Kollektivtrafikken i Akershus tar økte markedsandeler. Andelen har økt fra 15 % til 17 %.
Årsaken til økte markedsandeler er på bekostning av biltrafikken. I følge markedsanalyser er nedgang i bilens markedsandel med 2 prosentpoeng. Kollektivtrafikkens markedsandeler øker mest i Vestområdet og i Follo i Akershus, mens Romerike stabiliserer seg etter et toppår i fjor.
NSB har dessverre nedgang i sin trafikk, men heldigvis er det enpositiv utvikling for bussen. Stagnasjon i vekst av antall kollektivreisende i Akershus skyldes i hovedsak at togtrafikken gikk ned med 1,5 % i 2009 sammenlignet med 2008, mens Ruters busstrafikk i Akershus økte med 1,1 %.
Det viser at vi har en jobb å gjøre. Vi har en befolkningsvekst, biltrafikken går ned og vi har stagnasjon i antall reiser kollektivt. Vi vil innføre en storsatsning for å få folk til å bruke kollektivtrafikk ved å vedta å redusere antall takstsoner i Akershus fra 88 til tre. Gjennom denne politikken vil det bli både enklere og billigere å reise for de fleste. Nå må også regjeringen kjenne sin besøkelsestid ved å sørge for at NSB kommer i rute og at man kan gi folk et bedre tilbud enn det man har i dag.
.
De som reiser med buss i Akershus er fortsatt veldig høy med en kundetilfredshet på 92 % i 2009. Dette er en nedgang i forholdt til 2008 resultatene som var på 96 %. Men her er det viktig å merke seg at 96 % er et ekstremt godt resultat og den skal vi ta vare på. Akershus har med 92 % har de mest fornøyde kundene i Ruter.
Dette gir inspirasjon og vilje til fortsatt å jobbe for et bedre kollektivtilbud til beste for innbyggerne og miljøet i Akershus.
søndag 28. februar 2010
lørdag 27. februar 2010
Kronisk togkrise
Kulden har skylden for togkaoset, ifølge samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp). Det er en avsporing av debatten om en jernbane som er i kronisk krise.
Den siste uken har igjen vært preget av innstillinger og forsinkelser. Det er særlig persontrafikken på Østlandet som er rammet. Men en nesten konstant tilstand av kaos i Oslo-området gir ringvirkninger for jernbanen også i andre deler av landet, og er til skade for NSBs omdømme.
Les mer om dette i Adressa sine hjemmesider, leder fredag 26.02
Den siste uken har igjen vært preget av innstillinger og forsinkelser. Det er særlig persontrafikken på Østlandet som er rammet. Men en nesten konstant tilstand av kaos i Oslo-området gir ringvirkninger for jernbanen også i andre deler av landet, og er til skade for NSBs omdømme.
Les mer om dette i Adressa sine hjemmesider, leder fredag 26.02
fredag 19. februar 2010
Klimahandlingsplan for Akershus
Nylig behandlet vi i fylkestinget forslag til klimahandlingsplan. Målet er å halvere utslipp av klimagasser innen 2030.
Jeg har en visjon om at utviklingen i Akershus vil bli så bærekraftig og med så lave utslipp at fylket framstår som en foregangsregion. Med denne planen forserer fylkeskommunen sin tiårige satsning for en bærekraftig klima- og energipolitikk
For å redusere klimautslipp prioriterer planen tiltak blant annet innen transportsektoren. Dette forutsetter at Akershus fylkeskommune har et tett samarbeid med Oslo kommune og staten. Ruter og samarbeidet om Oslopakke 3 er viktige forutsetninger for å nå målene i planen. Utkastet til handlingsplan beskriver videre tiltak innen avfallshåndtering og energi, klimaberedskap og klimatilpasning. Planen legger også vekt på å øke kompetansen på klima.
Skal vi nå målene kreves det også et betydelig statlig bidrag spesielt til investeringer og drift av kollektivtrafikk i hovedstadsregionen. Det må et nytt finansieringssystem på plass for å realisere planene.
