klimatiltak. Effekten av tiltakene, målt i CO2-ekvivalenter, skal beregnes og kontrolleres av en uavhengig instans.
Dette er i tråd med et forslag fra kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon KS, kalt KLOKT (Klimakutt gjennom lokale tiltak). Her blir utslippskuttene nærmest en vare som det forhandles en pris for. Fylkeskommunen er gitt rollen som forhandler på vegne av sine kommuner.
En slik innkjøpsordning vil også fremme samarbeid om tiltak mellom flere kommuner, og gjøre det lettere å finne fram til de mest effektive tiltakene,
Det bør også om være øremerkede midler til energi- og klimarådgivere i kommuner og fylkeskommuner, for å styrke den lokale kompetansen og sikre kvaliteten på lokale klima- og energitiltak. I Sverige som i flere tiår har drevet med energi- og klimaarbeid på regionalt og kommunalt nivå har dette. Staten betaler en halv stilling i hver kommune, og alle svenske kommuner har i dag egne energi- og klimarådgivere.
Dette bør være et viktig premiss i den kommende Klimameldingen. I den skal Regjeringen fortelle hvordan man vil innfri målene i Stortingets klimaforlik, som blant annet går inn for å kutte nasjonale CO2-utslipp tilsvarende nesten en tredel av dagens utslipp. Klimameldingen er utsatt flere ganger, og vil tidligst bli lagt frem på nyåret.
Knappe budsjetter gjør det vanskelig for mange kommuner å gå fra planer til handling i klimaarbeidet. Derfor er det stort behov for nye virkemidler og finansieringsordninger. Det bør derfor være en ordning der kommunene får betaling fra staten for lokale planer og klimatiltak. Effekten av tiltakene, målt i CO2-ekvivalenter, skal beregnes og kontrolleres av en uavhengig instans.
Dette er i tråd med et forslag fra kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon KS, kalt KLOKT (Klimakutt gjennom lokale tiltak). Her blir utslippskuttene nærmest en vare som det forhandles en pris for. Fylkeskommunen er gitt rollen som forhandler på vegne av sine kommuner.
En slik innkjøpsordning vil også fremme samarbeid om tiltak mellom flere kommuner, og gjøre det lettere å finne fram til de mest effektive tiltakene,
Det bør også om være øremerkede midler til energi- og klimarådgivere i kommuner og fylkeskommuner, for å styrke den lokale kompetansen og sikre kvaliteten på lokale klima- og energitiltak. I Sverige som i flere tiår har drevet med energi- og klimaarbeid på regionalt og kommunalt nivå har dette. Staten betaler en halv stilling i hver kommune, og alle svenske kommuner har i dag egne energi- og klimarådgivere.
mandag 19. september 2011
Vel overstått valg
Valget er over. Tusen takk til alle som valgte å stemme KrF i Akershus. Ingenting er større enn å få tillit fra velgerne. Noen vil kanskje synes det er et for svakt resultat. Vi skulle gjerne hatt høyere oppslutning, men denne gangen manglet man ca 170 stemmer for å få inn to. Vi har med andre ord det sterkeste mandatet og vi gikk frem sammenlignet med Stortingsvalget.
Mange KrFere har deltatt i årets valgkamp. I valgkampen har disse bidratt i postkasseaksjoner, på valgbod, stands på kjøpesentre, skriving av leserinnlegg og diverse aksjoner i sosiale medier. De som trolig har brukt mest tid denne valgkampen er våre listekandidater Det har vært fantastisk å følge dere i debatter, i medieutspill, på folkemøter og i direkte velgerkontakt.
Tusen takk til dere alle som stod på og gjorde en flott god jobb!
De verdiene vi står for og vår praktisk politikk vi vet vil gjøre Akershus til en enda bedre fylke å bo i. Vi håper at vår gode KrF-politikk skal bli synlig for alle i Akershus i årene som kommer og sammen med koalisjonen vi nå har gått sammen med ligger alt til rette for minst 4 gode år for våre innbyggere.
Som dere sikkert har fått med dere er nå samarbeider Høyre, Venstre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti i Akershus. De neste ukene er det finpussing på vår samarbeidsavtale og når denne er klar blir den offentlig slik at alle kan lese den.
Mange KrFere har deltatt i årets valgkamp. I valgkampen har disse bidratt i postkasseaksjoner, på valgbod, stands på kjøpesentre, skriving av leserinnlegg og diverse aksjoner i sosiale medier. De som trolig har brukt mest tid denne valgkampen er våre listekandidater Det har vært fantastisk å følge dere i debatter, i medieutspill, på folkemøter og i direkte velgerkontakt.
Tusen takk til dere alle som stod på og gjorde en flott god jobb!
De verdiene vi står for og vår praktisk politikk vi vet vil gjøre Akershus til en enda bedre fylke å bo i. Vi håper at vår gode KrF-politikk skal bli synlig for alle i Akershus i årene som kommer og sammen med koalisjonen vi nå har gått sammen med ligger alt til rette for minst 4 gode år for våre innbyggere.
Som dere sikkert har fått med dere er nå samarbeider Høyre, Venstre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti i Akershus. De neste ukene er det finpussing på vår samarbeidsavtale og når denne er klar blir den offentlig slik at alle kan lese den.
torsdag 15. september 2011
Øvre Romerike taxi og funksjonshemmde
Dert er ikke akseptabelt. I RB 14.9.leser vi om Øvre Romerike Taxis opptreden
overfor MS-syke og rullestolavhengige Arild Jensen på Jessheim.
Øvre Romerike Taxi fyller en viktig rolle for samfunnet og da man følge de krav som er gitt. Selskapet driver en forretning mange er avhengig av, har en plikt til å yte god
service.
Det er viktig krav for Akershus fylkeskommune å ha et transport- og kollektivordninger som fungerer, slik at funksjonshemmede og syke får den transporten de er avhengig av. Dette er viktig for å kunne delta i samfunnet på lik måte som andre.
Vi kommer til å følge opp saken, på vegne av alle som trenger et transporttilbud de kan stole på.
Les mer om saken her:
http://www.rb.no/lokale_nyheter/article5737076.ece
overfor MS-syke og rullestolavhengige Arild Jensen på Jessheim.
Øvre Romerike Taxi fyller en viktig rolle for samfunnet og da man følge de krav som er gitt. Selskapet driver en forretning mange er avhengig av, har en plikt til å yte god
service.
Det er viktig krav for Akershus fylkeskommune å ha et transport- og kollektivordninger som fungerer, slik at funksjonshemmede og syke får den transporten de er avhengig av. Dette er viktig for å kunne delta i samfunnet på lik måte som andre.
Vi kommer til å følge opp saken, på vegne av alle som trenger et transporttilbud de kan stole på.
Les mer om saken her:
http://www.rb.no/lokale_nyheter/article5737076.ece
søndag 11. september 2011
Fylkeskommunen tar viktige valg for Akershus
I år er det både kommune og fylkestingsvalg. Jeg tror at de fleste er opptatt av skikkelig veistandard, godt kollektivtilbud og kvalitet i den videregående skolen.
La meg gi den noen eksempler. Akershus fylkeskommune er størst på vei. I Akershus har fylkeskommunen ansvar for totalt 1809 km vei. Staten har ansvaret for 419 km. Fylkestinget i Akershus har vedtatt at innen 2015 skal det være gang- og sykkelveier ved alle skolene i Akershus. Det er fylkespolitikerne som prioriterer hva veipengene skal brukes til.
Størst på kollektivtransport. Akershus er en motor i togtransporten i Norge. Over 50 prosent av alle NSBs kunder kommer fra Akershus. Fylkeskommunen har ansvar for kollektivtransport med buss, båt og T-bane/trikk og legger føringer for togtilbudet gjennom planer og økonomi.
Oslo kommune og Akershus fylkeskommune eier i fellesskap Ruter AS. Hittil i år er trafikkveksten på 12,6 prosent. Dette er en trafikkvekst langt over det som var forventet.
Akershus er inne i T-banealderen. Ny Kolsås-bane til omtrent 2 milliarder kroner er åpnet for trafikk til Bekkestua. Banen skal stå ferdig helt frem til Kolsås i 2014. Det er et mål å forlenge T-banen til Lørenskog og Ahus. Planlegging av kollektivløsning til Fornebu er i gang.
Fra 1. oktober reduseres antall takstsoner i Oslo og Akershus fra 77 til 8. Da vil for eksempel prisen på 30-dagersbillett fra Asker, Ski og Lillestrøm reduseres med 290 kroner. Det blir en enklere kollektivhverdag og billigere reiser for de aller fleste. Akershus fylkeskommune øker tilskuddet med 100 millioner kroner pr. år for å finansiere det nye pris- og sonesystemet.
Størst på videregående skole. Akershus er landets største eier av videregående skole med 34 skoler og nesten 21 000 elever. 2,7 milliarder kroner, eller 65 prosent av fylkeskommunens budsjett, går til videregående opplæring. Fylkeskommunen var tidlig ute med å rette søkelyset mot elever som ikke fullfører og består. Akershus er i dag det fylket i Norge med høyest andel elever som fullfører videregående opplæring på normert tid. Den største utfordringen har vi innen yrkesfagene. Det vil kreve et eget yrkesfagløft i årene fremover.
Fylkeskommunen er satt til å forvalte store verdier og til å treffe viktige valg for Akershus. Lar du være å stemme, overlater du til andre å bestemme. Det er ditt valg.
La meg gi den noen eksempler. Akershus fylkeskommune er størst på vei. I Akershus har fylkeskommunen ansvar for totalt 1809 km vei. Staten har ansvaret for 419 km. Fylkestinget i Akershus har vedtatt at innen 2015 skal det være gang- og sykkelveier ved alle skolene i Akershus. Det er fylkespolitikerne som prioriterer hva veipengene skal brukes til.
Størst på kollektivtransport. Akershus er en motor i togtransporten i Norge. Over 50 prosent av alle NSBs kunder kommer fra Akershus. Fylkeskommunen har ansvar for kollektivtransport med buss, båt og T-bane/trikk og legger føringer for togtilbudet gjennom planer og økonomi.
Oslo kommune og Akershus fylkeskommune eier i fellesskap Ruter AS. Hittil i år er trafikkveksten på 12,6 prosent. Dette er en trafikkvekst langt over det som var forventet.
Akershus er inne i T-banealderen. Ny Kolsås-bane til omtrent 2 milliarder kroner er åpnet for trafikk til Bekkestua. Banen skal stå ferdig helt frem til Kolsås i 2014. Det er et mål å forlenge T-banen til Lørenskog og Ahus. Planlegging av kollektivløsning til Fornebu er i gang.
Fra 1. oktober reduseres antall takstsoner i Oslo og Akershus fra 77 til 8. Da vil for eksempel prisen på 30-dagersbillett fra Asker, Ski og Lillestrøm reduseres med 290 kroner. Det blir en enklere kollektivhverdag og billigere reiser for de aller fleste. Akershus fylkeskommune øker tilskuddet med 100 millioner kroner pr. år for å finansiere det nye pris- og sonesystemet.
