God jul og godt nytt år!

Jeg ønsker dere alle en riktig god og fredfylt jul og ikke minst et godt nytt år.

Julen er alltid hyggelig. Jul er både høytid og fest og samt en tid for ettertanke og ro i huset. Det er viktig å ta vare å tradisjoner og de gamle julesangene med et innhold som er tydeligere enn det skolen kan oppleves som. Glede meg også til å gå på ski og treffe venner.

Takker for året som har gått. Jeg håper å se dere alle på nyåret og jeg ser fram til stadig nye utfordringer i 2018

.

Akershus en bioøkonomiregion

Norge har gjennom oljealderen utdannet seg til og øvd seg på store oppgaver på høyt internasjonalt nivå. Denne kunnskapen må vi nå omsette våre til nye næringer og en ny slagkraftig og bærekraftig industri. Akershus har med sine forsknings- og næringsmiljøer gode forutsetninger for å lykkes med å utvikle ny næring og industri innenfor bioøkonomi. Dette er bakgrunnen for at Akershus fylkeskommune satser bredt og betydelig på bioøkonomi.

Nylig hadde jeg gleden av ønske velkommen til Kick-off for Interreg-prosjektet «The Bioeconomy Region». Det er et samarbeid med Region Värmland, Dalarna og fylkeskommunene i Hedmark, Oppland og Østfold og en rekke næringsaktører. Prosjektet er støttet av EU. Det skal øke den internasjonale konkurransekraften for små og mellomstore virksomheter og stimulere til innovasjoner og vekstbedrifter basert på biomasse fra skog. Prosjektet forventes å kunne bidra til nyskaping når aktører som jobber med biomasse fra skog møter aktører fra andre sektorer som for eksempel fra olje og gass, matvareindustrien og legemiddelindustrien.

Bunnplanken i bioøkonomien er bærekraft, og forutsetningen er en kretsløpsøkonomi hvor ressursene er fornybare og kan gjenbrukes. Bioøkonomien innebærer bruk av naturressurser til mat, fôr, helseprodukter, energi, materialer, kjemikalier, papir, tekstiler og andre produkter. Dette forutsetter at mange fagfelt samarbeider. Vi må bruke bioteknologi, nanoteknologi, kjemi og IKT.

I Akershus er vi særlig godt rustet til å skape verdier på biofeltet med Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Norsk institutt for bioøkonomi, Veterinærinstituttet, Institutt for teknologisystemer, Forsvarets forskningsinstitutt, Akershus universitetssykehus og forskningssenteret Simula på Fornebu, for å nevne noen.

Bioøkonomien er allerede en betydelig bidragsyter til verdiskaping, sysselsetting og eksport i Norge. Samlet verdiskaping for de biobaserte næringene er på om lag 100 milliarder kroner eller om lag 5 prosent av verdiskapingen i Fastlands-Norge. Det er allikevel en utfordring at en stor del av Norges bioressurser eksporteres uforedlet. Det  handler om ny verdiskaping i kjente ressurser. Akershus fylkeskommune har engasjert seg i og bidratt til flere prosjekter hvor vi kan øke antallet nyetableringer basert på kommersialisering av forskningsresultater. Det er store muligheter innen bioøkonomifeltet i hele Akershus. Vi har arealene, forskningen, næringslivet og de gode hodene.

Vi vil fortsette å arbeide for at vi får realisert det store potensialet som ligger i Akershus. Vi lover også å ta det med oss inn i regionen Viken, når den dagen kommer. Vå satsing på bioøkonomi er med på å gjennomføre det grønne skifte.

 

Vannforvaltning en demokratisk oppgave

Vann er en viktig felles ressurs for samfunnet. God og helhetlig forvaltning, som ivaretar de samlede samfunnsinteressene knyttet til vann, krever lokal og regional kunnskap og engasjement i det offentlige, næringslivet og hos de frivillige.

Klima- og miljødepartementet og Olje- og energidepartementet foreslår likevel betydelig endringer i organiseringen av arbeidet med vannforskriften.  Forslaget innebærer at vannforvaltningsarbeidet flyttes fra demokratiske arenaer lokalt og regionalt til statlige kontorer, når de mener staten selv er best egnet til å forvalte vannet vårt. Vannressursene er vår felles ressurs og kan ikke defineres som et sektoransvar. God forvaltning av vannressursene er nødvendig i en bærekraftig utvikling, et klima i endring, for næringsutvikling og for folkehelsen. Håndtering av en slik sentral utfordring krever innsats på tvers av sektorer og myndighetsnivåer.

Norge har fått internasjonal anerkjennelse for organiseringen av arbeidet med vanndirektivet. Gode medvirkningsprosesser, bygging av tillit, og tverrfaglig samarbeid på tvers av geografiske grenser tar tid, men gir resultater. Departementene konkluderer etter et år og ikke på bakgrunn av resultater når de nå vil frata fylkeskommunene vannregionmyndighet. Det er et prosessmessig, miljømessig og demokratisk tilbakeslag.

Vannforvaltningsplanene må fortsette å vedtas som regionale planer etter plan- og bygningsloven. Dette er et felles redskap for å få god balanse mellom økonomiske, sosiale og miljømessige hensyn. Det er grunnlaget for samordning mellom statlige, regionale og kommunale etater. Det sikrer gode og helhetlige avveiinger og prioriteringer om samfunnets samlede behov.

Stortinget forutsetter at regionreformen skal gi regionene et større ansvar for samfunnsutviklingen og at fylkesmannens ansvar knyttes til tilsyn, kontroll og beredskap. Regjeringens ekspertutvalg må gjøre sine vurderinger før departementene kan beslutte ny organisering. Departementet vil ha mer fragmentert sektorstyring i direktorater og departement fremfor å bidra til tverrfaglig og helhetlig vannforvaltning.

Regjeringen understreker i Meld. St. 22 (2015-2016) Nye folkevalgte regioner – rolle, struktur og oppgaver at gjennomføring av nasjonal politikk krever avveininger på lokalt og regionalt nivå. Regjeringen mener at regional planlegging skal ta tak i sektoroverskridende utfordringer og oppgaver. Disse skal underlegges politisk avveining og prioritering. Regional planlegging tilpasses nasjonal politikk og til lokale og regionale forhold. Regionale planprosesser skjer i partnerskap med kommuner, stat, næringslivet og frivillige organisasjoner.

Endringene som nå foreslås bryter med regjeringens mål om å styrke det lokale selvstyret. Det svekker lokal areal- og ressursforvaltning fordi nasjonale statlige myndigheter ikke har lokal eller regional kompetanse til å avveie samfunnets samlede behov. Kommunenes rolle som areal- og ressursforvalter og regionenes samfunnsutviklerrolle svekkes.

Dagens organisering har vært nybrottsarbeid og den sikrer politisk forankring, engasjerte lokalsamfunn og aktiv deltakelse fra alle berørte parter. Det er den beste og mest bærekraftige måten å oppnå, og langsiktig sikre god økologisk tilstand i våre vann og vassdrag. Nasjonal vannpolitikk er avhengig av lokal og regional samfunnsutvikling.

Region Viken

Den beste løsningen ville vært å slå sammen Oslo og Akershus. Det er ikke politisk mulig. Det verste løsningen må ha vært å splitte Akershus med de konsekvenser det ville fått. Det betyr at Viken var det beste alternativet som man kan få flertall for på Stortinget. Den norske stat er god på kontroll, men ikke på tjenesteproduksjon. Alternativet til regionreform ville vært forvitring av dagens folkevalgte fylker og mer statlig byråkrati på regionalt nivå.

Uten folkevalgt regionnivå blir det mer statlig styring. Det trengs det både et regionalt folkevalgt nivå for å unngå at oppgaver som er for store for kommunene, blir overtatt av staten, men også for at en standardisering av tjenester ikke passer inn i hele landet.  Når staten i det kommende året skal gå gjennom sin oppgaveportefølje, bør en overføring av oppgaver fra statlig til regionalt nivå være naturlig. Norge som stat er ikke annerledes enn andre europeiske land ved at man har tre folkevalgte nivåer.  

Akershus tilnærming er at vi ønsker en større hovedstadsregion der man tenker helhetlig. Dette er svært viktig for blant annet bolig- og arealplanlegging, infrastruktur og samferdsel og næringsutvikling. Områder der det er stort press i dag. Dette er vesentlig både for innbyggernes hverdag og livskvalitet - og for klima- og miljø. Et eksempel på det er at når Oslo og Akershus i fellesskap fikk på plass en felles og strømlinjeformet kollektivløsning, nemlig Ruter, har kollektivtrafikken bare i Akershus økt med 70 %.