Det er et paradoks at det er bompenger som skal finansiere landets tyngste infrastruktur til skinnegående trafikk som metro og trikk. Det er også paradoks at transport står for ca. 80 % av klimagassutslippene i Akershus, og vi skal redusere utslippene med 20 % innen 2030, men samtidig har fylkeskommunen ikke kontroll over det viktigste virkemiddelet jernbanen. Jeg tror ikke det er riktig at lokaltogtilbudet i vår region styres av kjøp av tjenester fra Samferdsels-departementet. Det er en manglende forståelse av at 50 prosent av NSBs kunder er fra Akershus. Det sier også sitt når Oslo og Akershus bruker mer på kollektivtransport lokalt, enn det staten bruker på hele NSB.
Det er også en gåte at de store samferdselsprosjektene finansieres i stor grad av bompenger. Hvis vi lykkes med å få flere til å reise kollektivt, mister vi inntekter fra bompengene. Det at vi lykkes i Norge som klimanasjon er avhengig av at vi lykkes i hovedstadsregionen. Det er derfor viktig at regjeringen sikrer midler til kollektivtransporten i landets største samferdselsregion.
Fylkestinget ønsker en bred involvering av politikere og fagfolk og jeg vil understreke at vi også er avhengige av at kommunene gjør sin del av jobben for å redusere klimagassutslippene. Høringsfristen er 1. mai.
Jeg har en visjon om at utviklingen i Akershus vil bli så bærekraftig og med så lave utslipp at fylket framstår som en foregangsregion. Med denne planen forserer fylkeskommunen sin tiårige satsning for en bærekraftig klima- og energipolitikk
For å redusere klimautslipp prioriterer planen tiltak blant annet innen transportsektoren. Dette forutsetter at Akershus fylkeskommune har et tett samarbeid med Oslo kommune og staten. Ruter og samarbeidet om Oslopakke 3 er viktige forutsetninger for å nå målene i planen. Utkastet til handlingsplan beskriver videre tiltak innen avfallshåndtering og energi, klimaberedskap og klimatilpasning. Planen legger også vekt på å øke kompetansen på klima.
Skal vi nå målene kreves det også et betydelig statlig bidrag spesielt til investeringer og drift av kollektivtrafikk i hovedstadsregionen. Det må et nytt finansieringssystem på plass for å realisere planene.
Det er et paradoks at det er bompenger som skal finansiere landets tyngste infrastruktur til skinnegående trafikk som metro og trikk. Det er også paradoks at transport står for ca. 80 % av klimagassutslippene i Akershus, og vi skal redusere utslippene med 20 % innen 2030, men samtidig har fylkeskommunen ikke kontroll over det viktigste virkemiddelet jernbanen. Jeg tror ikke det er riktig at lokaltogtilbudet i vår region styres av kjøp av tjenester fra Samferdsels-departementet. Det er en manglende forståelse av at 50 prosent av NSBs kunder er fra Akershus. Det sier også sitt når Oslo og Akershus bruker mer på kollektivtransport lokalt, enn det staten bruker på hele NSB.
Det er også en gåte at de store samferdselsprosjektene finansieres i stor grad av bompenger. Hvis vi lykkes med å få flere til å reise kollektivt, mister vi inntekter fra bompengene. Det at vi lykkes i Norge som klimanasjon er avhengig av at vi lykkes i hovedstadsregionen. Det er derfor viktig at regjeringen sikrer midler til kollektivtransporten i landets største samferdselsregion.
Fylkestinget ønsker en bred involvering av politikere og fagfolk og jeg vil understreke at vi også er avhengige av at kommunene gjør sin del av jobben for å redusere klimagassutslippene. Høringsfristen er 1. mai.
tirsdag 16. februar 2010
Økte markedsandeler for kolletivtrafikken
Glad for at det er økte markedsandeler for kollektivttrafikken i Akershus. Markedsandelen har økt fra 15 % til 17 %.
Årsaken til økte markedsandeler har Ruter fått på bekostning av biltrafikken. Biltrafikken har i følge vegtrafikkindeksen for lette kjøretøy gått ned med 1,3 % i Akershus. Ruter markedsanalyser har kartlagt en nedgang i bilens markedsandel med 2 prosentpoeng.
