Godt nytt år!

Nå er det snart 2014. Et årsskifte gir alltid anledning til refleksjon. Jeg tror jeg leste det i Aftenposten at "evnen til å sette i gang nye begynnelser er menneskets adelsmerke" uttalte filosof Einar Øverenget.

2013 har vært et travelt år, men jeg sitter igjen med mange gode minner. Det er mange flere jeg skulle ha drukket mer kaffe med. Med andre ord mitt nyttårsforsett i 2014 er mer kaffe med venner og kjente.

Jeg ønsker dere alle mine venner et riktig godt nytt år!

Nå er det snart jul

 

 

De beste ønsker til dere alle om en god jul og godt nytt år!

Kulturelt fyrtårn og opplevelsesarena

Eidsvoll Verk har store muligheter som en opplevelsesarena for kunst, kultur, historie og friluftsliv. Dette ikke bare for Eidsvoll og Akershus, men for hele Norge. Det er nesten ingen i Norge som ikke har hørt om Eidsvoll.

Akershus fylkeskommune skal sammen med Eidsvoll kommune og Mathiesen Eidsvold Værk ANS utvikle Eidsvoll Verk til en opplevelsesarena. Dette vedtok Fylkestinget i sitt møte desember og det skal bevilges 750 000 kr årlig i perioden 2014-2017.

Eidsvoll verk er en av fylkeskommunens satsing på kulturelle fyrtårn. Gjennom partnerskapsavtalen skal det opprettes et prosjektbasert driftsselskap som skal utvikle og drive Mago B og Traktorstallen. Selskapet skal også utvikle reiselivsdestinasjonen, initiere aktiviteter og samordne tilbudene på Eidsvoll verk.

Prosjektet evalueres etter 4 år med den hensikt å avklare hvorvidt prosjektet har de forutsetninger som er nødvendige for å videreføre en permanent drift. Det er derfor viktig at både folk og aktører kjenner sin besøkelsestid.  

Opplevelsesarenaen Eidsvoll verk kan også få en internasjonal dimensjon ved å sette kunst og kultur inn i en sammenheng der det er fokus på menneskerettigheter, demokrati og ytringsfrihet. Verdiene er sentrale ved feiringen av Grunnlovsjubileet og blir videreført gjennom satsingen i partnerskapsavtalen.

Forventningene til det som skal skje på Eidsvoll Verk fram mot og etter grunnlovsjubileet vil kunne mobilisere mye folk og få stor oppmerksomhet. Utviklingen av Eidsvoll verk som opplevelsesarena og kulturelt fyrtårn kan derfor få stor betydning for kulturlivet og næringslivet lokalt.

Gjennom gode planer og godt arbeid kan Eidsvoll Verk sammen Eidsvollsbygningen fungere som kulturelt fyrtårn også etter denne prøveperioden.

 

Elevene som forsvinner

For å redusere frafallet i videregående opplæring kreves helhetlig og systematisk arbeid. Fullført videregående opplæring er avgjørende for å få til en vellykket inngang og senere karriere i arbeidslivet. Bestått videregående opplæring har også stor betydning for en aktiv deltakelse i samfunnslivet.

KrF ønsker at den videregående opplæringen skal være preget av kvalitet og tilpassing og at undervisningen må gis av kvalifiserte lærere som kan støtte og motivere elevene. I Norge er det relativt mange unge som begynner på videregående opplæring som ikke fullfører. I gjennomsnitt fullfører 70 prosent av elevene i videregående opplæring på normert tid i OECD-landene, tilsvarende tall for Norge er 57 prosent. Etter to år øker gjennomføringsgraden til 85 prosent i gjennomsnitt for OECD og til 72 prosent i Norge. De norske tallene blir relativt sett enda bedre når også voksne som fullfører videregående opplæring trekkes inn i sammenlikningen.

Vi vet mye om hvem som ikke fullfører: Frafallet er klart størst innenfor yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Nesten tre av ti elever som starter på videregående kurs innenfor yrkesfag slutter underveis i utdanningsløpet. Det er også store forskjeller i frafall mellom ulike program i yrkesfagene. Jenter fullfører i større grad enn gutter, og majoritetsungdom klarer seg bedre enn minoritetsungdom.

Personer som ikke har fullført videregående har gjennomsnittlig lavere inntekt, høyere arbeidsledighet og benytter seg oftere av offentlige stønader og trygd enn de som har fullført. Senter for økonomisk forskning har beregnet at samfunnet vil spare mellom 5,4 og 8,8 milliarder kroner årlig hvis andelen som fullfører økes fra 70 til 80 prosent.

Det finnes ingen revolusjonerende enkelttiltak for å forhindre frafall. Langt viktigere er fokusering og bevisstgjøring, og ikke minst helhet og systematikk. Drop-out-problematikken må først og fremst forebygges på grunnskolenivå, blant annet ved å sikre basisferdigheter i de viktigste fagene.

Relevans og motivasjon er nøkkelfaktorer for å oppnå gode resultater og for å unngå at elever dropper ut av skolen. Vi har derfor forslag om mer praktisk, relevant og yrkesrettet tilnærming i teoretiske fag som matematikk, norsk og engelsk. Det utredes hvordan eksamen i de teoretiske fagene kan tilpasses den yrkesrettede opplæringen.

Det er viktig at det legges vekt på å ta vare på hele mennesket, også det psykososiale, som er viktig for trivsel på skolen. Vi har derfor styrket skolehelsetjenesten på videregående med 10 millioner årlig. Dette kan også gjøres ved å ansette flere miljøarbeidere som kan hjelpe elever som ikke finner seg til rette i den videregående skolen. I den forbindelse har man i årets budsjettarbeid fremmet forslag om økt tilskuddet til miljøarbeidere med ytterligere 3 millioner kroner årlig. Det vurderes også om en del av disse midlene kan brukes til et mindre forsøk med skolepsykolog. 

For dem som ønsker å lese mer om dette vil jeg anbefale RB som har tatt opp dette: http://www.rb.no/meninger/ledere/article7020136.ece

Forslag til nytt Interreg-program

I oktober hadde jeg gleden av sammen med folkevalgte representanter fra 15 svenske, danske og norske regioner å bli enige om et forslag til nytt EU-program for Øresund-Kattegat-Skagerrak. Målet er å utvikle et grenseoverskridende samarbeid på områdene forskning, lavutslippsøkonomi, bærekraftig transport og arbeids-kraftens mobilitet. Jeg er godt fornøyd med at de 15 regionene så raskt ble enige om de viktigste prioriteringene for Øresund-Kattegat-Skagerrak-området.

EU-kommisjonen ga Sverige i oppdrag å samordne arbeidet med det nye programmet som skal gjelde for perioden 2014-2020. Region Skåne har vært prosjektansvarlig, i nært samarbeid med  Akershus og de 13 andre regionene i denne programgeografien.

EU-programmet for Øresund-Kattegat-Skagerrak er et såkalt Interreg-program, som skal fremme samarbeid og løsninger på tvers av landegrenser. På tross av at Norge ikke er med i EU deltar vi i de grenseoverskridende EU-programmene på linje med Danmark og Sverige.

I den internasjonale strategien til Akershus er en av hovedmålsettingene å utvikle et aktivt samarbeid med de andre regionene rundt Øresund. Det nye programmet vil hjelpe oss å nå dette målet.

EU-programmet omfatter 121 millioner Euro i nåværende programperiode, og budsjettet for 2014-2020 ventes å bli uendret eller noe høyere. I kommende periode forventes også private næringsinteresser å bli invitert til deltakelse.

Programforslaget skal godkjennes av de tre skandinaviske regjeringene i løpet av kommende vinter, før det legges fram til endelig vedtak i EU-kommisjonen. Målet er at programmet skal tre i kraft fra sommeren 2014. Et slikt program gir mange muligheter for arbeids- og næringslivet i Akershus.

Det nye EU-programmet kan gi tilgang på utviklingsmidler, åpne større markeder og utvikle nye allianser. Programmet kan også gi bedre tilgang på arbeidskraft og utvikle større kompetansemiljøer.

Les mer om dette her: http://www.interreg-oks.eu/se/drawmap/false

Strategi for innfartsparkering i Akershus og Oslo

Det er et overordnet mål for utvikling av transportsystemet i Oslo og Akershus at transportveksten skal løses gjennom gange, sykling og kollektive transportmidler. En av strategiene for å få til  dette er innfartsparkering som nå er på høring. Innfartsparkering kompenserer for dårlig flatedekning i kollektivtilbudet og bidrar til at de som bor utenfor sykkel- eller gangavstand fra stasjoner eller et tjenlig busstilbud skal kunne reise kollektivt.

Store trafikkstrømmer går hver dag over grensen mellom Akershus og Oslo. Kollektivsystemet både jernbane, T-bane og buss er radielt rettet. Å reise kollektivt er mest hensiktsmessig for de som bor i nærheten av stasjoner og holdeplasser eller langs matebusslinjer som korresponderer med de radielle kollektivlinjene. For de som ikke bor slik til, er bruk av kollektivtransport betydelig mer tidkrevende, og bilen er som oftest det foretrukne transportmiddelet på hele reisen, på tross av at store deler av reisetiden kan tilbringes i bilkø. Innfartsparkering gir mulighet for å kombinere bil med kollektivreise.

I Norge brukes begrepet innfartsparkering som betegnelse på alle P-anlegg som er lokalisert ved stasjoner og stoppesteder for å betjene de kollektivreisende. Noen steder benyttes i stedet den internasjonale betegnelsen P+R («park and ride) Begrepet er ikke entydig. For de kollektivreisende spiller det liten rolle hva P-plassene kalles, hvis de dekker et behov for å kombinere bil med en kollektivreise.

Fylkeskommunen tok initiativ høsten 2012 for å samordne det langsiktige arbeidet med innfartsparkering. Fylkeskommunen finansierer i dag de fleste nye P-tiltak for bil og sykkel i Akershus med bompenger og ordinære fylkesveimidler, men det er transportetatene som står for drift og vedlikehold.  I tillegg investerer JBV og Vegvesenet enkelte tiltak over statens budsjett. Oslo kommune finansierer tiltak i Oslo kommune, men har en videre interesse i at innfartsparkering i nabofylkene kan bidra til å styrke kollektivtilbudet slik at biltrafikken inn mot Oslo reduseres.

Ruter, Jernbaneverket, Statens vegvesen, Oslo kommune og Akershus fylkeskommune har derfor i samarbeid utarbeidet et forslag til Strategi for innfartsparkering i Akershus og Oslo. Forslaget ble lagt frem for Hovedutvalget for samferdsel i Akershus fylkeskommune i møte 6. november som besluttet å legge forslaget ut til offentlig ettersyn frem til 15. februar 2014. Formålet med dette arbeidet har vært å få avklart målsettinger og prinsipper for videre utvikling av innfartsparkering, samt å få en tydeligere ansvarsfordeling mellom offentlige myndigheter.

I forslaget til strategi vil man satse på P+R for sykkel for en gradvis økning av sykkel som tilbringer til kollektivsystemet, særlig i de store knutepunktene med et attraktivt kollektivtilbud og med begrenset kapasitet for biltrafikk. Man vil utvide P+R for bil utenfor byområdet og de store knutepunktene, særlig langs busskorridorene og ved jernbanestasjoner hvor P+R ikke fortrenger ønsket byutvikling. I byområdene rundt Oslo skal P+R for bil utvikles som et supplement for de som i ulike anledninger har behov for å bruke bil på en del av reisen, f.eks. når man skal levere barn i barnehage eller har med tung bagasje eller har nedsatt gangførhet.

Når P-kapasiteten er sprengt, og det ikke er mulig å utvide på en enkel måte, anbefales det i strategien at etterspørselen reguleres med pris før det investeres i kostbare P-anlegg Det vil fort koste 250.000 kroner for en ny parkeringsplass. Er det da riktig å subsidiere med gratisparkering eller skal man utvide med flere bussavganger. Det hevdes at for å unngå at P+R erstatter korte gange- og sykkelturer, bør det i tettbygde områder innføres en moderat brukerbetaling som dekker løpende driftskostnader og oppsyn med P-anleggene.

I stasjonsbyene og det tettbygde bybåndet ut fra Oslo vil nok P-anlegg som betjener flere grupper slik som pendlere, arbeidstakere og besøkende gradvis overta for den rollen innfartsparkering har i dag. Det kan bety at betegnelsen innfartsparkering på lengre sikt vil gjelde P-anlegg utenfor byområdene.

Det vil bli spennende å lese høringsinnspillene på strategien til neste år. Det skal være en god prosess i administrasjonen før man konkludere politisk på hva som er god løsning for Akershussamfunnet.

 

 

Prioriterer den gode Akershusskolen og samferdsel

I går innstilt vi på nytt budsjett for 2014 for Akershus fylkeskommune. I forslaget fortsetter vi det systematiske arbeid med å bedre Akershusskolen. Gode samferdselsløsninger for fylke er viktig for å møte veksten. Vi er utålmodige på å få resultater og vil ha sterkere styring med Statens vegvesen og fremdriften av bevilgede prosjekter. I tillegg styrker vi vegvedlikehold og kollektiv.

Fylkestinget ønsker en sikrere og raskere gjennomføring av gang- og sykkelveieprosjekter samt fylkesveier i tråd med fattede vedtak. Det må inngås et tettere samarbeid mellom Akershus Fylkeskommune (AFK) og Statens Vegvesen Region Øst (SVRØ) hvor dialog og modeller for raskere gjennomføring prioriteres. Det opprettes et dialogforum hvor ledelsen i SVRØ møter ledelsen i AFK jevnlig gjennomgår de enkelte prosjektenes status og fremdrift. Økt bruk av rammeavtaler med private aktører for å få raskere gjennomføring av gang- og sykkelveieprosjekter må vurderes. Samtidig utredes muligheten for å søke om å bli forsøksfylke for en ordning uten samsveiadministrasjon.

For å bidra til å hindre frafall og bedre den psykiske helsen i videregående opplæring økes tilskuddet til miljøarbeidere med 3 millioner kroner årlig. Det vurderes også om en del av disse midlene kan brukes til et mindre forsøk med skolepsykolog.

Mulighetene for et friere skolevalg på tvers av fylkesgrensene utredes. Det forutsettes at elever hjemmeboende i Akershus skal ha rett til skoleplass i egen region.

Økte statlige midler på til sammen 21,9 millioner kroner settes av til dekkefornyelse på fylkesveier i 2014. Dette er god samfunnsøkonomi å ta vara på de verdiene man har.  

Ruter må møte befolkningsveksten med mer kollektivtrafikk og får 45 millioner for å gjøre dette. Gledelig med ekstra satsing på Nedre Romerike. De bes også å utrede kostnaden ved å gi alle studenter rett til studentbillett uavhengig av hvor i landet man studerer, samt en ordning hvor ungdom som har rett på skoleskyss mot et mellomlegg kan bytte skoleskysskortet mot ungdomskort, samt utrede kostnaden ved å flytte øvre aldersgrense på barnebillett til 18 år. Målet er best mulig kollektivtilbud for våre innbyggere.

Det utarbeides en plan for hvordan fylkeskommunens tjenestebiler kun skal bestå av nullutslippsbiler innen 2020. Arbeidet med å etablere hurtigladere til elbiler i hele fylket trappes opp i samarbeid med kommunene. Klima handler også om å feie for egen dør.   

Fylkestinget ber om en sak som avklarer prinsipper for tildeling av midler til frivillige organisasjoner i fylket, herunder skal Barne- og ungdomsorganisasjoner prioriteres.  Det legges frem en sak som avklarer premissene for en ungdomsmelding i Akershus særlig henblikk på ungdoms psykiske helse.

Det er for store geografiske forskjeller vedrørende tannhelsen i Akershus. Vi vil ha en sak som tar for seg hvordan man kan få en best mulig tannhelse i hele fylket.

 

Fylkestinget ber om en sak om strategier for utvikling av Gardermoen som kollektivknutepunkt for lokal, regional og nasjonal transport.

 

Nes Arena prioriteres. For perioden 2014-17 brukes det 10 millioner, som et bidrag til å realisere Nes Arena, forutsatt godkjent finansieringsplan, sier Solli, Limi, Schytz og Salvesen.

Det tas et initiativ overfor regjeringen for å forsere arbeidet med krysningsspor på Kongsvingerbanen. Dette er viktig for å få flere kollektivreisende, påpeker  Solli, Limi, Schytz og Salvesen. 

I tillegg vil vi henstille til samferdselsministeren om å vurdere muligheten av å finansiere den planlagte utbyggingen av Rv33 i Akershus med statlige midler i stedet for å kreve inn bompenger på denne strekningen,

Jeg vil takke samarbeidspartiene for det gode samarbeidet med budsjettet for å få til gode løsninger for våre innbyggere.

 

Bleiker videregående åpnet praktbygg

I går hadde jeg gleden av å markere innvielsen av nybygg for tilrettelagt avdeling ved Bleiker videregående skole til 55 millioner. Dette er Akershus fylkeskommune nyeste skolebygg som det er all grunn til å være stolt av. I tillegg kommer det 10 millioner til oppussing av den eksisterende skolen. Bygget passer også godt inn med Bleiker sin visjon: Rom for alle - blikk for den enkelte.

