God julehøytid!

Jeg ønsker dere alle en riktg god julehøytid og et godt nytt år! Ta vare på deg og dine og dine

Strategiplan for yrkesfag

Yrkesfagene har fått mye oppmerksomhet i arbeidet med å redusere frafallet i videregående opplæring. De siste årene har det dessuten blitt tydeligere at elevenes utdanningsvalg avviker fra arbeidslivets behov, og at vi kommer til å mangle mange fagarbeidere dersom denne utviklingen fortsetter. Nylig vedtok Akershus fylkesting derfor en strategiplan for yrkesfag for å styrke dette arbeidet ytterligere.

Det er derfor innført en rekke frafallsforebyggende tiltak både nasjonalt og fylkeskommunalt, og frafallet i videregående opplæring i Akershus er i de siste årene redusert.    En strategiplan for yrkesfagløftet skal bidra til engasjement og målrettet innsats for økt kvalitet på yrkesfaglig utdanning i Akershus.

Det er på ungdomsskolen rekrutteringen til yrkesfagene starter. Yrkesfagløftet berører dermed også grunnskolen. Rekruttering av dyktige fagarbeidere er et ansvar som hviler både på partene i arbeidslivet, politikere og skoleeier.

Yrkesfagløftet dreier seg ikke bare om opplæring i bedrift. Lærebedriftene gjør en god jobb, og av de elevene som får læreplass, består de fleste fag- eller svenneprøven. Andelen som fullfører og består opplæring i skole i Akershus er nå på sitt høyeste siden innføringen av Reform 94. Likevel har ikke dette ført til flere fagarbeidere. Derfor skal vi stille tydelige krav til at elevene, lærlingene og lærekandidatene våre får en arbeidslivsrelevant og praksisrettet opplæring i et godt læringsmiljø, slik at flere ønsker å fullføre med fag- eller svennebrev.

Hvis vi skal få flere fagarbeidere er det ikke tilstrekkelig å få flere til å velge yrkesfag. Elevene på yrkesfag må også ønske å gå ut i lære, og det må være læreplasser til dem. I dag velger de fleste elever på yrkesfag bort læreplass og går i stedet påbygg til studiekompetanse eller andre studiekompetansegivende løp. Kun 25 prosent av elevene på yrkesfaglig Vg2 begynner i lære. Av søkerne med ungdomsrett er det ca. 1/5 som ikke får læreplass innen utgangen av året. Av alle søkerne til læreplass er det ca. 1/3 som ikke får læreplass. Disse fordeler seg på mange fag, og fordelingen varierer fra år til år. Situasjonen tilsier imidlertid at det er mangel på læreplasser i flere bransjer, både i offentlig sektor og i næringslivet.

En fag- og yrkesopplæring med høy kvalitet er en forutsetning for å utdanne godt kvalifiserte fagarbeidere som kan møte behovene for kompetanse i morgendagensarbeidsliv. På den måten kan yrkesfag få sin rettmessige status og respekt slik at flere søker seg til yrkesfaglige utdanningsprogram. Med dyktige fagarbeidere vil vi som samfunn stå bedre rustet til å møte framtida.

Ungt entreprenørskap i Akershus

Jeg er stolt av hvordan de videregående skolene i Akershus jobber med entreprenørskap. Det er viktig for å øke regionens andel av landets verdiskaping og fordi det gjør regionen bedre til å utvikle eksisterende næringsliv og å starte nye bedrifter.

Jeg var nylig på Mailandsmesterskapet Mailand videregående skole utmerket seg positivt gang på gang: Mailand har også blitt fyrtårnskole for entreprenørskap i Akershus, sammen med Frogn og Sandvika videregående skoler. Så at entreprenørskap er en prioritert undervisningsform er tydelig.

Entreprenørskap er i vinden, det er noe de aller fleste har fått med seg, men spørsmålet er kanskje heller: Hvorfor? Fordi dette er en måte å lære på som bare blir mer og mer samfunnsrelevant. Gjennom å samarbeide på tvers av klasser og utdanningsprogram får man et nytt perspektiv på det dere lærer i klasserommet. De lærer å være innovative og finne nye løsninger, ikke minst er det sosialt. I stedet for å være passive mottakere av et budskap tar de aktiv del i egen læring.

Ungdomsbedrifter styrker også kontakten mellom skole og arbeidsliv, ved at man veiledes av mentorer fra lokalt næringsliv, og tilegner måter å jobbe på som dere kommer til å bruke i senere yrkesliv. Ikke minst knytter de kontakter som kan vise seg å være svært verdifulle når dere senere skal søke læreplass eller jobb.

Erfaringen elevene får med seg kommer både dem selv, samfunnet og framtiden til gode. Vi ser gang på gang at entreprenørskap gir mer skolemotivasjon og tryggere elever. I tillegg er det viktig at morgendagens arbeidstakere og arbeidsgivere møter arbeidslivet allerede på skolen

Ved å drive en ungdomsbedrift viser man engasjement og stå på-vilje, egenskaper arbeidsgivere merker seg som positive. De fleste ungdomsbedrifter har jobbet i hele høst for å utarbeide gode forretningsideer. De skal dere profilere bedriften deres, selge varer, konkurrere med andre bedrifter og kanskje til og med få med dere en pris hjem.

Helt uavhengig av om man vinner priser eller ikke, så er det viktigste er de erfaringene man lærer underveis i denne prosessen, de læringsteknikkene og den kunnskapen man tar med seg videre. Veien er målet.

Julebrev

Det har vært en travel høst. Førjulstid er innspurttid, i Akershus fylkeskommune som hos alle andre. Det skal nå bli godt å feire julehøytiden og ikke minst koble av sammen med familie og venner.

På det siste møte for jul vedtok vi en felles regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus fram mot 2025. Denne planen kommer til å prege mye av det vi gjør i fremover, og den vil ha stor betydning for hvordan innbyggerne i Akershus kommer til å leve sine liv i årene som kommer. Planen skal bidra til å redusere klimagassutslipp og nedbygging av grønne arealverdier, bedre fremkommeligheten i transportsystemet, og utvikle attraktive byer og tettsteder i hovedstadsregionen.

Dette krever blant annet at flere av oss tar i bruk miljøvennlige transportalternativer som sykkel og kollektivtilbud når vi beveger oss rundt omkring i fylket. For å ta høyde for den forventede befolkningsveksten må vi også bygge og bo tettere enn i dag. Tettsteder vil transformeres til byer, og det aller meste av veksten vil legges til kollektivknutepunkter.

Ny skolestruktur i Akershus er kartlagt og skal behandles på nyåret. I lys av en forventet elevvekst på om lag 4000 elever frem mot 2027 skal nye skoler bygges og andre bygges ut. Enkelte skoler vil få et mer spisset utdanningstilbud, mens andre utdanningstilbud foreslås å legges ned. Prognoser for befolkningsvekst og forventet endring i kompetansebehov er blant faktorene som bestemmer framtidens skolestruktur.

Dette er et tverrfaglig prosjekt som har involvert alle avdelinger, fra avdeling for kultur, frivillighet og folkehelse til avdeling for videregående opplæring og plan, næring og miljø. Vi har også samarbeidet tett med kommunene. Vi skal få presentert saksfremlegget på et eget seminar 13. januar. Deretter skal saken behandles i fylkestinget i februar.

Jeg ønsker dere alle en rolig og fin julehøytid. Forhåpentligvis blir det en god oppladning til alt det spennende som skal skje i Akershus i 2016.

Bedre skolehelsetjeneste

Livet går opp og ned for oss alle. De fleste ungdommer opplever å være deppa i en periode, men slipper det ikke taket bør du ta en prat med noen man stoler på. På skolen kan det være skolehelsetjenesten.

En viktig sak for meg er god skolehelsetjeneste. Det er et viktig lavterskeltilbud for å verne om unges psykiske helse og forebygge frafall i videregående opplæring. Et styrket tilbud på de videregående skolene i Akershus har de senere årene resultert i økt bruk av tjenesten, særlig for elever som har utfordringer knyttet til psykisk helse. Denne satsingen skal følge opp øvrige tiltak skolen igangsetter for å ivareta miljøet, opplæringen og trivselen for den enkelte elev.

Det vil i løpet av våren 2016 bli utredet hvorvidt det i samarbeid med kommunene er mulig å styrke skolehelsetjenesten ytterligere, slik at samtlige videregående skoler i Akershus har skolehelsetjeneste i 100 prosent stilling.

Skolehelsetjenesten er ikke et lavterskeltilbud når det er høy terskel for å få hjelp og tilbudet er stengt store deler av uka. I budsjettforliket på Stortinget fikk KrF  gjennomslag for 100 ekstra millioner øremerket til stillinger i skolehelsetjenesten og helsestasjonene, mens ytterligere 200 millioner bevilges over kommunerammen.

Ifølge Helsedirektoratets norm for skolehelsetjenesten mangler det omkring 1000 stillinger. Barneombudet beskriver tjenesten mange steder som direkte uforsvarlig. Dette bekymrer KrF som ønsker en kvalitetsnorm for skolehelsetjenesten og å styrke kapasiteten på helsestasjonene. Vi må ansette flere for å kunne fange opp utfordringer blant barn og unge der de er.

Ja til trafikksikker Kompvei

I Indre Akershus Blad 14. desember ber Leif Taaje om at man får romelfelt på Kompeveien. Det er hele Akershus fylkesting enig i.  

Fylkestinget vedtok samme dag om at «det snarest legges fram en sak som både viser kortsiktige og langsiktige tiltak for bedre trafikksikkerhet og framkommelighet på Kompveien. Punktvise tiltak som midtdeler, vurdering av fartsgrense, bedre belysning, romlefelt, samt andre aktuelle tiltak må vurderes omgående.»

Streknings-ATK, fotobokser som måler gjennomsnittsfart på en gitt strekning, er under oppføring, og kommer i februar 2016.

Vegen er ulykkesutsatt og midtdeler langs hele strekningen må på plass. Det krever en veiutvidelse og vil derfor koste nærmere en halv milliard kroner. Dette er en stor sum som fylkeskommunen ikke vil ha kapasitet til å finansiere på kort sikt. Det jobbes likevel med planer for å få det på plass.

Det er derfor viktig at vi nå ser på løsninger som er mulig å igangsette mye før, og uavhengig av byggingen av ny bru over Glomma.

Åpning av nytt dobbeltspor på Dovrebanen

I dag markerte vi åpning av nytt dobbeltspor på Dovrebanen. Det var en veldig god jernbanedag for innbyggerne og næringslivet i hele regionen. Vi er alle stolte i dag, og jeg vil gratulere Jernbaneverket og alle som har gjort denne utbyggingen mulig.

Dette er et svært viktig prosjekt, ikke bare for Akershus og  Hedmark , men også nasjonalt for nord-syd forbindelsene på vei og jernbane i Sør Norge. At man har bygget både vei og jernbane samtidig har vært effektivt og kortet ned utbyggingstiden. Man har utnyttet og koordinert planleggingskapasitet hos Statens vegvesen og jernbaneverket på en god måte. Det har vært viktig for oss å få bygget jernbane og vei samtidig, for å nå det overordnede målet i Akershus om å ta veksten med kollektiv, sykkel og gange.

Det er imponerende hvor raskt og effektivt begge parsellene har blitt bygget. Det har også vært en god og inkludere planprosess med grunneiere og berørte myndigheter. Vi ser også hvor fint både jernbane og vei er tilpasset inn i terrenget.

Strekningen er en del av den store Inter-City utbyggingen vil nå Hamar i 2024 og Lillehammer i 2030. En ny og moderne E6 vil bli bygget videre fram til Hamar og videre til Lillehammer. Initiativet for å se på utbygging av E6 og jernbanen i sammenheng har kommet fra Hedmark og Akershus fylkeskommuner. Gjennom etableringen av bompengeselskapet Gardermoen-Moelv ønsket man å forsere utbyggingen av denne viktige riksveistrekningen mellom Oslo og Trondheim.

Ny og moderne jernbane er noe innbyggerne og næringslivet vil ha stor glede av. Vi har fått en framtidsrettet, miljøvennlig og rask togforbindelse mellom Hamar-region og Oslo, med hyppigere avganger.  Og ikke minst er dette et viktig bidrag i arbeidet med å få mer gods fra vei til jernbane, ved at man utvikler en sammenhengende og moderne jernbane.

 

Jeg ser fram til den videre jernbaneutbyggingen på Østlandet.

 

Ny organisering av MAGO

Fylkesutvalget i Akershus har nylig sagt ja ny organisering av Mago til et ideelt aksjeselskap. Dette vedtaket ble vedtatt enstemmig og er et svært gledelig vedtak for både Eidsvoll og for kulturtilbudet i Akershus. 

Jeg har stor tro på Mago som et senter for samtidskunst, scenekunst og musikk.  Dette vedtaket legger grunnlaget for å videreutvikle Mago til det kulturelle fyrtårnet det var ment å være på Øvre Romerike gjennom dette legges til rette for ekstern finansiering. Nå må Eidsvoll kommune følge opp.

MAGO er et nyetablert produksjons- og visningsrom i den gamle kraftstasjonen på Eidsvoll Verk som skal være en nasjonal kraftstasjon for nyproduksjon av verk ikke bare av billedkunstnere, men også komponister, kuratorer, scenekunstnere og skribenter.

Aktivitet i Mago B og i traktorstallen gir muligheter for Eidsvoll Verk som en flott kulturarena.  Det som er unikt med Eidsvoll Verk er at publikum kan ta del i fortid, nåtid og framtid innenfor en radius på noen minutters gange.  Det kan skje mye spennende fremover på Verket.

Vedtaket er at MAGO etableres som et ideelt aksjeselskap eid med 50 prosent av Eidsvoll kommune og 50 prosent av Akershus fylkeskommune. De overordnede prinsippene for eierstyring i Akershus fylkeskommune legges til grunn for etableringen, og skal sammen med eierstrategi for selskapet være omforent med øvrige eiere.

Det skal fortsatt være åpent for at flere aktører kan komme inn på eiersiden i MAGO på sikt, i tråd med gjeldende partnerskapsavtale. Dette momentet må framgå av vedtektene. Kostnader som påløper som følge av etableringen tas fra allerede bevilgede midler til prosjektet.  Fremforhandlet avtale og vedtekter forelegges hovedutvalget og fylkesutvalget før MAGO AS registreres og etableres.

Vedtaket gjør det mulig å få plass en annen organisering som gir rom for at vi kan få på plass privat finansiering og muligheter til mer spennende aktivitet. Jeg gleder meg til fortsettelsen.

Interreg et viktig verktøy

Den sterke befolkningsveksten vi nå står overfor, kombinert med et innovativt næringsliv, gir både muligheter og utfordringer. Dette gjelder ikke minst areal- og transportplanlegging, og hvordan dette kan gjøres på en miljømessig bærekraftig måte.

Akershus fylkeskommune ønsker gjennom sitt internasjonale arbeid å bidra til god regional utvikling i Akershus og levere gode tjenester til befolkningen. Internasjonal innsats er dermed et verktøy for å nå målsettinger på alle fylkeskommunens politikkområder. Fylkeskommunens overordnede mål for internasjonalt arbeid er med andre ord at vårt engasjement skal bidra til å realisere våre målsettinger og oppgaveløsninger.

Interreg er ett av de viktigste virkemidlene vi har i den sammenhengen. Interreg er EUs program for å fremme sosial og økonomisk integrasjon over landegrensene gjennom regionalt samarbeid. Det ble etablert i 1990 for å styrke samarbeidet mellom naboregioner som var delt av nasjonale grenser innenfor og på grensen av EU. Norge har deltatt i Interreg-samarbeidet siden 1996.

Akershus fylkeskommune har derfor valgt å bruke betydelig mer av våre midler til Interreg enn det vi får fra nasjonale myndigheter til dette formålet. Det gjør vi fordi vi vet at sentrale aktører i regionen, som dere, ser på internasjonalt samarbeid som viktig for å styrke sin posisjon både nasjonalt og internasjonalt. Men det er også viktig fordi det gir en merverdi i form av læring og stimulans internt i organisasjonen.

Merverdien består i løsninger på felles problem, se på nye innfallsvinkler og å dele gode arbeidsmetoder. Gjennom et godt samarbeid og erfaringsutveksling har skandinaviske forsknings og utdanningsinstitusjoner gode forutsetninger for å hevde seg på den internasjonale arenaen.

Vi ser også at utvikling av våre kunnskapsmiljøer er viktig for å sikre vekst og utvikling i regionen. Det har derfor vært en stor glede å følge det gode arbeidet som er lagt ned i forrige Interreg-periode. Her har vi sett hvordan grenseregionalt samarbeid innenfor rammene av Interreg bereder grunnen for kompetanseoverføring som gir alle partene i prosjekter en merverdi som igjen fører til at både institusjonene selv og regionen de tilhører øker sin konkurransekraft. En slik utvikling vil vi i Akershus fylkeskommune mer enn gjerne fortsette å bidra til.

 

Velkommen til Innovasjonscamp!

I dag hadde jeg glede av å ønske velkommen til Akershus fylkesfinale "Energi for fremtiden».  Det var ca. 100 elever fordelt på 20 lag, som alle er vinnere fra sine respektive videregående skoler: Dønski, Frogn, Lillestrøm, Mailand, Nes, Sandvika, Ski, Valler, Vestby og Ås som skal konkurrere om å finne gode energiløsninger for fremtiden.  I fylkesfinalen kåres hvilke to lag som skal representere Akershus i den nasjonale finalen i Trondheim 8. til 10. februar.

I samarbeid med Ungt Entreprenørskap har Akershus fylkeskommune vært vertskap for denne konkurransen, som nå har fått nytt navn og heter Innovasjonscamp, i en årrekke. Dette gjør vi fordi vi, som skoleeier av de videregående skolene i Akershus, har troen på konkurranse som læremetode.

Innovasjonscamp stimulerer til økt kreativitet, dere blir flinkere til å samarbeide og fordele arbeidsoppgaver mellom dere. De lærer å innhente informasjon og fremføre et budskap på en måte som overbeviser mottakeren. Ikke minst lærer dere å prøve og feile, det er viktig læring i dét også.

Alle elevene som deltar i fylkesfinalen har allerede vist at de har disse egenskapene, ved å konkurrere med medelever på skolene de kommer fra, og kvalifisere seg videre til fylkeskonkurransen. Dagens tema for oppgaven var «energi for fremtiden».

Det å finne nye og mer miljøvennlige måter å produsere og bruke energi på er utrolig viktig for at vi skal kunne takle de klimautfordringer vi nå står overfor, nasjonalt og internasjonalt. Enova, som står bak dagens oppdrag, har jobbet med omlegging til miljøvennlige energiløsninger i Norge siden 2001. I dag møter dere også jurymedlemmer som jobber innenfor feltet fornybar energi i Akershus.

Hvem vet om ikke noen av dagens elever også kommer til å jobbe med dette i fremtiden? En ting er i alle fall sikkert: Dette er et fremtidsrettet og samfunnsnyttig tema, og de som velger å utdanne seg innen denne retningen vil få spennende karrieremuligheter.

 

Internasjonalisering av utdanning er viktig

Internasjonalisering av grunnopplæringen er viktig fordi det kan bidra til å øke kvaliteten på opplæringen og fordi det bidrar til at barn og unge blir rustet til å jobbe, studere og bo i et flerkulturelt og globalt samfunn.  

Det var derfor en selvfølge både å takke ja til å være medarrangør til Internasjonaliseringskonferanse for grunnopplæringen 2015 - IKG15 og ikke minst holde en åpning da vi anser konferansen som en viktig arena for erfaringsutveksling og videreutvikling.

Akershus fylkeskommune er Norges største skoleeier for videregående opplæring. Vi har et betydelig ansvar for å sikre at våre ungdommer får tilgang til internasjonal kompetanse. Internasjonalisering har derfor vært en viktig satsing for oss gjennom mange år. Vi har oppfordret våre skoler til å initiere internasjonalt samarbeid, blant annet gjennom EU-programmene. Mange skoler har grepet denne muligheten og har bygget opp et mangfoldig internasjonalt tilbud.

Vi har gradvis styrket det internasjonale arbeidet for å sikre at alle elever og lærlinger får tilgang til internasjonal kunnskap i løpet av sin utdanning. Vår strategiplan om internasjonalisering fastslår at internasjonalisering er et verktøy som kan brukes for å oppnå overordnede opplæringsmål. For oss er det viktig å poengtere at internasjonalisering ikke er en særskilt aktivitet, men en arbeidsmetode innen videregående opplæring. Det er også verdt å nevne at dette også omfatter internasjonalisering hjemme. Det vil si at dette bør angå alle elever og ikke bare de som deltar i ulike former for utveksling.
 
Jeg vil trekke frem noen av våre mest vellykkede tiltak for å vise hvordan vi er aktive utøvere av internasjonale prosjekter for å sikre at internasjonalisering når alle.  Vi har sendt lærlinger fra Oslo og Akershus på arbeidspraksis i Europa siden 1999.  Med midler fra Erasmus + kan lærlinger søke om å ta tre måneder av læretiden sin i en bedrift i et annet europeisk land.  I dag har vi 50 lærlinger fra 20 forskjellige fag som tar deler av læretiden sin i England, Hellas, Irland, Italia, Tyskland, Østerrike, Spania eller Portugal. Fra restaurering av 400 år gamle bindingsverkshus i Tyskland, til hjemmesykepleie i Hellas eller slakteri i Portugal, får ungdommene reflektere over faget sitt fra et annet perspektiv.  De tilegner seg også en helt annen forståelse av norsk kultur og arbeidsliv.

Det andre eksempelet er Erasmus + ansattmobilitet.  I år søkte og fikk Akershus fylkeskommune Erasmus + midler for å sende 40 lærere på kurs, hospitering eller undervisningsopphold i utlandet.  Ved å reise ut og se hvordan lærere i andre land underviser og jobber med temaer som vurderingspraksis og klasseledelse, kan de få nye idéer, perspektiver og innfallsvinkler på jobben sin som de kan dele og reflektere over med kollegaer på egen og andre skoler. 

Det tredje eksempelet er Erasmus + lærerassistenter som gir oss mulighet til å motta europeiske praktikanter som er nyutdanna eller under utdanning i hjemlandet og som kan jobbe på skoler som lærerassistenter.  I Akershus har vi startet et arbeid med å koordinere mottakelsen av slike lærerassistenter, og dette halvåret har 4 av våre videregående skoler en lærerassistent hver. Disse er fortrinnsvis med i språkundervisningen og bidrar til å gjøre språkopplæringen mer relevant, mer inspirerende og av høyere kvalitet. 

Uaktuelt med dårligere kollektivtilbud

Det er helt uaktuelt at NSB og Ruter bryter samarbeidet og ikke minst det er jo som å gå baklengs inn i framtida.

I dagens NRK Østlandsendingen er det følgende oppslag: «Togpendlere kan få tidenes prissjokk» http://www.nrk.no/ostlandssendingen/togpendlere-kan-fa-tidenes-prissjokk-1.12636816

Jeg mener det Det er helt uaktuelt at NSB og Ruter bryter samarbeidet. Ruter bruker i dag 11 % av sitt budsjett på å sponse NSB sine billetter. Det er penger vi gjerne skulle brukt til å kjøre flere busser i stedet. Men det er en avtale som sikrer enkelt felles billettsystem og lave priser for kundene. Hvis billettavtalen mellom Ruter og NSB ikke videreføres er det krise for kollektivtrafikken

Hvis ikke denne saken løses vil jeg foreslå at Ruter instrueres i å fortsette samarbeidet med  NSB. Det er krisemaksimering å blåse dette så mye opp i media. Det er uaktuelt for for både Akershus Fylkesting og ikke minst kundene å bryte samarbeidet. Dette bør vi ordne opp i med departementet

 Vi kan ikke ha et system som straffer kollektivbrukene fordi fylket og staten har delt ansvaret for kollektivtrafikken. Målet til både NSB og Ruter må være å gi de reisende best mulig kollektivtrafikk.

 

Åpning av KunstSkansen

Nylig markerte vi åpningen av KunstSkansen. Tanken bak etableringen i 2012 var et ønske om å gjøre noen av bygningene på Blaker Skanse om til et atelier og produksjonsfelleskap for profesjonelle kunstnere. Dette er flott sted som jeg håper at flere vil oppleve.

Fire og et halvt år senere har over tyve kunstnere sin arbeidsplass på skansen i tillegg til kulturskolen. KunstSkansen på Blaker har mange fortrinn. Den har en idyllisk beliggenhet i et flott kulturlandskap. Her er det nærhet til Guttorm Guttormsgaard samlinger og atelier, her arrangeres det årlige Romeriksspillene, rockekonserter med kjente norske artister og band og mye mer. Dette vil kunne bli et attraktivt sted for publikum og befolkningen på Romerike, i Akershus og hovedstadsregionen.