Kollektivtrafikkens markedsandeler øker mest i Vestområdet og i Follo i Akershus. NSB har desverre ned nedgang, men positiv utvikling for bussen. Stagnasjon i vekst av antall kollektivreisende i Akershus skyldes i hovedsak at togtrafikken gikk ned med 1,5 % i 2009 sammenlignet med 2008. Ruters busstrafikk i Akershus økte for eksempel med 1,1 %
Vi har en jobb å gjøre. Det er visse indikasjoner på at det totale reisevolumet i Akershus har gått noe ned i 2009 sammenlignet med 2008. Vi har befolkningsvekst, biltrafikken går ned og vi har stagnasjon i antall reiser kollektivt. Vi vil derfor innføre en storsatsning for å få folk til å bruke kollektivtrafikk ved å vedta å redusere antall takstsoner i Akershus fra 88 til tre. Gjennom denne politikken vil det bli både enklere og billigere å reise for de fleste. Nå må også regjeringen kjenne sin besøkelsestid ved å sørge for at NSB kommer i rute og at man kan gi folk et bedre tilbud enn det man har i dag.
Kundetilfredsheten må vi ta vare på. De reisende i Akershus er fortsatt veldig høy med en kundetilfredshet på 92 % i 2009. Dette er en nedgang i forholdt til 2008 resultatene som var på 96 %. Men her er det viktig å merke seg at 96 % er et ekstremt godt resultat. Kundetilfredshet over 90 % er veldig bra, og det er derfor viktig å fokusere på at Akershus på 92 % har de mest fornøyde kundene i Ruter.
Dette gir inspirasjon og vilje til fortsatt å jobbe for et bedre kollektivtilbud til beste for innbyggerne og miljøet i Akershus.
Årsaken til økte markedsandeler har Ruter fått på bekostning av biltrafikken. Biltrafikken har i følge vegtrafikkindeksen for lette kjøretøy gått ned med 1,3 % i Akershus. Ruter markedsanalyser har kartlagt en nedgang i bilens markedsandel med 2 prosentpoeng.
Kollektivtrafikkens markedsandeler øker mest i Vestområdet og i Follo i Akershus. NSB har desverre ned nedgang, men positiv utvikling for bussen. Stagnasjon i vekst av antall kollektivreisende i Akershus skyldes i hovedsak at togtrafikken gikk ned med 1,5 % i 2009 sammenlignet med 2008. Ruters busstrafikk i Akershus økte for eksempel med 1,1 %
Vi har en jobb å gjøre. Det er visse indikasjoner på at det totale reisevolumet i Akershus har gått noe ned i 2009 sammenlignet med 2008. Vi har befolkningsvekst, biltrafikken går ned og vi har stagnasjon i antall reiser kollektivt. Vi vil derfor innføre en storsatsning for å få folk til å bruke kollektivtrafikk ved å vedta å redusere antall takstsoner i Akershus fra 88 til tre. Gjennom denne politikken vil det bli både enklere og billigere å reise for de fleste. Nå må også regjeringen kjenne sin besøkelsestid ved å sørge for at NSB kommer i rute og at man kan gi folk et bedre tilbud enn det man har i dag.
Kundetilfredsheten må vi ta vare på. De reisende i Akershus er fortsatt veldig høy med en kundetilfredshet på 92 % i 2009. Dette er en nedgang i forholdt til 2008 resultatene som var på 96 %. Men her er det viktig å merke seg at 96 % er et ekstremt godt resultat. Kundetilfredshet over 90 % er veldig bra, og det er derfor viktig å fokusere på at Akershus på 92 % har de mest fornøyde kundene i Ruter.
Dette gir inspirasjon og vilje til fortsatt å jobbe for et bedre kollektivtilbud til beste for innbyggerne og miljøet i Akershus.
Miljøsatsing i drosjenæringen
Akershus fylkeskommune vil ha miljøsatsing i drosjenæringen. Et av tiltakene er at det skal startes forsøk med prioritering av drosjer med lave utslipp av CO2 på holdeplasser.
