Lisa gikk til skolen

Lisa gikk til skolen, heter det i sangen. Det er bra, men Akershus KrF vil at flere enn Lisa skal gå til skolen. Akershus KrF vil derfor sørge for at alle grunnskoler i fylket får gang- og sykkelveier innen 2015. Dette har også V,H og Frp blitt enige om sammen med KrF i Fylkestinget.

Akershus KrF vil sikre alle skoleveier neste periode. Det er viktig for både barn og foreldre at de vet at skoleveien skal Målet om gang- og sykkelveier ved alle grunnskoler i fylket er ambisiøst, men realistisk,
Vi skal nå se på alle grunnskolene i Akershus og se på om de har tilfredsstillende gang- og sykkelvei.

Dette handler om å skape trygge skoleveier for de aller minste. Vi skal bygge gang- og sykkelveier rundt alle grunnskoler der det ikke automatisk er skoleskyss. Dette innebærer et omfattende planverk, men vi skal bruke neste periode på å få dette på plass.

Nå har vi fått på plass en ny takst og sonestruktur for Akershus. Det blir en revolusjon som gjør at vi vil få enda flere reisende. Neste revolusjon er et å bygge alle viktige gang- og skoleveier.

Statens vegvesen er også svært positive til å se på andre måter som gjør at man kan organisere dette på en bedre og effektiv måte.

Vannvittige valgkampdager i Sundet.

Som vanlig, i et valgkampår, er de politiske partiene godt representert når det arrangeres vannvittige dager i Eidsvoll Sentrum. Ustabilt vær til tross, temperaturen var god både i lufta og blant politikerne.

Brosjyrer og effekter ble delt ut, til store og små, og mange forbipassernde benyttet anledningen til å uttrykke sine synspunkter og be om informasjon. Flere av partiene, blant annet Venstre, hadde besøk av stortingsrepresentant Borghild Tenden. For lokallagene er deres tilstedeværelse en inspirasjon og representantene benyttet anledningen til å høre hva potensielle velgere er opptatt av.

KrF hadde besøk av fylkespolitiker og leder av hovedutvalg for samferdsel Lars Salvesen. De var begge opptatt av samferdsel. Både Salvesen og Tenden mener trygge veier, kombinert med et godt kollektivtilbud, ikke bare er fundamentet for et velfungerende samfunn og næringsliv, men også viktig av miljømessige hensyn. De er begge opptatt av at Fv 33 må få statlige rassikringsmidler. Det er bare tull når staten gir penger til Oppland og ikke Akershus når det er samme veien og nesten lik søknad.

Nok en gang påpeker de at Statsråd Kleppa må gi en forklaring for hvorfor man ikke vil gjøre noe med toget til Jessheim/Dal slik at det kommer til Eidsvoll. Øk stasjonslengden hvis det er det som er problemet sier de.

Med den befolkningsøkningen som forventes i Eidsvoll og øvrige Romerikskommuner, er det helt nødvendig med en bedre vei- og kommunikasjonsstruktur. Alle kommunikasjonsårer er bygd med tanke på at folk skal reise tur/retur Oslo. At bedre kommunikasjon mellom tettstedene på Øvre Romerike er nødvendig for å stimulere til økt næringsutvikling, som igjen vil bidra til at flere kan arbeide nærmere der de bor, er noe de to politikerne bifaller, før Lars Salvesen (Krf) fortsetter dialogen med potensielle velgere og Borghild Tenden (V) tar toget til neste lokallag

Dette var et intervju i anledning Vanvittige dager i Sundet på lørdag.

Ansett flere funksjonshemmede!

Fylkeskommunen og kommuner i Akershus er store arbeidsgivere. Med ulike grep og tiltak kan man bidra til at flere funksjonshemmede i alderen 16-66 år kommer i arbeid. Funksjonshemmedes yrkesdeltakelse har ligget godt under 50 prosent og dette ønsker Akershus KrF å gjøre noe med. 5 prosent av alle nytilsettinger bør være funksjonshemmede.

Funksjonshemmede deltar i arbeidslivet i langt mindre grad enn befolkningen for øvrig. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at funksjonshemmedes yrkesdeltakelse har ligget godt under 50 prosent de siste ti årene, og det er lite grunnlag for å si at utviklingen på feltet går i riktig retning. Dette til tross for en egen avtale – IA-avtalen – som sier at det er en målsetning å øke antallet funksjonshemmede som er i jobb. Samtidig har Norge en samlet sett svært høy og relativt stabil yrkesdeltakelse for befolkningen sett under ett. I andre kvartal 2006 utgjorde denne gruppen hele 454 000 personer på landsbasis.

Akershus KrF vil at fylkeskommunen og kommuner skal ansatte flere. Ved å få på plass en egen traineeordning for funksjonshemmede og ha en egen rekrutteringsplan for funksjonshemmede arbeidstakere.

1. Traineeordning for funksjonshemmede
Staten har tidligere gjennomført to traineeprogrammer for funksjonshemmede ansatte, og et tredje vil bli gjennomført i 2011. Erfaringene fra gjennomføringen av tidligere traineeprogrammer viser at stillingene som tilbys i programmene er svært attraktive, ved at det melder seg mange søkere til de enkelte stillingene.
I tillegg er traineeprogrammene som er gjennomført grundig evaluert, med svært positive resultater. Blant de positive resultatene er at arbeidsgivere som har hatt funksjonshemmede traineer ansatt, blir mer positive til funksjonshemmede som arbeidskraft også mer generelt.
Så langt er det imidlertid ikke egne traineeprogrammer for funksjonshemmede på plass i noen av landets kommuner. Dette til tross for at kommunesektoren sett under ett er landets desidert største arbeidsgiver.

2. Kommunal rekrutteringsplan for funksjonshemmede
Staten har gjennomført en egen rekrutteringsplan for funksjonshemmede, der målsetningen var at fem prosent av alle nytilsettinger skal være funksjonshemmede. Enkelte kommuner har fulgt statens eksempel, men hovedregelen er nok likevel at det ikke er egne planer for rekruttering av funksjonshemmede på plass i hverken kommuner eller fylkeskommuner. Ved å etablere slike rekrutteringsplaner, kan det naturlige fokuset på at også funksjonshemmede utgjør svært viktig og verdifull arbeidskraft for ulike kommunale virksomheter styrkes.

Dugnad!

Valgkamp er mye dugnad! Ja, det norske kjerneordet får virkelig vist seg frem i disse tider – også etter de tragiske hendelsene den 22. juli.

Frivillig arbeid gjør Norge rikere. KrF har satt frivilligheten på dagsorden også i denne valgkampen. Det er så mye mer enn stat og privat virksomhet som har betydning i det norske samfunnet. Frivillig sektor har ofte vært først til å se store behov i samfunnet og gjort noe med det. Vi kan bare tenke oss hvordan norske bygder og byer hadde vært uten frivillig innsats gjennom ulike lag, foreninger, menigheter, korps og organisasjoner.

Derfor er det så viktig at denne samfunnskontrakten mellom det frivillige Norge og det offentlige Norge ikke smuldrer opp gjennom anbudsregimer, overdrevne rapporteringskrav og prosjektstyring fra det offentlige. For et tap for samfunnet om det skulle skje.

KrF har vist at vi er på lag med frivilligheten. Ikke bare i festtalene, men gjennom dialog, gode rammevilkår og penger på kommune- og fylkesbudsjettene. Det vil vi fortsette med!

Ingunn E. Ulfsten
2. kandidat KrF i Akershus

Åpning av gang- og sykkelveg Setskog i Aurskog-Høland

I dag er det endelig åpning av fv. 21. Gang- og sykkelveg Setskog i Aurskog-Høland kommune.

Formålet med prosjektet har vært å bedre trafikksikkerheten og framkommeligheten for myke trafikkanter langs fylkesvegen. Det har tidligere ikke vært tilbud til fotgjengere og syklister på strekningen. Strekningen er viktig både som skoleveg og i nærmiljøet på Setskog.

Gang- og sykkelvegen er svært etterlengtet på Setskog og har de siste årene vært det høyest prioriterte prosjektet på riks- og fylkesveger i Aurskog-Høland. Det er derfor med glede vi åpner anlegget i dag.

For Statens vegvesen har de største utfordringene vært knyttet til finansieringen og byggherrekapasiteten.Aurskog-Høland kommune har i stor grad bidratt til å få realisert prosjektet både gjennom å være aktive i å få fram plan og forskottering.

Utført arbeid
Statens vegvesen har vært byggherre på vegne av Akershus fylkeskommune. Anleggsarbeidet startet i mai 2010.Prosjektet har omfattet bygging av gang- sykkelveg i en lengde på 1 200 meter fra Mosebysvingen til gamle samvirkelaget hvor det er etablert en velteplass. Fra velteplass går gang- og sykkelvegen over i 1 060 meter fortau til Bjørknes sag. Prosjektet forlenget med 200 meter gang og sykkelveg fra Bjørknes sag mot Aaserud. Totalt lengde er 2,5 km.

Veglys er anlagt på hele strekningen. Nettstasjoner for strøm er montert. Eksisterende kabelanlegg er sanert og supplert på strekningen.

Ny adkomst (ca. 130 m) til Setskog kirke (Kinnestadveien) er bygget. En eiendom har fått lagt om sin tidligere direkte adkomst fra fv. 21 til denne nye vegen. Krysset med fv. 21 er utformet som et ordinært T-kryss med trafikkøy.

I innerkant av fortauer det noen steder fjellskjæring hvor sikringsgjerder satt opp.

Eksisterende avkjørsler er ivaretatt langs hele traceen. Postkassestativer og plasser for søppelbokser er flyttet. Stedvis er det felt trær, busker og kratt

Langs hele strekningen er det etablert nytt drenssystem. Overvannsledninger er anlagt i gang- og sykkelveg eller fortau. Det er montert sandfang i trafikkdeler og sidegrøfter, samt hjelpesluk mot kantstein

Anlegget har fått en estetisk og god utforming. Granittmur er brukt langs hele strekningen for stabilisering av skråninger. Dett har ikke vært fordyrende, men kostnadsbesparende. Som kantstein er det benyttet stein av granitt. Friområde foran Setskog kirke er opparbeidet som et grøntområde med beplanting.

Kostnadsanslaget (byggeplan) fra 2009 var på 20,9 mill.kr dvs. 21,6 mill. 2010-kr. Med bare 11,2 mill. kr fra Aurskog-Høland i forskottering var det da noe sjansepreget å lyse ut arbeidet, men vi hadde håp om å få inn gunstige tilbud. Denne gangen ”stod lykken den kjekke bi” og ut fra entreprisen kunne vi forvente en totalkostnad vesentlig under anslaget.

Sluttoppgjøret er ennå ikke foretatt, men prognosen er at sluttkostnadene blir 18-19 mill. kr dvs. 15 - 20 % under kostnadsoverslaget på byggeplanen fra 2010 når vi tar hensyn til forlengelsen med 200 m og prisstigning (21,6 + 1,1 mill. kr = totalt 22,7 mill. 2010-kr). Det er vi meget godt fornøgd med.

Hvorfor KrF i Akershus?

Hvorfor skal du stemme på Akershus KrF i Fylkestingsvalget?
Her har du seks grunner:

1. Enorm kollektivvekst på 5,8%. Best i landet. Den skal fortsette.
2. Stor satsing på vedlikehold av skoler og veier. Tidens størte vedlikehold på asfaltering.
3. Ja til til Teknologigymnas på Fornebu
4. En kollektivrevolusjon - dagens 88 soner blir til 8 soner. 3 for deg med månedkort.
5. Vi skal trygge alle gang- og sykkelveier til skolene våre innen 2015.
6. Stortstilt satsing på kultur blant annet Henie Onstad Kunstsenter

Sikker skolevei for alle

I neste periode skal vi få til sikker skolevei for alle.

Målet om gang- og sykkelveier ved alle grunnskoler i fylket er ambisiøst, men realistisk
Akershus KrF vil sørge for at alle grunnskoler i fylket får gang- og sykkelveier innen 2015.

Dette handler om å skape trygge skoleveier for de aller minste. Vi skal bygge gang- og sykkelveier rundt alle grunnskoler der det ikke automatisk er skoleskyss. Dette innebærer et omfattende planverk, men vi skal bruke neste periode på å få dette på plass.

Statens vegvesen er svært positive til å på andre måter som gjør at man kan organisere dette på en bedre og effektiv måte.

Riktig bruk av salt på vinterveger

I dag har jeg sendt over et spørsmål til fylkesordfører om noe som angår neste vinter. Tidlig ute må man være når man skal ha noe gjort.

Jeg er svært tvilende til om dagens bruk av salt på vinterveger er riktig.
Fram til 1960-tallet ble ikke norske veier saltet. I Nord-Norge klarer de seg fortsatt i all hovedsak uten veisalt. Men i Sør-Norge har forbruket eksplodert. Det ble brukt ca 300.000 forige sesong (nasjonale tall).

I dag kan det virke som om det saltes det også når det ikke er nødvendig å salte. Det er behov for innstramminger. Saltforbruket kan halveres hvis det settes begrensninger og innføres nye tiltak på ulike veistrekninger.

Veisalting kan være et tveegget sverd. Fordelene ved salting er innlysende. Bilistene klarer å komme seg trygt dit de skal uten å skli av veien. Samtidig medfører saltingen at vegetasjonen langs veiene dør. Det er også grunnvann og annet drikkevann som kan bli forurenset når veiene saltes. Salt kan også ødelegge bilene som for eks. bremsene. Andre har påpekt at omfattende og feil bruk av veisalt kan ødelegge veiene, på den måten at de sprekker opp og det blir dype hull i dem

Statens vegvesen jobber også med denne problematikken gjennom SaltSMART-prosjekt. Hvor det er flere problemstillinger jeg som også folkevalgte bør diskutere. Det kan derfor være naturlig at Akershus fylkeskommune som fylkets største vegeier tar opp dette problemet og ber derfor fylkesordfører om en sak om dette.

Ja til sykkelvei fra Kløfta til Jessheim

I dag kl 12 skal jeg sykle fra Kløfta til Jessheim. I fjor klarte Staten bare å bygge ut 800 meter, mens fylkeskommunen bygde 36 km meter med gang- og sykkelvei. Siden Staten ønsker å bygge mer enn de får til mener jeg at vi skal forskuttere strekningen mellom Jessheim og Kløfta er Fv 454.

Staten legger opp til å bygge et statlig sykkelvegnett langs de viktigste riksvegrutene. I forbindelse med arbeidet med NTP 2014-23 vil dette statlige sykkelvegnettet bli fastsatt.

Gjennom Romerike er det ikke hensiktsmessig å legge dette sykkelvegnettet langs E6. På lange strekninger vil dette sykkelvegnettet bli lagt langs "gamle E6", som i dag er fylkesveger. På strekningen mellom Jessheim og Kløfta er Fv 454 ("gamle E6") den beste traseen for en slik statlig sykkelveg.

I gjeldende NTP er det lagt inn en oppstartbevilgning i 2013 på denne sykkelvegen. I forbindelse med forarbeidene til statsbudsjettet for 2012 har Statens vegvesen spilt inn at det er mulig å forsere dette prosjektet med en oppstart i 2012.

Anslag på reguleringsplannivå er 53,9 mill. kr (2009-kr). Om dette blir fulgt opp av Regjeringen får vi svar på i oktober.

Gang/sykkelvegen mellom Jessheim og Kløfta er en statlig sykkelveg som blir bygd ut med statlige midler (inklusiv bompenger). I og med at den vil bli liggende langs en fylkesveg vil driftsansvaret ligge på Akershus fylkeskommune.

Avslutningsvis en stor takk til Svein Arne Holst Larsen som siden 1999 har jobbet med denne saken.

Trenger møteplasser på tvers

Har gjennomført tredje løp i UKI-karusellen på Jessheim i går.

Synes det er et glimrende arrangement, hvor unger, tenåringer og voksne møtes på idrettsbanen. Noen løper, noen går, noen deltar i rullestol. Vi trenger møteplasser på tvers av aldre og yrker.

Honnør til Ull-Kisa, som har drevet med dette siden 70-tallet.

T-banen utvides

Nylig åpnet vi Kolsåsbanen til Bekkestua og Ringstadbekk. . Bekkestua blir et sentralt knutepunkt for kollektivtrafikken i Bærum og om tre år står banen ferdig helt til Kolsås

Det er lagt stor vekt på den visuelle utformingen av stasjonene Bekkestua og de nye stasjonene vekker derfor oppsikt. Aftenposten har også rost de arkitektoniske grepene på Bekkestua. Kolsåsbanen er et "flaggskip" for kollektivtrafikken med full metrostandard og universell utforming. I tillegg blir Bekkestua stasjon et stort og viktig knutepunkt hvor både banen, bussen og etter hvert trikken møtes.

I løpet av 2012 kan forhåpentligvis passasjerene glede seg over at trikken også kommer til Bekkestua. Trikken må kjøre på T-banens sikkerhetssystem den siste biten, og da må det monteres automatisk togstopp ombord i alle trikkene. Dette er et spennende nybrottsarbeid som ikke har vært gjort i Norge før.

Prosjektet har så langt levert på tid hver eneste gang, og ligger godt under budsjett - ganske unikt når det gjelder store byggeprosjekter. Neste milepæl for Kolsåsbaneprosjektet er Gjønnes i 2012, deretter Avløs før banen kommer helt frem til Kolsås i 2014 dersom alle planer går som forutsatt.

Det er også andre planer for flere utvidelser. Kolsåsbanen skal frem til Kolsås, Fornebu – banen vil få sin oppstart så fort byggeplanene er klare og reguleringsplanene på plass. Forlengelsen av Ellingsrudås-banen til Akershus Universitetsykehus vil også bli fremskyndet.

Annerledes valgkamp

Det er en anderledes valgkamp. Da terroren rammet Norge 22. juli, gikk man samlet ut og utsatte all politisk debatt fram til midten av august. Det at man gikk sammen om å avlyse partipolitiske utspill har samler oss. De grufulle hendelsene har samlet en hel nasjon i sorg. Tankene går til de mange ofrene og deres pårørende.

Kommune- og fylkestingsvalget blir avviklet som planlagt 12. september. En utsettelse av valget ville ha vært et knefall for gjerningsmannen. Det er derfor viktig at vi så snart som mulig kommer tilbake til den politiske normaliteten. Vi må gå videre i livene våre, og det å jobbe for demokratiet er viktig og riktig i den situasjonen vi er i. Men det blir kanskje en annerledes valgkamp enn man er vant med fra tidligere.

Hendelsene kommer til å prege oss og valgkampen. Terrorangrepene var et angrep på hjertet av demokratiet i Norge og et angrep på all politisk aktivitet. Vil en hedre minnet til de rammede så må en sørge for at det blir et valg der det beste i demokratiet kommer fram. Partiene må få anledning til å presentere sine ideer og program. Vi trenger friske og gode debatter. Et valg forutsetter en offentlig debatt i forkant. Jeg tror at det blir en spesiell valgkamp som blir mer dempet og at de politiske sakene vil komme mer i forgrunnen.

Kristelig Folkeparti i Akershus har mange gode kandidater som vi bør støtte opp om. Vi har gode politiske programmer og kanskje ikke minst vi har noen verdier i bunn som er velprøvde. KrFs svar på hatet må være kjærlighet, åpenhet og tro. De kristne og humanistiske verdiene som Norge er bygget på hat kommet tydelig frem i en periode med dyp sorg. Nestekjærlighet, menneskeverd og fellesskap har vært bærebjelker for hele nasjonen de siste ukene.

Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn fortjener ros for å ha gitt det norske folk et sted å sørge – og noen å prate med. 22. juli og dagene som fulgte illustrerer de sterke båndene mellom folk og kirke. Kirkene har vært et samlingspunkt for sorg og håp. For mange gir det kristne budskapet gir trøst, trygghet og håp midt i alt det meningsløse.

Nå mer enn noen gang skal vi vise hvilke verdier vi står for. Det er nå vi kan vise hva politikken er verdt. Et samlet Akershus skal vise at vi kan diskutere åpent, bredt og skikkelig.

God samferdselspolitikk for Akershus

De nærmeste tiårene har Akershus sammen med Oslo størst befolkningsvekst i landet. God samferdselspolitikk for Akershus må derfor ivareta behovet for effektive og miljøvennlige transportmuligheter for befolkningen og verdiskaping for næringslivet. Det er derfor viktig å utbygge et kollektivtilbud som kan ta hånd om økningen i transportbehovet.

Selv om vi i år har en gledelig vekst på 10 prosent må vi fremover må vi planlegge for en fordobling av antall kollektivreiser. Dette krever langsiktig og forutsigbar finansiering som premierer passasjervekst. Vi må også ha bedre kollektivtransport på kryss og tvers av Akershus gjennom økt frekvens og bedre regularitet. I områder med få kollektivreisende skal vi videreutvikle tilbudet om bestillertransport slik at alle får et tilbud.

KrF har vært en ivrig talsmann for det nye takst- og sonesystemet som innføres i Akershus fra oktober i år. Der slå vi sammen alle dagens 88 billettsoner til maks tre soner for dem med månedskort og maks fem soner for den med enkeltbillett. Det gjør at de fleste får det billigere billetter og at det blir enklere å reise kollektivt i Akershus, for eksempel på tvers innenfor sonene og inn til tog og ekspressbusser. Det vil bidra til en ytterligere økning i kollektivtrafikken. Utfordringen blir å skaffe nok materiell til å ta unna veksten.

I tillegg til et bedre kollektivtilbud må vi ha et tilbud på innfartsparkering for bil og sykkel på større holdeplasser/stasjoner. Dette er et viktig supplement til kollektivtilbudet. Vi vil ha en tredobling av innfartsparkeringsplasser i Akershus.

Veksten vil også gi økt trykk på veiene ellers i regionen. KrF vil bygge ut og gjennomføre trafikksikkerhetstiltak på vegene våre. Det må bygges ut gang- og sykkelveier og vi ønsker å prioritere utbygging av gangveier nær tettsteder og skoler, og sykkelveier. KrF ønsker å øke satsingen på bedre framkommelighet for myke trafikant. Vi vil også ha en kraftig økning av bevilgningene i riksvegbudsjettet til et sammenhengende gang- og sykkelveinett langs alle hovedveiene i Akershus.

Gledelig åpning av Bekkestua T-banestasjon

Det er var en gledelig og etterlengtet åpning av Bekkesta T-banestasjon i dag. Kolsåsbanen er et sentralt samferdselsprosjekt i Akershus. Det at vi nå kan åpne t-banestrekningen frem til Bekkestua er en milepel.

Bekkestua blir et sentralt knutepunkt for kollektivtrafikken i Bærum. Stasjonen er utformet med sikte på å gi enklest mulig overgang mellom de tre transportmidlene. Det er lagt vekt på at det skal være enkelt å orientere seg og ta seg fram. Bekkestua stasjon blir på mange måter hovedstasjonen på Kolsåsbanen. Derfor er det også lagt stor vekt på den visuelle utformingen av stasjonen.

Det er ikke bare Bekkestua stasjon som åpnes, også Ringstabekk blir tatt i bruk. Den erstatter tre tidligere stasjoner; Tjernsrud, Egne Hjem og Ringstabekk. Byggingen av Gjønnes stasjon er i gang. Den åpner neste år. Om tre år vil Kolsåsbanen være ferdig fram til Kolsås.

Mange har ønsket at Kolsåsbanen skulle vært realisert før, men ta inn over oss at det i praksis er en helt ny Kolsåsbane som bygges, med de krav som stilles til en bane i dag, med bla annet universell utforming og god tilgjengelighet samt en teknisk kvalitet som gjør at banen skal være et trygt og effektivt transportmiddel i et svært langt tidsperspektiv. Det legges opp til innfartsparkering ved mange av stasjonene. I alt blir det bortimot 1000 parkeringsplasser i forbindelse med Kolsåsbanens stasjoner.

Kostnadene for Kolsåsbanen i Bærum blir ca 2,1 mrd kr. Kolsåsbanen er dermed et av de største kollektivprosjektene i Oslopakke 3.Strekningen Jar - Bekkestua er bygd for trafikk både med trikk og T-bane. Foreløpig er det kun T-banen som tar strekningen i bruk. Trikken ved linje 13 planlegges forlenget fra Jar til Bekkestua høsten 2012.

Alle Oslo-billetter vil fra 15. august gjelde for T-banereiser hele veien til og fra Bekkestua. Når Ruters nye pris- og sonesystem blir innført i oktober, vil også busstrafikken til Bekkestua bli innlemmet i den nye utvidede bysonen.

Jeg oppforder derfor alle til å bruke banen til beste for deg som bruker og for miljøet!

Forhåndsstemming starter i dag

I dag er det en drøy måned til kommunevalget — men fra i dag av kan du avgi din stemme i både kommune- og fylkestingsvalget. Jeg håper mange vil bruke stemmeretten sin enten ved å forhåndsstemme eller ved å stemme den 12. September.

Valget vil gå som planlagt 12 september. Det som har skjedd med terror i Oslo og på Utøya vil legge en annen ramme rundt valget. Jeg tror vi vil få valgkamp på riksplan, men det er viktig at vi lokalt vil få frem lokale gode politiske debatter. Dette er en måte å vise at vi står opp mot de som prøver å legge lokk og tvinge ned folkestyret vårt, så både det og delta i politiske debatter og utnytte stemmeretten er en fin måte å styrke demokratiet.

I dag starter den ordinære forhåndsstemmingen. Dersom du ikke har mulighet til å avgi stemme på valgdagen den 12. september, kan du nå forhåndsstemme frem til fredag 9. september kl. 15.00. Selve valgdagen er mandag 12. september.

Det er kommunen som tar imot forhåndsstemmer. Kommunen bestemmer når og hvor du kan forhåndsstemme, og informerer om dette. Kommunen tar også imot forhåndsstemmer på helse- og sosialinstitusjoner.Du kan forhåndsstemme i hvilken som helst kommune.

Slik forhåndsstemmer du ved kommunestyre- og fylkestingsvalget:

1. I valglokalet henvender du deg til valgfunksjonær som gir deg en stemmeseddelkonvolutt og henviser deg til et valgavlukke.
2. Ta stemmesedlene du vil bruke: en for kommunestyrevalget og en for fylkestingsvalget.
3. Gjør eventuelle endringer på stemmesedlene.
4. Legg stemmesedlene i stemmeseddelkonvolutten.
5. Gå til en valgfunksjonær, som legger stemmeseddelkonvolutten og valgkortet ditt ned i en omslagskonvolutt, som deretter legges i valgurnen. Stemmen blir sendt din hjemkommune for opptelling. Stemesedlene skal ikke stemples når du forhåndsstemmer.

Stemmer du utenfor egen kommune, må du enten bruke generelle stemmesedler som du får utdelt, eller selv ha med stemmesedler fra din kommune. Den generelle stemmeseddelen inneholder ikke kandidatnavn, kun partinavn. Dersom du ønsker å gi personstemmer til kandidater, må du derfor selv skaffe stemmesedler fra egen kommune. Det samme gjelder hvis du stemmer utenfor fylket ditt.

For å kunne forhåndsstemme må du ta med deg valgkort og identifikasjon til valglokalet i den kommunen du ønsker å avgi din stemme i.

Det skal bli spennede å se på hva som skjer i Lørenskog denn gangen. Fra i år kan også 16- og 17-åringer i 20 kommunene prøve ut stemmeretten til kommunestyrevalget. Ev av disse 20 er Lørenskog i Akershus.

I tillegg er det nytt for årets valg er at man i de ti kommunene Bodø, Bremanger, Hammerfest, Mandal, Radøy, Re, Sandnes, Tynset, Vefsn og Ålesund kan forhåndsstemme via Internett. Internettstemming er helt nytt i Norge, og bare velgerne i forsøkskommunene som får prøve dette i år.

Å skape menneskeverd

Fredag 22. juli 2011 vil bli stående som en merkedag for Norge. Det var dagen da vårt frie, åpne og mangfoldige demokratiske fellesskap ble utsatt for to grufulle angrep. Terrorangrepene er et anslag mot den europeiske sivilisasjonen og våre grunnverdier som demokrati og menneskeverd.

Tanken på at syv unge mennesker fra Akershus, som ble skutt på Utøya, begraves i disse dager, er ikke til å bære. Disse unge skulle ha vært med på å prege samfunnet og politikken i fylket vårt og rundt om i kommunene, og nå er de ikke mer. Vi som er igjen skal sørge for at de ikke døde forgjeves – vi hedrer dem, skal aldri glemme og sørger for å føre verdiene videre i det politiske arbeidet.

Vårt svar på hatet er kjærlighet, åpenhet og tro. De kristne og humanistiske verdiene som Norge er bygget på, kommer tydelig frem i en periode med dyp sorg. Nestekjærlighet, menneskeverd og fellesskap har vært bærebjelker for hele nasjonen den siste uken. Martin Luther King jr. sa: ”Hat kan aldri fordrive hat, det kan bare kjærlighet”.

Den norske kirke og andre tros- og livssynssamfunn fortjener ros for å ha gitt det norske folk et sted å sørge – og noen å prate med. 22. juli og dagene som fulgte illustrerer de sterke båndene mellom folk og kirke. Kirkene har vært og er fortsatt et samlingspunkt for sorg og håp. Mange trenger et fristed der de kan bearbeide sorgen og komme sammen. For mange gir det kristne budskapet gir trøst, trygghet og håp midt i alt det meningsløse.

Frivillighet og dugnad står sterkt i Norge. Hvis ikke alle frivillige hadde deltatt i redningsarbeidet, hadde enda flere liv gått tapt. Nå har de frivillige en viktig jobb å gjøre ved å støtte de pårørende og bidra til å gi etterlatte nytt livsmot.

For å bruke Nordahl Grieg ord: ”Skaper vi menneskeverd – skaper vi fred.” Det er vårt politiske prosjekt.

En verdig valgkamp

Av respekt for alle som er berørt av terroraksjonene utsetter vi valgkampen til midten av august. Skolevalgene blir i sin helhet avlyst og erstattet av valgtorg der elevene kan møte politikere fra de ulike partiene. Jeg synes det er riktig at man i respekt for pårørende og rammede avlyser valgkampen for ungdomspartiene og ikke ha tradisjonelle skolevalgdebatter.

Det er bred politisk enighet om å utsette valgkampen til 13. august. Alle partier på stortinget har anmodet om at valgkampen utsettes til midten av august. Dette gjør vi av respekt for de drepte, de som er skadet og alle pårørende.

12.september er det kommune- og fylkestingsvalg. Jeg håper at så mange som mulig vil bruke stemmeretten. Å stemme ved valg er en demokratisk rettighet som alle bør benytte seg av. Vi kan ikke ta demokratiet for gitt. Det vil bare utvikle seg dersom vi deltar i samfunnsdebatten og står opp for det vi tror på. Jeg tror vi kommer til å få en verdig valgkamp i Akershus til høsten.