Det er viktig at Akershus fylkeskommune gir alle elever et godt tilbud. Dette gjelder også dem som trenger tilrettelagt undervisning. Dette er et viktig verdspørsmål og jeg er derfor glad for Akershus satser med dette nybygget for å gi et godt tilbud. Klarer vi ikke å gi dem et godt tilbud klarer vi ikke å gi alle et godt tilbud. Målet er et meningsfylt og innholdsrikt opplæringstilbud der faglig og sosial utvikling forbereder og kvalifiserer til ordinært eller tilrettelagt arbeid/aktivitet.

Det har vært en lang prosess med å få bygget på plass. I forbindelse med Investerings og rehabiliteringsplanen som ble laget i 2006 for Bleiker videregående skole ble det avdekket et behov for flere elevplasser for elever med behov for tilrettelagt opplæring. For å løse situasjonen på kort sikt ble det oppført en midlertidig paviljong for 12 elever til skolestart 2007. Våren 2007 ble det utarbeidet et byggeprogram for et permanent nybygg for tilrettelagt avdeling ved Bleiker videregående skole. Men prosjektering og gjennomføring ble utsatt på grunn av for dyre kostnader.

Våren 2009 ble det igangsatt en revidering av byggeprogrammet som følge av økt behov vedrørende elevtall og opplæringstilbud ble det i tillegg bestilt en gjennomgang av planen og i Fylkesutvalget vedtok totalkostnad på prosjektet til 65,55 millioner i 2011 og bygget sto ferdig til skolestart 2013. Det har med andre ord tatt lang tid fra 2006 til i år, men desto mer gledelig når det nå er  på plass.

Nybygget ivaretar opplæring for 14 elever samt arbeidsplass for 18-21 undervisningspersonell. I 1. etasje er delt opp i baserom Videre er det verksted, musikkrom, trimrom, fysioterapi, sanserom og grupperom.I 2.etasje er det undervisningskjøkken og allrom for elever. Lærerarbeidsplasser, møterom og kontorer for de ansatte. I tillegg er det et flott tilrettelagt uteområde for elevene.

Jeg håper at dette bygget vil bli brukt med glede av både elever og lærere.

Samferdselsplan for Akershus

Økt fremkommelighet og sikkerhet for alle trafikantgrupper er et overordnet mål for Akershus fylkeskommune. Samtidig har fylkeskommunen som mål å være et foregangsfylke innen klima og miljø samt ha en helsefremmende politikk.

Akershus har opplevd en sterk befolkningsvekst de siste ti år. Det er ikke forventet at denne trenden vil avta i årene som kommer, tvert imot. Den forventede veksten frem mot 2030 er på 30 prosent fra dagens nivå. Veitrafikk står i dag for ca. 60 prosent av klimagassutslippene og det er en fortsatt økning i veitrafikken. Dette fører følgelig til økt belastning for kollektivtransporten og infrastrukturen. Dersom fylkeskommunen skal nå sine mål om økt fremkommelighet for alle trafikantgrupper vil det kreve økt tilbud i kollektivtransporten og bedre tilrettelegging for sykkel og gange. Dersom en får til en overgang i personreiser fra bil til kollektiv vil dette også føre til bedret fremkommelighet for næringstransporten.

Ruter har i de senere årene oppnådd gode resultater med hensyn til passasjervekst på 38 prosent siden 2007. Dette er en utvikling som fylkeskommunen ønsker skal fortsette å øke i årene fremover. Målet er at all økning i behovet for motorisert transport skal tas kollektivt. Dette krever at kollektivtransporten er så god at det oppfattes som et naturlig alternativ til personbilen for de daglige reiser. Ruter vil for 2014 få ytterlig 45 millioner til å få til en trafikkvekst på 5 prosent. Dette er ifølge Ruters beregninger den veksten som kreves for å være i stand til å ta veksten i motorisert transport med kollektiv. I økningen ligger også belønningsmidler til kollektivtransport fra staten som i kommende år brukes til samhandling med NSB omkring overgang til tog og en utvidet satsning på busstilbudet i Nedre Romerike.

I tillegg til et bedret kollektivtilbud som er i stand til å ta veksten i motorisert transport skal andelen som sykler og går også å øke i årene som kommer. Akershus satser stort på økte midler til tiltak for å øke sykkel og gang andelen gjennom prioritering av planlegging og bygging av gang- og sykkelveger, da særlig i tilknytning til skolene i Akershus. At barn tidlig tillegger seg gode reisevaner som å sykle og gå til skolen vil være et grep som kan bidra til den generelle folkehelse i tillegg til redusert privatbilbruk.

Det skal også oppleves trygt og enkelt å ferdes på og langs fylkesvegnettet. Økt utbygging og planlegging av gang- og sykkelveger, samt prioritering av innhenting av vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegnettet, er her nøkkelfaktorer for å lykkes i å nå dette målet. Dagens standard på fylkesvegnettet skal forbedres. Det må gjøres investeringer i nye gang- og sykkelveger, trafikksikkerhetstiltak og strekningsvise utbedringer. Den langsiktige målsettingen til fylkeskommunen er at vedlikeholdsetterslepet skal innhentes over de neste 15 år.

Lykkes fylkeskommunene med sine målsettinger om at trafikkveksten skal tas med kollektiv, sykkel og gange vil dette bidra til lavere CO2 utslipp og mindre luftforurensning.. En fortsatt sterk satsing på kollektiv, utvikling av nye knutepunkter og tilrettelegging for at flere kan sykle og gå i sine daglige reiser er også viktig for å nå målet om reduserte utslipp.

Målet er at det også i fremtiden skal være et godt å bo i Akershus.

Økt bruk av skolehelsetjenesten

Skolehelsetjenesten er et viktig lavterskeltilbud for ungdom med psykiske helseproblemer. De er viktige i det forebyggende arbeidet knyttet til unges psykiske helse, og forebygging mot frafall i videregående opplæring.

Skolehelsetjenesten ved de videregående skolene i Akershus har i de siste årene blitt styrket med 10 millioner årlig. En statusrapport for de to siste år viser gode erfaringer med økte åpningstider og bedre tilgjengelighet for elevene.

Skolehelsetjenesten ved de videregående skolene i Akershus har hatt en økning i antall henvendelser knyttet til psykisk helse. Elevene henvender seg til skolehelsetjenesten med et bredt spekter av problemstillinger, og det er særlig en økning i antall henvendelser knyttet til psykisk helse. I denne sammenheng er det spesielt viktig å skille mellom skolehelsetjenesten som et lavterskeltilbud for ungdom med fokus på forebyggende arbeid og spesialhelsetjenesten.

En sterk økning i antall henvendelser til skolehelsetjenesten relatert til psykisk helse blant ungdom er nødvendigvis ikke ensbetydende med at det står dårligere til med ungdommenes psykiske helse. Snarere kan en økning i antall henvendelser indikere at ungdom har større bevissthet om muligheten for å få hjelp til å takle små og store problemer. At ungdom benytter tjenesten forebyggende er i så måte et uttrykk for god psykisk helse blant ungdom og godt anvendte penger.

Rapporten peker på at det må jobbes videre med å forankre skolehelsetjenestens arbeid hos skoleledelsen, for å kunne sikre en enda bedre oppfølging av elever med høyt fravær og risiko for frafall.

I NIFU rapporten  «Å redusere bortvalg –bare skolens ansvar?» slås det fast at en vesentlig andel «sluttere» i den videregående skole oppgir psykiske problemer som en av årsakene til at de slutter i skolen. God skolehelsetjeneste er viktig for KrF. Jeg har hatt gleden av å følge opp saken fra jeg tok opp dette i interpellasjon, til forsøksprosjekt og så fast ordning fra og med skoleåret 2012-13.

Vannforvaltningen i Norge bør styrkes.

Denne uken var jeg på høring i Stortingets Energi- og miljøkomité.  Arbeidet med godt vann og rent vann er grunnleggende for fylkenes- og kommunenes attraksjon for bosetning og utvikling av friluftsliv. Det er etterslep i de statlige bevilgningene til vannovervåking, uklarhet i ansvarsforhold for tiltaksovervåking innen landbruk, manglende oppfølging av system for kost-/nyttevurderinger fra Miljødirektoratet, samt oppfølging av sektormyndigheter. Det er derfor viktig at vannforvaltningen styrkes og at det legges inn tilstrekkelige ressurser i statsbudsjettet for 2014.

Jeg har gleden av å arbeide med vannregionen Glomma som er en stor vannregion som omfatter 101 kommuner og ni fylker. Vannregionen har mange utfordringer i forhold til å oppnå god vannkvalitet i vassdrag og kystnære områder. Innsatsen i vannområdene må trappes betydelig opp dersom vannområdene og vannregionen skal kunne nå sine mål innen utgangen av 2015.

