Arbeiderpartiets Rune Gehardsen og Rolf Lasse Lund går i Aften 1/10 hardt ut mot forslaget til gjennomføring av de første fire årene i den viktige samferdselspakken i Oslo og Akershus som kalles Oslopakke 3. Med seg har de også Erlend Helle fra SV.
Hele innlegget er en salig blanding har fakta og halvsannheter og en retorikk som ikke bidrar til konstruktiv dialog . De kaller styringsgruppens forslag til handlingsprogram 2010-2013 for ”et rent Høyre/FrP-opplegg”. Sannheten er at fylkesordføreren i Akershus og samferdselsbyråden i Oslo sitter i styringsgruppen i sammen med Statens forlengede arm, nemlig Veidirektøren og Jernbanedirektøren. Begge er underlagt samferdselsdepartementet og har vært med på å legge frem forslaget til handlingsprogram. Både Gerhardsen og Lund vet dessuten utmerket godt at det er Stortinget som har bestemt styringsgruppens sammensetning.
Så får de seg til å påstå at fireårsforslaget ”uvilkårlig vil føre til rasering av en lang rekke prosjekter man var enige om”. Er det mulig at Gerhardsen og Lund ikke har fått med seg at handlingsprogrammet bare gjelder til og med 2013, mens OP3 går frem til 2027 og skal realiseres gjennom flere handlingsprogrammer? Hvis de tar seg bryet med å sjekke den opprinnelige enigheten som de påberoper seg så mange ganger, vil de finne at mange av prosjektene de nå forsøker å holde gravøl over, skal realiseres etter 2013.
Høyre, Venstre og KrF vil gjennomføre Rv 22 Fetveien i løpet av perioden, men det rødgrønne forslaget om å utsette behandlingen av handlingsprogrammet til i februar 2010 vil medføre at viktige prosjekter vil mangle finansiering, og dermed vil bli utsatt. På den bakgrunn er det vanskelig å forstå Arbeiderpartiets endeløse harme og indignasjon over usikkerheten om Fetveien blir ferdig i 2014 i stedet i 2013 som noe annet enn et politisk spill. Det nytter ikke å både insistere på utsettelser samtidig som man klager på at prosjekter ikke forseres.
Politisk spill er det også når de sier at ”Man velger å møte en trang økonomi med ytterligere utarming”. Forslaget til handlingsprogram utarmer ingen verdens ting. Tvert i mot, det realiserer mange investeringer som er av helt avgjørende betydning for innbyggerne i Oslo og Akershus. Ny Kolsåsbane, Bjørvika, Fetveien og E-18 er glimrende eksempler på det. I tillegg løser handlingsprogrammet de store overskridelsene i milliardklassen på det statlige prosjektet Ulven-Sinsen. Dette er et statlig prosjekt som ble presset inn i OP3 helt på slutten i 2006, og hvor staten ikke er villige til å betale for sin andel av overskridelsene. Hvis de rødgrønne har et problem med det, må de ta det opp med sin egen regjering, i stedet for å klage på styringsgruppen. Det er på høy tid at Arbeiderpartiet nå forteller innbyggerne hvordan de skal få mer penger inn i OP3. Vil de at bilistene skal betale enda mer, eller er det den rødgrønne regjeringen som ikke bevilger nok?
Det medfører riktighet at en av de store utfordringene med OP3 er at igangsatte prosjekter blir vesentlig dyrere enn det som lå til grunn i det lokale forslaget og dermed binder opp handlingsrommet. Begrunnelsen ligger i det opprinnelige forslaget fra 2006 som rett og slett viser seg å være dyrere enn man trodde. Styringsgruppen har verken gjort pakken dyrere eller billigere, men har foreslått en fremgangsmåte som sikrer rask og effektiv utbygging av viktige vei og baneinvesteringer. Fremgangsmåten er å bruke låneopptak, noe man også gjorde i de to forrige Oslopakkene og som Stortinget har foreslått at man bør bruke i OP3.
Arbeiderpartiet har satt i gang en stor debatt hvor dette låneopptaket gjøres til den store skurken, men uten låneopptak må store prosjekt tas ut av pakken. Bare i 2010 skal 1.1 mrd av investeringene lånefinansieres. Hvis Gerhardsen og Lund heller ikke har mer penger å bruke, og tar sine egne innvendinger mot låneopptak på alvor, skylder de både oss, som gjerne vil diskutere handlingsprogrammet med dem, og innbyggerne et svar på hvilke prosjekt de vil at skal tas ut. Skal lånefinansieringen tas ut må investeringer i størrelsesorden 3,5 mrd fjernes i fireårsperioden. Både Kolsåsbanen, RV 22, E-16 og E-18 må ut for å oppnå en slik besparing. Det synes vi er en svært dårlig fremgangsmåte, men det er i realiteten hva Gerhardsen og Lund tar til ordet for. De må nå i klartekst svare på hva som er Arbeiderpartiets alternativ til det fremlagte handlingsprogrammet. Slik de holder på nå setter de alle de viktige investeringene som skal løse store vei- og kollektivutfordringer i Oslo og Akershus i fare. Det er høyt spill, og vi ser med bekymring på at man her kan komme til å torpedere tidenes størst overføring til kollektivtiltak. Mer enn 6,7 milliarder kroner er satt av til kollektivtiltak, noe som utgjør 46 % av hele pakken i fireårsperioden.
Gerhardsen og Lund er opptatt av å ivareta den opprinnelige enigheten om Oslopakke 3 – det er vi alle opptatt av. I denne sammenhengen er det verdt å merke seg at enigheten bygger på tre forutsetninger: Nei til køprising – ja til bruk av bompenger til drift av kollektivtransporten - og bygging av ny E18 fra Fiskevollen til Asker. De to første forutsetningen er på plass - det er ikke den siste. En framskynding av oppstarten av E18 vest med ett år, er et viktig signal om at også denne forutsetningen skal på plass. Styringsgruppen har merket seg at Stortinget har bedt om at vi skal se på mulighetene for å fremskynde de store prosjektene E18, E6 lokk/tunell og Mosseveien. Begrunnelsen er at en skal få en rasjonell fremdrift. Det er i denne sammenhengen at Stortinget peker på lånefinansiering som en mulighet. Styringsgruppen vil i løpet av 2010 komme tilbake til hvordan en slik fremskynding kan gjennomføres.
Dette innlegget er skrevet sammen med Inge Solli fra V og Anette Solli fra H.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar