Identitet og følelse av tilhørighet

RBs leder 5. januar er opptatt av «kulturminnene som forsvinner». Det er viktig tema som fortjener større oppmerksomhet. Romerike har stor vekst, men vi må klare å takle både vekst og vern. Vår felles kulturarv bidrar til å styrke særpreg og kvaliteter i lokalsamfunnet, de bygger opp følelsen av tilhørighet for både gamle og nye innbyggere. Slik bidrar den rike kulturarven vi har til at lokalsamfunnene våre er gode steder å bo, arbeide og besøke.

Akershus er et fylke med en rik kulturarv. Dette ansvaret medfører også oppgaver. Det forplikter regionen til å fortelle de gode og riktige historiene. De som utfordrer og fasinerer. Historiene som får folk til å tenke etter og lære. Får folk til å ta kulturarven i bruk. Fortellinger som gjør kulturarven til møteplasser, gir folk en god sosial kapital, involverer og engasjerer.

Denne oppgaven løser fylkeskommunen blant annet ved å tilrettelegge kulturminnene. Formidle historiene. Involvere innbyggere, foreninger og andre offentlige institusjoner. Sette små og store skilt og skjøtte kulturminner i hele fylket. Fylkeskommunen har nå i to år fokusert på folkehelse, reiseliv og kulturarv. Gjennom å merke, tilrettelegge og oppfordre til bruk av pilegrimsleden. Det er etablert småskala overnattingssteder. Arrangert vandringer til Nidaros. Det er lagt en et stort arbeid for å binde leden sammen med de europeiske ledene. Veien til Rom, Paris og Santiago de Campostella. Disse gamle veifarene, også de på Romerike, er blitt en del av de europeiske kulturveiene.

Kulturminner og kulturmiljøer i et lokalsamfunn kan bidra positiv for alle innbyggerne i et samfunn, men det er ikke slik at dette skjer av seg selv: Kulturminner og kulturmiljøer er over alt, det er alltid et kulturminne nær deg. De er en del av vår hverdag, men det kan være at vi ikke vet det. Det gjelder bare å løfte dem fram og gjøre dem synlige.

Skal kulturminnene bidra til myter/historier må noen sørge for at historiene fortelles, fornyes, oppdateres, tilpasses, og sirkulerer i lokalsamfunnet. Vi må fortsette å bruke kulturminnene som arenaer for offentlige markeringer, men sørge for at arrangementene er relevante slik at folk gidder å ta med seg barna, eller at innflyttere føler det meningsfylt å komme. Det krever en bevisst og gjennomtenkt holdning. Det er god ballast for barn og unge å være glade i hjemstedet sitt og stolte over nettopp derfra. Og når de vokser opp vil de ha dette med seg, og enten der blitt boende eller har flyttet, er det et godt håp om at de vil være villige til å engasjere seg og ta ansvar for hjemstedet. Det gjør at kulturarven gir identitet og følelse av tilhørighet