Akershus beklager at Oslo ikke ønsker å være med i en felles region, når vi ser hvor viktig det er med samarbeid. Jeg vil imidlertid understreke at vi har fått på plass viktige brikker sammen med Oslo. Ruter, som er nevnt, Oslopakke 3 og felles areal- og transportplan. Jeg mener naturlige fylker i en slik hovedstadsregion primært ville vært Oslo, Østfold og Akershus.

Det kom som et sjokk på oss i Akershus at forslaget om å dele fylke til fordel for Østre og Vestre Viken, sånn over bordet uten noen form for utredning. Det er også underlig at det er representanter fra et nabofylke som foreslår denne delingen. I kommune- og regionreformen, som er vedtatt, har man med hensikt valgt ikke å gå for noen delinger av verken kommuner eller fylker når man tegnet kartet. Det er kun grensejusteringer.  Man innførte derfor nå en helt ny praksis og tankegang rundt reformen når man kan begynne å dele fylker for å skape nye regioner.

Samarbeidet med Oslo trenger ikke å fragmenteres, men å gjøres tettere. Å dele Akershus inn i to fylker, som fort får ulike agendaer og ulik politisk flertall og styring, vil demontere muligheten til å se på helheten sammen med Oslo. Så blir det konkurranse om ressursene i Ruter og Oslopakke 3 mellom Oslo og to fylker på hver sin side av fjorden som gir mer krangling, mindre handling og færre resultater.

Viken blir faktisk bare et middels stort fylke fra 1. januar 2020. Trøndelag, fylkene i Nord-Norge, Innlandet og Vestlandet blir større. Folketallet blir høyt, men heller ikke høyere enn om Akershus hadde gått sammen med Oslo. Store deler av Akershus, Buskerud og Østfold henger sammen i bolig- og arbeidsmarkedet. Kommunikasjonene går inn mot Oslo. Derfor er det fornuftig og riktig å slå sammen fylkene. Jeg finner det naturlig at en større hovedstadsregionen er i en særstilling, både når det gjelder størrelse og antall innbyggere, slik du finner i andre sammenlignbare land.

Vi må også være klar over at vi som regionen konkurrerer med andre hovedstadsregioner og større byregioner i naboland om investeringer og om etablering av nye arbeidsplasser. Diskusjonen er større enn bare interne norske forhold.

 

Sterk elevvekst i Akershus

Det er forventet en sterk vekst i behov for antall elevplasser i videregående skoler i Akershus.
Det er vekst i alle regioner. Ny storregion Viken fra 2020 vil kunne gi utfordringer med hensyn
til struktur, dimensjonering og inntak og det vil derfor bli behov for justeringer. Ny
yrkesfagstruktur kan også medføre behov for tiltak og endringer.

Antall elevplasser i Akershus har vokst hvert år fra 2001. Fra 5800 elever til 23100, dvs. en

vekst på 7300 elevplasser i denne perioden. Inneværende skoleår var det 23500 søkere til
videregående skoler i Akershus. I Oslo var det i år 17200 søkere til skoleplass. Oslo har til
tross for en litt større befolkningsvekst, hatt en langt lavere vekst i behov for elevplasser i
videregående opplæring. Befolkningssammensetningen er forskjellig i de to fylkene, med en
større andel barnefamilier i Akershus. Denne tendensen har forsterket seg, og Akershus har
stor netto tilflytting fra Oslo.

Nye prognoser viser et behov for ytterligere 5600 nye elevplasser mot 2030, i tillegg til at det

allerede har vært en vekst på ca. 300 elevplasser de siste årene. Prognosene som lå som
grunnlag anslo et behov for 4600 nye elevplasser mot 2030. Høyere vekst enn tidligere
beregninger skyldes sammenslåing av Røyken og Hurum med Asker kommune fra 2020, men
det er også en sterkere vekst på nedre Romerike i forhold til forventet. I starten av perioden er
det en forsiktig vekst, i 2020 øker den sterkt som følge av Hurum og Røyken, veksten tiltar
deretter i alle regioner, og allerede i 2026 er det behov for 5000 flere elevplasser sammenliknet
med inneværende skoleår.

Utbygginger av nye og utvidelser av skoler er en krevende oppgave, og har et langt tidsaspekt

fra planleggingsstart til ferdigstillelse. Arbeidet med etablering av ny skole i Ski startet i 2015,
og ny skole kan først stå klar i 2023. Det er derfor viktig å starte arbeidet i tide, samtidig som
det må foretas nødvendige justeringer underveis.

Innvandringen til Norge har gått kraftig ned de siste par årene, og det samme har

innvandringen til Akershus. Innenlands flytting til Akershus har i samme periode økt slik at total nettoflytting til Akershus fortsatt er rekordhøy. Tilflyttingen fra Oslo er høy. Det er en sterk vekst spesielt på Romerike, bare i Skedsmo har veksten siden årtusenskiftet vært på 38 %, og Ullensaker har vokst fra 20.000 til 35.000 innbyggere. I første halvår 2017 fortsatte denne trenden, men innenlands flytting økte mye mer enn fallet i innvandring.

 

Nivået på nettoflytting inkludert innvandring i første halvår har aldri tidligere vært så høyt som i 2017. Antall byggetillatelser for boliger i Akershus er også rekordhøyt. Det er derfor ikke grunnlag for å forvente at fallet i innvandring til Norge vil bety lavere befolkningsvekst i Akershus på kort sikt.

Lørenskog videregående en god skole

Nylig markerte vi offisiell åpning nybygg på Lørenskog videregående skole. Jeg vil gratulere elever og ansatte med nye, flotte lokaler med et bygg på over 2000 kvadratmeter. Jeg vil takke alle som har bidratt til å realisere nybygget på Lørenskog videregående skole

Når vi ser på nybygget, og de andre prosjektene som har vært gjennomført på Lørenskog videregående skole, fremstår skolen med meget moderne fasiliteter for elever og ansatte. Ved å etablere 2. etasje på nybygget, har skolen også fått økt kapasiteten med 100 nye elevplasser.

Nybygget gir betydelig bedre arbeidsforhold og en flott kantine, som er en viktig møteplass og trivselsfaktor. Kantinen har plass til 300 elever, og et moderne produksjonskjøkken. Auditoriet har 180 plasser som også kan deles i to. Det er formidlingsrom for 60 personer, 3 klasserom, ett naturfagrom, 3 grupperom, møterom og lærerarbeidsplasser. I tillegg er uteområdet rundt nybygget rehabilitert.

Akershus fylkeskommune er landets aller største skoleeier på videregående nivå. Vi har høye ambisjoner for våre elever og lærlinger. Vi skal gjøre det vi kan for at kommende generasjoner får det aller beste utgangspunktet for læring. Ambisjonen vår er å ikke bare være best i Norge, men også i Norden.

Når vi bygger skolebygg i dag, så gjør vi det ordentlig og prøver å utnytte plassen best mulig. Vi kan være stolt over bygg som dette. Men vi må ikke glemme, at det viktigste for læring er hva som skjer inne i skolen, mellom lærere og elever. Håper lokalene blir brukt til gode formål, og ta godt vare på dem.

Med et så flott skoleanlegg som dette, ligger forholdene til rette for best mulig læring. Skolen skal inspirere og motivere fra første dag og vi skal hjelpe hver og en til å strekke seg litt lenger.  Jeg tror at nybygget inspirer til masse godt arbeid framover, og ønsker skolen lykke til videre med sitt viktige samfunnsoppdrag.

Ja til trygg skoleveg!

Nylig ble fortau på en 750 meter lang strekning langs Finstadvegen i Eidsvoll endelig åpnet. Gledelig å se at vedtaket om å trygge en skoleveg bli virkelighet, et er også mer enn fortau. Området er rasutsatt.  Denne utfordringen ble løst ved at en stabiliserte jordskråningen på strekningen ved å sette opp murer samt benyttet jordnagling. Dette gjør at over 1.000 stålstag er bort opp til 20 meter inn i leirskråningen langs Finstadvegen.  

Før byggingen av fortauet startet, var Finstadvegen mellom Eidsvollvegen og Strandvegen/Bårlidalen bru så smal at mange ikke våget å gå eller sykle på strekningen. Det nye fortauet langs Finstadvegen bedrer fremkommeligheten og trafikksikkerheten for myke trafikanter. Fortauet legger til rette for tryggere skoleveg og at flere kan sykle eller gå fra boligområdene i Bårlidalen til Eidsvoll stasjon og Sundet. Jeg håper at mange nå vi ta i bruk vegen.