Størst på videregående skole. Akershus er landets største eier av videregående skole med 34 skoler og nesten 21 000 elever. 2,7 milliarder kroner, eller 65 prosent av fylkeskommunens budsjett, går til videregående opplæring. Fylkeskommunen var tidlig ute med å rette søkelyset mot elever som ikke fullfører og består. Akershus er i dag det fylket i Norge med høyest andel elever som fullfører videregående opplæring på normert tid. Den største utfordringen har vi innen yrkesfagene. Det vil kreve et eget yrkesfagløft i årene fremover.
Fylkeskommunen er satt til å forvalte store verdier og til å treffe viktige valg for Akershus. Lar du være å stemme, overlater du til andre å bestemme. Det er ditt valg.
11% vekst i kollektivtrafikken
Jeg er svært glad for en positiv trafikkutvikling for kollektivtrafikken i Akershus i 2011. Hittil i år har Akershus en vekst på 11 %. Dette er en enda bedre utvikling fra i fjor hvor vi fikk en utvikling på 5,8 prosent.Tallene fra i fjor viser at kollektivtrafikken øker mer enn biltrafikken i Akershus. Kollektivtrafikken har tatt ytterligere markedsandeler i Oslo og Akershus, med 18 prosent i Akershus.
Det er en meget positiv utvikling, det er bra at vi lykkes, men vi blir stadig flere mennesker. Oslo og Akershus er nå Europas kanskje aller raskest voksende storbyområde. Prognosene for fortsatt vekst stiller oss overfor store utfordringer. Hovedstadsområdet vil trenge en tredobling av kollektivtrafikken i løpet av de neste 50 år. Skal vi klare dette, må planarbeid og tiltak igangsettes allerede nå. Akershus fylkeskommune og Ruters viktigste bidrag til miljøforbedringer er å legge til rette for enda større overgang fra bil til kollektivtrafikk. Utfordringen blir å skaffe nok materiell til å ta unna veksten.
-Og enda har vi ikke satt i gang med ny takst og sonestruktur som kommer 2. oktober. Et langsiktig arbeid settes endelig ut i livet. Færre og større soner og en ensartet billettmeny i hele Ruters område vil gjøre tilbudet enklere og billigere for veldig mange reisende.
Antall prissoner reduseres til omlag en tidel av det de reisende tidligere har måttet forholde seg til. Med periodebillett vil du aldri måtte betale mer enn for tre soner, uansett hvor langt du reiser. Med enkeltbillett betaler du aldri mer enn for fem soner.
Med færre soner og billetter blir det enklere for alle å få oversikt over kollektivtilbudet. De aller fleste vil få billigere reiser, men den endrede soneinndelingen vil også innebære at enkelte lokalreiser over en sonegrense vil bli noe dyrere enn i dag.
Det er en meget positiv utvikling, det er bra at vi lykkes, men vi blir stadig flere mennesker. Oslo og Akershus er nå Europas kanskje aller raskest voksende storbyområde. Prognosene for fortsatt vekst stiller oss overfor store utfordringer. Hovedstadsområdet vil trenge en tredobling av kollektivtrafikken i løpet av de neste 50 år. Skal vi klare dette, må planarbeid og tiltak igangsettes allerede nå. Akershus fylkeskommune og Ruters viktigste bidrag til miljøforbedringer er å legge til rette for enda større overgang fra bil til kollektivtrafikk. Utfordringen blir å skaffe nok materiell til å ta unna veksten.
-Og enda har vi ikke satt i gang med ny takst og sonestruktur som kommer 2. oktober. Et langsiktig arbeid settes endelig ut i livet. Færre og større soner og en ensartet billettmeny i hele Ruters område vil gjøre tilbudet enklere og billigere for veldig mange reisende.
Antall prissoner reduseres til omlag en tidel av det de reisende tidligere har måttet forholde seg til. Med periodebillett vil du aldri måtte betale mer enn for tre soner, uansett hvor langt du reiser. Med enkeltbillett betaler du aldri mer enn for fem soner.
Med færre soner og billetter blir det enklere for alle å få oversikt over kollektivtilbudet. De aller fleste vil få billigere reiser, men den endrede soneinndelingen vil også innebære at enkelte lokalreiser over en sonegrense vil bli noe dyrere enn i dag.
lørdag 10. september 2011
Nei til mobbing
Mobbing angår alle i dagens skole. Dette berører ikke bare de som blir mobbet eller selv deltar aktivt i mobbingen.
Mange barn som gruer seg for å gå på skolen fordi de er redd for om mobbinga vil fortsette. Barn som mobbes fortjener en tryggere og bedre hverdag. Dette handler respekt og menneskeverd.
De videregående skolene skal jobbe aktivt og systematisk for å forebygge mobbing. Deltakelse i holdningsskapende program skal være et ledd i det generelle forebyggende arbeidet med elevenes skolemiljø. Det skal være nulltoleranse mot mobbing på de videregående skolene.
Alle barn og unge som er tilskuere til denne utstøtingsprosessen som kan være svært brutal og grusom, blir berørt og opprørt. Det er skoleplikt i Norge og alle barn og unge må gå på skolen. Derfor har de også sterke rettigheter. Alle har rett til et trygt og godt læringsmiljø uten mobbing.
Mange barn som gruer seg for å gå på skolen fordi de er redd for om mobbinga vil fortsette. Barn som mobbes fortjener en tryggere og bedre hverdag. Dette handler respekt og menneskeverd.
De videregående skolene skal jobbe aktivt og systematisk for å forebygge mobbing. Deltakelse i holdningsskapende program skal være et ledd i det generelle forebyggende arbeidet med elevenes skolemiljø. Det skal være nulltoleranse mot mobbing på de videregående skolene.
Alle barn og unge som er tilskuere til denne utstøtingsprosessen som kan være svært brutal og grusom, blir berørt og opprørt. Det er skoleplikt i Norge og alle barn og unge må gå på skolen. Derfor har de også sterke rettigheter. Alle har rett til et trygt og godt læringsmiljø uten mobbing.