Oslo Lufthavn har en svært viktig drosjeholdeplass både i regional og nasjonal sammenheng. Både fylkeskommunen og drosjesentralene i fylket anser Oslo Lufthavn som egnet for et slikt prøveprosjekt. Fylkeskommunen har derfor sendt brev til Oslo Lufthavn og bedt om et samarbeid for å få til en ordning der miljøvennlige drosjer får prioritet på holdeplassen på flyplassen.
Fylkeskommunen viser til at en lignende ordning er innført på Arlanda flyplass utenfor Stockholm. På flyplassens nettsidene skriver de at innføring av egen miljøtaxikø har gjort det lette for de reisende å velge den miljømessig beste drosjen. Innføringen av egen miljøtaxikø har har gjort at antallet miljøvennlige drosjer på flyplassen har økt fra 35 til nærmere 1000 på to år.
Vi ønsker at publikum skal bli mer kjent med muligheten til å velge drosje. En valgmulighet er drosjer med lavere utslipp av klimagasser. Dette valgalternativet kan synliggjøres for publikum ved å reserverte plasser foran i køen for drosjer med lavere utslipp av CO2. søk med prioritering av drosjer med lave utslipp av CO2 på holdeplasser.
Skedsmo kommune foreslår i brev til fylkeskommunen at miljøvennlige drosjer får reservert de første plassene i drosjekøen, etter mønster fra Stockholm. Et annet alternativ er å etablere egne holdeplasser for denne kategori biler.
Vi har vært i kontakt med med vegvesenets regionkontor og undersøkt muligheten for en slik ordning. I hht dagens skiltnorm for bruk av offentlig holdeplasskilt kan det være noen begrensinger i forhold til prioritering av miljøbiler.Det er et felles ønske om å finne gode praktiske løsninger, det kan derfor være grunnlag til å etablere et prøveprosjekt.
Det er derfor tatt et initiativ til et forsøk med prioritering av drosjer med lave utslipp av CO2 på drosjeholdeplasser. Høringsinstansene reiser endel problem-stillinger knyttet til forslaget om prioritet på holdeplass,men synes ikke å være prinsippielt i mot at det gjøres et slikt forsøk.
Flere sentraler nevner begrensinger i areal på mange drosjeholdeplasser, hvilket kan gjøre det vanskelig å organisere turtildelingen. Fylkesrådmannen ser problemstillingen vedrørende tilgjengelig areal og vil derfor presisere at et forsøk kun må søkes etablert på store trafikknutepunkter hvor det er tilgjengelig areal. Gardermoen er av flere sentraler nevnt som et mulig sted. Lillestrøm og Sandvika kan evt. også være aktuelle.
Det er fra Asker og Bærum Taxi nevnt at rullestolbiler/minibusser ikke har utviklet teknologi til å konkurrere i forhold til miljø og at dette oppleves som urettferdig. Dette medfører riktighet, men bør ikke forhindre at det iverksettes forsøksprosjekter med ordinære miljøvennlige kjøretøy. Andelen store drosjebiler over 9 seter utgjør ca 8 % av drosjeflåten i Akershus.
Dette forsøksprosjektet vil å gi oss mer kunskap om hvordan vil kan få flere til å velge miljøvennlige tranport. Målet er å få flere til å velge miljøvennlige løsninger til beste for miljøet og innbyggerne i Akershus.
Oslo Lufthavn har en svært viktig drosjeholdeplass både i regional og nasjonal sammenheng. Både fylkeskommunen og drosjesentralene i fylket anser Oslo Lufthavn som egnet for et slikt prøveprosjekt. Fylkeskommunen har derfor sendt brev til Oslo Lufthavn og bedt om et samarbeid for å få til en ordning der miljøvennlige drosjer får prioritet på holdeplassen på flyplassen.