Tiltak langs Finstadvegen hadde vært diskutert i lengre tid. Lokale krefter har siden 1985 ønsket fortau langs fv. 502 Finstadvegen i Bårlidalen i Eidsvoll. Det har ikke vært noen uvilje som var årsaken til at prosjektet hadde dratt ut, men mye av årsaken til at prosjektet dro ut i tid, var at prosjektet var teknisk utfordrende.  Det må også sies at fylkeskommunen har overtatt mange av de tidligere øvrige riksveger i 2010 som gjøre at man har større økonomisk motor til å gjennomføre slike prosjekter. Sist, men ikke minst man har laget en plan for å utbedre alle farlige skoleveger i fylket.

Fortauet på den 750 meter lange strekningen er 2,5 meter bredt og ble bygget på østsiden av Finstadvegen. Samtidig som fortauet ble bygget og den rasutsatte skråningen ble stabilisert, har Eidsvoll kommune oppgradert og rehabilitert noen overvanns/avløpsledninger. På hele strekningen mellom Eidsvollvegen og Strandvegen/Bårlidalen bru ble nye veglysstolper satt opp på samme side som det nye fortauet er bygget. Det er også satt opp rekkverk av stål og trevirke på hele strekningen. Tiltakene har en kostnadsramme på 34,6 millioner kroner.

Eidsvoll tannklinikk må ha nye lokaler!

Eidsvoll tannklinikk har 5 behandlingsrom og mangler tilstrekkelig behandlingskapasitet for å
dekke behovet for tannhelsetjenester til befolkningen i området på en god måte. I tillegg til manglende behandlingskapasitet er bygget er lite egnet til tannklinikk og har
dårlig inneklima, slik at det er stort behov for å bygge ny klinikk.

Vi må også ta hensyn til befolkningsveksten som kommer ved planleggingen av ny klinikk. Tannhelsestatus for barn og ungdom tilhørende Eidsvoll tannklinikk er lavere enn gjennomsnittet for fylkeskommunen. Med utgangspunkt i tannhelsestatus og befolkningsvekst er det behov for 9 behandlingsrom i den nye klinikken.

Tjenestetilbudet til befolkningen i øvre deler av Romerike er utfordrende når det gjelder

kapasitet. Kapasiteten på Eidsvoll tannklinikk er maksimalt utnyttet, og det er
ventelister for behandling Ved årsskiftet var det 800 pasienter på venteliste for behandling på
Eidsvoll tannklinikk. For å håndtere kapasitetsproblemene og ivareta et tilfredsstillende
tjenestetilbud, har vært nødvendig å overføre pasientgrupper midlertidig fra Eidsvoll til
Jessheim tannklinikk. Overføringen er kun av midlertidig karakter, fordi befolkningsveksten i Ullensaker er stor, og Jessheim tannklinikk vil ikke ha kapasitet til å betjene de tilførte pasientgruppene mer enn en kort periode.

Det er behov for å bedre tannhelsetilbudet på Eidsvoll. Utjevning av sosiale helseforskjeller og et faglig fullverdig tjenestetilbud er et viktig politisk mål for tannhelsetjenesten. For å nå dette målet er det nødvendig med relativt store tannklinikker som kan gi et bredt faglig tjenestetilbud. En av utfordringene er å tilpasse klinikkapasiteten til økt pasientmengde og å ivareta arbeidsmiljømessige krav.

Hensynet til tilgjengelighet for alle grupper i befolkningen tilsier også at nye tannklinikker bør
plasseres på bakkeplan. Dette er også en lokalisering som anbefales av branntekniske årsaker,
fordi det er krevende å evakuere funksjonshemmede pasienter og personer som er avhengig av
hjelp for å komme seg ut ved en nødsituasjon.

Det er derfor nødvendig at det blir bygget en ny klinikk på Øvre Romerike på Eidsvoll. Investeringskostnaden til ny klinikk for øvre deler av Romerike er anslått til 20 millioner kroner.  Det er ingen grunn til at barn og unge på Øvre Romerike skal ha et dårligere tannhelsetilbud enn andre.

 

Ny nasjonalforsamling er valgt

Endelig er valgkampen over. Velgerne har bestemt hvordan Stortinget skal se ut de neste fire årene.

 

I går ble 169 representanter valgt og får plass i nasjonalforsamlingen. Frie og demokratiske valg, der folkevalgte gis tillit fra sine velgere, er grunnleggende i vårt demokratiske samfunn. Det noe vakkert over det.

Vi står overfor utfordringer i årene som kommer. Vi blir for eksempel flere eldre, miljø og klimaendringene øker, og behov for omstilling og endret kompetanse vil bli sterkere.  Jeg ønsker de alle lykke til med oppgaven!

 

Har du prøvd diskgolf?

Nå i helgen markerte Eidsvoll Værk Skiklub åpning av Diskgolfparken. Diskgolf eller Frisbeegolf er morsomt. Det er en stadig mer populær aktivitet i Akershus.

Jeg ønsker å gi ros til skiklubben som egentlig er et særidrettslag for hopp, langrenn og kombinert. De har nemlig er et langsiktig arbeid med å legge til rette for et bredt spekter av aktivitetsmuligheter både organisert og egenorganisert. Det er flott at idretten på en slik måte tar et større samfunnsansvar.

Frisbeegolf er en av verdens raskest voksende sporter, og det er ikke tilfeldig.  Bare i USA har over 8-12 millioner mennesker prøvd denne sporten, og det finnes over 7000 registrerte baner i verden. I Norge er det nå mer enn 150 baner spredt rundt i landet og antallet øker fra år til år. I Norge, regner man med at det er mellom 20.000 og 25.000 som spiller hvert år.

Sporten kombinerer på en flott måte fysisk aktivitet, sosialt samspill og friluftsliv. Det er lett å komme i gang med frisbeegolf og det passer for hele familien.  Utstyret er billig og det er gratis å spille på alle banene i Norge.  Man kan spille sammen med andre eller mot seg selv.  Fremfor alt er det en utfordrende, morsom lavterskel idrett som har stort potensial til å trekke blant annet mange ungdommer. Det flotte med denne aktiviteten er at nivået på spillet kan gå fra det helt enkle til det avanserte. For de ambisiøse arrangeres også NM, og Norges Idrettsforbund har siden 2005 ment at nivået tilsier at det settes opp en kongepokal, Men først og fremst håper jeg at denne banen skal gi mye egenorganisert aktivitet samt lek og moro.

 Et av Akershus fylkeskommune sitt hovedmål i den regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv er at vi skal være aktive hver dag gjennom hele livet blant annet ved å legge til rette for flere nyskapende og innovative anlegg og aktiviteter. En slik bane er et flott eksempel på akkurat dette og noe vi trenger enda mer av for et stadig mer fysisk aktivt Akershus.

 

Et verdig liv

Nylig hadde jeg gleden av å holde en hilsen til Landsmøte i Stiftelsen Rettferd for taperne. «Taperforeningen» gjør en viktig jobb for samfunnet, og de menneskene som trenger det mest. De hjelper enkeltpersoner som føler seg som tapere, til å få en bedre livssituasjon. De jobber for å forhindre at flere skal bli tapere i dagens samfunn.

Taperforeningen bistår alle som vil definere seg selv som en «taper». Det er en subjektiv menig, hvor man selv kan bestemme om man vil tilhøre denne stiftelsen. Spekteret av mennesker som vil identifisere seg under denne paraplyen er nesten uendelig. Enten man har en diagnose, en betegnelse, et handikap, vanskeligheter med å sortere tankene sine, eller føler at man ikke passer inn, så ønsker Taperforeningen å forene alle mennesker som trenger hjelp eller støtte.

Det er mange som har en bagasje som er tyngre enn normalt. Det er flere grunner til at mennesker føler seg som tapere. Kanskje har man ikke oppnådd de målene man har satt seg, kanskje har man har blitt utsatt episoder man skulle vært foruten, eller at man har blitt glemt eller ikke blitt sett av de rundt seg.

Taperforeningen skal motvirke at flere føler seg som tapere. Motvirke at man føler seg mislykket. Dette arbeidet er viktig, for at man skal kunne fungere, og ha et positivt selvbilde. Jeg ønsker i den sammenhengen å trekke frem dokumentarprosjektet på NRK, som heter «Du så meg». Den omhandler elever i ung alder som slet med å passe inn. Serien trekker frem den gode læreren som faktisk så personene for dem de var, og trakk frem deres sterke sider. Læreren ble en støttespiller, og hjalp elevene til å endre seg til det positive. Det handler om å finne troen på seg selv.