Demokrati er dugnad
Det har blitt en kort hektisk valgkamp. 22. juli har preget oss alle, men vi har stått opp for de verdiene vi tror på. Det beste forsvar for demokratiet er å bruke det.
I en travel hverdag skal mange av oss skal på stands igjen på lørdag. Jeg er imponert over den jobben mange gjør rundt om kommunene i Akershus. Det er en fantastisk dugnad for demokratiet.
Den oppslutningen vi får i valg har stor betydning for hverdagen vår. Høstens kommune- og fylkestingsvalg får betydning for utviklingen av våre lokalsamfunn. En gul farge på politikken gir et varmere samfunn.
Vi må også oppfordre alle til å bruke stemmeretten sin den 12. september, selv om de ikke stemmer på oss. Spesielt må vi oppfordre ungdommen til å gå til valglokalet.
Lykke til med innspurten og godt valg til dere alle!
I en travel hverdag skal mange av oss skal på stands igjen på lørdag. Jeg er imponert over den jobben mange gjør rundt om kommunene i Akershus. Det er en fantastisk dugnad for demokratiet.
Den oppslutningen vi får i valg har stor betydning for hverdagen vår. Høstens kommune- og fylkestingsvalg får betydning for utviklingen av våre lokalsamfunn. En gul farge på politikken gir et varmere samfunn.
Vi må også oppfordre alle til å bruke stemmeretten sin den 12. september, selv om de ikke stemmer på oss. Spesielt må vi oppfordre ungdommen til å gå til valglokalet.
Lykke til med innspurten og godt valg til dere alle!
fredag 9. september 2011
Mobbekonferanse 9. september
I dag skal vi arrangere mobbekonferanse. Dette har vært en viktig sak for KrF. Mange barn som gruer seg for å gå på skolen fordi de er redd for om mobbinga vil fortsette. Barn som mobbes fortjener en tryggere og bedre hverdag. Dette handler respekt og menneskeverd.
Fylkestinget vil at skolene skal jobbe aktivt og systematisk for å forebygge mobbing. Deltakelse i holdningsskapende program skal være et ledd i det generelle forebyggende arbeidet med elevenes skolemiljø. Det skal være nulltoleranse mot mobbing på den videregående skolene. S
Mobbekonferanse er for alle videregående skoler i Akershus. Skolene skal jobbe aktivt for å forebygge mobbing. Konferansen skal bidra til å dele erfaringer og kunnskap.
I Akersshusskolene skal det være nulltoleranse for mobbing, og skolene skal jobbe aktivt og systematisk for å forebygge og bekjempe mobbing.
Konferansen bidrar til dette arbeidet gjennom faglige innspill og felles utveksling av erfaringer, eksempler og god praksis.
Tid og sted:
Akershus fylkeskommune, fylkestingssalen, Schweigaards gate 4, Galleriet Oslo
Kl. 09.00-15.30
Fylkestinget vil at skolene skal jobbe aktivt og systematisk for å forebygge mobbing. Deltakelse i holdningsskapende program skal være et ledd i det generelle forebyggende arbeidet med elevenes skolemiljø. Det skal være nulltoleranse mot mobbing på den videregående skolene. S
Mobbekonferanse er for alle videregående skoler i Akershus. Skolene skal jobbe aktivt for å forebygge mobbing. Konferansen skal bidra til å dele erfaringer og kunnskap.
I Akersshusskolene skal det være nulltoleranse for mobbing, og skolene skal jobbe aktivt og systematisk for å forebygge og bekjempe mobbing.
Konferansen bidrar til dette arbeidet gjennom faglige innspill og felles utveksling av erfaringer, eksempler og god praksis.
Tid og sted:
Akershus fylkeskommune, fylkestingssalen, Schweigaards gate 4, Galleriet Oslo
Kl. 09.00-15.30
onsdag 7. september 2011
Vekst i kollektivtrafikken
Er svært glad for en positiv trafikkutvikling for kollektivtrafikken i Akershus. Hittil i år har Akershus en vekst på 11 %. Og enda har vi ikke satt i gang med ny takst og sonestruktur som kommer 2. oktober.
Det er bra at vi lykkes, men vi blir flere. Oslo og Akershus er nå Europas kanskje aller raskest voksende storbyområde.
Prognosene for fortsatt vekst stiller oss overfor store utfordringer. Hovedstadsområdet vil trenge en tredobling av kollektivtrafikken i løpet av de neste 50 år. Skal vi klare dette, må planarbeid og tiltak igangsettes allerede nå.
Ruters viktigste bidrag til miljøforbedringer er å legge til rette for overgang fra bil til kollektivtrafikk.
Det er bra at vi lykkes, men vi blir flere. Oslo og Akershus er nå Europas kanskje aller raskest voksende storbyområde.
Prognosene for fortsatt vekst stiller oss overfor store utfordringer. Hovedstadsområdet vil trenge en tredobling av kollektivtrafikken i løpet av de neste 50 år. Skal vi klare dette, må planarbeid og tiltak igangsettes allerede nå.
Ruters viktigste bidrag til miljøforbedringer er å legge til rette for overgang fra bil til kollektivtrafikk.
50 millioner til Aurskog-Høland
Det er ikke nok å bygge nytt – vi må også ta vare på det vegnettet vi har slik at vegene holder den standarden man forventer. I år bruker vi 50 millioner til Aurskog-Høland på asfalt og totalt skal 215 km vei få ny asfalt på Romerike.
På alle veger som er asfaltert de siste årene i Aurskog-Høland er det foretatt grøfting. I 2010 ble det i Aurskog-Høland kommune grøftet ca. 15 000 lm. I år vil dette tallet bli betydelig større. Vi har skiftet ut et betydelig antall dårlige skilt, og vil fortsette med det til skiltparken er bra.