Fylkeskommunen viser til at en lignende ordning er innført på Arlanda flyplass utenfor Stockholm. På flyplassens nettsidene skriver de at innføring av egen miljøtaxikø har gjort det lette for de reisende å velge den miljømessig beste drosjen. Innføringen av egen miljøtaxikø har har gjort at antallet miljøvennlige drosjer på flyplassen har økt fra 35 til nærmere 1000 på to år.
Vi ønsker at publikum skal bli mer kjent med muligheten til å velge drosje. En valgmulighet er drosjer med lavere utslipp av klimagasser. Dette valgalternativet kan synliggjøres for publikum ved å reserverte plasser foran i køen for drosjer med lavere utslipp av CO2. søk med prioritering av drosjer med lave utslipp av CO2 på holdeplasser.
Skedsmo kommune foreslår i brev til fylkeskommunen at miljøvennlige drosjer får reservert de første plassene i drosjekøen, etter mønster fra Stockholm. Et annet alternativ er å etablere egne holdeplasser for denne kategori biler.
Vi har vært i kontakt med med vegvesenets regionkontor og undersøkt muligheten for en slik ordning. I hht dagens skiltnorm for bruk av offentlig holdeplasskilt kan det være noen begrensinger i forhold til prioritering av miljøbiler.Det er et felles ønske om å finne gode praktiske løsninger, det kan derfor være grunnlag til å etablere et prøveprosjekt.
Det er derfor tatt et initiativ til et forsøk med prioritering av drosjer med lave utslipp av CO2 på drosjeholdeplasser. Høringsinstansene reiser endel problem-stillinger knyttet til forslaget om prioritet på holdeplass,men synes ikke å være prinsippielt i mot at det gjøres et slikt forsøk.
Flere sentraler nevner begrensinger i areal på mange drosjeholdeplasser, hvilket kan gjøre det vanskelig å organisere turtildelingen. Fylkesrådmannen ser problemstillingen vedrørende tilgjengelig areal og vil derfor presisere at et forsøk kun må søkes etablert på store trafikknutepunkter hvor det er tilgjengelig areal. Gardermoen er av flere sentraler nevnt som et mulig sted. Lillestrøm og Sandvika kan evt. også være aktuelle.
Det er fra Asker og Bærum Taxi nevnt at rullestolbiler/minibusser ikke har utviklet teknologi til å konkurrere i forhold til miljø og at dette oppleves som urettferdig. Dette medfører riktighet, men bør ikke forhindre at det iverksettes forsøksprosjekter med ordinære miljøvennlige kjøretøy. Andelen store drosjebiler over 9 seter utgjør ca 8 % av drosjeflåten i Akershus.
Dette forsøksprosjektet vil å gi oss mer kunskap om hvordan vil kan få flere til å velge miljøvennlige tranport. Målet er å få flere til å velge miljøvennlige løsninger til beste for miljøet og innbyggerne i Akershus.
lørdag 13. februar 2010
Handlingsprogram for fylkesveier
KrF har sammen med V, H og Frp foreslått å ta inn flere prosjekter i handlingsprogrammet for fylkesveiene. Blant annet kollektivfelt langs Fv 120, innfartsparkering ved Årnes stasjon, tiltak ved Fv 120 i Enebakk, Fv 156 i Frogn og Fv 209 Semsveien.
Vi ber om at det legges fram en egen sak om finansiering av kollektivfelt langs ny Fv 120 (tidligere rv 120) Åsenhagen/Skedsmokorset med planlagt oppstart 2011.
Vi ber videre om at gang- og sykkelvei langs ny Fv 120 i Enebakk kan forskutteres av kommunen. Fylkesutvalget ønsker videre å avsette 25 millioner kroner til å innfartsparkering ved Årnes stasjon.
Vi ser behovet for tiltak ved ny Fv 156 (tidligere rv 156) i Frogn, fra Dal barnepark fram til Nesodden kommunegrense kan forskutteres av kommunene. Det samme gjelder tiltak ved Fv 209 Semsveien, fra Skaugum-Sem gjestegård i Asker.
Vi ber videre om at tiltak ved Fv 33 (tidligere rv 33) i Feiring i Eidsvoll gjennomgås på nytt sammen med kommunen for eventuell justering. Gang- og sykkevei i Feiring ønskes prioriteres.
Jeg er glad for de tiltakene vi har fått til gjennom behandlingen av handlingsprogrammet. Vi har fått til å prioritere flere gang- og sykkelveier på utsatte strekninger, og vi legger til rette for innfartsparkering på Årnes
Vi ber om at det legges fram en egen sak om finansiering av kollektivfelt langs ny Fv 120 (tidligere rv 120) Åsenhagen/Skedsmokorset med planlagt oppstart 2011.
Vi ber videre om at gang- og sykkelvei langs ny Fv 120 i Enebakk kan forskutteres av kommunen. Fylkesutvalget ønsker videre å avsette 25 millioner kroner til å innfartsparkering ved Årnes stasjon.
Vi ser behovet for tiltak ved ny Fv 156 (tidligere rv 156) i Frogn, fra Dal barnepark fram til Nesodden kommunegrense kan forskutteres av kommunene. Det samme gjelder tiltak ved Fv 209 Semsveien, fra Skaugum-Sem gjestegård i Asker.
Vi ber videre om at tiltak ved Fv 33 (tidligere rv 33) i Feiring i Eidsvoll gjennomgås på nytt sammen med kommunen for eventuell justering. Gang- og sykkevei i Feiring ønskes prioriteres.
Jeg er glad for de tiltakene vi har fått til gjennom behandlingen av handlingsprogrammet. Vi har fått til å prioritere flere gang- og sykkelveier på utsatte strekninger, og vi legger til rette for innfartsparkering på Årnes
fredag 12. februar 2010
Ullensaker, Skedsmo og Oppegård og Asker valgt til ”sykkelby”
Akershus fylkeskommune har utnevnt Ullensaker, Skedsmo og Oppegård og Asker til ”sykkelby”. Målet er at flere kommunen vil legge forholdene til rette så flere kan velge sykkel.
Det er viktig å legge til rette for mer miljøvennlig transport, og sykkel er en viktig del av dette. Disse fire kommunene ønsker at flere vil velge sykkel som transportmiddel, enten helt til endepunktet for reisen eller til et kollektivknutepunkt. Da må man legge forholdene til rette, blant annet gjennom god standard på sykkelveinettet og trygg sykkelparkering.
Utvikling av ”sykkelbyer” er en del av sykkelstrategien i Nasjonal transportplan. Målet er at sykkelandelen i Norge skal økes fra 4-5 prosent til 8 prosent i løpet av perioden 2010-2019, og i byene skal sykkeltrafikken dobles.
Kriteriene er at kommunen har en godkjent plan for det overordende sykkelvegnettet og at kommunen er aktiv deltaker i prosjektet, også økonomisk. En ”sykkelby” må også ha over 5000 innbyggere.
Flere av kommunene er godt i gang med arbeidet. Vi håper at utnevnelsen til ”sykkelby” vil hjelpe kommunene videre i arbeidet og andre kommuner i Akershus kan lære av dette.
Det er viktig å legge til rette for mer miljøvennlig transport, og sykkel er en viktig del av dette. Disse fire kommunene ønsker at flere vil velge sykkel som transportmiddel, enten helt til endepunktet for reisen eller til et kollektivknutepunkt. Da må man legge forholdene til rette, blant annet gjennom god standard på sykkelveinettet og trygg sykkelparkering.
Utvikling av ”sykkelbyer” er en del av sykkelstrategien i Nasjonal transportplan. Målet er at sykkelandelen i Norge skal økes fra 4-5 prosent til 8 prosent i løpet av perioden 2010-2019, og i byene skal sykkeltrafikken dobles.
Kriteriene er at kommunen har en godkjent plan for det overordende sykkelvegnettet og at kommunen er aktiv deltaker i prosjektet, også økonomisk. En ”sykkelby” må også ha over 5000 innbyggere.
Flere av kommunene er godt i gang med arbeidet. Vi håper at utnevnelsen til ”sykkelby” vil hjelpe kommunene videre i arbeidet og andre kommuner i Akershus kan lære av dette.