I arbeidet med Kunstpolitisk plan for Akershus ønsket flere såkalte «kunstfabrikker» der kunstnere og kunsthåndverkere kunne dele kunnskap og kompetanse i et større felleskap til gjensidig nytte for hverandre. Timingen på arbeidet med etablering av KunstSkansen var derfor svært god og et svar på denne utfordringen.

Akershus fylkeskommune er positive til utviklingen av KunstSkansen og vil bidra til en vellykket etablering av dette produksjons- og formidlingsfelleskapet. I løpet av den tiden KunstSkansen har eksistert, har det vært arbeidsplass for mange kunstnere i Akershus, og fylkeskommunen er spesielt positive til at det er gitt plass til kunsthåndverkere og kunstnere som arbeider i store formater. Blaker var tidligere en lærerskole der sløydlærerne i Norge har blitt utdannet. Det er svært gledelig å se at verksteder og redskaper kommer til nytte gjennom både trekunst, keramikk, smia og ulike former for design.

Jeg vil rette en takk til Statsbygg. De har som eier og forvalter av stedet stilt det til disposisjon for kulturelle aktiviteter. Dette muliggjør en flott kombinasjon av kunstproduksjon og formidling, kulturminnevern, historie og mulighet for friluftsliv. 

Både Sørum kommune og Akershus fylkeskommune er i gang med å lage en ny kulturplan. Målet for både kommunen og fylkeskommunen bør være å utvikle visjoner og ambisjoner for KunstSkansen. Vi bør sammen bidra til en videre positiv utvikling av KunstSkansen og hele området rundt Blaker Skansen.

Norges neste industrieventyr?

Det er behov for en nasjonal hydrogenstrategi og et handlingsprogram med øremerkede midler.  Stortinget har vedtatt at det skal utvikles ene hydrogenstrategi, men dette er ikke fulgt opp av Enova. Det er derfor nødvendig med et bedre samarbeid om nullutslipps i transporten nasjonalt og regionalt for å lykkes med å redusere klimautslipp.  

Oslo og Akershus lanserte en felles hydrogenstrategi i 2014. Målet er at vi skal være en foregangsregion for bruk av hydrogen som drivstoff til kjøretøy. Regionen skal bli blant de første som mottar hydrogenbiler når de tilbys markedet og ha tidlig bruk av hydrogenbasert buss. Vi ønsker å vise hvordan overgangen til fossilfri transport kan gjennomføres.

For å oppnå dette, må vi satse på flere energibærere og teknologiløsninger. I vår region vil elektrisitet, hydrogen og biogass være viktige drivstoff. Det finnes allerede pr. i dag fem stasjoner for biler og én for buss i Oslo-regionen, og nye bilprodusenter vil kunne levere et betydelig antall hydrogenbiler i Norge dersom klarsignalet kommer.

I fjor høst ble det omsøkt medfinansiering fra Transnova til etablering av en ny hydrogestasjon i Bærum, samt etablering av et prosjekt med hydrogentaxier fra Hyundai. Bilprodusenten valgte osloregionen som første marked for sine biler på bakgrunn av fremlagte strategi, men vi venter fortsatt på støtte fra staten. Akershus fylkeskommune har satt av penger i budsjettet, og vi venter på en avklaring fra Enova som tilskudd til prosjektene.

Vi er helt avhengig av at nasjonale myndigheter bidrar, for Akershus og Oslo kan ikke dra dette alene.   I dagens situasjon hvor vi kun har et fåtall hydrogenstasjoner, skaper uklarheten om statlig finansiering en vanskelig situasjon. Dette spesielt siden vi nå er inne i den kritiske fasen i prosjektet. I andre land som satser på tidlig introduksjon av hydrogen, blir det lagt til rette med stor andel offentlig finansiering i den tidligste fase.

For å lykkes, er vi avhengig av å opprettholde troverdighet på satsingen overfor bilindustrien, og den henger i en svært tynn tråd når nasjonale myndigheter sender svært uklare signaler om prioritering. Vi ønsker å være internasjonalt ledende i bruk av hydrogen til transport. Norsk teknologiutvikling og leveranse av hydrogen kan bli vårt neste industrieventyr. Det er derfor viktig med fortgang.

http://www.akershus.no/ansvarsomrader/miljo-og-natur/hydrogensatsing/

 

 

Første spadestikk for ny gang- og sykkelveg i Nes

I dag markerte vi at bygging av 1,3 km. ny gang- og sykkelveg langs fv. 175 mellom Haga stasjon og Munkerudteiet i Nes er i gang. Hovedformålet med tiltaket er å bedre fremkommeligheten og trafikksikkerheten for de myke trafikantene.

Gang- og sykkelvegen legges på østsiden av fylkesvegen og starter 200 m sør for avkjøringen til Haga stasjon - Stasjonsvegen - og knyttes til gang- og sykkelveg langs fylkesveg 478 ved Munkerudteiet. Etter at prosjektet er ferdig, vil det være sammenhengende gang- og sykkelveg fra Haga stasjon til Støverud med skole og idrettsanlegg. På sikt vil gang- og sykkelvegen planlegges videreført til Auli (2,3 km).

Det vil gi et godt tilbud til myke trafikanter i området og gi god tilknytning til jernbanen ved Haga stasjon. Anlegget vil få nytt veilys på hele strekningen, busslommer oppgraderes, og nytt vann- og avløpssystem legges i gangveien i samarbeid med Årnes vannverk.

Prosjektet har en kostnadsramme på 38,6 mill. kr og er planlagt åpnet mot slutten av 2016. Statens vegvesen har i samarbeid med Nes kommune utarbeidet reguleringsplan for 1,3 km. gang- og sykkelveg langs fv. 175 på strekningen Haga stasjon – Munkerudteiet. Statens vegvesen er byggherre på vegne av Akershus fylkeskommune som finansierer gang- og sykkelvegen.

Gleder meg allerede til åpningen i 2016.

Ny gang- og sykkelveg i Rælingen

En gledens dag i Rælingen på torsdag 15. oktober. Spaden stikkes i jorda og byggingen av 1,2 km. ny gang- og sykkelveg langs fv. 120 mellom Nordbyveien og Nordby skole er i gang.

Hensikten med prosjektet er å legge til rette for en trygg gang- og sykkelveg mellom Nordbyvegen og Nordby skole og å få en sammenhengende gang- og sykkelveg helt til Lillestrøm. Et mål i Nasjonal transportplan er at 80 prosent av barn og unge går eller sykler til skolen innen 2023.

Undergangen under fylkesveg 120, ved oppkjøringen til Myrdammen, skal forlenges slik at det blir plass den 1,2 kilometer lange gang- og sykkelvegen ved siden av vegen. Fjellskjæringen i svingen ved Myrdammen rettes ut. Samtidig legges ny kommunal hovedvannledning langs hele strekningen og Hafslunds høyspentledning skal legges i bakken.

 

Hele strekningen får nytt veglys. Rett nord for krysset Nordbyvegen – fv. 120 skal det etableres en støttemur med støyskjerm. Prosjektet i sin helhet har en kostnadsramme på 55 mill. kr. Prosjektet er planlagt ferdig mot slutten av 2016. Statens vegvesen er byggherre på vegne av Akershus fylkeskommune som finansierer gang- og sykkelvegen.

Hovedkontoret for Politidistrikt Øst

I dag var det høringsmøte om administrasjonssteder i nye politidistrikt. I politidistrikt ØST er det tre forslag: Lillestrøm, Ski og Sarpsborg. Anbefaler naturlig nok plassering i Akershus. jeg mener at hovedkontoret for Politidistrikt Øst bør ligge på Romerike eller i Follo.

Bakgrunn for saken er at Stortinget vedtok i juni 2015 at det skal gjennomføres en politireform. I forbindelse med etablering av de nye politidistriktene fra 1. januar 2016, skal det besluttes hvor administrasjonssted (hovedsete) i politidistriktene skal lokaliseres. Med administrasjonssted menes sted i politidistriktet der politimesteren har sitt kontor og sin lederstøtte. Det er besluttet at operasjonssentralen skal være plassert på samme geografiske sted som administrasjonsstedet.

Akershus er det fylket i landet med raskest voksende befolkning, herunder på Romerike og i Follo, som planlegges organisert i Politidistrikt Øst. Allerede i dag er hovedtyngden av befolkningen og næringsvirksomheten til Politidistrikt Øst i Romerike/Follo. Hovedkontoret for det nye Politidistrikt Øst bør derfor ligge på Romerike eller i Follo.

Både Romerike og Follo har meget god tilgjengelighet til hele området, og samtidig nærhet til hovedstaden, og viktige politifaglige miljøer.

Det er viktige samfunnsoppgaver i Akershus hvor beredskapshensyn tilsier betydelig fokus fra politiet. Vi vil spesielt trekke frem Oslo Lufthavn Gardermoen, og øvrig infrastruktur av nasjonal betydning.
 

Årets TV-aksjon

Neste søndag er det høstens viktigste søndagstur. Årets TV-aksjonen NRK går til Regnskogfondets arbeid med å redde regnskog i nært samarbeid med menneskene som bor der.

Siden andre verdenskrig er regnskogen halvert. Fortsatt hugges regnskogen ned i hurtig tempo.  Å redde verdens regnskoger er avgjørende for å redusere naturkatastrofer, global oppvarming og fattigdom. Ved å bevare regnskogen bevarer vi også et biologisk skattkammer som rommer 50–80 prosent av klodens plante- og dyrearter.

Midlene fra årets TV-aksjon skal redde et regnskogsområde større enn hele Norge og Danmark til sammen. Regnskogen er dessuten hjemmet til millioner av mennesker. Disse blir drevet ut i fattigdom når skogen raseres.

Den store suksessfaktoren til TV-aksjonen er full bøssebærerdekning.  Akershus har også et annet stort potensial til å gjøre det bedre når det kommer til totalbeløpet. Her kan næringslivet spille en viktig rolle, sammen med andre innsamlingskanaler utenom bøssene.

TV-aksjonen har også en verdi; at man knytter flere sammen, man gjør noe sammen og man bygger nettverk. Vi ser også at lokalt eierskap gir større engasjement. Aksjonen er verdens største gruppearbeid.

Jeg håper vi kan legge gode rammer om aksjonen og at Akershus-samfunnet vil engasjere seg. Målet er at alle husstander skal få besøk og då man ha fullbøssebærerdekning. 

Mine statsbudsjettkommentarer

Det er vanskelig å kommentere et statsbudsjett før man har lest detaljene, men med det forbehold er dette mine seks kommentarer:

Glad for hver krone til samferdsel. Mange små viktige grep for kollektiv og da spesielt tog både på Hovedbanen, Kongsvingerbanen og ikke minst  strekningen med dobbeltspor på den 17 kilometer lange strekningen Langset – Kleverud (Eidsvoll – Hamar) Selv penger til Høvik vende- og hensettingsspor gir bedre regularitet på Romerike da togene er gjennomgående  i Oslo.

Positivt med mer penger til midler til vedlikehold av offentlig infrastruktur og økning av  tallet på tiltaksplasser for å dempe ledigheten. Men vi trenger også flere tiltak, blant annet en sterkere økning i lærlingtilskuddet for å hjelpe flere unge inn i arbeidslivet

Mer penger til vegvedlikehold er bra og  13 millioner til rentekompensasjon gir billigere lån.

Vi får belønningsmidler til kollektivtrafikk, men det er engangsmidler som ikke bør gå til drift. Vi vil ha mer penger til drift av kollektiv og  KrF  vil derfor endre kollektivnøkkelen som kom i fjor.  Den gir Akershus mindre penger etter 4 år. I fremtiden får vi 90 millioner mindre til kollektiv. Vekst må møtes med mer penger og ikke mindre.  Les mer her: http://larssalvesen.blogspot.no/2014/10/nei-til-kutt-pa-100-millioner.html

Penger til videre  planlegging av Fornebubanen er viktig. Det legger lista og malen for Ahusbanen og jeg forventer at de vil likebehandles. Gir ekstra ammunisjon for å få alt det som trengs av avklaringer på plass.

Regjeringen har satt av midler til flere barnehageplasser og det er bra, men midlene må økes om målet om mer fleksible opptak skal nås raskt. Det er rart det er en dato som skal avgjøre om man er sikret barnehageplass. Viktig sak som Akershus KrF vil kjempe for.

 

 

Det gode samarbeidet fortsetter i Akershus.

Venstre, Høyre, Krf og Frp har i dag blitt enige om en samarbeidsavtale for de neste fire årene.  Det borgerlige samarbeidet i Akershus fortsetter.

Vi skal fortsette det systematiske arbeidet med arbeidet mot frafall i den videregående opplæringa. Akershus fylkeskommune er best i landet på gjennomført og bestått i videregående opplæring. Vi retter et særlig fokus mot å styrke yrkesfagene.

Andelen elever som fullfører videregående opplæring skal økes til 87 prosent i løpet av perioden, blant annet ved å videreutvikle satsningen på miljøarbeidere og helsesøstre, samt gi tidlig faglig støtte til elever som står i fare for å stryke i et enkelt fag. Øvre Romerike må ha et særskilt fokus.

Det er en viktig verdisak for oss å sikre det psykososiale miljøet for elever og lærlinger og det aktive arbeidet mot mobbing. Det utredes en prøveordning med mobbeombud som kan være en klageinstans for foreldre og barn som opplever mobbing i Akershus. Dette kan skje i samarbeid med aktuelle kommuner.  Dette vil styrke det forebyggende arbeidet som allerede eksisterer på skolene i Akershus.

Oslopakke 3 er helt avgjørende for å sikre finansiering av Fornebubane, Ahusbane og ny T-banetunnell i Oslo. Vi slår også fast at E18-prosjektet gjennom Asker og Bærum skal være et byutviklingsprosjekt som skjermer mot lokalforurensing. E18 skal inneholde separat vei for buss og sykkelekspressvei. Prosjektet skal være i tråd med klimaforliket i stortinget og ikke føre til økte klimautslipp fra biltrafikken eller føre til mer biltrafikk inn og ut av Oslo.

Klima- og miljøpolitikken blir styrket den neste fireårsperioden. Overordnet regional planlegging må sørge for at vern av matjord styrkes og at transportbehovet reduseres, samtidig som vi skal fortsette den sterke veksten i kollektivtrafikken som vi har hatt de siste årene. Akershus skal fortsatt være internasjonal foregangsregion for overgang fra fossil til fornybar energi i transportsektoren.

Denne avtalen sikrer fortsatt framdrift og sikrer finansieringen av trygge skoleveier og sykkelveier i fylket. Vi skal fortsette med å ta igjen etterslepet på vedlikeholdet av fylkesveiene. Dette er svært viktig for å øke trafikksikkerheten.

 

Endelig er valgkampen over

En lokalvalgkamp er endelig over. Selv om sikkert mange av velgerne synes det var en langvarig valgkamp, kan jeg trøste med at det synes nok de fleste politikere også.

KrF gikk fram i Akershus på fylkestingsvalget med 0,1 prosent og vi stod på stedet hvil i kommunevalget. Dette betyr at bak mitt mandat til fylkestinget har vi 8262 velgere.  Det manglet 246 stemmer på et mandat til.  Med andre ord manglet det svært få stemmer, og at hver stemme betyr noe.

I flere land i verden er det en drøm om å få lov til å bruke stemmeretten. Det er derfor et stort paradoks at ikke flere enn ca 60 % valgte å stemme i Norge. Det er for tidlig å konkludere ned hvorfor det er slik, men det er en tydelig utfordring for neste valg. 

Jeg er stolt av alle KrF-erne som har stått på i valgkampen de siste ukene. De har gjort en kjempejobb, og folk har sett deres ekte engasjement for menneskeverdet. KrF har hatt god formkurve og en valgkamp som nettopp ble kåret til landets beste.

Nasjonalt i kommunevalget fikk KrF 5,4 prosent av stemmene, og 5,6 i fylkestingsvalget. Tusen takk til alle dere som stemte på KrF denne gangen. Vi ser flere positive tendenser ved dette valget, så KrF har et større potensial. Blant annet ser vi ut til å ha fått flere unge velgere, og KrFU gjorde et godt skolevalg. Vi stiger også litt i flere byer. Det varsler godt for fremtiden.

Alt dette er gode ting å ta med seg videre frem mot neste valg i 2017.

 

Et spennende fylke!

Befolkningsveksten i Akershus gjør at vi kan utvikle byer og tettsteder med arbeidsplasser og gode bomiljøer med tilgang til fritidsaktiviteter og kulturopplevelser. Våre innbyggere skal gis muligheter og livskvalitet, og en vekst med gode miljøløsninger for arealbruk og transport.
 
Akershus er størst i landet på videregående nivå. Likevel trenger enda flere elevplasser og nye skolebygg og det er viktig at skolen gir verdier, kunnskap og holdninger.  Gjennomføringsprosenten for elever i videregående skole i Akershus er på sitt høyeste på over 20 år. Forrige skoleår fullførte 83, 5 prosent av Akershuselevene videregående opplæring.
 
Jeg er glad for at de aller fleste elevene nå kommer gjennom videregående opplæring. Ekstra gledelig er det at det er yrkesfagene som hevder seg mest. Samfunnet vårt trenger mange forskjellige typer kompetanse for at samfunnet skal utvikle seg. Vi skal bygge boliger til opp mot 200 000 flere innbyggere i løpet av noen tiår, og vi trenger pleie- og omsorgsmedarbeidere til å ta seg av oss når vi blir syke eller eldre. Dette er bare noen eksempler på hvorfor yrkesfagkompetanse er utrolig viktig for oss alle.
 
Siden 2007 har vi hatt vekst i kollektivtrafikken. Det viser at satsingen gir resultater. Det er behov for større kapasitet i kollektivtrafikken. Transport står for hoveddelen av klimautslippene i vår region. Å få flest mulig til å reise kollektivt, sykle eller gå er derfor viktig for klima.  Fremover må Fornebubanen og T-bane videre til Ahus/Lillestrøm må på plass. Vi er i verdenstoppen når det gjelder elbil og vil at hydrogenbiler skal oppnå tilsvarende.
 
En velfungerende og miljøvennlig hovedstadsregion er viktig for hele landet og for vårt bidrag til de globale klimautfordringene. En stemme til KrF i Akershus er første skritt i riktig retning. 

Kort tid igjen til valget!

Neste mandag er det valg. Den viktigste delen av vår valgkamp er den innsatsen du og tusener av andre frivillige legger ned på stands, leserbrev og ansikt-til-ansikt-møter med velgerne. Det er få stemmer som avgjør valget og nå må vi mobilisere til en ekstra innsats frem mot valgdagen.

En stor takk til medlemmer, sympatisører og spesielt dere frivillige som gjør en kjempeinnsats før valget. Det gjøres nå en stor innsats for demokratiet. Det er rett og slett en demokratidugnad.

KrF er et kristendemokratisk sentrumsparti. Vårt mål er å skape et varmere samfunn for det enkelte menneske.  Vi har en nøkkelposisjon i Akershus som vi kan bruke for å få gjennomslag for våre saker.
Befolkningsveksten i Akershus gjør at vi kan utvikle byer og tettsteder med arbeidsplasser og gode bomiljøer med tilgang til fritidsaktiviteter og kulturopplevelser.

Akershus er størst i landet på videregående nivå. Likevel trenger enda flere elevplasser og nye skolebygg. Det er som i skolen som ellers i livet viktig at man gir verdier, kunnskap og holdninger.  

Siden 2007 har vi hatt vekst i kollektivtrafikken. Det viser at satsingen gir resultater. Det er behov for større kapasitet i kollektivtrafikken. Transport står for hoveddelen av klimautslippene i vår region. Å få flest mulig til å reise kollektivt, sykle eller gå er derfor viktig for klima.

• Våre innbyggere skal gis muligheter og livskvalitet, og en vekst med gode miljøløsninger for arealbruk og transport
• Flest mulig elever skal fullføre og bestå. Sist skoleåret var det beste resultatet siden 1994. Vi vil utvikle skolen vår videre.
• Fornebubanen og T-bane videre til Ahus/Lillestrøm må på plass.
• Vi er i verdenstoppen når det gjelder elbil og vil at hydrogenbiler skal oppnå tilsvarende.

En velfungerende og miljøvennlig hovedstadsregion er viktig for hele landet og for vårt bidrag til de globale klimautfordringene. Et sterkere Krf-lag i Akershus er første skritt i riktig retning.  

 

 

 

Satser på næringslivet

For at Akershus skal hevde seg i den internasjonale konkur­ransen må arbeidet med økt innovasjon og nyskaping fra kunnskapsmiljøene i fylket prioriteres. Dette krever en satsing på by- og tettstedsutvikling, næring og nyskaping, internasjonal profilering og transport.

Vår region vokser svært raskt og er en av de raskest voksende regionene i Europa. Regionen er et nasjonalt kraftsenter for kunnskapsintensive næringer. Nesten 50 % av landets forsknings- og utdanningsaktivitet finnes her, og regionen har det høyeste utdanningsnivået i befolkningen målt opp mot andre europeiske land. Regionens innovasjonspotensial er derfor betydelig.  Til tross for dette scorer regionen relativt lavt i innovasjonsundersøkelser sammenlignet med andre regioner i våre naboland og resten av Nordvest-Europa.

Akershus fylkeskommune har derfor sammen med Oslo kommunen og i tett dialog med partnerskapet i regionen utarbeidet «Regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus fram mot 2025». Planen skal etablere føringer for hvordan fylkene kan være med på å styrke næringslivets internasjonale konkurranseevne og attraktivitet i samarbeid med forsknings- og kunnskapsmiljøer og det offentlige og ble vedtatt av fylkestinget i juni.

Utfordringene  tilsier at det bør arbeides for å samordne, videreutvikle og etablere samhandlingsarenaer hvor næringsliv, forskningsinstitusjoner, folkevalgte og offentlige aktører kan møtes med formål om å styrke innovasjonsprosessene. På denne måten styrkes også den regionale konkurranseevnen. Det er viktig å ta utgangspunkt i etablerte strukturer og de sterke nærings- og innovasjonsmiljøene i Oslo/Akershus og satse der potensialet er. Samtidig må ikke en slik satsning gå på bekostning av utviklingen av nye framvoksende kunnskapsnæringer.

 Kunnskap er også en helt nødvendig forutsetning for regionens framtidige verdiskapning og velferd. Befolkningen i Oslo/Akershus er blant de høyest utdannede i Europa. Likevel er det behov for å utdanne og tiltrekke seg høyt kvalifisert arbeidskraft i årene framover.  Kunnskapsintensive virksomheter etablerer seg der tilgangen på attraktiv kompetanse er god. Det er således viktig at gründerskap og innovasjonskultur starter tidlig, helt fra barneskoletrinnet og videre gjennom hele utdanningsløpet.

Det er lite som tyder på resten av verden kjenner til Oslo/Akershusregionens gode forutsetninger når det gjelder muligheter for tilgang på kompetanse, nyskaping og innovasjon. Det er viktig at regionen oppfattes som attraktiv. Det vil øke muligheten for å rekruttere kvalifisert arbeidskraft, beholde dem som allerede er her og trekke til seg investeringer i bedrifter og forskning.

 

Det er ingen grunn til at vi ikke skal lykkes med en aktiv næringspolitikk.

 

Velkommen til Akershusskolen!

Nylig startet 7000 nye elever som på videregående opplæring i Akershusskolen. Akershus fylkeskommune har et mål om at våre videregående skoler skal bli Nordens beste på opplæring og at 87 prosent skal fullføre og bestå innen 2018. I 2014 fullførte og besto 84 prosent, og vi ligger helt i det nasjonale toppsjiktet. De skal vite at de har en skoleeier i ryggen som er ambisiøs på deres vegne.

De som begynner på videregående nå får muligheten til å være med på en spennende utvikling. I juni kom Ludvigsen-utvalget med en ny rapport som viser at lærere og skoleledere må fornye måten å undervise på om vi skal holde tritt med utviklingen. Dette betyr også at elevene må ta en mer aktiv del i deres egen læring, ved hjelp av tverrfaglige prosjekter og samarbeid. Skolekonkurranser som GründerCamp og Ungt Entreprenørskap er noe av det dere kan være med på, som vil gi en mer samfunns- og yrkesrelevant kompetanse. Målet er at elever i dagens videregående skole skal få kunnskap som sitter lengre enn til neste prøve. Livslang læring må være målet, for selv når man er ferdig på videregående skole er man langt fra utlært.  

Fjorårets elevundersøkelse viser dessuten at mange av elevene våre opplever mestring, får faglige utfordringer og opplever opplæringen som relevant. De trives og opplever skolemiljøet som trygt. Dette er viktig, for et godt skolemiljø er en direkte forutsetning for læring. Her har alle en jobb å gjøre, man har også et ansvar selv for å bidra til et positivt skolemiljø.