Akershus fylke satser på samferdsel og skal asfaltere 215 kilometer vei på Romerike. Dette er en fordobling fra rekorden i fjor. Vi skal fortsette med et høyt aktivitetsnivå for nettopp å ta vare på fellesskapets verdier og redusere etterslepet på vegdekkene. Asfaltering er langt mer enn kosmetikk. Ny asfalt jevner ut hull og ujevnheter og binder grusunderlaget. Det gjør at vegkapitalen tas vare på og at trafikksikkerheten forbedres.
Akershus fylkeskommune satser vi på samferdsel, både veg og kollektiv til det beste for våre innbyggere. Det er svært gledelig er det at vi har 12 prosent økning i kollektivtrafikken fra i fjor. Det er svært nødvendig å føre en god og aktiv samferdselspolitikk fordi vi har mye trafikk på veger og fordi vi kommer blir enda flere innbyggere i fremtiden
På alle veger som er asfaltert de siste årene i Aurskog-Høland er det foretatt grøfting. I 2010 ble det i Aurskog-Høland kommune grøftet ca. 15 000 lm. I år vil dette tallet bli betydelig større. Vi har skiftet ut et betydelig antall dårlige skilt, og vil fortsette med det til skiltparken er bra.
Akershus fylke satser på samferdsel og skal asfaltere 215 kilometer vei på Romerike. Dette er en fordobling fra rekorden i fjor. Vi skal fortsette med et høyt aktivitetsnivå for nettopp å ta vare på fellesskapets verdier og redusere etterslepet på vegdekkene. Asfaltering er langt mer enn kosmetikk. Ny asfalt jevner ut hull og ujevnheter og binder grusunderlaget. Det gjør at vegkapitalen tas vare på og at trafikksikkerheten forbedres.
Akershus fylkeskommune satser vi på samferdsel, både veg og kollektiv til det beste for våre innbyggere. Det er svært gledelig er det at vi har 12 prosent økning i kollektivtrafikken fra i fjor. Det er svært nødvendig å føre en god og aktiv samferdselspolitikk fordi vi har mye trafikk på veger og fordi vi kommer blir enda flere innbyggere i fremtiden
tirsdag 6. september 2011
Ny pris- og sonestruktur
En ny og betydelig enklere pris- og sonestruktur innføres fra 2. oktober. Et langsiktig arbeid settes endelig ut i livet.Færre og større soner og en ensartet billettmeny i hele Ruters område vil gjøre tilbudet enklere og billigere for veldig mange reisende.
Antall prissoner reduseres til omlag en tidel av det de reisende tidligere har måttet forholde seg til. Med periodebillett vil du aldri måtte betale mer enn for tre soner, uansett hvor langt du reiser. Med enkeltbillett betaler du aldri mer enn for fem soner.
Med færre soner og billetter blir det enklere for alle å få oversikt over kollektivtilbudet. De aller fleste vil få billigere reiser, men den endrede soneinndelingen vil også innebære at enkelte lokalreiser over en sonegrense vil bli noe dyrere enn i dag.
Hva innebærer dette for deg?
- Oslo-sonen (sone 1) utvides til også å inkludere Fornebu, Stabekk og Bekkestua og deler av Lørenskog.
- Hele T-banenettet vil ligge i sone 1.
- Reiser fra Lillestrøm, Ski, Asker og Nittedal til Oslo vil omfatte 2 soner, mot tidligere 4 soner.
- Prisen på mange lange reiser går ned.
- 7-dagersbilletten blir også tilgjengelig for barn og honnør i Akershus, og på reiser mellom Oslo og Akershus.
- Nattakst bortfaller i Akershus, som i Oslo for et år siden.
- Lokalbilletten i Akershus forsvinner, dette fører til at på noen korte reiser går prisen opp.
- 365-dagersbillett innføres. Betal for 10 måneder, reis i 12.
- Like rabattregler i Oslo og Akerhus
Eksempler på strekninger med redusert pris på 30-dagersbilletten
Fra Fornebu reduseres prisen med 390 kr (40 %)
Fra Eidsvoll reduseres prisen med 510 kr (26 %)
Fra Gardermoen reduseres prisen med 440 kr (23 %)
Fra Asker, Ski og Lillestrøm reduseres prisen med 290 kr (22 %)
Fra Jessheim og Vestby reduseres prisen med 190 kr (11 %)
Fra Sandvika, Nesodden og Kolbotn reduseres prisene med 120 kr (10 %)
Enkelte korte reiser vil bli dyrere
Korte reiser som krysser en sonegrense, vil få en prisøkning
Se også her for mer info
Antall prissoner reduseres til omlag en tidel av det de reisende tidligere har måttet forholde seg til. Med periodebillett vil du aldri måtte betale mer enn for tre soner, uansett hvor langt du reiser. Med enkeltbillett betaler du aldri mer enn for fem soner.
Med færre soner og billetter blir det enklere for alle å få oversikt over kollektivtilbudet. De aller fleste vil få billigere reiser, men den endrede soneinndelingen vil også innebære at enkelte lokalreiser over en sonegrense vil bli noe dyrere enn i dag.
Hva innebærer dette for deg?
- Oslo-sonen (sone 1) utvides til også å inkludere Fornebu, Stabekk og Bekkestua og deler av Lørenskog.
- Hele T-banenettet vil ligge i sone 1.
- Reiser fra Lillestrøm, Ski, Asker og Nittedal til Oslo vil omfatte 2 soner, mot tidligere 4 soner.
- Prisen på mange lange reiser går ned.
- 7-dagersbilletten blir også tilgjengelig for barn og honnør i Akershus, og på reiser mellom Oslo og Akershus.