Gjennom dette arbeid har vi erfart at det er stort etterslep i de statlige bevilgningene til vannovervåking. I regjeringen Stoltenbergs forslag til Statsbudsjett for 2014 var det ikke foreslått tilfredsstillende ressurser til arbeidet. Forslag til budsjett ligger på tilsvarende nivå som for 2013. Dette gir et akkumulert etterslep på 300 millioner kroner i forhold til Stortingets vedtak i februar 2009 om å styrke ressurstilgangen til vannforvaltning i forbindelse med innlemmelsen av EUS vanndirektiv i EØS- avtalen.

Mange kommuner har veldig gamle ledningsnett. Standarden på avløpsledningen er for dårlig. Ledninger tilbake til 50 tallet. Dette bør det gjøres noe med i et raskere tempo enn det som er planlagt. Mange kommuner har ikke mulighet til å følge dette opp da det er kostnadskrevende. Det vil heller ikke bli høyt prioritet i tiltaksprogrammet da det er dyrt. Det er altså slik at gamle rør ikke er dimensjonert eller i stand til å håndtere dagens vannmengder. Dette fører til at urenset kloakk i perioder renner rett ut elvene og dette problemet blir ikke bedre med befolkningsveksten.

Det gjøres en god jobb innenfor landbruket og at de tiltak som settes inn blir bedre og mer miljørettet, men i dag har vi uklarhet i ansvarsforhold for tiltaksovervåking innen landbruk. Vannregionen har mange vassdrag som er påvirket av landbruksaktivitet og avrenning fra arealer. Avrenning fra landbruk utgjør den største påvirkningen i vannregionen. Den tiltaksorienterte overvåkingen finansieres i dag av kommuner og statlige midler fra Miljøverndepartementet. Her burde sektormyndigheten bidra.  

Vi har også manglende oppfølging av system for kost-/nyttevurderinger fra Miljødirektoratet. I Kgl. Resolusjon av 11. 06. 2010 legger til grunn at tiltak som er samfunnsøkonomiske lønnsomme, skal gjennomføres. Det er fortsatt fravær av nasjonale føringer og verktøy for beregning av økonomiske og administrative kostnader, herunder også ikke kvantifiserbare nyttevirkninger for samfunnet. Dette er verktøy som skulle vært plass i arbeidet med utarbeidelse av tiltaksanalyser som nå gjennomføres.

Helt til slutt er det også manglende oppfølging fra sektormyndighetene. Oppfølgingen av forvaltningsplanen og vannforskriften krever betydelige ressurser, og dette må gjenspeiles i sektormyndighetenes prioriteringer og budsjetter. Vannområdenes rapportering viser at den statlige innsatsen må trappes vesentlig opp. Det haster å få dette på plass dersom vannområdene og vannregionen skal kunne nå sine mål innen utgangen av 2015.

Skal man lykkes med det brede folkelige engasjement som vi har i dagens arbeid med vannforvaltningen kreves det statlig innsats ellers vil dagens engasjement føles lite givende og Norge vil ikke klare sine forpliktelser i forhold til EUs krav om rent vann.

 

Ruter + tog = sant

Jeg er opptatt av er hvordan vi kan få til et best mulig kollektivtilbud. I Akershus har vi siden 2007 hatt en kollektivvekst på 38 prosent. Skal dette bli enda bedre bør man vurdere om Ruter skal overta Samferdselsdepartementets rolle vedrørende kjøp av lokaltogtjenester i Oslo og Akershus.

Det er i dag et kunstig og unødvendig skille mellom jernbane og øvrig kollektivtrafikk i regionen. Jernbanen er en viktig del av kollektivtrafikken i hovedstadsområdet. I dag skjer omtrent hver tiende kollektivtrafikkreise i regionen med tog, og kundene benytter et felles billettsystem og reiser i betydelig grad på tvers av lokalt og statlig ansvar.

Det er bred enighet om å satse mer på toget, og at busstilbudet skal spille sammen med toget ved knutepunktstasjone. I den forbindelse kan man diskutere om det er riktig at Samferdselsdepartementet kjøper lokaltogtjenester. Denne ordningen plasserer et tydelig ansvar hos statsråden, men har betydelige svakheter i den praktiske hverdagen. Grunnlaget for samordning av endringstidspunkter, tilbud, informasjon, reisegaranti, billetter og priser er svakt, og kanskje finner man heller ikke de beste løsningene for kollektivtrafikken i et statlig departement.

Jeg mener at Ruters samordningsoppgave bør også gjelde lokaltog. Ruter skal ikke overta hverken NSB eller Jernbaneverkets ansvar, men Ruter bør overta departementet sin rolle som bestiller. Ruter vil da bestille togopplegg fra NSB på samme måte som de bestiller buss, t-bane, trikk og ferjetjenester i dag

Et samlet politisk miljø i Oslo og Akershus mener at dette ansvaret bør Ruter overta fra departementet. Dersom ordningen med statlig togkjøp opprettholdes, bør man vurdere å opprette et bestillerorgan som kan ha en mer markedsrettet og operativ innretning på oppgavene enn det som vil være naturlig for et departement.

Samordning av regionens kollektivtrafikk er ikke fullført før også det lokale togtilbudet inngår. Alle gode løsninger for å få flere kollektivreiser må derfor diskuters. Ved en slik endring er det viktig at statens ansvar for infrastruktur ikke faller bort.

Politikk og sånt ...: Brukervennlig Årnes stasjon

Politikk og sånt ...: Brukervennlig Årnes stasjon: Endelig åpnet ny Årnes stasjon med ny undergang under jernbanen. Målet er å øke antall parkeringsplasser for de reisende. Like viktig er det...

Brukervennlig Årnes stasjon

Endelig åpnet ny Årnes stasjon med ny undergang under jernbanen. Målet er å øke antall parkeringsplasser for de reisende. Like viktig er dette god tettstedsutvikling av Årnes sentrum.

Det er en etterlengtet utvidelse av parkeringsområdet rundt Årnes stasjon. Anlegget omfatter ny rampe/gangveg fra rundkjøringa ved stasjonen ned til ny kulvert under jernbanen, trapper med varmekabler fra kulvertåpning opp til dagens plattform og 80 nye innfartsparkeringsplasser på motsatt side av jernbanesporene i forhold til dagens parkering. Belysning og beplantning er også inkludert i prosjektet.

Det er viktig å bygge flere parkeringsplasser for pendlere med toget, da det er mange som parkerer inne i sentrum på grunn av manglende kapasitet ved stasjonen. Flere parkeringsplasser gjør det også enklere å reise kollektivt istedenfor å pendle med bil.

Dette er også viktig tettstedsutvikling for Årnes. Kulverten vil også styrke samspillet mellom sentrum og friluftsområdet ved brygga og langs Årnestangen. Jeg tror det vil bli svært positivt å knytte sentrum og elva nærmere sammen.

Prosjektet er et ja til pendlerparkering, tettstedsutvikling og universell utforming av Årnes i Nes kommune. Nå er dette tiltaket endelig åpnet og jeg håper jeg at det vil bli godt brukt og til glede for alle i Nes.

Tall og fakta vedr. gang- og sykkelveier

Det er viktig med politisk debatt, men noen ganger er debatten bygget på feil. Når dette ikke blir fulgt opp av media blir det ofte en rar diskusjon. Dette har jeg opplevd både i RB  og NRK Østlandsendsendingen.

Derfor følger tall og fakta vedr. gang- og sykkelveier. Sitater fra artikkelen i Romerikes Blad 24.10 er satt i kursiv med påfølgende kommentar med relevante fakta.

RB: «Men ikke en eneste skole har i år fått en eneste meter mer trygg vei i form av gang- og skolevei.»

Prosjekter som ferdigstilles i 2013:

I løpet av 2013 vil følgende prosjekter på Romerike bli fullført med gsv/fortau: Fv. 169 Miljøgate Løken (350) med tosidig fortau løsning dvs. 0,7 km, Miljøgate Bjørkelangen (650 m) dvs. 1,3 km fortau, 0,1 km fortau knyttet til undergangen ved Årnes stasjon. Totalt 2,1 km fortau på Romerike i 2013.

I tillegg bygges det gs-veg vha riksvegmidler  mellom Nygårdskrysset og fv 156 i Ås (E18 Nygårdkrysset – Vinterbro): 0,32 km og  langs fv.605 Sandviksveien i Bærum (Blommenholm – Høvik): 0,7 km. Totalt 1,0 km gs-veger i Akershus i 2013.

I 2013 blir det altså ferdigstilt 3, 1 km gang- og sykkelveg /fortau, der deler av strekningene blir brukt som skolevei.

