Om ett år fra nå vil reisende på bussrute 81A muligens registrere fraværet av dieselbrumming og eksos. Det skyldes at det er brenselcellebusser som skal kjøre ruta mellom Kolbotn og Oslo.
I løpet av ett år får Ruter AS levert fem slike busser gjennom det EU-støttede prosjektet HyNor Oslo Buss. Dette er en milepæl som Oslo og Akershus står bak.Selv om dette ennå ikke er kommersielle kjøretøy, vil de fungere minst like bra som konvensjonelle busser. Som vil ses og brukes av tusenvis av folk i Oslo og Akershus.
Pris per buss er 11 millioner kroner. Det er fem ganger prisen på en tilsvarende buss med dieselmotor. Skal man klare å presse prisene ned, er det nødvendig med slike europeiske prosjekter. Om det ikke er direkte forskning vi i Ruter skal bedrive, så vil vi kunne samle inn viktige data som vil ha betydning i kommersialiseringen av slike busser.
mandag 28. februar 2011
søndag 27. februar 2011
Hvem blir ny fylkesmann?
15. mars går søknadsfristen ut for stillingen som Fylkesmann i Oslo og Akershus.
Jobben som fylkesmann blir ledig fra 12. november. Åremålet er på seks år. I utgangspunktet går søknadsfristen ut mandag, men departementet bestemte sist onsdag å utsette fristen til 15. mars.
Det er en viktig jobb og det trengs rett "mann" på jobben. Har du noen gode forslag til hvem som bør søke?
Les mer om saken her.
Jobben som fylkesmann blir ledig fra 12. november. Åremålet er på seks år. I utgangspunktet går søknadsfristen ut mandag, men departementet bestemte sist onsdag å utsette fristen til 15. mars.
Det er en viktig jobb og det trengs rett "mann" på jobben. Har du noen gode forslag til hvem som bør søke?
Les mer om saken her.
lørdag 26. februar 2011
Innbyggertallet i Akershus øker
Innbyggertallet i Akershus økte i 2010 med over 9000 personer eller 1,7 prosent. - Dette viser behovet for å investere i bl.a. samferdsel og skoler. Akershus har nå nesten 546 000 innbyggere.
Veksten på 1,7 prosent er den tredje høyeste i landet. Oslo hadde i fjor en befolkingsvekst på 2,1 prosent og Rogaland 1,9 prosent. Det er to grunner til at befolkningen i Akershus øker: For det første er det mange som flytter hit, og for det andre blir det født mange barn her, sier fylkesordføreren. – Det er hyggelig at mange ønsker å bo i fylket vårt. Men det gir også utfordringer med store behov for investeringer både i kommunene og i fylket som helhet. Vi må ligge i forkant, for det er ikke noe som tyder på at veksten vil flate ut.
Regionen Øvre Romerike økte med hele 2,3 prosent i fjor, altså mer enn Oslo. Blant kommunene i Akershus har befolkningen økt mest i Ullensaker (3,4 prosent) og Gjerdrum (2,9 prosent). Kommunene på Øvre Romerike har samlet økt med 2,3 prosent, Nedre Romerike med 2,1 prosent, Follo med 1,5 prosent og Vestregionen (Asker og Bærum) med 1,3 prosent . Lavest økning blant kommunene har Hurdal (0,1 prosent), Oppegård (0,8 prosent) og Enebakk (0,8 prosent).
Totalt flyttet 29 193 personer til Akershus i 2010, mens 22 656 personer flyttet ut. Det gir en netto innflytting på 6537 personer. Statistisk sentralbyrå skal i mars komme med nærmere informasjon om hvor innflytterne kom fra og hvor de flyttet til.
Det ble født 6443 nye akershusborgere i 2010. Antall dødsfall var 3 756, slik at fødselsoverskuddet var 2 687 personer. Bare Oslo, Rogaland og Hordaland hadde høyere fødselsoverskudd.
Fylkets største kommune Bærum har nå en befolkning på 112 789, mens Asker har 55 284, Skedsmo 48 752 og Ullensaker 30 081.
Veksten på 1,7 prosent er den tredje høyeste i landet. Oslo hadde i fjor en befolkingsvekst på 2,1 prosent og Rogaland 1,9 prosent. Det er to grunner til at befolkningen i Akershus øker: For det første er det mange som flytter hit, og for det andre blir det født mange barn her, sier fylkesordføreren. – Det er hyggelig at mange ønsker å bo i fylket vårt. Men det gir også utfordringer med store behov for investeringer både i kommunene og i fylket som helhet. Vi må ligge i forkant, for det er ikke noe som tyder på at veksten vil flate ut.
Regionen Øvre Romerike økte med hele 2,3 prosent i fjor, altså mer enn Oslo. Blant kommunene i Akershus har befolkningen økt mest i Ullensaker (3,4 prosent) og Gjerdrum (2,9 prosent). Kommunene på Øvre Romerike har samlet økt med 2,3 prosent, Nedre Romerike med 2,1 prosent, Follo med 1,5 prosent og Vestregionen (Asker og Bærum) med 1,3 prosent . Lavest økning blant kommunene har Hurdal (0,1 prosent), Oppegård (0,8 prosent) og Enebakk (0,8 prosent).
Totalt flyttet 29 193 personer til Akershus i 2010, mens 22 656 personer flyttet ut. Det gir en netto innflytting på 6537 personer. Statistisk sentralbyrå skal i mars komme med nærmere informasjon om hvor innflytterne kom fra og hvor de flyttet til.
Det ble født 6443 nye akershusborgere i 2010. Antall dødsfall var 3 756, slik at fødselsoverskuddet var 2 687 personer. Bare Oslo, Rogaland og Hordaland hadde høyere fødselsoverskudd.
Fylkets største kommune Bærum har nå en befolkning på 112 789, mens Asker har 55 284, Skedsmo 48 752 og Ullensaker 30 081.
tirsdag 22. februar 2011
Må ha økt statlig engasjement
I Østlandssamarbeidet har vi jobbet med neste nasjonal transportplan (NTP). Statistisk sentralbyrås befolkningsprognoser viser at det om 20 år vil bo ca. tre millioner innbyggere innen de åtte østlandsfylkene. Det er en halv million mer enn i dag.
Skal vi unngå store forsinkelser i transportsystemet - ikke bare på Østlandet, men i hele Norge - er det nødvendig med store investeringer både på vei, jernbane og øvrig kollektivtrafikk på Østlandet i årene som kommer.
Dersom de tidsmessige ulempene ved å reise mellom Oslo og de andre byene blir for store, vil både boliger og arbeidsplasser i økende grad lokaliseres i Stor-Oslo, med påfølgende press på boliger og infrastruktur her. De åtte østlandsfylkene er opptatt av å legge til rette for en videre utvikling av bl.a. Drammensregionen, Mjøsregionen, Vestfoldbyene, Grenland, Nedre Glomma og de øvrige Østfold-byene. Dette forutsetter at det er god mobilitet mellom disse regionene, og at Stor-Oslo fungerer som nav. En god transportinfrastruktur vil føre til at de ulike regionene bindes tettere sammen, og legge grunnlaget for et felles arbeidsmarked innen store deler av østlandsområdet. Dette vil bidra til å styrke næringslivets konkurransekraft.
Potensialet for reisetidsreduksjoner er størst innenfor jernbanesektoren. Utbygging på Østlandet er grunnlaget for en moderne jernbane i Norge. Det er en avgjørende forutsetning for at Norge skal kunne nå sine nasjonale klimamål, og det vil føre til mindre svevestøv og lokal forurensning. Full utbygging av dobbeltspor innen InterCity-triangelet på Østlandet må prioriteres, og bør være på plass innen 2023. I Oslo og Akershus er det i tillegg til jernbanesatsing nødvendig å videreutvikle T-banenettet.
Dette innebærer tunge investeringer som nødvendiggjør økt statlig engasjement. I takt med at en stadig større andel av veifinansieringen skjer gjennom brukerbetaling, er det avgjørende at staten tar ansvar for utbyggingen av jernbanetilbudet og sørger for både bedre infrastruktur og jernbanetransport med høy frekvens, regularitet og kvalitet. Til gjengjeld vil Oslo kommune og fylkeskommunene - gitt gode og forutsigbare rammebetingelser - ta ansvar for den øvrige regionale og lokale kollektivtrafikken.
Skal vi unngå store forsinkelser i transportsystemet - ikke bare på Østlandet, men i hele Norge - er det nødvendig med store investeringer både på vei, jernbane og øvrig kollektivtrafikk på Østlandet i årene som kommer.
Dersom de tidsmessige ulempene ved å reise mellom Oslo og de andre byene blir for store, vil både boliger og arbeidsplasser i økende grad lokaliseres i Stor-Oslo, med påfølgende press på boliger og infrastruktur her. De åtte østlandsfylkene er opptatt av å legge til rette for en videre utvikling av bl.a. Drammensregionen, Mjøsregionen, Vestfoldbyene, Grenland, Nedre Glomma og de øvrige Østfold-byene. Dette forutsetter at det er god mobilitet mellom disse regionene, og at Stor-Oslo fungerer som nav. En god transportinfrastruktur vil føre til at de ulike regionene bindes tettere sammen, og legge grunnlaget for et felles arbeidsmarked innen store deler av østlandsområdet. Dette vil bidra til å styrke næringslivets konkurransekraft.
Potensialet for reisetidsreduksjoner er størst innenfor jernbanesektoren. Utbygging på Østlandet er grunnlaget for en moderne jernbane i Norge. Det er en avgjørende forutsetning for at Norge skal kunne nå sine nasjonale klimamål, og det vil føre til mindre svevestøv og lokal forurensning. Full utbygging av dobbeltspor innen InterCity-triangelet på Østlandet må prioriteres, og bør være på plass innen 2023. I Oslo og Akershus er det i tillegg til jernbanesatsing nødvendig å videreutvikle T-banenettet.
Dette innebærer tunge investeringer som nødvendiggjør økt statlig engasjement. I takt med at en stadig større andel av veifinansieringen skjer gjennom brukerbetaling, er det avgjørende at staten tar ansvar for utbyggingen av jernbanetilbudet og sørger for både bedre infrastruktur og jernbanetransport med høy frekvens, regularitet og kvalitet. Til gjengjeld vil Oslo kommune og fylkeskommunene - gitt gode og forutsigbare rammebetingelser - ta ansvar for den øvrige regionale og lokale kollektivtrafikken.
søndag 20. februar 2011
Langt igjen til fullgod standard på vegene
Jeg har av flere blitt spurt om vegpolitikken i landet. Jeg mener at dagens politikk ikke er god nok.Østlandet har tettest biltrafikk i Norge. De fleste vegstrekningene har bare to felt. Behovet for en rask utbygging av de viktigste vegstrekningene er avgjørende av hensyn til trafikksikkerhet og for å gi næringstrafikken og kollektivtrafikken på veg god framkommelighet.
På tross av de senere års utbygginger, øker gapet mellom behov og realisering. Statlige riksvegbevilgninger må trappes opp og man bør prioritere følgende:
- Hovedvegene i de fem nasjonale transportkorridorene gjennom Østlandet
- Gode transportårer utenom Oslo
- Økte rammer for å styrke trafikksikkerhet
NTP 2010-2019, første periode, legger opp til at riksvegene på det sentrale Østlandet skal finansieres med en vesentlig større bompengeandel enn i resten av landet.
Fylkeskommunene er etter forvaltningsrefomen blitt landets største vegeier. Kun 10 prosent av landets veier er statlige. Det er nødvendig med bedre rammebetingelser for fylkesvegene, slik at fylkeskommunene kan ta igjen etterslep både i investeringer og vedlikehold, samt møte framtidige transportbehov.
En betydelig økning av rammene i NTP er nødvendig og viktig, men samtidig ikke et tilstrekkelig svar på de oppgaver landet nå må løse for å rette opp forfall og utbyggingsbehov. Helhetlig og effektiv prosjektgjennomføring er avgjørende. Det er særlig på tre områder det er behov for systemendringer:
- Gjennom forenkling og reformering av plansystemet, og ved å kjøre flere av trinnene i prosessen parallelt, kan man korte ned plan- og gjennomføringstiden med 2-3 år eller mer.
- Prosjektfinansiering, som har til hensikt å skjerme for usikkerheten knyttet til årlige bevilgninger over statsbudsjettet. Begrunnelsen er behovet for konsentrerte anleggsperioder og forutsigbare budsjetter for å få effektiv gjennomføring.
- Selskapsorganisering, som skal legge grunnlag for at prosjekter kan vedtas som helhet med komplett finansiering fra dag én og sikre effektiv prosjektgjennomføring innen en vedtatt frist.
På tross av de senere års utbygginger, øker gapet mellom behov og realisering. Statlige riksvegbevilgninger må trappes opp og man bør prioritere følgende:
- Hovedvegene i de fem nasjonale transportkorridorene gjennom Østlandet
- Gode transportårer utenom Oslo
- Økte rammer for å styrke trafikksikkerhet
NTP 2010-2019, første periode, legger opp til at riksvegene på det sentrale Østlandet skal finansieres med en vesentlig større bompengeandel enn i resten av landet.
Fylkeskommunene er etter forvaltningsrefomen blitt landets største vegeier. Kun 10 prosent av landets veier er statlige. Det er nødvendig med bedre rammebetingelser for fylkesvegene, slik at fylkeskommunene kan ta igjen etterslep både i investeringer og vedlikehold, samt møte framtidige transportbehov.
En betydelig økning av rammene i NTP er nødvendig og viktig, men samtidig ikke et tilstrekkelig svar på de oppgaver landet nå må løse for å rette opp forfall og utbyggingsbehov. Helhetlig og effektiv prosjektgjennomføring er avgjørende. Det er særlig på tre områder det er behov for systemendringer:
- Gjennom forenkling og reformering av plansystemet, og ved å kjøre flere av trinnene i prosessen parallelt, kan man korte ned plan- og gjennomføringstiden med 2-3 år eller mer.
- Prosjektfinansiering, som har til hensikt å skjerme for usikkerheten knyttet til årlige bevilgninger over statsbudsjettet. Begrunnelsen er behovet for konsentrerte anleggsperioder og forutsigbare budsjetter for å få effektiv gjennomføring.
- Selskapsorganisering, som skal legge grunnlag for at prosjekter kan vedtas som helhet med komplett finansiering fra dag én og sikre effektiv prosjektgjennomføring innen en vedtatt frist.
lørdag 19. februar 2011
Utbygging av E16 Sollihøgda
I denne uken sluttet Fylkestinget seg utbygging av E16 over Sollihøgda fra Bjørum i Akershus til Skaret i Buskerud.
E16 er av flere riksveier mellom Oslo og Bergen, og strekningen over Sollihøgda er hovedruten mellom Oslo og Ringerike. Strekningen Bjørum-Skaret er smal, har stor stigning og det er problemer med trafikkavviklingen, spesielt om vinteren.
Fylkestinget understreker at dette tiltaket forsterker behovet for en forsert framdrift av ny løsning for E18 vest.
Nasjonal transportplan 2010-19 legger opp til å prioritere statlige midler til bygging av firefeltsvei på strekningen Bjørum-Skaret. Prioriteringen er forutsatt at det blir tilslutning til en delvis bompengefinansiering av prosjektet. Fylkestinget vedtok i dag å slutte seg til at reguleringsplanleggingen og utbyggingen av firefeltsvei delfinansieres med bompenger.
Det tas sikte på anleggsstart i 2015.
E16 er av flere riksveier mellom Oslo og Bergen, og strekningen over Sollihøgda er hovedruten mellom Oslo og Ringerike. Strekningen Bjørum-Skaret er smal, har stor stigning og det er problemer med trafikkavviklingen, spesielt om vinteren.
Fylkestinget understreker at dette tiltaket forsterker behovet for en forsert framdrift av ny løsning for E18 vest.
Nasjonal transportplan 2010-19 legger opp til å prioritere statlige midler til bygging av firefeltsvei på strekningen Bjørum-Skaret. Prioriteringen er forutsatt at det blir tilslutning til en delvis bompengefinansiering av prosjektet. Fylkestinget vedtok i dag å slutte seg til at reguleringsplanleggingen og utbyggingen av firefeltsvei delfinansieres med bompenger.
Det tas sikte på anleggsstart i 2015.
fredag 18. februar 2011
Ber om økt statlig finansiering
I går behandlet vi i Fylkestinget sak om videre utbygging av E6 til firefeltsvei på strekningen Gardermoen-Kolomoen. Der ber vi om at Stortinget øker den statlige andelen av finansieringen.
Fylkestinget forutsetter at utbyggingen fortsetter med fase 3 mellom Minnesund og Labbdalen N. Utbyggingen finansieres som tidligere vedtatt delvis med bompenger. Det vurderes å forlenge avdragstiden til 20 år for å redusere prisen pr. passering.
Finansieringsplanen for strekningen Minnesund – Labbdalen N har en statlig andel på 29 prosent og bompengeandel på 71 prosent. Fylkestinget mener at dette er urimelig fordi det innebærer at størstedelen av kostnadsøkningen siden utbyggingen startet i 2006 finansieres med bompenger. Fylkestinget ber derfor Stortinget øker den statlige andelen til 50/50 statlig andel og bompenger slik det var forutsatt i det opprinnelige forslaget til finansiering.
Fylkestinget vil gi uttrykk for bekymring for det totale garantiansvar fylkekommunen etter hvert har knyttet til stamveiprosjekter. Det bør vurderes andre modeller for garantistillelse ved framtidige prosjekter.
Fylkestinget forutsetter at utbyggingen fortsetter med fase 3 mellom Minnesund og Labbdalen N. Utbyggingen finansieres som tidligere vedtatt delvis med bompenger. Det vurderes å forlenge avdragstiden til 20 år for å redusere prisen pr. passering.
Finansieringsplanen for strekningen Minnesund – Labbdalen N har en statlig andel på 29 prosent og bompengeandel på 71 prosent. Fylkestinget mener at dette er urimelig fordi det innebærer at størstedelen av kostnadsøkningen siden utbyggingen startet i 2006 finansieres med bompenger. Fylkestinget ber derfor Stortinget øker den statlige andelen til 50/50 statlig andel og bompenger slik det var forutsatt i det opprinnelige forslaget til finansiering.
Fylkestinget vil gi uttrykk for bekymring for det totale garantiansvar fylkekommunen etter hvert har knyttet til stamveiprosjekter. Det bør vurderes andre modeller for garantistillelse ved framtidige prosjekter.
onsdag 16. februar 2011
Flere reiser kollektivt i Akershus!
I dag fikk vi de bye tallene for kollektivtrafikken. De viser at vi har lykkes med å få flere til å reise kollektivt i Akershus, og det til fordel for bilkjøringen. Flere enn før reiser kollektivt og i Akershus har vi en vekst på hele 5,8 prosent.
Det er også viktig at kollektivtrafikken har kapret ytterligere markedsandeler både i Oslo og Akershus, med totalt 31 prosent. Av dette utgjør 45 prosent i Oslo og 18 prosent i Akershus.
For hele Oslo og Akershus ble det I 2010 registrert 271 millioner reiser på T-bane, buss, trikk og båt i hele Ruters trafikkområde. Det er en økning på 5.5 prosent sammenlignet med 2009.
Vi har også en positiv dom fra kundene. De reisende har også felt sin dom over Ruter i 2010, og tallene viser at i Akershus er to prosent flere fornøyd sammenlignet med året før. Totalt sett er tallet stabilt høyt for Oslo og Akershus med 91 prosent.
Jeg er svært glad for at Ruter jobber målrettet for hele tiden å bli bedre, slik at kundeopplevelsen av Ruter skal bli best mulig. Målet er at vi skal ta videre vekst og i år skal vi også innføre en ny takst og sonestruktur som innebærer en kraftig forenkling av dagens prissytem. Målet er at stadig flere reiser kollektivt.
Det er også viktig at kollektivtrafikken har kapret ytterligere markedsandeler både i Oslo og Akershus, med totalt 31 prosent. Av dette utgjør 45 prosent i Oslo og 18 prosent i Akershus.
For hele Oslo og Akershus ble det I 2010 registrert 271 millioner reiser på T-bane, buss, trikk og båt i hele Ruters trafikkområde. Det er en økning på 5.5 prosent sammenlignet med 2009.
Vi har også en positiv dom fra kundene. De reisende har også felt sin dom over Ruter i 2010, og tallene viser at i Akershus er to prosent flere fornøyd sammenlignet med året før. Totalt sett er tallet stabilt høyt for Oslo og Akershus med 91 prosent.
Jeg er svært glad for at Ruter jobber målrettet for hele tiden å bli bedre, slik at kundeopplevelsen av Ruter skal bli best mulig. Målet er at vi skal ta videre vekst og i år skal vi også innføre en ny takst og sonestruktur som innebærer en kraftig forenkling av dagens prissytem. Målet er at stadig flere reiser kollektivt.
mandag 14. februar 2011
For høy frafallsprosent i skolen
På fredag hadde Romerikes Blad en viktig lederartikkel. Bakgrunn for saken er at Akershus fylkeskommune har engasjert Espen Brekke fra Dal i håp om å få ned frafallsprosenten i den videregående skolen.
Jeg er enig med avisa som sier at "et er bare å krysse fingrene for at ressursgruppa klarer å knekke koden. Alle skal gjennom 13 års skolegang, men tall fra Kunnskapsdepartementet viser at bare 69 prosent fullfører videregående, enten fordi de dropper ut eller ikke klarer eksamen".
Frafall er ikke noe nytt fenomen, og det har i årevis vært jobbet med ulike prosjekter for å sikre at flere skaffer seg en basisutdanning. Det vises også til at Sørumsand har for eksempel hatt brukbar suksess med å bruke både gulrot og pisk, et belønnings- og sanksjonssystem som ligner på det elevene møter i arbeidslivet. Regjeringen har også satt av ekstra ressurser for å styrke det pedagogiske tilbudet for faglig svake elever allerede i 10. klasse. Skedsmo og Ullensaker er blant testkommunene.
"At så mange ikke fullfører, er et betydelig samfunnsproblem. De som dropper ut, stiller med et handikap i yrkeslivet. Utdanning er en nøkkel for å kunne lykkes i samfunnet. Forskning viser at elevene som hopper av, sliter på arbeidsmarkedet. Sannsynligheten for å bli uføretrygdet, motta sosialhjelp eller havne i fengsel er også større. Statistikken viser også at barn fra familier med lav inntekt og utdanning er overrepresentert blant dem som dropper ut. Sosiale forskjeller forsterkes framfor å bli visket ut, og det er stikk i strid med den utviklingen vi ønsker oss".
Utdanning er nøkkelen for å lykkes i samfunnet. Derfor kan vi ikke gi opp.
Jeg er enig med avisa som sier at "et er bare å krysse fingrene for at ressursgruppa klarer å knekke koden. Alle skal gjennom 13 års skolegang, men tall fra Kunnskapsdepartementet viser at bare 69 prosent fullfører videregående, enten fordi de dropper ut eller ikke klarer eksamen".
Frafall er ikke noe nytt fenomen, og det har i årevis vært jobbet med ulike prosjekter for å sikre at flere skaffer seg en basisutdanning. Det vises også til at Sørumsand har for eksempel hatt brukbar suksess med å bruke både gulrot og pisk, et belønnings- og sanksjonssystem som ligner på det elevene møter i arbeidslivet. Regjeringen har også satt av ekstra ressurser for å styrke det pedagogiske tilbudet for faglig svake elever allerede i 10. klasse. Skedsmo og Ullensaker er blant testkommunene.
"At så mange ikke fullfører, er et betydelig samfunnsproblem. De som dropper ut, stiller med et handikap i yrkeslivet. Utdanning er en nøkkel for å kunne lykkes i samfunnet. Forskning viser at elevene som hopper av, sliter på arbeidsmarkedet. Sannsynligheten for å bli uføretrygdet, motta sosialhjelp eller havne i fengsel er også større. Statistikken viser også at barn fra familier med lav inntekt og utdanning er overrepresentert blant dem som dropper ut. Sosiale forskjeller forsterkes framfor å bli visket ut, og det er stikk i strid med den utviklingen vi ønsker oss".
Utdanning er nøkkelen for å lykkes i samfunnet. Derfor kan vi ikke gi opp.
Millioner til å trygge skoleveier
Akershus fylkeskommune har bevilget 15,5 millioner kroner til å skape tryggere skoleveier. Det ble klart da trafikksikkerhetsutvalget i Akershus behandlet 15,5 millioner kroner til trafikksikkerhetstiltak langs veiene i Akershus. Dette er større og mindre tiltak som skal gjøre skoleveien tryggere for de yngste.
Tildelingene er gjort på bakgrunn søknader fra fylkets kommuner. Kommunene sendt inn en liste over tiltak i nærmiljøet, basert på politiske vedtak og kommunenes trafikksikkerhetsplaner. For å kunne få tildelt midler er det satt krav om at kommunene har utarbeidet og vedtatt kommunale trafikksikkerhetsplaner. Alle kommunene i Akershus har en slik plan nå, men mange av trafikksikkerhetsplanen skal oppdateres. Flere kommuner har imidlertid startet med revideringen de siste årene.
Akershus fylkeskommunen utdeler ut minimum tolv millioner kroner årlig til skoleveitiltak. Dette er nedfelt i fylkeskommunens samferdselsplan for årene 2011 til 2014. I tillegg til det fylkeskommunale tilskuddet legger kommunene ned egeninnsats i form av planlegging og investeringer. Dette er i tråd med hovedintensjonen med ordningen om det skal være et ”spleiselag”.
Alle tiltakene forutsettes gjennomført i kommunal regi. Utbetaling av tilskuddene skjer når anleggene er ferdige og godkjent av Statens vegvesen. Ferdiggodkjenningen består i å kontrollere at Fylkeskommunens midler er benyttet til de tiltak kommunene søkte om tilskudd til. Frist for ferdigstillelse er satt til 15. november 2011.
Det er en viktig forutsetning at tiltakene skal kunne gjennomføres i år. Dette betyr at byggeplaner må være klare og grunnerverv gjennomført når søknad sendes. Vi håper at alle kommunene prioriterer arbeidet med disse tilskuddsprosjektene, slik at vi unngår uheldige forsinkelser i framdriften på grunn av dette.
Tildelingene er gjort på bakgrunn søknader fra fylkets kommuner. Kommunene sendt inn en liste over tiltak i nærmiljøet, basert på politiske vedtak og kommunenes trafikksikkerhetsplaner. For å kunne få tildelt midler er det satt krav om at kommunene har utarbeidet og vedtatt kommunale trafikksikkerhetsplaner. Alle kommunene i Akershus har en slik plan nå, men mange av trafikksikkerhetsplanen skal oppdateres. Flere kommuner har imidlertid startet med revideringen de siste årene.
Akershus fylkeskommunen utdeler ut minimum tolv millioner kroner årlig til skoleveitiltak. Dette er nedfelt i fylkeskommunens samferdselsplan for årene 2011 til 2014. I tillegg til det fylkeskommunale tilskuddet legger kommunene ned egeninnsats i form av planlegging og investeringer. Dette er i tråd med hovedintensjonen med ordningen om det skal være et ”spleiselag”.
Alle tiltakene forutsettes gjennomført i kommunal regi. Utbetaling av tilskuddene skjer når anleggene er ferdige og godkjent av Statens vegvesen. Ferdiggodkjenningen består i å kontrollere at Fylkeskommunens midler er benyttet til de tiltak kommunene søkte om tilskudd til. Frist for ferdigstillelse er satt til 15. november 2011.
Det er en viktig forutsetning at tiltakene skal kunne gjennomføres i år. Dette betyr at byggeplaner må være klare og grunnerverv gjennomført når søknad sendes. Vi håper at alle kommunene prioriterer arbeidet med disse tilskuddsprosjektene, slik at vi unngår uheldige forsinkelser i framdriften på grunn av dette.
søndag 13. februar 2011
Et aktivt landbruk
Et aktivt landbruk over hele landet krever vilje til å sette mål både for bøndenes inntekter og for økt norsk matproduksjon.
Jeg mener det feil av parlamentarisk leder Helga Pedersen (Ap), som i et større intervju med Bondebladet fastslår at økt landbruksproduksjon ikke er et mål for Ap, og at landbruket først og fremst har en distriktsfunksjon.
Det holder ikke med en landbruksmelding som bare viderefører dagens strukturpolitikk og prøver å omdefinere landbruket til å ivareta nasjonale kulisser for turisme. Landbrukets primære oppgave skal være å produsere mat,
Andre inntektsmuligheter er primært et supplement til det som er landbrukets kjerneoppgaver. Det er viktig å ivareta kulturlandskapet, men uten ambisjoner for selvforsyningsgrad, landbruksproduksjon i hele landet, bondens inntekter og mulighet for investeringer, vil norsk landbruk raskt forvitre og konsentreres om de aller mest produktive arealer i landet.
Det er en utvikling som ikke bare vil svekke distriktene, men også det forvalteransvar vi i Norge har for å produsere mat. En fremskriving av dagens landbrukspolitikk vil gi uakseptable resultater landet.
Jeg mener det feil av parlamentarisk leder Helga Pedersen (Ap), som i et større intervju med Bondebladet fastslår at økt landbruksproduksjon ikke er et mål for Ap, og at landbruket først og fremst har en distriktsfunksjon.
Det holder ikke med en landbruksmelding som bare viderefører dagens strukturpolitikk og prøver å omdefinere landbruket til å ivareta nasjonale kulisser for turisme. Landbrukets primære oppgave skal være å produsere mat,
Andre inntektsmuligheter er primært et supplement til det som er landbrukets kjerneoppgaver. Det er viktig å ivareta kulturlandskapet, men uten ambisjoner for selvforsyningsgrad, landbruksproduksjon i hele landet, bondens inntekter og mulighet for investeringer, vil norsk landbruk raskt forvitre og konsentreres om de aller mest produktive arealer i landet.
Det er en utvikling som ikke bare vil svekke distriktene, men også det forvalteransvar vi i Norge har for å produsere mat. En fremskriving av dagens landbrukspolitikk vil gi uakseptable resultater landet.
Vilje til styring og ansvar
Jeg er opptatt av at Akershussamfunnet skal utvikles i et samspill mellom interesser, meninger og verdier som er viktige for innbyggerne. Akershus KrF ønsker å prege utviklingen av fylket de neste tiårene.
Jeg ønsker å styrke samarbeidet i sentrum. KrFs plass, i sentrum av norsk politikk, har alltid vært med på å sikre oss innflytelse. Partiene i sentrum, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, står sammen om svært viktige saker. Folkestyret ville ikke vært det samme uten de tre partiene, samtidig som vi alle har stått for en desentralisering av makt, skepsis til byråkratveldet, arbeid for geografisk og sosial utjevning og kamp for frivillige lag og foreningers kår. Disse verdiene bør også danne grunnlag for et tettere samarbeid.
Sentrumspartienes verdigrunnlag bør også danne grunnlag for et slagkraftig styre av fylkeskommunen og fylkespolitikken de kommende år.
Jeg ønsker å styrke samarbeidet i sentrum. KrFs plass, i sentrum av norsk politikk, har alltid vært med på å sikre oss innflytelse. Partiene i sentrum, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, står sammen om svært viktige saker. Folkestyret ville ikke vært det samme uten de tre partiene, samtidig som vi alle har stått for en desentralisering av makt, skepsis til byråkratveldet, arbeid for geografisk og sosial utjevning og kamp for frivillige lag og foreningers kår. Disse verdiene bør også danne grunnlag for et tettere samarbeid.
Sentrumspartienes verdigrunnlag bør også danne grunnlag for et slagkraftig styre av fylkeskommunen og fylkespolitikken de kommende år.
torsdag 10. februar 2011
41,5 millioner kroner til næring og nyskaping i Akershus.
I dagens fylkesutvalg satser man på nyetableringer. Totalt skal det brukes 41,5 millioner kroner til næring og nyskaping i Akershus. Det settes blant annet av over 5 millioner kroner til etablererstipend og 2,8 millioner kroner til etablererveiledning i Akershus.
Fylkesutvalget godkjente handlingsprogrammet for næring og nyskaping i Akershus og regionalt innovasjonsprogram for Oslo og Akershus 2011. De to programmene inneholder i alt 29 samarbeidsprosjekter med en samlet ramme på 41,5 millioner kroner.
Etablererstipendordningen skal bidra etablering av bedrifter. Nyskapingsprosjekter innen ny teknologi, design med et internasjonalt vekstpotensial blir vektlagt. Også etableringer innen små og verneverdige fag skal omfattes av stipendordningen.
Fylkeskommunene har en viktig rolle for å fremme næringsutvikling. En av disse rollene er å drive aktivt næringsutviklingsarbeid ovenfor entreprenører og bedrifter. Fylkeskommunens arbeid innen næring og nyskaping er basert på samarbeid innen offentlig og privat sektor. Regionale og lokale næringslivsorganisasjoner, statlige virkemiddelaktører, kommuner og delregioner og forskningsparker er med på samarbeidet.
Les mer her:
Pressemelding
Sakspapir
Fylkesutvalget godkjente handlingsprogrammet for næring og nyskaping i Akershus og regionalt innovasjonsprogram for Oslo og Akershus 2011. De to programmene inneholder i alt 29 samarbeidsprosjekter med en samlet ramme på 41,5 millioner kroner.
Etablererstipendordningen skal bidra etablering av bedrifter. Nyskapingsprosjekter innen ny teknologi, design med et internasjonalt vekstpotensial blir vektlagt. Også etableringer innen små og verneverdige fag skal omfattes av stipendordningen.
Fylkeskommunene har en viktig rolle for å fremme næringsutvikling. En av disse rollene er å drive aktivt næringsutviklingsarbeid ovenfor entreprenører og bedrifter. Fylkeskommunens arbeid innen næring og nyskaping er basert på samarbeid innen offentlig og privat sektor. Regionale og lokale næringslivsorganisasjoner, statlige virkemiddelaktører, kommuner og delregioner og forskningsparker er med på samarbeidet.
Les mer her:
Pressemelding
Sakspapir
tirsdag 8. februar 2011
Akershuspolitikk for fremtiden
I helgen vedtok vi partiprogram for Akershus KrF for de neste 4 årene. Det har vært stort engasjement rundt programarbeidet. Akershuspolitikk handler om hvilke rammer og muligheter vi skal sette for utviklingen i fylket vårt.
Det handler også om hvordan vi vil at Akershus skal utvikle seg videre, og om hvilke tiltak vi skal prioritere for å skape forbedringer som merkes for våre innbyggere. De viktigste sakene for Akershus KrF må være en god skole, tryggere og bedre samferdsel og miljøvennlig kollektivtrafikk og ikke minst en god miljøpolitikk.
Vi lever i landets hurtigst voksende region. Det er forventet at folketallet i Oslo og Akershus samlet vil kunne øke med hele 30 prosent i løpet av de neste 20 årene. Det betyr et økende press på både arealer, samferdsel og annen samfunnsinfrastruktur. Jeg mener at vekstfylket Akershus fortjener en bedre behandling enn dagens stemoderlige behandling fra statens side. Jeg vil derfor fremheve behovet for mer statlige midler til samferdsel og kollektiv
”Befolkningsvekst og utviklingsplaner i storbyområdene de neste tiårene vil føre til at kapasiteten på vegnettet kommer til å stå overfor enorme utfordringer. Det er ikke hensiktsmessig å bygge ut vegsystemet for å ivareta det økte behovet som befolkningsveksten gir her uten at det får alvorlige miljøkonsekvenser. Legger vi til rette for både kollektivtrafikk og biltrafikk i storbyområdene, vinner bilen. Staten bør derfor øke ressursene til kollektivtrafikken vesentlig”.
De siste ordene er som tatt ut fra vårt eget program, men de er faktisk fra transportetatenes innspill til neste Nasjonal transportplan. Det er faktisk første gang at NTP snakker om kollektivtrafikk og vi kan allerede innkassere vår første seier i dette programmet.
Befolkningsveksten gir oss gode muligheter til å forme Akershus utvikling til vårt felles beste. Det betyr det blant annet: Økt satsing på helhetlig by- og stedsutvikling basert på åpne planprosesser og et bredt folkelig engasjement. Vi må skape flere levende steder med urbane kvaliteter, gode møteplasser for barn og voksne og et større mangfold lokalt
Vi må satse mer på boligutvikling gjennom fortetning og gjenbruk av eksisterende utbygde arealer rundt trafikknutepunkter, og stimulere til økt bruk av miljøvennlig oppvarming. Jeg vil trekke fram vårehøye ambisjoner innen energi og miljø som svært positivt.
Det å knytte byer og tettsteder i Akershus nærmere sammen gjennom fremtidstrettede og miljøvennlige kollektivløsninger – i tillegg til å fortsette arbeidet med å forbedre samferdselstilbudet til og fra Oslo er veien videre for å møte veksten med miljøvennlige løsninger.
Den gode skole er viktig for KrF. I programmet har vi er stort fokus på å redusere frafallet i den videregående skolen. Vi har i den forbindelse vært banebrytende gjennom flere gode vedtak.
Akershus er også et av landets mest ressurssterke og framtidsrettede fylker. Vi har forutsetninger for å ligge i forkant innen kunnskap, forskning, nyskaping og næringsutvikling. Vi må utnytte disse skapende drivkreftene på en bedre måte enn det vi har gjort før. Vi må legge grunnlaget for et økt mangfold av gode og stimulerende arbeidsplasser for å videreutvikle Akershus i møte med framtiden.
Akershus skal framstå som et mulighetenes fylke; en region preget av høy livskvalitet for barn, og eldre, en balansert og miljøvennlig utvikling og ikke minst er engasjement om et raust Akershus som tar vare på sine verdier i møte med fremtiden.
Det handler også om hvordan vi vil at Akershus skal utvikle seg videre, og om hvilke tiltak vi skal prioritere for å skape forbedringer som merkes for våre innbyggere. De viktigste sakene for Akershus KrF må være en god skole, tryggere og bedre samferdsel og miljøvennlig kollektivtrafikk og ikke minst en god miljøpolitikk.
Vi lever i landets hurtigst voksende region. Det er forventet at folketallet i Oslo og Akershus samlet vil kunne øke med hele 30 prosent i løpet av de neste 20 årene. Det betyr et økende press på både arealer, samferdsel og annen samfunnsinfrastruktur. Jeg mener at vekstfylket Akershus fortjener en bedre behandling enn dagens stemoderlige behandling fra statens side. Jeg vil derfor fremheve behovet for mer statlige midler til samferdsel og kollektiv
”Befolkningsvekst og utviklingsplaner i storbyområdene de neste tiårene vil føre til at kapasiteten på vegnettet kommer til å stå overfor enorme utfordringer. Det er ikke hensiktsmessig å bygge ut vegsystemet for å ivareta det økte behovet som befolkningsveksten gir her uten at det får alvorlige miljøkonsekvenser. Legger vi til rette for både kollektivtrafikk og biltrafikk i storbyområdene, vinner bilen. Staten bør derfor øke ressursene til kollektivtrafikken vesentlig”.
De siste ordene er som tatt ut fra vårt eget program, men de er faktisk fra transportetatenes innspill til neste Nasjonal transportplan. Det er faktisk første gang at NTP snakker om kollektivtrafikk og vi kan allerede innkassere vår første seier i dette programmet.
Befolkningsveksten gir oss gode muligheter til å forme Akershus utvikling til vårt felles beste. Det betyr det blant annet: Økt satsing på helhetlig by- og stedsutvikling basert på åpne planprosesser og et bredt folkelig engasjement. Vi må skape flere levende steder med urbane kvaliteter, gode møteplasser for barn og voksne og et større mangfold lokalt
Vi må satse mer på boligutvikling gjennom fortetning og gjenbruk av eksisterende utbygde arealer rundt trafikknutepunkter, og stimulere til økt bruk av miljøvennlig oppvarming. Jeg vil trekke fram vårehøye ambisjoner innen energi og miljø som svært positivt.
Det å knytte byer og tettsteder i Akershus nærmere sammen gjennom fremtidstrettede og miljøvennlige kollektivløsninger – i tillegg til å fortsette arbeidet med å forbedre samferdselstilbudet til og fra Oslo er veien videre for å møte veksten med miljøvennlige løsninger.
Den gode skole er viktig for KrF. I programmet har vi er stort fokus på å redusere frafallet i den videregående skolen. Vi har i den forbindelse vært banebrytende gjennom flere gode vedtak.
Akershus er også et av landets mest ressurssterke og framtidsrettede fylker. Vi har forutsetninger for å ligge i forkant innen kunnskap, forskning, nyskaping og næringsutvikling. Vi må utnytte disse skapende drivkreftene på en bedre måte enn det vi har gjort før. Vi må legge grunnlaget for et økt mangfold av gode og stimulerende arbeidsplasser for å videreutvikle Akershus i møte med framtiden.
Akershus skal framstå som et mulighetenes fylke; en region preget av høy livskvalitet for barn, og eldre, en balansert og miljøvennlig utvikling og ikke minst er engasjement om et raust Akershus som tar vare på sine verdier i møte med fremtiden.
Moderne kollektivtilbud
I ØB 4. februar mener Anne Evensen at det er en drøy påstand å kalle en kraftig forenkling av pris- og sonestruktur for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus for en lokal revolusjon. Det er jeg ikke enig i. Oslo og Akershus inndeles nå i 8 geografiske områder i stedet for dagens 88 soner. Dette en betydelig forenkling for passasjerene i Oslo og Akershus og innføres fra 1. oktober 2011.
Månedskortreisende vil betale for maks 3 soner det vil si 1490 kroner og med enkeltbillett vil de lengste reisene få maksimalt 5-soners pris (109 kroner). I tilegg vil prisen lokalt i alle sonene være forutsigbar da den er lokal Oslo takst. Det vil med andre ord bli mye billigere å reise lokalt. Dette er en regional kollektiv revolusjon Norge ikke har sett før og som mange andre fylkes ønsker å bli med i vårt system eller gjøre det tilsvarende.
Jeg skjønner godt at for Evensen vil dette ikke få store konsekvenser for henne som enkeltperson, men for de fleste av landets 60 prosent av kollektivreisende er dette en kraftig forbedring. Dette vil medføre at flere hundre tusen mennesker i Osloregionen får en billigere hverdag. Mest å spare blir det for pendlere fra Akershus som reiser langt og vi håper derfor på en kraftig økning av antall reisende for å avlaste veitrafikken i Oslo og Akershus.
Selvsagt må vi også ha flere tog og busser. Vi må ha punktlighet, frekvens, hyppighet og innfartsparkeringsplasser. Dette jobber vi også med, men da må vi også ha en moderne pris- og sonestruktur for kollektivtrafikken. Dette er nå på plass.
Månedskortreisende vil betale for maks 3 soner det vil si 1490 kroner og med enkeltbillett vil de lengste reisene få maksimalt 5-soners pris (109 kroner). I tilegg vil prisen lokalt i alle sonene være forutsigbar da den er lokal Oslo takst. Det vil med andre ord bli mye billigere å reise lokalt. Dette er en regional kollektiv revolusjon Norge ikke har sett før og som mange andre fylkes ønsker å bli med i vårt system eller gjøre det tilsvarende.
Jeg skjønner godt at for Evensen vil dette ikke få store konsekvenser for henne som enkeltperson, men for de fleste av landets 60 prosent av kollektivreisende er dette en kraftig forbedring. Dette vil medføre at flere hundre tusen mennesker i Osloregionen får en billigere hverdag. Mest å spare blir det for pendlere fra Akershus som reiser langt og vi håper derfor på en kraftig økning av antall reisende for å avlaste veitrafikken i Oslo og Akershus.