- Nattakst bortfaller i Akershus, som i Oslo for et år siden.
- Lokalbilletten i Akershus forsvinner, dette fører til at på noen korte reiser går prisen opp.
- 365-dagersbillett innføres. Betal for 10 måneder, reis i 12.
- Like rabattregler i Oslo og Akerhus
Eksempler på strekninger med redusert pris på 30-dagersbilletten
Fra Fornebu reduseres prisen med 390 kr (40 %)
Fra Eidsvoll reduseres prisen med 510 kr (26 %)
Fra Gardermoen reduseres prisen med 440 kr (23 %)
Fra Asker, Ski og Lillestrøm reduseres prisen med 290 kr (22 %)
Fra Jessheim og Vestby reduseres prisen med 190 kr (11 %)
Fra Sandvika, Nesodden og Kolbotn reduseres prisene med 120 kr (10 %)
Enkelte korte reiser vil bli dyrere
Korte reiser som krysser en sonegrense, vil få en prisøkning
Se også her for mer info
mandag 5. september 2011
Ja til yrkesfag!
I dag deltok jeg i en paneldebatt på Sogn videregående i regi av NHO Oslo og Akershus. I Norge har vi et stort behov for faglært arbeidskraft, samtidig ser vi at elever som velger yrkesfag har et stort frafall og bare to tredjedeler av de som begynner fullfører utdanningen. At flere lykkes på yrkesfag er viktig både for den enkelte og samfunnet.
Vi trenger flere lærlinger. Lærlinger er en viktig og nødvendig rekrutteringskilde, samtidig som det sikrer unge inngang i yrkeslivet, Det er stor mangel på lærlingplasser som for eksempel helsefagarbeidere. Vi vet med sikkerhet at vi vil ha behov for flere tusen helsefagarbeidere i årene som kommer.
For ungdommen er det viktig at vi har en trygg og god yrkesopplæring. Ungdom som vil noe, må få muligheten til å lære og til å nå sine mål. Vi må derfor heve statusen til yrkesfagene.
Jeg har ingen tro på raske og enkle løsninger, men på et langsktig arbeid over tid.
Arbeidslivet etterlyser lærlinger med bedre forkunnskaper i det faget man tegner lærekontrakt. Både lærere og en rekke bransjeorganisasjoner har etterlyst tydeligere yrkesretting også i andre sentrale fellesfag; norsk, matematikk og naturfag.Fag- og bransjekunnskap handler i mange tilfeller også om å kunne lese fagstoff og arbeidsmanualer på andre språk enn norsk og engelsk. Yrkesopplæringen i de bransjene dette gjelder, må ta hensyn til dette
Vi trenger en innsats for rekruttering av yrkesfaglærere fra arbeidslivet, som kan gjøre opplæringen mer relevant gjennom fersk bransjeerfaring.
Det er også et behov for økt fleksibilitet og alternative opplæringstilbud for elever som sliter. I dag er det vanskelig å komme i gang med slike tiltak uten lange forutgående utredningsrunder i PP-tjenesten/spesialpedagogiske hjelpeapparatet. Dette oppleves som unødig stigmatiserende og elevene taper fremdrift i utdanningen.
Vi trenger flere lærlinger. Lærlinger er en viktig og nødvendig rekrutteringskilde, samtidig som det sikrer unge inngang i yrkeslivet, Det er stor mangel på lærlingplasser som for eksempel helsefagarbeidere. Vi vet med sikkerhet at vi vil ha behov for flere tusen helsefagarbeidere i årene som kommer.
For ungdommen er det viktig at vi har en trygg og god yrkesopplæring. Ungdom som vil noe, må få muligheten til å lære og til å nå sine mål. Vi må derfor heve statusen til yrkesfagene.
Jeg har ingen tro på raske og enkle løsninger, men på et langsktig arbeid over tid.
Arbeidslivet etterlyser lærlinger med bedre forkunnskaper i det faget man tegner lærekontrakt. Både lærere og en rekke bransjeorganisasjoner har etterlyst tydeligere yrkesretting også i andre sentrale fellesfag; norsk, matematikk og naturfag.Fag- og bransjekunnskap handler i mange tilfeller også om å kunne lese fagstoff og arbeidsmanualer på andre språk enn norsk og engelsk. Yrkesopplæringen i de bransjene dette gjelder, må ta hensyn til dette
Vi trenger en innsats for rekruttering av yrkesfaglærere fra arbeidslivet, som kan gjøre opplæringen mer relevant gjennom fersk bransjeerfaring.
Det er også et behov for økt fleksibilitet og alternative opplæringstilbud for elever som sliter. I dag er det vanskelig å komme i gang med slike tiltak uten lange forutgående utredningsrunder i PP-tjenesten/spesialpedagogiske hjelpeapparatet. Dette oppleves som unødig stigmatiserende og elevene taper fremdrift i utdanningen.
søndag 4. september 2011
Ja til vedlikehold
Det er ikke nok å bygge nytt – vi må også ta vare på det vegnettet vi har slik at vegene holder den standarden man forventer. I år skal 215 km vei få ny asfalt på Romerike.
Samtidig overtar Peab ansvar for drift av til sammen ca. 629 km veg i kommunene Skedsmo, Lørenskog, Rælingen, Fet, Sørum, Nes, Ullensaker og Eidsvoll. Kontrakten er på 262 mill. kroner og gjelder fra i fem år fra 1. september 2011. Dette dreier seg i hovedsak om driftsoppgaver og mindre vedlikeholdsoppgaver på vegnettet, både for fylkes- og riksveger.
Akershus fylke satser på samferdsel og skal asfaltere 215 kilometer vei på Romerike. Dette er en fordobling fra rekorden i fjor. Vi skal fortsette med et høyt aktivitetsnivå for nettopp å ta vare på fellesskapets verdier og redusere etterslepet på vegdekkene. Asfaltering er langt mer enn kosmetikk. Ny asfalt jevner ut hull og ujevnheter og binder grusunderlaget. Det gjør at vegkapitalen tas vare på og at trafikksikkerheten forbedres.
Akershus fylkeskommune satser vi på samferdsel, både veg og kollektiv til det beste for våre innbyggere. Det er svært gledelig er det at vi har 12 prosent økning i kollektivtrafikken fra i fjor. Det er svært nødvendig å føre en god og aktiv samferdselspolitikk fordi vi har mye trafikk på veger og fordi vi kommer blir enda flere innbyggere i fremtiden.
Samtidig overtar Peab ansvar for drift av til sammen ca. 629 km veg i kommunene Skedsmo, Lørenskog, Rælingen, Fet, Sørum, Nes, Ullensaker og Eidsvoll. Kontrakten er på 262 mill. kroner og gjelder fra i fem år fra 1. september 2011. Dette dreier seg i hovedsak om driftsoppgaver og mindre vedlikeholdsoppgaver på vegnettet, både for fylkes- og riksveger.
Akershus fylke satser på samferdsel og skal asfaltere 215 kilometer vei på Romerike. Dette er en fordobling fra rekorden i fjor. Vi skal fortsette med et høyt aktivitetsnivå for nettopp å ta vare på fellesskapets verdier og redusere etterslepet på vegdekkene. Asfaltering er langt mer enn kosmetikk. Ny asfalt jevner ut hull og ujevnheter og binder grusunderlaget. Det gjør at vegkapitalen tas vare på og at trafikksikkerheten forbedres.
Akershus fylkeskommune satser vi på samferdsel, både veg og kollektiv til det beste for våre innbyggere. Det er svært gledelig er det at vi har 12 prosent økning i kollektivtrafikken fra i fjor. Det er svært nødvendig å føre en god og aktiv samferdselspolitikk fordi vi har mye trafikk på veger og fordi vi kommer blir enda flere innbyggere i fremtiden.
fredag 2. september 2011
262 millioner til veger på Romerike
Denne uken markerte vi at Peab overtar ansvaret for driften av vegnettet for Romerike midt. Kontrakten er på 262 mill. kroner og gjelder fra 1. september 2011 og til og med 31. august 2016. Peabs ansvar omfatter til sammen ca. 629 km veg i kommunene Skedsmo, Lørenskog, Rælingen, Fet, Sørum, Nes, Ullensaker og Eidsvoll kommuner.
Dette dreier seg i hovedsak om driftsoppgaver og mindre vedlikeholdsoppgaver på vegnettet og vedlikeholdet gjelder riks- og fylkesveger og gang- og sykkelveger med tilsvarende inndeling.
Dette er den første driftskontrakten Peab har fått i Norge. Dette er derfor en spennende og viktig kontrakt for Peab. Statens vegvesen er fornøyd med å få flere entreprenører inn på driftskontrakter, og Peab har nå vist at de er konkurransedyktige.
Folk har forventninger til at man tar vare på vegnettet og at vegene holder den standarden trafikantene forventer.
Dette dreier seg i hovedsak om driftsoppgaver og mindre vedlikeholdsoppgaver på vegnettet og vedlikeholdet gjelder riks- og fylkesveger og gang- og sykkelveger med tilsvarende inndeling.
Dette er den første driftskontrakten Peab har fått i Norge. Dette er derfor en spennende og viktig kontrakt for Peab. Statens vegvesen er fornøyd med å få flere entreprenører inn på driftskontrakter, og Peab har nå vist at de er konkurransedyktige.
Folk har forventninger til at man tar vare på vegnettet og at vegene holder den standarden trafikantene forventer.
Status Kolsåsbanen
I dag ble jeg spurt av en velger om status på banen. Politikerne i Akershus har vedtatt at Kolsåsbanen skal bygges frem til Kolsås. Vi har bedt administrasjonen holde en så rask fremdrift som overhode mulig innen de lover og regler som gjelder. De har frem til nå holdt det de har lovet og samtidig holdt budsjett. Vi er fornøyd og gleder oss til åpningen på Kolsås 2014.
Kolsåsbanen ble stengt 1. juli 2006 av sikkerhetsmessige årsaker. Det var da beslutt å bygge en helt ny og moderne T-bane i den eksisterende traseen. Dette innebar nye underbygning, nye stasjoner, ny strømforsyning og nytt signalanlegg. Samlet kostnad ca 2,6 mrd kr.
Bygging av ny bane krevde nye reguleringsplaner, konsekvensutredninger mv for hele strekningen. Dessuten har investeringene i Kolsåsbanen måttet samordnes med øvrige investeringer i Oslopakke 3, uten at dette siste har hatt noen innvirkning framdriften. Det er planframdriften som har vært styrende. Status nå er at det er vedtatt reguleringsplaner for hele strekningen unntatt den ytterste delen (stasjonene Hauger og Kolsås med tilhørende banestrekninger).
Videre gjenstår KS2 for strekningen Avløs - Kolsås. KS2 kan først gjennomføres etter at den nevnte, manglende, reguleringsplanen er vedtatt (etter planen senere i høst). Den nye banen er nå åpnet til Bekkestua. Den er planlagt ferdig til Kolsås i 2014.
Kolsåsbanen ble stengt 1. juli 2006 av sikkerhetsmessige årsaker. Det var da beslutt å bygge en helt ny og moderne T-bane i den eksisterende traseen. Dette innebar nye underbygning, nye stasjoner, ny strømforsyning og nytt signalanlegg. Samlet kostnad ca 2,6 mrd kr.