Vi ha belønningspenger
Fylkesutvalget i Akershus ønsker å prioritere midler til nytt pris- og sonesystem i søknaden til statens belønningsordning for bedre kollektivtrafikk og mindre bilbruk.
Staten har etablert en belønningsordning for å bedre kollektivtilbudet og redusere bilbruken i større byområder. Oslo kommune fremmer søknaden til ordningen på vegne av hovedstadsområdet. Ruter AS koordinerer søknaden. Vi stiller seg bak søknaden og støtter at det søkes om en 4-års avtale for tildeling av belønningsmidler.
Søknaden omfatter tiltak for bedre framkommelighet, infrastruktur og miljø, satsing på trygghet på metro og trikk og forenkling og omlegging av sone- og prissystem. Alle disse tiltakene vil bidra til hensikten med belønningsordringen; å øke andelen kollektivreisene ytterligere. Fylkesutvalget mener det spesielt er viktig å prioritere nytt og forenklet pris- og sonesystem. Gjennom belønningsordningen kan staten være med å finansiere et viktig løft for å gjøre det enklere for folk å bruke kollektivtransport i hovedstadsområdet.
Det er svært gode grunner for å få en avtale om belønningsmidler som strekker seg over 4 år. Det er en stor utfordring å utvikle et godt kollektivtilbud og redusere bilbruken i en region med sterk befolkningsvekst og aktivitetsvekst. Statens bidrag gjennom belønningsordningen er en viktig del for å få dette til.
Oslo kommune og Akershus fylkeskommune har derfor bedt om et møte med statsråden om behovet for å få en 4-års avtale om belønningsmidler. Målet er å få enda flere kollektivreisende.
Staten har etablert en belønningsordning for å bedre kollektivtilbudet og redusere bilbruken i større byområder. Oslo kommune fremmer søknaden til ordningen på vegne av hovedstadsområdet. Ruter AS koordinerer søknaden. Vi stiller seg bak søknaden og støtter at det søkes om en 4-års avtale for tildeling av belønningsmidler.
Søknaden omfatter tiltak for bedre framkommelighet, infrastruktur og miljø, satsing på trygghet på metro og trikk og forenkling og omlegging av sone- og prissystem. Alle disse tiltakene vil bidra til hensikten med belønningsordringen; å øke andelen kollektivreisene ytterligere. Fylkesutvalget mener det spesielt er viktig å prioritere nytt og forenklet pris- og sonesystem. Gjennom belønningsordningen kan staten være med å finansiere et viktig løft for å gjøre det enklere for folk å bruke kollektivtransport i hovedstadsområdet.
Det er svært gode grunner for å få en avtale om belønningsmidler som strekker seg over 4 år. Det er en stor utfordring å utvikle et godt kollektivtilbud og redusere bilbruken i en region med sterk befolkningsvekst og aktivitetsvekst. Statens bidrag gjennom belønningsordningen er en viktig del for å få dette til.
Oslo kommune og Akershus fylkeskommune har derfor bedt om et møte med statsråden om behovet for å få en 4-års avtale om belønningsmidler. Målet er å få enda flere kollektivreisende.
torsdag 11. februar 2010
Ja til ATV-bane i Hurdal
Fylkesutvalget vedtok i dag høringsuttalelse til Hurdal kommunes kommuneplan 2009-2025. Der var man positiv til at etableres en ATV-bane i Hurdal, men anmoder om at hensynet til støy i omgivelsene ivaretas i forbindelse med plassering.
Etablering av en slik bane er godt tiltak for å skape aktiviteter for ungdom. Det er mangel på slike anlegg i dag, så det er positivt på at det etableres en ATV-bane. Det anmodes likevel at man videre tar hensyn til støy i omgivelsene i forbindelse med plassering. Hurdal profilerer seg som en miljøkommune, noe som blant annet kommer fram i kommuneplanen deres. Den angitte plasseringen er i nærheten av Hurdalssjøen og i tilknytning til områder som kan bli brukt til framtidig boligutbygging.