Prosjekter som startes opp i 2013:

I tillegg startes det opp en rekke tiltak i 2013. Tiltakene fullføres i 2014.I Follo er Fv. 7 Brevikveien 370 meter (ikke skoleveg) igangsatt . 0,6 km fv. 527 Åsvegen. Åsgreina i Nannestad, 0,5 km fv. 120 Skedsmokorset-Åsenhagen (ferdig i 2015), 5,7 km fv. 454 (E6) Kløfta-Jessheim (ferdig i 2015), 1,3 km sykkelfelt/fortau Tverrveg Jessheim (ferdig i 2015), 1,2 km sykkefelt/fortau fv. 459 Ringveien Jessheim, 1,8 km sykkelfelt/fortau/gsv fv. 380 Oml. Bråteveien Strømmen (ferdig 2015) og 4,1 km. langs fv. 115 Hjellebøl-Løken, Aurskog-Høland. I Asker er prosjektet «Fv165 Hampenga-Buskerud grense» startet opp og 0,65 km blir fullført i 2014. I tillegg starter vi opp med bygging av 0,8 km gang- og sykkelveg langs fv. 167 Løvhaugen – Guiveien i Asker, som blir ferdig i 2015.

Det betyr at det begynnes med bygging av til sammen 17 km gs-veger i Akershus i 2013 finansiert av fylkeskommunale og statlige midler i 2013. 8,7 km ligger på Romerike. En del av dette er tilknyttet skoleveg.

RB: «Her legger han [fylkesrådmann] opp til at det skal bygges 2,7 kilometer gang- og sykkelvei i hele Akershus i årene fram mot 2017.»

I henhold til «Samferdselsplan Del II Handlingsprogram 2014-2017» (HP 14-17) finnes følgende prosjekter til videreføring/nye prosjekter i 2014 – 2017, som er skoleveier på store deler av eller hele strekningen og startes opp etter 2014. Prosjekter på Romerike er uthevet i rødt.

·        Fv. 152 Trolldalen – Frogn/Ås                                                                           1,7 km

·        Fv. 2 Kolåsveien: Son, Vestby                                                                           0,3 km

·        Fv. 120 Gjerdrumveien: Bråtesletta – Ask, Gjerdrum                                       2,0 km

·        Fv. 120 Nordbyveien – Nordby skole i Rælingen kommune                                   1,2 km

·        Fv. 178 Algarheimsveien: Rødekorsgarasjen – M.Jul Halvorsens veg, Ullens. 0,3 km

·        Fv. 427 Ask – Kulsrudgutua Gjerdrum                                                             0,5 km

·        Fv. 177/181 Odalsvegen: Vilberg – Finnbråtaveien, Eidsvoll                           1,5 km

·        Fv. 107 Hellvik Skogsvei, Nesodden                                                                0,2 km

 

Totalt dreier det seg om 7,7 km skolevei på store deler av eller hele strekningen fram mot 2017, hvorav 5,2 km ligger på Romerike.

I tillegg kommer også andre gang- og sykkelveiprosjekter for HP 14-17 som ikke er tilknyttet skoleveg.

Totalt blir det påbegynt bygging av 32,5 km gang- og sykkelveg mellom 2013 og 2017 i Akershus, hvorav 15 km ligger på Romerike.

I tillegg legger HP 14-17 opp til at arbeid med skisseprosjekter starter opp høsten 2013, der det er forventet at enkelte prosjekter kan tas inn i slutten av inneværende periode for HP 14-17 ved neste rullering. Dessuten skal vedtatte reguleringsplaner kvalitetssikres innen 2014, som danner grunnlag for flere planer som kan forventes å tas inn i slutten av nåværende periode for HP 14-17.

RB: «Hvis man skal trygge de aller farligste og rødmerkede skoleveiene i Akershus må man bygge 175 kilometer gang- og sykkelvei.»

I henhold til rødmerkede skoleveistrekninger i Statens vegvesens utredning «Trygging av skoleveger» dreier det seg om 133 km, derav 10 kilometer regulerte og 123 uregulerte strekninger, som er en av utfordringene i forhold til å bygge mange kilometer med gang- og sykkelveier, siden bygging av uregulerte strekninger ikke kan gjennomføres i henhold til plan- og bygningsloven.

RB: «I økonomiplanen legges det opp til at man skal ta inn ni prosent av etterslepet på veivedlikehold de neste årene.»

Å «ta inn ni prosent av etterslepet på veivedlikehold» gjelder for årene 2010-2013. Nøyaktig angivelse av gjennomført arbeid med etterslepet i fremtiden er vanskelig å gi i prosentandeler.

Generelt:

Hvor mange meter med fortau/ gang- og sykkelveger som ferdigstilles varierer mye fra år til år. Det tar i hverfall ikke 700 år før de spesielt farlige skoleveiene er sikret.

Behov for mer tog på Østlandet

Det er positivt og riktig at Jernbaneverket legger opp til en særlig satsing på Østlandsområdet når det gjelder investeringer, da markedet for person- og godstransport er størst i denne landsdelen. Bedre transportmuligheter for næringslivet og bedre tilgang på kompetent arbeidskraft i de ytre deler av Østlandet er avgjørende for å motvirke den todelingen i næringslivet vi nå ser utvikle seg.

I disse dager behandles høringen til Jernbaneverkets handlingsprogram 2014-2023. Endelig handlingsprogram blir offentliggjort i februar 2014. Jernbaneverket følger opp prioriteringene til Nasjonal transportplan 2014-2023. I tillegg til å organisere de store utbyggingene, satses det i handlingsprogrammet på tiltak for å bedre dagens tilbud til kundene, med færre forsinkelser og flere seteplasser i pressområdene.

 De kriterier Jernbaneverket foreslår å legge til grunn for fordeling av planmidlene i første fireårsperiode er positive, herunder at det legges opp til å skape forutsigbare rammebetingelser for byutvikling også i de ytre delene av InterCity-triangelet. Jernbaneverket har sagt at 13 år vil være den optimale tiden for planlegging og utbygging av InterCity-triangelet. Planarbeidet og -kapasitet bør legges opp slik at dette kan gjennomføres om ny regjering og nytt Storting følger opp de innspill som ble gitt ved behandlingen av Nasjonal transportplan 2014-2023.

Arbeidet med konseptvalgutredning for de framtidige transportbehovene inn mot og gjennom Oslo må tilpasses utbyggingen av InterCity-triangelet. Utbyggingen må gjennomføres så rasjonelt som mulig; dvs. senest i løpet av 13 år. Full effekt av InterCity-utbyggingen er også avhengig av bedre jernbanekapasitet gjennom Oslo. Utbyggingen må prosjektfinansieres og ansvar for utbyggingen legges til en dedikert organisasjon

Det er svært bekymringsfullt med den negative utviklingen i godstransport på bane ikke minst godstransport til og fra utlandet. I så måte er det bekymringsfullt at det ikke er funnet rom for tiltak som kan stanse den negative utviklingen og bidra til styrking av godstransport med jernbane de nærmeste årene. Det er viktig for meg som KrF- og samferdselspolitiker at det må så raskt som mulig satses på tiltak som kan bedre pålitelighet og regularitet for godstransport med jernbane. Overføringen av gods fra bane til veg må stanses. Mer midler må bli tilgjengelig for utbygging og utbedring av eksisterende nett, inkl. flere krysningsspor, allerede i første fireårs periode.

Litteraturfestivalen i Akershus: Åpning av Litteraturfestivalen i Akershus 2013 - N...

Litteraturfestivalen i Akershus: Åpning av Litteraturfestivalen i Akershus 2013 - N...: Lørdag formiddag var det offisiell åpning av Litteraturfestivalen i Akershus på Nesodden bibliotek. Nesodden bibliotek kan by på flotte omg...

Straffes for vegvedlikehold

Regjeringen har bevilget 500 millioner kroner til vedlikehold av fylkesveier. Av dette får Akershus 10,7 millioner, eller 2,1 prosent. Dette er en betydelig mindre andel enn det vi vanligvis får og det vi hadde regnet med.

I Akershus har vi ti prosent av landets befolkning og store oppgaver med å holde en tilfredsstillende standard på veiene våre. Det er skuffende at Akershus i statsbudsjettet får en så liten del av midlene til vedlikehold av fylkesveiene. Det betyr at vi blir «straffet» fordi vi har vært flinkere enn mange andre til å ta vare på veiene våre.

Nå skal den nye regjeringen bruke tiden fram til 10. november til å sette sitt preg på statsbudsjettet. For KrF i Akershus vil arbeide for at vi kan få et bedre opplegg med den nye regjerens forslag til budsjett kan vedtas på Stortinget.

Det er realt å påpeke at det også  er gledelige signaler i statsbudsjettet. Det er positivt at  det er satt av midler til oppstart av Follobanen i 2014 og til å fullføre NSBs nye grunnrutemodell. Fylkeskommunens kollektivsatsing er så tett knyttet til NSBs strategi at det er viktig for oss at NSB klarer å ta sin del av det økte passasjerantallet.

