Sats på toget!

Jeg mener at vi skal satse på toget. Klimaendringene venter ikke, men jeg tror ikke at man får lyntog i Norge. Jeg mener at vi først skal satse på det såkalte InterCity-trianglet på Østlandet. Det er i dette området – mellom Oslo og byene Skien, Lillehammer og Halden hvor de aller fleste av NSBs passasjerer bor i dag.

Togets styrke er å frakte mange mennesker over en lengre strekning, typisk arbeidspendlere. I tilegg må vi satse på å få mer gods over på bane. For dagens pendlere er flere avganger og vedlikehold viktigst. Er dette på plass er det også mer realisme å snakke om tog med høyere hastighet. Dagens ramme for jernbaneinvesteringer er fem milliarder i året. Det vil ta nesten 200 år før lyntogene er på skinner. For å realisere høyhastighetsbane må dagens jernbanepolitikk inn på helt nye og fremtidsrettede spor.

Utredningen som Jernbaneverket har overlevert, viser at full utbygging av lyntog vil koste 900 milliarder kroner. Tallet nærmer seg et helt statsbudsjett. Men prislappen inneholder banestrekninger som er urealsitiske. Det er et likevel et spørsmål om vilje til å utvikle regionene og knytte de største byene tettere sammen. Miljøgevinsten lyntog kan gi er kanskje mindre enn før antatt.

Jeg mener at vi før 2040 bare har to alternativer
  Videreføre dagens jernbanepolitikk uten bygging av lyntog, noe som vil begrense satsing til InterCity, mellom Oslo og Halden, Lillehammer og Skien.
 Gå for en mer offensiv videreutvikling av eksisterende linjer, også utenfor InterCity-området.

Mitt alternativ er nummer to. Et styrket intercity-togtilbud mellom byene på Østlandet kan bidra til å redusere bilbasert pendling. Samtidig kan det skape større arbeidsmarkeder og stimulere til en flerkjernet byutvikling som kan danne en konkurransedyktig, europeisk region.

Etter at man har fullført InterCity kan man vurdere høyhastighetstog. Markedet for ”lyntog” eller tog med høy hastighet er best på Sørlandsbanen, men ingen banestrekning gir lavere investeringskostnader enn Trondheim-Oslo, særlig gjennom Østerdalen, men også via Gudbrandsdalen. Likevel peker Jernbaneverkets utredning på Sørlandet som et naturlig førstevalg.

Det var bred politisk entusiasme for lyntog. I hvert fall før utredningen kom. Vi trenger fortsatt dette engasjement for toget. Jeg er enig med direktør i Jernbaneverket, Elisabeth Enger, at nå trenger vi en debatt om jernbanens rolle i et langsiktig perspektiv. Debatten må ikke spore av.