Bygging av ny bane krevde nye reguleringsplaner, konsekvensutredninger mv for hele strekningen. Dessuten har investeringene i Kolsåsbanen måttet samordnes med øvrige investeringer i Oslopakke 3, uten at dette siste har hatt noen innvirkning framdriften. Det er planframdriften som har vært styrende. Status nå er at det er vedtatt reguleringsplaner for hele strekningen unntatt den ytterste delen (stasjonene Hauger og Kolsås med tilhørende banestrekninger).
Videre gjenstår KS2 for strekningen Avløs - Kolsås. KS2 kan først gjennomføres etter at den nevnte, manglende, reguleringsplanen er vedtatt (etter planen senere i høst). Den nye banen er nå åpnet til Bekkestua. Den er planlagt ferdig til Kolsås i 2014.
Dobbeltspor Lysaker-Sandvika åpnet
I dag var jeg på en hyggelig markering av det nye dobbeltsporet fra Lysaker til Sandvika. Lysaker-Sandvika er siste etappe i arbeidet på et 10 års arbeid med dobbeltspor på strekningen Lysaker-Asker. En problematisk flaskehals blir nå borte.
Kapasiteten på banen vil etter hvert kunne dobles, reisetiden vil bli redusert og punktligheten vil bli langt bedre. Dette har vært et stort løft. Utbyggingen har tatt 10 år. Åtte milliarder kroner er investert.
Det nye dobbeltsporet vil etter hvert gjøre hverdagen enklere for togpendlerne i regionen, og gi positive ringvirkninger for togtrafikken i hele landet. Dette er et ledd i en stor og nødvendig forbedring for norsk jernbane.
Akershus er Norges største jernbanefylke og et godt jernbanetilbud er over 1/3 av kollektivtilbudet i fylket. Stor ros il Bærum kommune for den jobben man har gjort.
Kapasiteten på banen vil etter hvert kunne dobles, reisetiden vil bli redusert og punktligheten vil bli langt bedre. Dette har vært et stort løft. Utbyggingen har tatt 10 år. Åtte milliarder kroner er investert.
Det nye dobbeltsporet vil etter hvert gjøre hverdagen enklere for togpendlerne i regionen, og gi positive ringvirkninger for togtrafikken i hele landet. Dette er et ledd i en stor og nødvendig forbedring for norsk jernbane.
Akershus er Norges største jernbanefylke og et godt jernbanetilbud er over 1/3 av kollektivtilbudet i fylket. Stor ros il Bærum kommune for den jobben man har gjort.
torsdag 1. september 2011
Starten på Løkkeåstunnelen
I går markerte vi oppstart av arbeidet med Løkkeåstunnelen. Det skal bygges en tunnel gjennom Løkkeåsen for å lede trafikken utenom Sandvika sentrum. Dette er blir et godt prosjekt som vil være til god nytte for alle som ferdes i trafikken.
Tunnelen gjennom Løkkeåsen, fra Engervannsveien til Skytterdalen/Leif Larsens vei, har en lengde på ca. 180 meter medregnet portalen. Tunnelen skal lede trafikken utenom Sandvika sentrum. Søndre del av fv. 164 Leif Larsens vei bygges ned til atkomstveg til boliger. Det bygges gang-/sykkelveg fra sentrum til rundkjøring i Brynsveien.
Trafikkfarlige utkjørsler til fv. 164 Brynsveien og fv. 164 Leif Larsens vei fjernes ved at det lages ny felles atkomst til Skytterstien via Gamle Solbergvei. I forbindelse med arbeidet skal det anlegges diverse kabel- og ledningstraséer.
Anleggsstart var mai 2011 og ferdigstillelse er beregnet til desember 2012, Tunnelen åpnes sommeren 2012. Byggherre er Statens vegvesen på vegne av Akershus fylkeskommune. Entreprenør er Veidekke Entreprenør AS og kontrakten er på 84 mill. kr eks. mva.
Prosjektet “Fv 164 Løkkeåstunnelen” gjennomføres for å:
- Bedre fremkommeligheten for gående og syklende
- Bedre trafikksikkerheten for gående og syklende
- Ivareta og fremme verdifullt bygningsmiljø og landskapsrom
- Fremme byutviklingen i Sandvika sentrum ved å videreføre Sandviksringen
Tunnelen gjennom Løkkeåsen, fra Engervannsveien til Skytterdalen/Leif Larsens vei, har en lengde på ca. 180 meter medregnet portalen. Tunnelen skal lede trafikken utenom Sandvika sentrum. Søndre del av fv. 164 Leif Larsens vei bygges ned til atkomstveg til boliger. Det bygges gang-/sykkelveg fra sentrum til rundkjøring i Brynsveien.
Trafikkfarlige utkjørsler til fv. 164 Brynsveien og fv. 164 Leif Larsens vei fjernes ved at det lages ny felles atkomst til Skytterstien via Gamle Solbergvei. I forbindelse med arbeidet skal det anlegges diverse kabel- og ledningstraséer.
Anleggsstart var mai 2011 og ferdigstillelse er beregnet til desember 2012, Tunnelen åpnes sommeren 2012. Byggherre er Statens vegvesen på vegne av Akershus fylkeskommune. Entreprenør er Veidekke Entreprenør AS og kontrakten er på 84 mill. kr eks. mva.
Prosjektet “Fv 164 Løkkeåstunnelen” gjennomføres for å:
- Bedre fremkommeligheten for gående og syklende
- Bedre trafikksikkerheten for gående og syklende
- Ivareta og fremme verdifullt bygningsmiljø og landskapsrom
- Fremme byutviklingen i Sandvika sentrum ved å videreføre Sandviksringen
Abonner på:
Innlegg (Atom)