Det er på denne måten Stiftelsen Rettferd for taperne også fungerer. Man ser på alle som medmennesker. Man støtter personer som har vanskeligheter, for at de skal kunne fungere bedre. Motivasjon er et nøkkelord som er sentralt, og det er akkurat det «Taperforeningen» gir sine medlemmer. De motiverer mennesker til å gjennomføre saker som kan virke ugjennomførbart og oppnå mål man har satt seg, som man ikke har klart å nå opp til tidligere.

Alle kan føle seg som en taper i blant. Man kan ikke være en supermann på alle områder. Fokuser først og fremst på de områdene hvor du får følelsen av mestring. Finn støttespillere som du kan finne løsninger sammen med for å lykkes. Ta i bruk Stiftelsen Rettferd for taperne for å oppnå dine mål. Det er et felles ansvar for oss alle å bidra til et samfunn som er romslig og inkluderende, et samfunn som ikke skaper flere tapere, men heller flere som mestrer.

Fv 33 skal utbedres!

Det har vært en spennende debatt om fv. 33 i Oppland Arbeiderblad. Det tolker jeg som et utrykk for at viktig å utbedre vegen. Siden det sikkert ikke er alle som har samme gleden av å lese samferdselsplaner kan jeg opplyse om at Akershus vil utbedre vegen. På tross av manglende vedlikehold og fokus fra tidligere regjeringer, da denne vegen var statlig, har Akershus satt trykk på dette når vegen ble fylkeskommunal i 2010. Målet er at Stortinget skal behandle dette til høsten.

Fv. 33 mellom Minnesund og Oppland grense er generelt i dårlig forfatning. Vegen er

strekningsvis smal og svingete. Bredden på vegen er stedvis nede mellom 5-6 m, og en del av
strekningen har kun ett felt. Strekningen forbi Byrudberga er vurdert å være mest kritisk. Bratt
terreng, sammen med dårlig drenering, har bidratt til at vegkroppen heller utover mot Mjøsa.
Situasjonen har medført store setninger i vegbanen og dype sprekker i asfaltdekket.

Fylkestinget har vedtatt at utbyggingen av Fv. 33 Byrudberga skal delfinansieres med bompenger. Innkrevingen skjer gjennom en utvidelse av den allerede vedtatte bompengeordningen for Fv. 33 Skreifjella – Totenvika. Det legges til grunn at utbyggingen vil kunne skje i 2017-2019 med ferdigstillelse sent i 2019. Ved åpning av Fv. 33 Byrudberga tunnel, forutsettes det at den gjennomsnittlige taksten i bomstasjonen på fylkesgrensen økes til om lag 43 kroner i 2017-kroner. Aktuelle tiltak på strekningen er planlagt finansiert med fylkesvegmidler, skredsikringsmidler fra staten og bompenger.

Arbeid med reguleringsplan for strekningen ved Byrudberga er ferdig, men dette gjelder ikke Skreikampen.  For Skreikampen foreligger det forprosjekt. Foreløpig anslått kostnad for tunnelen er om lag 170 millioner kroner, men det må gjøres mer planarbeid før den strekningen skal utbedres.

 

Ja til jernbane Gøteborg - Oslo

I 2029 er det hundre år siden jernbanen sto ferdig mellom Oslo og Gøteborg. Nesten 100 år etter er det viktig å få mer gods på bane over grensa og få fortgang i utbygging til dobbeltspor fra Øxnered til Kornsjø. Jeg ønsker mer oppmerksomhet rundt den grensekryssende transporten. Det er mange som tror at arbeidspendling og eksport er størst via Øresund, men det er faktisk via Norge og Svinesund. Dette på tross av en jernbane som ikke er konkurransedyktig.

Jernbaneforbindelsen mellom Oslo og Göteborg har eksistert siden 1879, og har siden åpningen vært benyttet til frakt både av gods og passasjerer. Strekningen var helt opp til vår tid et sentralt ledd i et gjennomgående togtilbud mellom hovedstedene Oslo og København. Dessuten ble det fraktet betydelige godsmengder mellom Sverige og Norge, men også til og fra kontinentet. Selv om det har skjedd forbedringer i jernbanens kapasitet og infrastruktur har dette ikke kunnet forhindre trafikkmessig nedgang i forhold til veitransport de senere år. I særlig grad gjelder dette for grenseoverskridende godstransport på bane, som har falt betydelig.

Godstransport på jernbanen ligger på mange måter brakk. Derfor må vi utvikle dette på nytt. Biltransporten er ekstremt billig, og mye av godset som skal inn i landet har Oslo-området og Alnabru som destinasjon. Da blir det for korte avstander til å konkurrere med lastebilen. Løsningen kan være en kombinasjon av kombitransport, industrigods, transport for skognæringen og å ta del i internasjonale transportstrømmer.

I 2007 ble antall reiser mellom Oslo og Gøteborg anslått til 1,2 – 1,5 millioner på̊ årsbasis. Markedsandeler for de enkelte transportmidler var angitt til 10‐15 % for tog, 10 % for fly, 15‐30 % for buss og 55‐65 % for personbil. I 2015 ble E6 fullført med 4‐felt på̊ hele strekningen. Dette har resultert i flere bussavganger og kortere reisetid både for buss og bil. Personbil bruker 3 timer eller mindre, mens fly Oslo lufthavn ‐ Göteborg Landvetter tar 55 minutter.

Togtilbudet er en ren forlengelse av IC Oslo – Halden, med reisetider på̊ mellom 3:39 ‐ 4:00, og selv om antallet daglige avganger har økt fra 3 til 4 er det ingen ting i forhold til buss. Reise med buss har i dag inntil 23 avganger per døgn i en retning og går på̊ 3:20‐3:40. Det er svært sjelden et at folk velger tog når det ikke er konkurransedyktig.

Det er totalt sett et betydelig antall reiser på̊ strekningen. Toget har allerede i dag et marked for underveisreiser, men for endepunktsreiser mellom Oslo og Göteborg kreves en vesentlig reduksjon i reisetid for å ta større markedsandeler. Vi bør satse videre på toget. Alternativet er enda mer tungtrafikk og privatbiler.

Velkommen til skolestart

I dag er det skolestart for de videregående skolene i Akershus. Vi ønsker 23000 nye og gamle elever vel møtt til et nytt skoleår!

I dag var det ekstra gledelig å ønske alle nye elever på Lillestrøm videregående skole hjertelig velkommen til skolestart og Akershusskolen. Det er starten på tre viktige år, både gjennom skolearbeid og det sosiale. De neste tre årene skal dere få mange nye venner og bekjentskaper. Alle vil komme i en klasse med mange nye ansikter, og kanskje noe kjente. Grip muligheten de første ukene med å bli kjent med hverandre.

 Vær åpen for at andre er forskjellig enn deg selv. Vi har alle ulik bakgrunn, ulikt utseende, og ulike interesser. Ikke la ulikhetene stoppe deg fra å finne en venn for livet. Folk er forskjellige, og man skal behandle alle med like stor respekt.

De neste tre årene vil elevene kjenne at nivået på læringen vil bli høyere. De blir kanskje nødt til å legge ned mer tid i skolearbeidet enn man har gjort tidligere. Se viktigheten i selvdisiplin, og lag gode rutiner for hvordan man jobber med oppgaver og innleveringer. Karakterene dine vil være det viktigste de har, når man skal søke videre utdanning eller jobb.

Det vil dukke opp mange spennende og nye muligheter i årene som kommer. Få muligheten til å stemme, ta førerkort og ikke minst russetid. Det er mange ting i livet som vil rope om oppmerksomheten din. Det er mange valg som man skal ta stilling til. Tenk deg alltid godt om før du tar en avgjørelse.

Akershus fylkeskommune er landets aller største skoleeier på videregående nivå med over 22 000 elever. Vi har høye ambisjoner for våre elever og lærlinger. Elever og lærlingers kompetanse har førsteprioritet. Det er få saker som engasjerer mer enn skolesaker. Vi tar dine forventninger og drømmer på alvor. Det er viktig at hver enkelt elev føler seg sett. Skolen skal inspirere og motivere fra første dag og vi skal hjelpe hver og en til å strekke seg litt lenger.