Som elever er det mange måter man kan påvirke skolehverdagen på, og Elevundersøkelsen, hvor man uttaler seg om motivasjon og skolemiljø, er én av dem. En annen er Undervisningsevalueringen, hvor dere vurderer kvaliteten på lærerne og undervisningsmetodene.  I tillegg kan dere engasjere dere i elevrådet, eller bli deres skoles representant i fylkeselevrådet, som jobber med saker som angår alle fylkets 34 videregående skoler.

I løpet av de neste tre årene kommer de nye elevene våre til å stå overfor mange veivalg. Mitt beste råd er å ta valg basert på egne premisser og forutsetninger og grip mulighetene.

Jeg ønsker alle våre elever lykke til med et nytt skoleår.

 

 

Et viktig lavterskeltilbud

Den videregående skole er arbeidsplass for elevene i viktige ungdomsår hvor også elevenes helse er viktig. Jeg mener at skolehelsetjenesten spiller en viktig rolle i det forebyggende helsearbeidet. De kan oppdage psykiske lidelser og andre plager på et tidlig tidspunkt.

 

Dette arbeidet har vi vært viktig for Akershus KrF i lang tid. KrF har sammen med V, H og Frp styrket skolehelsetjenesten i de videregående skoler i Akershus med 10 millioner årlig. I Akershus tar fylkeskommunen på seg ansvaret for helsesøstertilbudet ved de videregående skolene. Det har ført til at samtlige videregående skoler har utvidet tilbudet betydelig. I tillegg til dette har vi satset på bruk av miljøarbeidere på våre skoler. Neste sak ut er å kunne ha tilgjengelig psykolog på skolen.

 

Skolehelsetjenesten skal være en forebyggende helsetjeneste. Den skal bidra til å forebygge sykdom og fremme psykisk og fysisk helse blant ungdom. Tjenesten skal være et lett tilgjengelig tilbud, som tidlig kan oppdage problemer og sørge for henvisning til PPT, spesialisthelsetjenesten eller andre helsetjenester. Tjenesten skal være inkludert i skolemiljøet for å kunne samarbeide med elever, lærere, foreldre og andre om å identifisere og ivareta elever med helseproblemer.

 

Det kan være til stor hjelp for dem som har problemer, og det vil spare samfunnet for store utgifter senere. Derfor er det langsiktig politikk å ha et godt helsetjenestetilbud for ungdom.

 

Evalueringene viser gode resultater. De vil vi fortsette med. Vi mener at tilbudet er så avgjørende at dette ikke kun er en kommunal oppgave. Det er nettopp det at tilbudet er på skolen hvor elevene er og at det er et viktig lavterskeltilbud som gjør dette til en suksess.

LØFT FOR OPERAEN!

Hvert år skaper Oscarsborgoperaen et stort engasjement lokalt, gir mange store musikkopplevelser og bidrar til å profilere kulturlivet i Akershus. Dette ønsker vi å støtte opp om.

For å gi mulighet til å videreutvikle Oscarsborgoperaen og gi tryggere rammer for driften videre, vil vi gi en håndsrekning til ildsjelene bak arrangementet, og signaliserer nå at vi ønsker å øke fylkeskommunens støtte til Oscarsborgoperaen.

I Akershus har vi løftet tilskuddet til Oscarsborg kulturfyrtårn fra 200.000 i 2009 til en million i 2015. Nå vil KrF, H og Frp gi nye 250.000, slik at man samlet gir 1.250.000. Det er viktig for oss og det er viktig for operaelskere

For Akershus fylkeskommune inngår Oscarsborgoperaen som en del av samarbeidet med Kulturaktørene på Oscarsborg, sammen med festivalen Oscarsborg akustiske, sommerutstillingen Avistegnerenes Hus og barneutstillingen til Oscarsborg Center

Lykke til med denne sommerens oppsetning av Flaggermusen.

Oppslag i Amta 18.8

 

Energy Camp 2015

Siden 2011 har Energy Camp, International Summer School of Science, vært avhold for ungdomsskoleelever, og lærere, ved Hvam videregående skole i uken før skolestart, og det var moro å besøke den femte campen i rekken denne uken.

Akershus fylkeskommune har de siste årene hatt fokus på realfag og satset på dette gjennom ulike tiltak. Det er behov for økt kunnskap om fremtidens energi-utfordringer, hva vi skal satse på fremover og hvilke konsekvenser bruk av de ulike energikildene har. På campen får de mulighet til å fordype dere i fagområder innen klima og energi, gjøre forsøk og utvikle seg faglig. Det er mange utfordringer, praktiske øvelser og en annen måte å lære på enn det man kanskje er vandt til.

Vår viktigste ressurs er ungdom og hva de kan få til fremover. Vi trenger ungdom med visjoner og tanker for fremtiden. Utviklingen går rasende fort og vi har ikke råd til å ikke følge med. Gjennom campen håper jeg dere skal få inspirasjon til videre satsing på realfag.

60 ungdommer som samles, jobber sammen på engelsk med naturvitenskap får en «kick-start» inn i det kommende skoleåret. De får mulighet til å knytte nye bekjentskaper, få inspirasjon og ikke minst et faglig godt program med lærere fra University of Alberta i Canada. Et land som gjør det veldig bra på internasjonale undersøkelser når det gjelder skoleresultater.

 

Jeg håper at en slik deltakelse gir inspirasjon til videre satsing på realfag, og vi håper å se flere av dem som elever i Akershusskolen i fremtiden.

Bilde av lærerne fra Canada, rektor  ved Hvam vgs, den canadiske ambassadø og undertegnende.
Alle i fine t-skorter fra campen 

 

 

 

 

Ja til færre soner og flere reisende

Akershus KrF vil slå sammen sonen mellom Ås og Ski i kollektivtrafikken. Det er en viktig løsning for disse to tettstedene som vokser i sammen og det det er bra for studenten som bor i Oslo, men går på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

I 2011 endret Akershus fylkeskommunene sammen med Oslo kommune pris- og sonestrukturen i våre to fylker. Da gikk man bort fra en pris per strekning, det vil si hvor langt man reiste, til en pris per sone. Det var en kraftig forenkling for de fleste reisende, men for de som mellom Ås og Ski ble det dyrere.

Det er en viktig presisering at den ekstra sonen var aldri anbefalt fra Ruters side og ei heller fra politikerne, men dette var en redsel fra stat og NSB om at flere vil endre reisemønster fordi man da ville reise med bil til Akershus for å reise kollektivt som ville føre til mindre inntekter til NSB.

I 2013 evaluerte Ruter omleggingen i 2011 og i juni i fjor vedtok Akershus fylkesting at forenkling av sonestrukturen har fungert meget bra, men det er enkelte grensetilfeller som bør vurderes nærmere. Dette gjelder særlig i Follo. Det bes om en vurdering av konsekvensene av en eventuell forenkling og hva dette vil kunne føre til kostnadsmessig for Akershus.

Ruter anbefaler derfor en sammenslåing av sonene 2S og 3S som den mest aktuelle justeringen som bør vurderes, dersom en politisk ønsker å bevilge 20 millioner til sonejusteringer. Det vil gi billigere reise for anslagsvis 46 000 ukentlige reiser og ikke minst gi over 3000 nye reiser i uken. Dette er en kostnad som er verdt prisen.

Avslutningsvis et hjertesukk fordi det forhandles nå mellom Ruter med NSB og Samferdselsdepartementet om pris- og sonestrukturen. For at man skal kunne bruke NSBs tog, må Ruter kompensere med NSB med 100 millioner kroner i året. Det betyr egentlig at det er de lokale folkevalgte organer som må betale staten for å gi et bedre tilbud til våre innbyggere. Er det ikke bedre at disse pengene brukes for å gi et bedre tilbud?

Ahusbanen skal bygges!

Hvis det skulle være usikkerhet om Ahusbanen på grunn av dagens medieoppslag. Ahusbanen skal bygges. 

Det er ikke Ruter som bestemmer. De skal utrede og komme med en anbefaling. Beslutningen er det Akershus fylkeskommune og Oslo kommune som skal ta.

Regionen vokser og et godt kollektivtilbud er avgjørende for å møte veksten. Så fort planene om Ahusbanen foreligger, skal Akershus KrF gjøre vårt både i fylke og Storting for at penger til byggingen kommer på plass.