Selvsagt må vi også ha flere tog og busser. Vi må ha punktlighet, frekvens, hyppighet og innfartsparkeringsplasser. Dette jobber vi også med, men da må vi også ha en moderne pris- og sonestruktur for kollektivtrafikken. Dette er nå på plass.
torsdag 3. februar 2011
Befolkningsvekst og globalisering fører til økt trafikk
I denne uka kom Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen fram med sin første delrapport i forbindelse med NTP. Tema er befolkningsvekst, globalisering og forventet økt inntekt de neste årene fører til økt trafikk, først og fremst i storbyområder.
Jeg er glad for konklusjonene om at man trenger kraftfulle tiltak i transportinfrastrukturen må til for å få et transportsystem med høy sikkerhet og god framkommelighet i Norge. Internasjonal luftfart vil også vokse betydelig.
Basert på utredningene fra departementene i tiden framover vil det bli avklart hvilke innsatsområder vi skal arbeide videre med. Det endelige forslaget til Nasjonal transportplan fra transportetatene og Avinor legges fram i februar 2012.
Befolkningsvekst og utviklingsplaner i storbyområdene de neste tiårene vil føre til at kapasiteten på vegnettet kommer til å stå overfor enorme utfordringer. Det er ikke hensiktsmessig å bygge ut vegsystemet for å ivareta det økte behovet som befolkningsveksten gir her uten at det får alvorlige miljøkonsekvenser, kommer det fram i rapporten.
Legger vi til rette for både kollektivtrafikk og biltrafikk i storbyområdene, vinner bilen, sier transportetatene. Utredningsrapporten tar derfor til orde for at Staten bør øke ressursene til kollektivtrafikken vesentlig, samtidig som det innføres tiltak som hindrer ytterligere vekst i biltrafikken. Det påpekes også at utbygging av et sammenhengende nett av sykkelveger er avgjørende for å håndtere trafikkveksten på best mulig måte.
Regjeringens klimamål for 2020 gjelder for arbeidet med Nasjonal transportplan, men målet kan stå i konflikt med transportveksten som følger av befolkningsøkingen og den økonomisk veksten, avdekker rapporten. Globaliseringen fører med seg økt handel og dermed mer godstransport og personreiser med fly. Næringsliv og innbyggere i distriktene er helt avhengig av et fungerende transportsystem for å skape mest mulig robuste bo- og arbeidsmarkeder. Det må derfor i større grad tilrettelegges for å overføre mer gods fra veg til sjø og bane og overføre privatbilisme til kollektivtransport og gang- og sykkeltrafikk.
Fram mot 2040 vil antall innbyggere over 67 år dobles og denne gruppen vil reise vesentlig mer enn det tilsvarende gruppe gjør i dag. Viktigheten av universell utforming av hele reisekjeder vil da bli enda tydeligere.
Veg og bane, skips- og luftfart må sees på som helhet for å finne gode løsninger på fremtidens transportutfordringer. Rapporten legger som forutsetning at det må være et tett og forpliktende samarbeid mellom samferdselsaktørene, både i stat, fylkeskommune og kommune. Målet er å kunne tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling.
Transportetatene og Avinor påpeker at utredningen skal gi et kunnskapsgrunnlag for framtidige beslutninger om infrastrukturutviklingen i landet. Den baserer seg på en rekke tverretatlige faglige utredninger og inngår som et faglig innspill i arbeidet med Nasjonal transportplan 2014-2023 som legges fram 1. februar 2012. Neste etappe i planarbeidet er framlegg av etatenes stamnettutredninger i slutten av mars 2011.
Jeg er glad for konklusjonene om at man trenger kraftfulle tiltak i transportinfrastrukturen må til for å få et transportsystem med høy sikkerhet og god framkommelighet i Norge. Internasjonal luftfart vil også vokse betydelig.
Basert på utredningene fra departementene i tiden framover vil det bli avklart hvilke innsatsområder vi skal arbeide videre med. Det endelige forslaget til Nasjonal transportplan fra transportetatene og Avinor legges fram i februar 2012.
Befolkningsvekst og utviklingsplaner i storbyområdene de neste tiårene vil føre til at kapasiteten på vegnettet kommer til å stå overfor enorme utfordringer. Det er ikke hensiktsmessig å bygge ut vegsystemet for å ivareta det økte behovet som befolkningsveksten gir her uten at det får alvorlige miljøkonsekvenser, kommer det fram i rapporten.
Legger vi til rette for både kollektivtrafikk og biltrafikk i storbyområdene, vinner bilen, sier transportetatene. Utredningsrapporten tar derfor til orde for at Staten bør øke ressursene til kollektivtrafikken vesentlig, samtidig som det innføres tiltak som hindrer ytterligere vekst i biltrafikken. Det påpekes også at utbygging av et sammenhengende nett av sykkelveger er avgjørende for å håndtere trafikkveksten på best mulig måte.
Regjeringens klimamål for 2020 gjelder for arbeidet med Nasjonal transportplan, men målet kan stå i konflikt med transportveksten som følger av befolkningsøkingen og den økonomisk veksten, avdekker rapporten. Globaliseringen fører med seg økt handel og dermed mer godstransport og personreiser med fly. Næringsliv og innbyggere i distriktene er helt avhengig av et fungerende transportsystem for å skape mest mulig robuste bo- og arbeidsmarkeder. Det må derfor i større grad tilrettelegges for å overføre mer gods fra veg til sjø og bane og overføre privatbilisme til kollektivtransport og gang- og sykkeltrafikk.
Fram mot 2040 vil antall innbyggere over 67 år dobles og denne gruppen vil reise vesentlig mer enn det tilsvarende gruppe gjør i dag. Viktigheten av universell utforming av hele reisekjeder vil da bli enda tydeligere.
Veg og bane, skips- og luftfart må sees på som helhet for å finne gode løsninger på fremtidens transportutfordringer. Rapporten legger som forutsetning at det må være et tett og forpliktende samarbeid mellom samferdselsaktørene, både i stat, fylkeskommune og kommune. Målet er å kunne tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling.
Transportetatene og Avinor påpeker at utredningen skal gi et kunnskapsgrunnlag for framtidige beslutninger om infrastrukturutviklingen i landet. Den baserer seg på en rekke tverretatlige faglige utredninger og inngår som et faglig innspill i arbeidet med Nasjonal transportplan 2014-2023 som legges fram 1. februar 2012. Neste etappe i planarbeidet er framlegg av etatenes stamnettutredninger i slutten av mars 2011.
Abonner på:
Innlegg (Atom)