Resultatene i Akershusskolen er gode. 85,4 prosent fullførte og besto videregående opplæring i fjor. Det er godt over landsgjennomsnittet. På Lillestrøm videregående skole fullførte og bestod 90 prosent av elevene i fjor – det er veldig bra! En viktig jobb er å få flere elever til å gjennomføre yrkesfag.

Vår oppgave som skoleeier er å gi faglig støtte og gode rammebetingelser for skoleutvikling. Akershus gir gode muligheter og inspirasjon til å jobbe med skole- og undervisningsutvikling, både for dagens og framtidens videregående opplæring.

Jeg ønsker alle elever lykke til og bruk mulighetene!

Felles personnummer i Norden!

Det er viktig å bygge ned grensehindre. Vi har gått foran i Norden, blant annet med passfrihet, men det er fortsatt noe som gjenstår. Det burde kunne innføres et system for felles nordisk personnummer.

Vi trenger stadig oftere personnummer i ulike sammenhenger. Det merker vi når vi flytter over grensene. Skal vi ha jobb, åpne bankkonto eller registrere adresse må vi ha et personnummer i landet vi kommer til. Personnummer er et klassisk eksempel på enkle hindre med besværlige konsekvenser for den enkelte som vil flytte mellom nordiske land. Spørsmålet er hvem som skal bytte og til hva. Norge har fødselsdato pluss fem tall, Sverige har fire siste siffer.

Tildeling av personnummer er først og fremst en praktisk ordning for personidentifisering, ikke et spørsmål om statsborgerskap eller oppholdstillatelse. Alt bør derfor ligge til rette for at vi sammen kan finne frem til en mer smidig og mindre byråkratisk og kostbar ordning enn dagens. Noen lands personnummersystemer må snart byttes ut. Løsningen er å innføre fellesnordiske personnumre.

Hvis man ikke går inn for et felles system for personnummer. Bør man vurdere en felles elektronisk ID og et bedre system for utveksling av det som går inn under nasjonale grunndata (eksempelvis folkeregisteret). E-identifikasjon benyttes allerede, blant annet som legitimasjon i form av kodebrikken til banken og koder som gir adgang til offentlige tjenester.

E-ID kan være en nøkkel til banktjenester, arbeid, studier og handel over grensene, og kan forholdsvis enkelt tilpasses til å gjelde i hele Norden dersom den politiske viljen er tilstede. Et felles system for personidentifikasjon vil kunne være rimeligere både å utvikle og drifte og ikke minst det vil også komme innbyggerne til gode.

 

Smarte planer

I dag hadde jeg gleden av å åpne workshop om "low-carbon logistics planning". Målet er å bidra til bærekraftig transport i storbyregioner gjennom å begrense utslipp og trafikktrengsel.

Oslo og Akershus har felles areal- og transportplan og vi vil se på hvordan man kan utvikle og forbedre transportplanleggingen for alle transportformer, og å tette gapet mellom transport- og arealplanlegging. https://www.interregeurope.eu/smart-mr

For den som vil vite hva man sier på en slik åpning har sjansen nå:

 

"It is nice to welcome you to our wonderful region. We are a fast growing region with several urban areas with regional cities. Eight out of ten live in urban areas in Akershus.

The growth in population and urban areas demand a good strategy for development of the region. In 2014 Oslo and Akershus signed the joint plan for land use and transport planning. We are now working to fulfil the goals of the plan, but as you know changes and development in land use and transport planning takes time.

Akershus and Oslo have recently agreed on a new differentiated payment for vehicles in the tollring. The payment system will both be based on environmental differential tolls and rush hour peaks. Therefore, the tollring will be a restricting measure, not only a financial instrument.

The electric cars is still going free, but in 2019 the electric cars will also pay a moderate toll. However, hydrogen fuel cell cars will still pass the tollring  free.

Our region is in the front to introduce hydrogen fuel cells cars. Akershus County Council has an ambition to make the County an enviromental pioneer. Together with Oslo County we have invested approximately a quarter of the about 400 million Norwegian kroner that have been invested in hydrogen technology in Eastern Norway.

State and regional schemes have given electric and zero-emission vehicles access to the public transportation traffic lane, giving them bypass traffic at far better mobility and free parking and charging.

To reach the goals in our plan, we are dependent on the municipalities, both in their land use plans, and introducing restrictive measures, for example restrictions on parking. The County has developed mobility analysis in cooperation with the municipalities to promote a united understanding of the need for a change towards a greener future.

We are very happy to have interregional cooperation as we do in projects like this. We find that the exchange of experiences is very useful to find good practices to implement in our region.  I hope you will have a productive workshop and a lovely and smart stay!"

 

God sommer!

Nå nærmer det seg omsider sommer. Godt er det. Lyse sommerkvelder er en fin tid. Til høsten braker det løs, da er det stortingsvalg. 

Befolkningen i Akershus fortsetter å vokse mer enn for landet samlet. Vekst er positivt og vitner om en region som er i utvikling. På den annen side gir veksten utfordringer med økt press på arealbruk, økt transportbehov og behov for utbygging av offentlige tjenester. Oslo- og Akershusregionen hadde en befolkningsøkning på ca. 18 200 personer.

Forventet befolknings- og arbeidsplassvekst både i Oslo og Akershus tilsier at det vil være et betydelig økt transportbehov i framtiden. Samtidig skal både veinettet og kollektivtrafikken oppleves trygt og tilgjengelig for alle trafikantgrupper. Målet er at veksten i persontransport skal løses med økt gang-, sykkel- og kollektivandel.

Det er utfordrende å planlegge framtidens transportløsninger. Teknologisk utvikling byr på stadig nye løsninger, og noen utfordringer for den samlede transportavviklingen. Førerløse biler er realisert og nye former for bildeling vokser fram. Det meste av billetter og bestillinger skjer på nettet og via mobilen. Ser man disse trendene i sammenheng kan det dannes et bilde av en framtid der transportløsningene er individuelt tilpasset den enkeltes behov, samtidig som kollektive reisemidler er det foretrukne valget.

Akershus er landets største skoleeier innen videregående opplæring med 22 800 elevplasser.  Fram mot 2030 er det beregnet et behov for ca. 4 800 nye elevplasser. Utbygging av nye skoleanlegg ses i sammenheng med vekst i kommunene, trafikale knutepunkt, by- og tettstedsutvikling og mulighet for samarbeid med kompetansemiljøer som universitetet i Ås og forskningsmiljøene på Fornebu og Kjeller.

Den videregående opplæring skal dekke behovet for økt antall elevplasser, og skal møte framtidens behov for kvalifisert arbeidskraft. Næringsstrukturen har endret seg i regionen, og det stilles stadig større krav om høyere utdanning. Samtidig er det behov for flere med fagbrev, og et stadig mindre behov for ufaglærte. I denne forbindelse er den største utfordringen at for få gjennomfører videregående fagutdanning. I framtidig struktur for skolene, vektlegges en balanse mellom studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsløp, og det må skapes en struktur som er faglig sterk, samtidig som den er fleksibel og endringsdyktig.

Skal Akershus møte denne vesten er det viktig å få til et godt samspill mellom stat, fylke og kommune.

Hilsen til Elevorganisasjonen i Akershus

Tidligere i denne måned hadde jeg gleden av å møte Elevorganisasjonen i Akershus. Her følger min hilsen til dem:

"Akershus fylkeskommune er svært opptatt av ungdommene våre. Fremtiden til det norske samfunn avhenger av den innsatsen dere skal gjøre.

Det er en stor glede å se hvor godt våre ungdommer lykkes. Samtidig er ambisjonene våre enda større. Elevene i Akershus lykkes i dag best i landet, og vi har vedtatt at vi skal strekke oss enda litt lengre, og har satt mål om at vi skal bli best i Norden.

Etter å ha sjekket nettsidene til Elevorganisasjonen ser jeg at vi har noe ambisiøst felles. Og dere som er litt yngre oss er enda mer ambisøse. Jeg ser at dere har et mål om at vi skal ha verdens beste skole – på deres premisser. Dette lover bra for fremtiden. Vi trenger å ha ambisiøse mål som driver oss fremover hvis vi skal kunne bevare og videreutvikle det norske samfunnet.

Det er alltid spennende å være sammen med ungdom. Dere gjør en viktig innsats for fellesskapet og er et viktig talerør både opp mot oss politikere, men også overfor alle de flotte medarbeiderne som står på hver dag for dere i klasserom og administrasjon. Arbeidet deres skjer på mange arenaer, i elevråd, fylkeslag og i sentralleddet.