Best skole i Norden

En god videregående opplæring er avgjørende. Gjennomføringsprosenten for elever i videregående skole i Akershus er på sitt høyeste på over 20 år. Forrige skoleår fullførte 83, 5 prosent av Akershuselevene videregående opplæring. Det betyr at vi i er best i Norge på dette, men målet er at enda flere skal fullføre.

Vi er ambisiøs på elevenes vegne. Målet er at 87 prosent skal fullføre innen 2018, og at vi ikke bare skal hevde oss nasjonalt, men også i Norden.  Det at 83, 5 prosent fullfører og består videregående opplæring er veldig bra, men det betyr også at det er noen som ikke gjør det. Vi har et mål om at 87 prosent skal fullføre og med flinke lærere og gode skoleledere har jeg tro på at vi skal klare dette.

Det er svært bra at de aller fleste elevene nå kommer gjennom videregående opplæring. Ekstra gledelig er det at det er yrkesfagene som hevder seg mest. I plan for videregående opplæring 2015 viser statistikken at yrkesfagene har hatt størst økning i andel elever som fullfører og består videregående opplæring i Akershus.

Samfunnet vårt trenger mange forskjellige typer kompetanse for at samfunnet skal utvikle seg. Vi skal bygge boliger til opp mot 200 000 flere innbyggere i løpet av noen tiår, og vi trenger pleie- og omsorgsmedarbeidere til å ta seg av oss når vi blir syke eller eldre. Dette er bare noen eksempler på hvorfor yrkesfagkompetanse er utrolig viktig for oss alle.

For at flere skal ønske å velge yrkesfag må de også ha nok læreplasser å velge mellom. Vi skal gjøre vårt. Vi har forpliktet oss til å tilby 70 læreplasser i egne virksomheter i år. Neste år skal vi oppjustere dette til 100.

Akershus vokser, og vi trenger opp til 4500 nye elevplasser innen 2030. Vi planlegger derfor en betydelig vekst i kapasiteten. Vi skal derfor bygge ut en del skoler, og vi skal også bygge nye skoler. Eksempelvis planlegger vi en ny videregående skole på Fornebu, som er et spennende prosjekt hvor vi blant annet ser på muligheten for å lage videregående skole med private aktører.

Vi har gått gjennom alle våre 34 videregående skoler og sett på hvilken tilstand de er i, og hvilke muligheter for utvidelse som finnes på akkurat den skolen. Vi har sett dette i sammenheng med befolkningsprognoser for å se på hvordan vi bør bygge ut.

Ambisjonen vår nå er ikke bare at vi skal være Norges beste videregående skole, men at vi skal være på topp i Norden.

Ja til et pusterom i hverdagen

Et samfunn som i stadig større grad vektlegger konsum og i stadig mindre grad vektlegger tid for ro, hvile og adspredelse vil være et fattigere samfunn. 

Få vil tjene på søndagsåpne butikker viser forskning fra forskningsstiftelsen Fafo. Handel på søndager vil ikke øke omsetningen i særlig grad kommer det fram av forskningsrapporten, men vil i større gard konsentrere handelen til store handelssentra. Dette vil føre til mindre handel i nærmiljøene og faren er derfor tilstede for butikkdød for nærbutikker.

Søndagsåpne butikker vil altså kunne føre til at butikker må stenge på grunn av manglende omsetning. Noe som svært få innbyggere ønsker seg. For å utvikle aktive og levende sentrum i våre kommuner er åpne butikker en forutsetning. Nærbutikker trekker folk til sentrum, uten nærbutikken dør sentrum.

Butikker som holder åpent på søndager vil også føre til økt arbeidsbelastning for mange mennesker. 367 000 personer som er sysselsatte innen varehandel i Norge i dag vil bli berørt, i tillegg kommer servicenæringer som for eksempel frisersalonger og kafeer, som også må holde åpent hvis kjøpesenteret hvor de holder til, holder åpent. Det vil føre til at familier får mindre tid sammen. Helgefreden vil bli forstyrret og ødelagt for mange familier som har en travel hverdag alle andre dager i uken og som derfor trenger søndagen til å roe ned og til å være sammen. Hvis begge foreldre jobber innen handelsnæringen vil også behov for barnevakt lett kunne bli et problem.

Søndagsåpne butikker vil også føre til økt belastning på miljøet i form av økt klimagassutslipp da varetransport og oppvarming av handelssentrene vil øke. En annen rapport slår fast at det vil bli økte klimagassutslipp på grunn av søndagsåpne butikker vil tilsvare det samme klimagassutslippet som om 2/3 av alle El-biler i Norge i dag skulle byttes ut med bensindrevne biler. Sett i forhold til regjeringens mål om reduserte klimautslipp tilsvarende 40 prosent fram mot 2030, harmoniserer dette dårlig.

Jeg tror på at samfunnet fortsatt skal fylle søndagen med annet innhold enn handel. Det finnes nok tid til å gå i butikker, alle kan vi finne tider til å fylle våre handlekurver, det er ikke noe problem. Problemet er heller at om all vår fritid skal gå med til å konsumere, vil det kunne føre til at vi utvikler et fattigere samfunn å leve i på tross av økt velstand og våre muligheter til stadig å kunne handle mer.

Regional plan for innovasjon og nyskaping

Akershus fylkeskommune og Oslo kommune har vedtatt å utarbeide en felles regional plan for innovasjon og nyskaping i hovedstadsregionen. Planen skal være plattform for arbeidet med næringspolitikken og næringsutviklingen i de to fylkene.

Vi har et ansvar for å bidra til god lokal og regional utvikling. I det ligger tilrettelegging for næringsutvikling og aktivt støtte opp om utviklingstiltak som kan føre til nyskaping, innovasjon, nyetableringer og styrking av eksisterende bedrifter. I nylig vedtatt Kongelig resolusjon forventer regjeringen at fylkeskommunen og kommunene samarbeider om planlegging for verdiskaping, bærekraftig næringsutvikling og innovasjon i partnerskap med næringslivet og regionale og lokale aktører.

Med regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo og Akershus fram mot 2025 ønsker man nettopp å invitere regionens innovasjons-, nærings- og kunnskapsmiljøer til kollektiv innsats for å gi regionen det løftet og den internasjonale oppmerksomhet og anerkjennelse som trengs. Planen har som mål å utnytte regionens vekst og utløse innovasjonspotensialet som ligger i forsterket samspill mellom bedrifter, forsknings- og kunnskapsmiljøer, talenter, kapital og offentlig sektor, for å oppnå økt verdiskaping og konkurransekraft

Får å få dette til må det være sterke, næringsdrevne klyngeorganisasjoner innenfor våre regionens sterke næringsmiljøer. Vi må fremme entreprenørskap og utvikling av kunnskapsbaserte vekstbedrifter med internasjonalt potensial. Vi må utvikle smarte offentlige løsninger og konkurransefortrinn for næringslivet gjennom innovative offentlige anskaffelser. Det er også viktig å styrke finansiering av kunnskapsbedrifter i tidlig fase samt å øke antallet nyetableringer basert på kommersialisering av forskningsresultater.

Akershus fylkeskommune har et aktivt samarbeid for å styrke og utløse potensialet som ligger i de tyngste kunnskapsmiljøene i fylket, Kjeller, Ahus, Ås og Fornebu/Lysaker. Vi vil sammen med kunnskapsmiljøene, kommunene, forsknings- og næringslivsaktører bidra til økt verdiskapning.

Etableringen av Kjeller Innovasjon og Kunnskapsbyen Lillestrøm har vist seg særlig vellykket, og er nasjonalt ledende på sine områder. Det har skapt ringvirkninger både i vår egen region og i andre deler av landet. Gode ideer fra forskningsmiljøer og næringsliv får bistand i forhold til bedriftsetablering, markedsintroduksjon og finansiering. Kjeller Innovasjon samarbeider tett med næringsliv, myndig heter, forskning og virkemiddelapparat og kan vise til gode resultater i form av verdiskaping.

Akershus KrF vil ha økt næringsutvikling ut av kunnskapsmiljøene i regionen. Vi må jobbe for at flere av nyetableringene skjer i vår region. En hovedutfordring er å gjøre oss enda mer attraktivt for næringslivet, så ringvirkningene fra disse miljøene skaper flere nye arbeidsplasser i regionen.