Det uheldig at det i budsjettet er det forslag om bevilgningene til Transnova skal reduseres med 20 prosent. Transnova er statens organ for å bidra til å redusere klimautslipp fra transport. For oss i Akershus gir dette budsjettkuttet grunn til bekymring. Oslo og Akershus er de fylkene som har størst utslipp av klimagasser fra transport. Samtidig er vi også de fylkene som har satset mest på miljøvennlig transport slik som  elbiler og ladestasjoner.

For veiprosjekter i Akershus innebærer statsbudsjettet bl.a. at arbeidene med riksvei 22 Lillestrøm-Fetsund, Kolsåsbanen, E16 Sandvika-Wøyen og planlegging av E18 Vestkorridoren går som planlagt.

En ny tradisjon i Akershus

Litteraturfestivalen i Akershus har nå blitt en tradisjon. Det er fjerde året den arrangeres. Gjennom hele uke 43 kan du få med deg små og store arrangementer i alle folkebibliotekene i hele fylket vårt. Det er gledelig stor aktivitet under festivalen som har tilbud for alle målgrupper og de fleste arrangementene er gratis. 

Festivalen er et samarbeid mellom fylket og kommunene. I fokus står de gode opplevelser med utgangspunkt i litteratur. Best mulige bibliotektjenester til innbyggerne i Akershus er et mål, og festivalen er med på å bygge opp under dette ved å vise spennet i tilbudet. Gjennom utarbeidelsen av felles profilerings - og  av markedsføringsmateriell og samt blogg blir dette gjort kjent.

Festivalen viser fram bibliotekene våre. Målet er å spre leseglede og åpne for at flere skal oppdage hva de kan oppleve på et moderne folkebibliotek i tillegg til gratis lån av bøker. Gjennom denne festivalen synliggjør vi biblioteket og mangfoldet i biblioteket. Bibliotekene er et sted hvor alle kan møtes, og hvor det er lav terskel.

Folkebibliotekene har egne lokale program under festivalen, men noen forfattere og forestillinger blir sendt på turné av Fylkesbiblioteket. I år kan man bl.a. møte Trude Teige, Torkil Damhaug, Sigbjørn Mostue og Thomas Enger på turné. Alle disse forfatterne bor i Akershus fylke.

Bibliotekene er viktige kunnskapsbaser og en kilde til aktivitet og opplevelse for den enkelte. Vi må styrke og videreutvikle bibliotekene våre. Det er derfor gledelig å se den nye eBokBib-app som er kommet. og jeg anbefaler den på det varmeste. Det er mange fine bibliotek i Akershus. De kan fungere som litteraturhus,  kunnskapshus og debattarena der hvor vi bor.  Disse funksjonene er med på å opprettholde og videreutvikle  demokratiet vårt.

Nesodden bibliotek åpnet i nye , flotte og moderne Tangenten mai 2012, de skriver på sine hjemmesider: «På de første 12 mnd. i det nye biblioteket har de hatt et besøk på rundt 144.000 og et utlån på 137.000.Til sammenligning hadde de i 2011, det siste hele driftsåret på Skoklefall, besøk på rundt 77.500 og utlån på 122.000.»

Slike lokaler er med på å gi bibliotekene bedre utgangspunkt for å være den møteplassen Bibliotekloven sier de skal være. Formålsparagrafen i bibliotekloven er endret slik at bibliotekenes formidlingsansvar og møteplassfunksjon nå er lovfestet. Folkeopplysningstanken lever med andre ord i beste velgående i folkebibliotekene.

Jeg har lyst til å berømme den innsatsen som gjøres bak slike arrangementer. Det er stort engasjement og mye arbeidsinnsats bak festivalen. I møte med den store befolkningsveksten som Akershus har, er det viktig å skape gode lokale samfunn. Der har biblioteket en viktig funksjon. Det gode samfunn handler ikke bare om noe å leve av, men også noe å leve for.

Les mer her: http://litteraturfestivaleniakershus.blogspot.no

Flink, men også ulykkelig

Nylig skrev NOVA-forskere i Aftenposten om en rapport som viser at dagens unge er flinkere og mer fremtidsrettet, men at det også det er grunn til bekymring for deres psykiske helse.

Det er gledelig at rapporten også forteller om en svært aktiv norsk ungdomsgenerasjon med stor tro på egen framtid, men samtidig har vi et ansvar for å gjøre hverdagen bedre for de som sliter. Altfor mange hunge opplever psykiske utfordringer i hverdagen. Helsedirektoratet regner med at mellom 15 og 20 prosent av alle barn mellom tre og 18 år til enhver tid har psykiske lidelser. Det at mange unge sliter er også en viktig samfunnsutfordring.

Det er mange myter rundt psykisk helse som må avlives. Psykisk sykdom er vanlig. Halvparten av oss vil i løpet av livet vil oppleve å få psykiske helseutfordringer.
Det må derfor være like naturlig å snakke om psykiske utfordringer som fysiske. Ingen synes det er rart å søke hjelp hos fysioterapeut for muskel- og leddplager når ungdom er i den mest krevende vokseperioden. Det er nok mange som ikke er like fristet til å fortelle til naboen at man har psykiske utfordringer.

Det er viktig vi klarer å gi god hjelp og støtte når psykisk sykdom rammer.  I tillegg til den ordinære tilbudet har Akershus fylkeskommune satset på skolehelsetjenesten slik at vi kan bidra til å ivareta unges behov for psykisk helsehjelp i deres hverdag. Skolehelsetjenesten er et viktig tilbud for elever i skolen. Tjenesten er lite stigmatiserende og er lett å oppsøke. Den representerer trygge, nøytrale fagpersoner med taushetsplikt. De gjør med andre ord en særdeles viktig jobb.

Skolehelsetjenesten er i utgangspunktet kommunenes oppgave, men fylkestinget har gjort dette til en permanent ordning. Dette har vært en viktig sak for KrF, da det var store forskjeller i skolehelsetjenesten på de videregående skolene i Akershus. For eksempel åpningstidene varierte fra alle skoledager til bare én dag i uken. Vi har derfor satset derfor på skolehelsetjenesten ved økt tilgjengelighet til tjenesten. Dette har blitt godt mottatt av ungdommene.

Å styrke det psykososiale arbeidet blant elevene er viktig i seg selv og ikke minst for å forebygge drop-out fra videregående skole. Det er selvsagt mange og sammensatte årsaker til at ungdommer velger å avslutte sin utdannelse på videregående skole, men betydelig andel sluttere oppgir psykiske problemer som en av årsakene til bortvalg.

Forskning i de senere årene viser at mange ungdommer har psykiske problemer og at dette må tas på alvor. Det er «de som er for svake til at de kan klare seg helt på egen hånd, men tilsynelatende for velfungerende til at det tunge hjelpeapparatet med psykiatri og barnevern må kobles inn», altså «sliterne» som i hovedsak må fanges opp dersom skolen skal kunne jobbe reelt med å redusere frafall.

Novaforskere inviterer til en kollektiv dugnad for å ta tak i et individualisert problem og det er en invitasjon man bør si ja til.

Oppreisning for tidligere barnevernsbarn

Akershus fylkesting vedtok i juni 2011 å opprette en fylkeskommunal oppreisningsordning rettet mot personer som har vært utsatt for omsorgssvikt eller overgrep under plassering av det kommunale barnevernet i Akershus i perioden 1.1.1980 til 31.12.2003.

Formålet med ordningen er at fylkeskommunen og kommune i kraft av sitt tidligere ansvar innen barnevernet skal ta et moralsk ansvar overfor personer som har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt i institusjon eller fosterhjem under plassering av barneverntjenesten i kommuner i Akershus. Hensikten er at de personer som har vært utsatt for omsorgssvikt eller overgrep skal føle seg oppreist.

Siden Oppreisningssekretariatet i Akershus fylkeskommune begynte å behandle søknader om oppreisning fra barnevernsbarn 1. november 2012, har 6.222.250 kroner blitt utbetalt til 17 søkere. Totalt har sekretariatet mottatt 48 søknader og behandlet 30 saker. 13 av disse har fått avslag, mens 17 altså har fått utbetalt betydelig oppreisning.

Befringrapporten NOU 2004:23 slår fast at mange barn i løpet av sin tid på barnehjem og i fosterhjem, på spesialskoler og i internat har vært utsatt for overgrep og omsorgssvikt og det har vært svikt på alle forvaltningsnivåer. Stat, fylke og kommune hadde påtatt seg ansvaret for disse barna, og skulle i følge barnevernloven av 1953 sikre dem en trygg oppvekst når foreldrene av forskjellige grunner ikke klarte å fylle sin omsorgsrolle. Kommunene hadde gjennom loven av 1953 ansvaret for plassering og tilsyn med barnet, samt de kommunale institusjonene, tilsynet med lokale institusjoner uavhengig av eier, og fosterhjemstjenesten. I 1980 fikk fylkeskommunen ansvar for fosterhjemstjenesten, samtidig som de fikk ansvar for å drifte og etablere barnevernsinstitusjoner. 

Hvordan kan man søke?  Man må bruke søknadsskjema. Det ferdig utfylte skjemaet underskrives og sendes i vanlig post til oppreisningssekretariatet, se adresse nedenfor. På grunn av personvernet skal skjemaet ikke sendes pr. e-post. Søknadsfrist er 1. november 2014.

Fylkestinget i Akershus har oppnevnt et uavhengig faglig utvalg på tre personer som behandler søknadene. Et felles oppreisningssekretariat tar imot søknadene og forbereder saken for utvalget. Sekretariatet vil også bistå med veiledning og hjelp til dem som søker.

Man ønsker at barnevernsbarn skal få kunnskap om muligheten til å søke oppreisning. Kontakt gjerne oppreisningssekretariatet ved telefon tlf. 22 05 53 81 eller ved post til Oppreisningssekretariatet, Akershus fylkeskommune, Postboks 1200 Sentrum, 0107 Oslo

Anbefaler også denne siden: http://www.akershus.no/oppreisningsordning/

Hvor er statlig innsats for vannkvalitet?

Vann er en av Norges viktigste naturressurser. Vann er en avgjørende fornybar ressurs, og det er viktig at vi overleverer våre vannressurser i god stand til generasjonene etter oss. Det er press på vannressursene i Akershus på grunn av behov for arealbruksendringer som følge av klimatilpasning blant annet i potensielle kvikkleireområde og opprydning av miljøgifter.

For noen år siden fikk vi nytt europeisk regelverk til å sikre helhetlig og kunnskapsbasert forvaltning av vannmiljøet. Gjennom EUs vannrammedirektiv har Norge påtatt seg å gjennomføre et betydelig løft for miljøplanlegging innen vannsektoren. Akershus fylkeskommune har derfor nylig behandlet handlingsprogram 2013 for Vannregion Glomma. Akershus Fylkeskommune er vannmyndighet for de fem vannområdene Hurdals-vassdraget/Vorma, Øyeren, Leira-Nitelva, Indre Oslofjord Vest og PURA (Bunnefjorden med vassdrag).  

Økende befolkningsvekst med tilhørende utbygning og infrastruktur vil fort komme i konflikt med ønsket om god vannkvalitet. Vannområdenes rapportering viser at den statlige innsatsen må trappes opp.  Det er selvsagt kommuner, forvaltningsmyndigheter, industri og sektormyndigheter vil måtte bidra med de tiltak som trengs for å få rent vann i vår region, men det må settes spørsmålstegn ved om det er avsatt nok ressurser fra nasjonale myndigheter til å kunne gjennomføre tiltak. Oppfølgingen av forvaltningsplan og vannforskrift krever ekstra ressurser og dette må gjenspeiles i statlige myndighetenes prioriteringer og budsjetter.

Det haster med å få dette på plass skal man kunne nå sine mål innen utgangen av 2015. Det må fortsatt settes fokus på landbruket, hvor miljøtiltak må kombineres med kravet om økt avkastning. Dette krevet tett oppfølging fra sektorene. Det må også nå settes inn sterkere virkemidler og tiltak, innen vann og avløpssektoren. Staten bør samtidig bidra med langt større midler til tiltaksrettet overvåking enn i dag dersom kravene i vannforskriften skal oppfylles.

Nåværende regjerings satsting på vannmiljø er faktisk en tredel av hva den lovet. Og jeg håper at en ny regjering vil følge opp. Jeg etterlyser derfor større bidrag fra staten til å gjennomføre klassifisering og overvåkningsprogram uten betydelige forsinkelser. Dette er viktige verktøy for å målrette tiltak i det kommende arbeidet med tiltaksanalyse og tiltaksprogram for samtlige vannområder. Gode, målrettede tiltak vil virke dempende på målkonflikter

Vi må kombinere rent vann, matproduksjon, kraftproduksjon og befolkningsvekst. Det er mange gode planer, men evnen til å gjennomføre er må styrkes da det er i dag for lang avstand mellom dagens miljøtilstand og målene om å oppnå god vannkvalitet.

Bommen rives på Hadelandsvegen

Det er svært gledelig at fra og med i dag opphever bompengeinnkrevingen ved bomstasjonen på E16 Hadelandsvegen, og det blir dermed gratis å kjøre mellom Roa og Gardermoen.

Bomstasjonen på E16 på Brovoll mellom Gardermoen og Lunner avvikles fra og med i dag mandag klokka 12.00. Etter ti år blir det gratis å kjøre denne strekningen. Avviklingen skjer flere år før enn planlagt.

Bompengeproposisjonen la til grunn en innkrevningsperiode på 13-15 år. Når man nå stopper innkrevningen etter ti år, innebærer dette dermed en betydelig nedkorting av innkrevningsperioden. Dette skyldes blant annet større trafikkvekst og bedre finansbetingelser enn forutsatt ved behandling av proposisjonen. Dette er gledelig,

Dette markeres ikke på noen nevneverdig måte annet enn enn at Oppland og Akershus oppfordrer folk til å nyte vegen.  Trafikken ligger på rundt 3000 i måneden.

Det er Oppland og Akershus fylkeskommuner som eier bomselskapet som har hatt ansvaret for innkrevingen. Selskapet ble etablert i 1998 for å delfinansiere ny vegforbindelse mellom Grua i Lunner kommune, Oppland og Gardermoen i Nannestad kommune, Akershus.

I følge St.prp. nr. 85 (1997-98) ble det lagt til grunn et kostnadsoverslag på 570 millioner (1998-kroner), hvorav 130 millioner var forutsatt lånefinansiert av bompengeselskapet med etterskuddsvis innkreving av bompenger.

Byggestart for den 26 kilometer lange tverrforbindelsen var 16. februar 2000 med Statens vegvesen som byggherre. Vegen ble åpnet for trafikk 11. oktober 2003. Utbyggingskostnadene økte til 816 millioner (2004-kroner). Selskapets andel av kostnadsøkningen ble 14 millioner som er fullt innbetalt.

Dersom du fremdeles ønsker å ha AutoPASS-brikke i bilen etter at innkrevingen på E16 Hadelandsvegen er avsluttet, må man tegne ny avtale og få ny brikke hos et annet bompengeselskap:Dersom du ønsker å tegne avtale med E6 Gardermoen-Moelv vil dette være mulig via internett: www.e6bompenger.no. 

 

 

Den kulturelle grunnmuren i Akershus

Nylig hadde jeg gleden av å åpne en konferanse for frivillige organisasjoner i Akershus. Denne samlingen hadde et viktig tema på dagsorden nemlig frivilligheten. Akershus, og hovedstadsområdet for øvrig, er område i rivende utvikling. Vi må ikke bare tenke på hva vi skal leve av, men også hva vi skal leve for.

I møte med befolkningsvekst må vi også tenke på gode vilkår for frivilligheten slik at den kan utfolde seg. For å sikre gode oppvekstvilkår og et trygt lokalsamfunn, er et godt tilrettelagt organisasjonsliv en av grunnpilarene. Barne- og ungdomsorganisasjonene er ofte det første møte et barn eller en ungdom har med frivillig arbeid. Medlemskap i organisasjoner kan sees på som et ledd i forståelsen av hvordan et demokrati fungerer og ikke minst har de ulike aktivitetene sin egenverdi. Man spiller fotball eller driver med speiding fordi det er gøy.

Det er naturlig at det i de ulike frivillige organisasjonene er skiftende aktivitet, utskiftninger og mindre aktivitet, men så i neste omgang er det revitalisering av dem. Enten i form av nye folk eller nye oppgaver. Dette er typisk for all frivillighet. Akershus fylkeskommune har i en årrekke støttet de frivillige organisasjonene og vi har spesielt bidratt økonomisk til å yte tilskudd til en sekretariatfunksjon på fylkesnivå eller en paraply, som vi liker å kalle det. Paraplyorganisasjonene er et samlende ledd eller «samtalepartner», opp mot både stat, fylke og kommune.

Vi har en villet og aktiv politikk som går ut på å styrke de frivillige organisasjonene på regionalt nivå. Paraplyene våre skal sikre at alle som er medlemmer, blir hørt. Intensjonen er at saker av betydning videreformidles til regionale politikere og administrasjon. Dette systemet har vist seg bærekraftig til nå. Ikke alle fylker har dette, så det er vi stolte av.

Den nye kulturmeldingen ønsker å dreie oppmerksomheten fra nasjonal institusjonsbygging, mer mot den lokale infrastrukturen. Den nye kulturutredningen snakker om den «kulturelle grunnmuren» i lokalsamfunnene og ønsker å gi et løft til det lokale kulturlivet. Dette er en anerkjennelse av frivilligheten. De frivillige organisasjonene med alt frivillig arbeid er en av mange drivere her. I dette perspektivet blir det da viktig å se koblingen mellom kultur og frivillighet. Aktivitet som utspiller seg rundt de lokale begivenhetene, blir da viktigere. Man ønsker å bidra til flere kulturpolitiske verktøy som har til hensikt å dyktiggjøre befolkningen - for både kulturell deltagelse og skapende virksomhet. Dette er godt nytt.

Jeg håper på et godt engasjement fra frivilligheten selv og andre relevante aktører i dette arbeidet videre. Det er i denne dialogen at vi kan skape gode vekstvilkår og rammebetingelser for frivilligheten. Jeg vil samtidig berømme alle de ulike frivillige organisasjoner for deres viktige arbeid for Akershussamfunnet og for hva vi skal leve for.

 

 

Bedre trafikksikkerhet med Aksjon skoleveg

I Eidsvoll kommune bygges det nå fortau og bedre veglys på to vegstrekninger, som ble presentert i en flott reportasje i Eidsvoll Ullensaker Blad 17. september. En strekning på Finnbråtavegen skal rustes opp og det bygges nytt fortau og veglys på en strekning langs fylkesvei 177.

Disse prosjektene er finansiert gjennom et spleiselag mellom Eidsvoll kommune og Akershus fylkeskommune via midler fra Aksjon skolevei og ikke av Statens Vegvesen.

Hvert år deler Fylkets trafikksikkerhetsutvalget i Akershus ut midler til kommunene, og i 2013 blir det totalt delt ut 24 millioner kroner. Disse midlene skal gå til fysiske tiltak som bedrer trafikksikkerheten på barns skoleveg og i deres nærmiljø. Statens vegvesen er sekretariat for trafikksikkerhetsutvalget og har ansvar for forberedelse av sakene.

Aksjon skoleveg er et spleiselag mellom kommunene og fylkeskommunen, og kommunenes andel må være på minst 20 prosent. I tillegg må kommunene legge ned en egeninnsats for å gjennomføre tiltakene de får midler til.

Tildelingen av midlene er basert på søknader fra kommunene i Akershus. Mange av kommunene i Akershus har meldt inn behov for tiltak for økt trafikksikkerhet. Det er gjennomført kartlegginger av ulykkespunkter og ulykkesstrekninger i Akershus, både på fylkesveger og riksveger. Dette er et viktig utgangspunkt for vår prioritering av tiltak.

Ungt Entreprenørskap i Akershus

Et godt samarbeid mellom skole og arbeidslivet er viktig. Gjennom Ungt Entreprenørskap i Akershus sitt arbeid får vi et verdifullt bidrag ved å gi elevene en skolehverdag med variasjon og praktisk tilnærming. Satsingen motiverer både lærere og elever som deltar.

Gjennom opplæring på skolen får elever muligheten å etablere en bedrift, drive den og legge den ned i løpet av et skoleår. Dette arbeidet fremmer skaperevne, engasjement og drivkraft. I tillegg til at det gir det ungdom en forståelse av hvor viktig nyskaping er i næringslivet.

Forskningsrapport fra 2011 viser positive resultater av entreprenørskapssatsingen. Tidligere elever vet i langt større grad enn andre hvordan de skal sette ideer ut i livet, og hvordan de skal gjøre noe med dem. Dette kommer til uttrykk både innenfor ledelse og bedriftsetableringer. 

Det har vært en gledelig økning i elever og aktivitet i 2012. Det har vært 12 089 elever, 1 081 lærere og 795 frivillige som har gjennomført programmer knyttet til videregående skole. Dette er en økning på 4 253 elever fra 2011. Mailand videregående skole er fortsatt den største skolen på antall registrerte ungdomsbedrifter, men også skolene Nannestad, Frogn, Sandvika, Bjørkelangen og Rælingen videregående skoler har et høyt aktivitetsnivå.

GründerExpo i 2012, som er Akershus sitt fylkesmesterskap, ble tidenes største med 170 deltagende ungdomsbedrifter.  130 ungdomsbedrifter deltok i Gründeridol. Dette er en økning på 34 bedrifter fra foregående år. I NM for ungdomsbedrifter i 2012 ble også Akershus det mestvinnende fylke med 10 priser, hvorav fire førsteplasser. Det er også gledelig at alle kommunene i Akershus nå er blitt UEA medlemmer og deltar aktivt i flere av programmene. 

Det er med andre ord et godt arbeid som drives og jeg gleder meg til fortsettelsen. Dette arbeidet kobler sammen arbeidslivet og skolene på en god måte, men jeg vil også understreke at fylkeskommunens satsing på entreprenørskap også handler om å gi en bedre skolemotivasjon og tryggere elever samt bidra til å gi elevene endringskompetanse, handlingskompetanse og sosial kompetanse. Dette er egenskaper som er ønsket på alle felt i samfunnet.

 

Startskudd for planlegging av Ahusbanen

Gledelig at det nå settes i gang arbeidet med en konseptvalgutredning om kollektivtransport mellom øvre del av Groruddalen til Lørenskog med perspektiv videre til Skedsmo. Ahusbanen er et viktig samferdselsprosjekt, både for miljøet og for brukerne. For å få dette realisert må vi ha et forpliktende samarbeid om arealbruk og finansiering.

Hovedutvalg for samferdsel i Akershus godkjente nylig forslag til videre utredning og planlegging av Ahusbanen. Det skal nå utarbeides en konseptvalgutredning med tilhørende kvalitetssikring. Dette er nødvendig for å gi prosjektet en grundig oppstart som kan få fram alle relevante forhold som vil kreve spesiell oppmerksomhet. På denne måten vil man kunne spare tid senere i prosessen. Ikke minst vil dette være til stor nytte ved senere politiske behandlinger av prosjektet.

En KVU er en faglig utredning i tidlig fase som skal gjennomføres før prosjektplanlegging etter plan- og bygningsloven. I en KVU analyseres transportbehov og andre samfunnsbehov og det vurderes ulike prinsipielle måter å løse behovene på (konsepter). Rapporten «Baneløsning Nedre Romerike» foreligger imidlertid og det forutsettes at denne utgjør et grunnlag for en KVU. Oslo kommune og Akershus fylkeskommune er oppdragsgiver for prosjektet. RUTER får oppdraget med å utarbeide en konseptvalgutredning med en tilhørende kvalitetssikring av utredningen.

I forslag til revidert Oslopakke 3 er det satt av 1279 millioner til Ahusbane. I perioden 2018 til 2023 er det satt av 308 millioner og ytterligere 971 millioner kr. i perioden 2024 til 2027. Det forutsettes at 1,2 mrd. kr dekkes fra annen finansiering.  Totalt er baneforlengelsen tidligere beregnet å koste 2,5 mrd. kr (2010).

Som utgangspunkt for framdriftsplanen står målet om ferdig regulering av traseen innen høsten 2017. Det blir viktig at det gjøres nødvendige prioriteringer hos aktørene for å nå de først milepælene, og at midlene som Akershus fylkeskommune har satt av til prosjektet prioriteres for å få gjennomført KVU og KS1 meget raskt. Arbeidene med en KVU anslås å ha et totalt ressursbehov på ca. 15 millioner kroner.

Markedsgrunnlaget for å realisere banen i dag er for svakt i forhold til å kunne forsvare de kostnader, men svært gledelig på grunn av befolkningsveksten er dette mulig å løse. Fremtidig vekst i Oslo/Akershus er anslått til i overkant av 30 % innen 2030. Befolkningsveksten sammen med arbeidsplasser på Ahus hvor det kommer et betydelig antall arbeidsplasser og med en regional funksjon som sykehus også for Groruddalen i Oslo kommune gir økt behov for transport.

Det er enighet på Stortinget om at man må møte fremtidig befolkningsvekst med kollektivtrafikk. Det er også en felles borgerlig enighet om at Staten skal bidra med 50 prosent finansiering ved tunge innvesteringer i kollektivtrafikk som skinnegående trafikk er.  Det vil derfor ikke være urimelig at staten bidrar i finansieringen av denne banen.  I tillegg må man huske at på at nedleggelsen av Aker sykehus og overføringen av dette pasientgrunnlaget baserer seg på statlige vedtak.

Vi er på rett spor. Bygging av Ahusbanen skal gjennomføres, men vi har mye arbeid foran oss før vi alle kan gå om bord.