I tillegg til at dette er svært viktig for utviklingen av Nordens beste – eller skulle jeg tørre å si – verdens beste – skole. Vi trenger deres synspunkter og innspill for å lykkes.

Dessuten har jeg lyst til å si at dere som har valgt å engasjere dere og bruke tid på organsisasjonsarbeid får mange hyggelige effekter selv også. Dere treffer andre ambisøse og forhåpentligvis hyggelige andre unge. Dere får masse erfaring i forhandlinger og å finne løsninger i fellesskap. Dere lærer litt om hva som gir resultater og hva som ikke fungerer like godt. Dette er kompetanse jeg er sikker på at dere vil få stor glede og nytte av videre i livet."

 

Norge bryter samarbeid med EU

I statsbudsjettet for 2017 er midlene til i EU-programmet for Øresund, Kattegat og Skagerrak (Interreg ØKS) kuttet fra 20 til 3 millioner. Dersom det norske bidraget ikke kommer tilbake på opprinnelig nivå i statsbudsjettet for 2018 vil Norge permanent skrives ut av programmet.

Frem til 2017 har bedrifter, bransjeorganisasjoner, universiteter, høgskoler, kommuner og fylkeskommuner i åtte fylker (Østfold, Akershus, Vestfold, Buskerud, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder samt Oslo kommune) hatt muligheter til å delta i EU-programmet Interreg ØKS. Dette programmet er det viktigste praktiske verktøyet for grenseregionalt samarbeid i et område med over ni millioner innbyggere.

Programmet fordeler 143 millioner Euro mellom 2014 og 2020. Den norske andelen i Interreg ØKS er ca. 20 millioner nkr pr år. Midlene har vært bevilget via statsbudsjettet, men er beklageligvis kuttet drastisk i statsbudsjettet for 2017 (fra 20 til 3 millioner kr).

Dette betyr at norske aktører går glipp av mulighetene for aktiv utnyttelse av ØKS-programmet, noe som ikke kan ha vært intensjonen med det vedtatte kuttet. Vi blir oppfattet som uforutsigbare partnere og mister muligheter til å engasjere oss i nye prosjekter. I tillegg får det konsekvenser for samarbeid med våre skandinaviske naboer i region Midtjylland, Nordjylland, Halland, Västra Götaland, Skåne, Region Hovedstaden og Region Sjælland.

ØKS- området har 15 regioner, to hovedsteder og over 20 universitet og høyskoler. Området er sammenkoblet av både hav og historie. Nære forbindelser, samt det faktum at språkene er like hverandre, gir oss et godt utgangspunkt og gode forutsetninger for å arbeide sammen. Her er det et velutviklet miljø- og klimaarbeid, og området bør kunne bli en drivkraft for bærekraftig utvikling og konkurransekraft internasjonalt.

Samtidig står Danmark, Sverige og Norge overfor mange felles samfunnsutfordringer. Befolkningen blir stadig eldre, og færre mennesker må forsørge stadig flere. Vi trenger bedre planlagte veier og jernbane for å kunne transportere personer og gods raskere, billigere og mer miljøvennlig.

Interreg-midlene er av stor betydning for gjennomføring av regionale planer og handlingsprogram med hensyn til verdiskaping og grønn omstilling, transportkorridorer og grønn transport på land og sjø, kyst og havspørsmål, klima og miljøspørsmål, utdanning- og kompetanse og arbeidsmarkeds- og sosiale spørsmål.

Midlene gir med andre ord et viktig bidrag til samfunnsutviklingen i Norge.

Romerikes første terrengsykkelpark!

Gratulerer til Eidsvoll med Romerikes første terrengsykkelpark!  Anlegget er og et flott anlegg for både organisert idrett og ikke minst til egenorganisert lek og aktivitet.    

Jeg er virkelig imponert over den store dugnadsinnsatsen fra alle hold, og ikke minst de lave kostnadene for dette anlegget. Dette er en flott nyskapning og et forbilledlig frivillighetsprosjekt som kan gi inspirasjon til mange andre i fylket vårt. Det jobbes også nå med et prosjekt i Sørum.

Velvillige grunneiere erfarer vi dessverre ofte ikke er noen selvfølge, men er helt avgjørende for å få til slike arealkrevende prosjekter.  De aktuelle grunneierne skal derfor ha en stor takk for å ha muliggjort dette anlegget. Det samme med det lokale næringsliv og alle frivillige hender. 

I fylkeskommunens regionale plan for fysisk aktivitet idrett og friluftsliv er det akkurat slike anlegg vi ønsker oss enda mer av, da det fyller mange ulike formål i denne planen.  Dette er et viktig anlegg i tråd med fylkeskommens sykkelstrategier, blant annet ved å motivere og trene opp sykkelferdigheter.

Å sykle i terreng utvikler ferdighetene på en flott måte gjennom balanse, koordinasjon og kondisjon, kombinert med flotte naturopplevelser. For Akershus fylkeskommune har det vært en glede over flere år å støtte både frivilligsentralen og turlaget sitt omfattende skilting- og merkingsarbeid, som også har bidratt i dette prosjektet. 

Anlegget ved Eidsvoll Verk skistadion fremstår nå som et flott referanseanlegg i Akershus - med et omfattende sommer og vinteranlegg med skiløyper, nytt rulleskisanlegg og nå også med terrengsykkelpark.

 

 

 

Sterk vekst i Akershus

I 2016 økte befolkningen i Akershus med nesten 10 000 innbyggere, som var mest av alle fylkene medregnet Oslo. Veksten er positiv og vitner om en region i utvikling, men gir også økt press på arealer, økt transportbehov og behov for utbygging av fylkeskommunens tjenester innen blant annet utdanning og tannhelse. Heldigvis er vi ikke uforberedt. Vi vedtatt viktige planer for å løse disse utfordringene som nå går inn i en gjennomføringsfase - blant annet regionale planer for areal og transport og idrett, og for fysisk aktivitet og friluftsliv, samt plan for utbygging av videregående skoler fram mot 2030.

Det er gledelig at veksten i antall passasjerer i kollektivtrafikken fortsetter, og er større enn veksten i biltrafikken. Framtidig vekst vil være avhengig av økte investeringer, da eksisterende kapasitet i stor grad er utnyttet. Revidert avtale om Oslopakke 3 skal sikre de nødvendige inntektene og samtidig bidra til at personbiltransporten i Oslo og Akershus ikke øker. Store deler av klimautslippene i Akershus kommer fra transport. Vi har som mål å være et foregangsfylke når det gjelder å innføre utslippsfrie kjøretøyer. Vi må fortsette arbeidet for bedre kapasitet og framkommelighet, og legge til rette for å velge alternativer til bilen der det er mulig. Å sykle til toget er for mange effektivt. I 2016 bidro vi til sykkelhotell ved Asker og Lillestrøm stasjon.

Akershusskolen kommer stadig nærmere målet om at 87 prosent skal fullføre og bestå innen 2018 på videregående skole. Resultatet i skoleåret 2015-16 var 85,4 prosent. Framgangen innen yrkesfagene, som har vært stor de siste årene, har imidlertid stoppet opp. En utfordring vi stadig må jobbe videre med, er at for få elever oppnår yrkeskompetanse. Andelen av elevene på andre trinn som har søkt seg til lære har imidlertid økt betraktelig de siste ti årene, fra 37 til 49 prosent.

Flertallspartiene på Stortinget er blitt enige om hovedtrekkene i en ny regionstruktur fra 2020, hvor Akershus vil inngå i en ny region Viken, sammen med Østfold og Buskerud. Det er ventet beslutning om dette i Stortinget før sommeren 2017, med en viss usikkerhet knyttet til om dette vil være robust ved et eventuelt regjeringsskifte høsten 2017. Det er viktig at vi i Akershus i en eventuell region Viken benytter dette som en positiv mulighet for å gi innbyggerne bedre tjenester, styrke kompetansemiljøene, ta ut effektivitetsgevinster og kunne få tilført nye og interessante oppgaver.

Som følge av befolkningsøkningen står vi som kjent overfor store utfordringer med hensyn til å bygge ut kapasiteten i videregående skole og innen samferdsel. Det er derfor viktig å fortsette arbeidet med å sikre økonomisk handlefrihet nå for å kunne finansiere framtidige behov. En stor takk rettes også til fylkeskommunens nesten 5 000 medarbeidere for de gode resultatene som er oppnådd. Veksten bekrefter Akershus som en attraktiv og dynamisk region. Det gir muligheter!

Bli med på verdens største dugnad

Krig og interne konflikter over hele verden har preget barn i stor grad. Derfor vil årets TV-aksjon støtte UNICEFs arbeid med å gjenoppbygge skoletilbudet, for å sikre barn en fremtid. Jeg gleder meg derfor til årets TV-aksjon.

Akershus fylke skal være med på «verdens største dugnad». Målet er at hele samfunnet skal ta i et tak for UNICEF. Det må være en ambisjon at vi skal gjenspeile hele Akershus. Derfor ønsker vi å integrere hele mangfoldet av mennesker i fylket. I år er det de fem landene Syria, Columbia, Mali, Pakistan og Sør-Sudan som skal hjelpes med å bygge opp nye og gamle skoler. Unicef er verdens største hjelpe organisasjon for barn, og er representert i over 190 land.

Temaet under årets aksjon er skole. Barn drømmer om å bli lærere, ingeniører, og leger. De vil bygge opp landet sitt igjen. Ingen barn skal få ødelagt fremtiden sin på grunn av de voksnes kriger og konflikter. Derfor skal vi samle inn penger til skolemateriell, utdanne lærere, og gjenreise skolebygninger.

Skoleelever i Norge må bli bevisst over hvor fantastisk heldige de er, og hvor viktig utdanning er. Så gå inn på blimed.no og registrer deg som bøssebærer i din kommune. Ta kontakt for å bli med i komitearbeid i hjemkommunen din. Alle er velkomne til å bidra til verdens største dugnad. Jeg tror mange vil føle stolthet over å bidra.

Folk er veldig positive til TV-aksjonen som går av stabelen den 22. oktober. UNICEF skaper et engasjement, og er en organisasjon som man kan stole på. En aksjon på denne størrelsen er avhengig av mange frivillige. Det er stort behov for mennesker i fylkes- og kommunekomiteen og 6000 bøssebærere i bare Akershus. Den 22. oktober blir årets viktigste søndagstur.

 

Ja til mobbeombud!

I dag har Akershus fylkesting vedtatt å ansette Janne-Marie Myrås som ny elev-, lærling og mobbeombud. 

Jeg tror der vil være viktig for å jobbe forbyggende mot mobbing for de 22.000 elever som går i den videregående skolen i Akershus. Dette en sak jeg har jobbet lenge med. Alltid gledelig å se vedtak blir virkelighet.

Tusenvis av barn og unge opplever jevnlig å bli mobbet på skolen. Det er en alvorlig krenkelse av menneskeverdet, og for noen kan det bety en ødelagt barndom.

Vi må sikre bedre hjelp til dem som opplever å bli mobbet. Derfor fremmet vi et forslag om mobbeombud i Akershus.

Velkommen til Akershus!

Akershus er Norges desidert mest populære fylke å bosette seg i. Det viser Statistisk sentralbyrås flyttestatistikk for 2016. I fjor var det 5.700 flere som flyttet til Akershus enn fra. Det er nesten fire ganger så høy "flyttegevinst" som fylke nummer to, Østfold.

Ikke siden slutten av 60-tallet har så mange tatt med pakk og lass, og flyttet til Akershus fra andre steder i landet som i fjor og flest kommer fra Oslo.

En viktig drivkraft er at antall arbeidsplasser har økt raskere enn ellers i landet og ikke minst at Akershus har en gunstig, sentral beliggenhet. Nå bygges det også mer og det lages planer for flere boliger. Telemarksforskings ulike scenarioer for befolkningsutvikling viser at veksten mest sannsynlig vil bli større enn Statistisk Sentralbyrå tidligere har anslått, som tilsier nærmere 700 000 innbyggere i Akershus innen 2030.

Vekst er positivt, og det vitner om en region i utvikling, men det er også en utfordring med økt press på arealbruk, økt transportbehov og utbygging av fylkeskommunens tjenester. Regional plan for areal og transport legger derfor rammene for hvordan akershussamfunnet skal vokse og utvikles. Planens prioritering av vekstområder gir en retning som danner grunnlag for muligheter og livskvalitet, samt gode miljøløsninger for arealbruk og transport. Dette medvirker også til å styrke utviklingen av attraktive byer og tettsteder, preget av identitet og tilhørighet.

Befolkningsveksten skal ikke føre til økt veitrafikk. Dette skal skje dels gjennom planlegging av arealbruk og infrastruktur og dels gjennom tilrettelegging av kollektivtilbudet. Den jevne veksten Akershus har hatt i kollektivtrafikken de siste årene er derfor svært gledelig. Satsingen på kollektivtransport gir resultater. Å bygge ut kollektivtilbudet gir bedre miljø, reduserer bilbruken og gir et enda bedre transporttilbud til kollektivkundene.

Akershus har sterk vekst i antall arbeidsplasser, både i privat og offentlig sektor. I næringslivet har veksten i antall arbeidsplasser vært dobbelt så sterk i Akershus som ellers i landet etter år 2000. Akershus opplever også vekst i alle næringstyper; både de som retter seg mot lokale og regionale markeder og de som er internasjonalt konkurranseutsatt. Fra 2010 til 2015 har antall arbeidsplasser i Akershus økt med 7,2 prosent.

Alle nye innbyggere er hjertelig velkomne til Akershus! 

Bærekraftig kultur for entreprenørskap

Tall fra OECD viser at Norge har relativt få entreprenører sammenlignet med andre land. Norge er blant de OECD-landene som har den laveste andelen selvstendig næringsdrivende av alle yrkesaktive.

Jeg har som KrF-politiker jobbet mye med samferdsel, men jeg har også jobbet mye med entreprenørskap i skolen. Entreprenørskap har lenge vært løftet fram som en helt vesentlig kompetanse for fremtiden, ikke bare i akershusskolen, men også internasjonalt og av våre nasjonale utdanningsmyndigheter. Før påske var det en milepæl i dette arbeidet som kom på plass, nemlig entreprenørskapsmeldingen «Bærekraftig kultur for entreprenørskap»

Meldingen viser hvordan en helhetlig satsning på entreprenørskap i akershusskolen kan integreres i skoleeiers øvrige satsninger og skal ikke komme i tillegg til disse. Viktige føringer her er arbeidet med Den gode akershusskolen, videreføring av det nasjonale FYR-prosjektet og implementering av Yrkesfagløftet.

Flere av våre videregående skoler og dedikerte enkeltlærere legger sammen med Ungt Entreprenørskap Akershus allerede ned betydelig innsats for å fremme aktiviteter knyttet til entreprenørskap i opplæringen.  Vi gir fra vår side betydelig økonomisk støtte til Ungt Entreprenørskap Akershus sin drift, satsningsområder, ulike prosjekter og etterutdanning av lærere. Alt dette gjør at Akershus Fylkeskommune på dette området ligger blant de fremste fylkene i landet når det gjelder å ruste våre ungdommer med tanke på å møte omskiftelige krav fra arbeidsliv, om demokratisk deltakelse og til nødvendig verdi- og nyskapning i framtiden.

Likevel er det fortsatt flere utfordringer knyttet til det å etablere en bærekraftig kultur for entreprenørskap i våre videregående skoler. Det er stor forskjell på skolene når det gjelder hvorvidt entreprenørskap er en integrert del av den øvrige virksomheten. Det er også store forskjeller på bredden i og typer av aktiviteter som tilbys elevene når det gjelder å utvikle entreprenørielle kunnskaper, holdninger og ferdigheter. Mye arbeid utføres av ildsjeler som brenner for at elevene skal få vokse og realisere nye sider av seg selv gjennom blant annet arbeid med ungdomsbedrift.

Målsettingen med entreprenørskapsmeldingen er å følge opp de nasjonale og fylkeskommunale føringene og legge til rette for etableringen av en bærekraftig kultur for entreprenørskap i de videregående skolene i Akershus Fylkeskommune.  Det å løse utfordringer i et konkurranserettet miljø er noe elevene lærer mye av, det gjør elevene bedre rustet til både skolehverdagen og til senere arbeidsliv. Skapergleden, samarbeid og å ta et skikkelig ansvar for det man er opptatt av er viktig. Det er heller ikke farlig å feile, så lenge man lærer av det. Jeg er overbevist om at næringslivet vil ha stor glede av elever som har denne erfaringen og kompetansen. Det er bruk for dem i framtiden.

Satsing på innovasjon og nyskaping er avgjørende for å sikre bærekraftig vekst i Oslo og Akershus. Det er også en forutsetning for å lykkes med omstillingen Norge er inne i. Målet må være at Akershus skal være en bærekraftig, innovativ og nyskapende region.

Skolekonkurranser på videregående i fag!

Nylig gikk Emilie Ylven Westgaard og Juni Sannerhaugen fra Nannestad videregående skole seirende ut i fylkesmesterskapet i helsefagarbeider. De skal representere akershusskolen på Skole NM på Lillehammer 26.-27 april.

Konkurransen ble arrangert på Drømtorp videregående skole. Det var 9 lag fra skolene i Akershus som konkurrerte om å bli fylkesmestere i helsearbeiderfaget. Konkurransen var en tverrfaglig oppgave, hvor det brukes rollespill. I rollen var "Olga". Hun hadde helseutfordringer som for eksempel demens, høyt blodtrykk og liggesår. Lagene får oppgaven i forkant og forbereder seg før konkurransedagen. Det var både morsomt og spennende for publikum å følge med på om elevene foretok vurdering og hensyn som situasjonene på scenen kunne kreve. Her viste elevene teori gjennom valg av handlinger.

Vi i Akershus fylkeskommune er veldig stolte over å få medvirke til godt kvalifiserte fremtidige helsefagarbeidere, og jeg er imponert over innsatsviljen som de legger ned i skolekonkurransen. De er et viktig bidrag for fremtidens stadig voksende behov for nye dyktige medarbeidere innen helsearbeiderfaget. Å sørge for at samfunnet utdanner nok helsefagarbeidere er viktig. Prognosene tilsier Norge har behov for 18 000 flere helsefagarbeidere i 2020.

Akershus fylkeskommune har høye ambisjoner for sine elever og lærlinger i videregående opplæring. Elevenes læring og trivsel har førsteprioritet. Det er viktig for oss å gi best mulig vilkår for best mulig læring til alle elever og lærlinger.

Jeg er opptatt av at opplæringen i Akershus skal være relevant for samfunnets behov. Det å løse utfordringer i et konkurranserettet læringsmiljø alene eller i team er noe elevene kan lære mye av. Det gjør dem rustet til arbeidslivet, og jeg er overbevist om at mange vil få stor glede av den erfaringen de har fått.  Akershus fylkeskommune ønsker å fremme yrkesfagene og ikke mint vise frem hvor mange spennende muligheter som finnes.

I april skal Emilie og Juni konkurrere i skole-NM på Lillehammer. Og de er ikke alene om å representere Akershus i skole NM. Akershusmestere i flere andre fag skal konkurrere om å bli norgesmestere innen sine fag. El energi, anleggsmaskin, kokk, servitør, konditor, frisør, tømrer, søm, bilreparasjon og barn og ungdomsarbeider er noen av de 16 fagkategoriene Akershuselevene skal delta. Gratulerer med seier i fylkesmesterskap og ønsker dem alle lykke til videre i skole-NM! 

 

Fagfolk for framtida

Stortingsmeldingen «Fagfolk for fremtiden» legger opp til en styrking av fagskolene hvor Akershus fylkeskommunene skal sørge for at det tilbys godkjent fagskoleutdanning som tar hensyn til lokalt, regionalt og nasjonalt kompetansebehov innenfor prioriterte ansvarsområder.

Mens universitetene, høyskolene og videregående opplæring har hatt store reformer og uttalte politiske mål om økt adgang, har fagskolene i større grad vokst frem som et resultat av behov i arbeidsmarkedet og studentenes etterspørsel. I tall utgjør fagskolen en liten del av det norske utdanningssystemet, med vel 15 000 studenter i alt. Det er rundt 230 000 elever og lærlinger i videregående opplæring, hvorav 39 000 lærlinger, og 250 000 studenter ved universiteter og høyskoler. Fagskoleutdanningen er likevel viktig ettersom den utdanner spesialiserte yrkesutøvere med høy kompetanse til mange bransjer.

Fylkestinget i Akershus behandlet innspill til stortingsmeldingen i mars. Det var bred tilslutning om hovedlinjene i Stortingsmeldingen i Akershus. Det er et godt utgangspunkt både når det gjelder å løfte betydningen av høyere yrkesfaglig utdanning i fremtiden, og med tanke på sluttbehandlingen i Stortinget. I fylkestingets innspill framheves utvidede studentrettigheter og tildeling av studiepoeng til fagskolestudenter som viktig for å heve fagskolens status som høyere yrkesfaglig utdanning.

Sammen med andre tiltak i stortingsmeldingen vil dette være med å synliggjøre fagskolen som et godt alternativ for fagfolk for fremtiden, og for nærings- og arbeidslivet som i stigende grad etterspør høyere yrkesfaglig utdanning.  I tillegg til fylkeskommunalt eierskap til offentlige fagskoler, styrket finansiering av fagskolesektoren, og ivaretakelse av fagskolens egenart som viktige faktorer for videreutvikling av fagskolene.

Det er ønskelig at flere gjennomfører fagskoleutdanning i fremtiden, og derfor er kvalitet, egenart og fagskolenes plass i utdanningssystemet viktig. Stortingsmeldingen gir et løft til fagskolesektoren på disse områdene.  Det er viktig at fagskolen framstår som en tydelig utdanningsvei hvor fagskolens egenart består i dens yrkesorientering og arbeidslivsrelevans.

I tillegg til en praktisk tilnærming til utdanning er det et viktig særtrekk ved fagskolen at den kan tilby kompetanseheving i passende stykker og biter gjennom hele yrkeskarrieren, tilpasset studentens livssituasjon og arbeidslivets behov. 

En framtidig fagskole eller faghøyskole må være et fleksibelt tilbud i alle faser av livet, og gjerne etter at søkerne har tilbrakt år som godt kvalifiserte yrkesutøvere med fagbrev eller andre kvalifikasjoner som ballast.  Det trengs flere dyktige og kompetente yrkesutøvere på byggeplassene og på verkstedgulvet. Disse har vi også for få av.

Rekordmange fag- og svennebrev

Akershus fylkeskommune har høye ambisjoner for sine elever og lærlinger i videregående opplæring. Elevenes læring og trivsel har førsteprioritet og vi er stolte over at rekordhøye 1833 lærlinger og praksiskandidater besto fag- eller svenneprøven i 2016.

Dette lover godt for arbeidslivet. Over halvparten av bedriftene i Oslo og Akershus sier de har behov for folk med fagbrev. Fire av ti bedrifter i vår region melder om at de vil ha behov for å rekruttere personale med fagskoleutdanning de neste fem årene.

Akershus har en lang og tradisjon for fagopplæring, og har til enhver tid ca. 2500 lærlinger under opplæring i bedrift. Vi har mange gode lærebedrifter i Akershus og godt motiverte lærlinger. Noen fag er store og kjente og har mange lærlinger, som for eksempel elektriker- eller tømrerfaget, mens andre er mindre, kanskje bare med en eller to lærlinger. Totalt har vi nærmere 120 lærefag representert i Akershus.

For å få til en god fag- og yrkesopplæring kreves det et godt samarbeid mellom partene i arbeidslivet, opplæringskontorene og yrkesopplæringsnemnda.  Hvert år er det mange ildsjeler som legger ned en stor innsats for å skaffe bransjene dyktige og yrkesstolte kandidater. Jeg tenker her blant annet på lærere i skolene, veiledere og instruktører i lærebedriftene, opplæringskontorene og ansatte i fylkeskommunen. Det er en krevende prosess som ligger bak det de til slutt har oppnådd: Det er hardt arbeid, og slik skal det også være. Likevel: Gleden og stoltheten når man til slutt lykkes, viser at det er verdt innsatsen.

Av avlagte fag- og svenneprøver i Akershus besto om lag 95 % av kandidatene. Dette er resultater som vi er fornøyd med. Stadig flere gjør også som mange av dere her i kveld, og tar fag- eller svenneprøven som praksiskandidat - og derfor har vi i år hele 884 praksiskandidater i tillegg til våre 949 lærlinger. Hele 885 har tatt fagbrevet i voksen alder. Det er intet mindre enn imponerende.

Flere enn tidligere kommer i løpet av livet til å skifte yrker og veksle mellom utdanning og yrke. Men med et fagbrev i bunnen har du mange muligheter enten man vil utvikle deg innenfor faget, ta et mesterbrev eller ta høyere utdanning.  Akershus trenger mange dyktige fagarbeidere, og i et moderne arbeidsliv er vi avhengige av hverandre. Vi lever av hverandres arbeid, og vi lever i et samfunn med betydelige teknologiske endringer. Norge kommer til å mangle fagarbeidere i framtiden. De 1833 kandidatene i Akershus har valgt lurt.