Et enstemmig fylkesutvalg i Akershus fylkeskommune vedtok forslaget fra fylkesvaraordfører Inge Soll angående etablering av motorsportbane (ATV-bane) i Hurdal
Etablering av en slik bane er godt tiltak for å skape aktiviteter for ungdom. Det er mangel på slike anlegg i dag, så det er positivt på at det etableres en ATV-bane. Det anmodes likevel at man videre tar hensyn til støy i omgivelsene i forbindelse med plassering. Hurdal profilerer seg som en miljøkommune, noe som blant annet kommer fram i kommuneplanen deres. Den angitte plasseringen er i nærheten av Hurdalssjøen og i tilknytning til områder som kan bli brukt til framtidig boligutbygging.
Et enstemmig fylkesutvalg i Akershus fylkeskommune vedtok forslaget fra fylkesvaraordfører Inge Soll angående etablering av motorsportbane (ATV-bane) i Hurdal
Mer miljøvennlige skoler
Nå starter arbeidet med å utfase oljefyringsanlegg ved Kjelle vgs, Nesbru og Rælingen vgs. Kjelle, Nesbru og Rælingen hadde et samlet oljeforbruk på ca 163 000 liter olje i 2009. Disse skolene vil være et godt bidrag til å nå målsettingen om reduksjon av eget forbruk av fyringsolje.
Disse skolene har i dag olje som primær energibærer. Dette ønsker hovedutvalget for samferdsel og miljø å gjøre noe med og vil bevilge 4,7 millioner til konvertering til klimanøytral oppvarming. Disse midlene tas fra miljøfondet som H, FrP, V og KrF har vedtatt for å gjennomføring tiltak som vil gi en dokumenterbar reduksjon i utslipp av klimagasser. Akershus fylkeskommune har som målsetting at bruk av fyringsolje ved de videregående skolene skal erstattes med fornybar energi og at energibruken skal reduseres betydelig.
Rælingen vgs ligger innenfor området hvor Viken Skog BA nylig ble tildelt fjernvarme-konsesjon. Viken Skog BA har ved direkte kontakt orientert om at de jobber ut fra en målsetting om å begynne å bygge anlegget i løpet av inneværende år, og at fjernvarme kan være tilgjengelig allerede i 2011. Skolen har pr i dag vannbåren varme, men anlegget er felles med kommunens rådhus. Det kan være mest hensiktsmessig at skolen tilknyttes som et eget anlegg, og det vil da være behov for midler til en endring av røropplegg mm.
For Nesbru vgs er vi kjent med at det foreligger planer om å søke fjernvarmekonsesjon for området hvor skolen ligger. Eventuell tilgang til fjernvarme vil imidlertid ligge mange år frem i tid, og for nybygget som skal være ferdig høsten 2011 må det etableres en fyringsløsning basert på fornybar energi i ht. Til krav i byggeforskriftene. Det er derfor behov for midler til å utrede/etablere en slik løsning, og det vil jo da være nærliggende å etablere en fyringsløsning som kan dekke hele skolen.
Det foreligger heller ingen kjente planer for utbygging av fjernvarme i området som dekker Kjelle vgs. Hvis oljekjelene ved skolen skal utfases må det derfor etableres andre løsninger enn fjernvarme, og da er det nærliggende å tenke flisfyringsanlegg. Skolen har egen skog lett tilgjengelig, og med det undervisningsopplegget og driftsorganisasjonen som er ved skolen burde det ligge godt til rette for å drifte eget flisfyringsanlegg, hvor man også produserer egen flis. I første omgang bør det utarbeides et forprosjekt for dette slik at omfang og kostnader blir klarlagt. Skolen har pr i dag 5 oljekjeler plassert på ulike steder, slik at det er nærliggende å se for seg en trinnvis utfasing av disse.
Det er god miljøpolitikk å benytte ytterligere 4,7 millioner kroner til miljøvennlige tiltak på våre videregående skoler. Ved utløpet av 2013 vil det kun gjenstå 1-3 av 36 fylkeskommunale skoler som ikke har fullført konvertering til miljøvennlig oppvarming.
Disse skolene har i dag olje som primær energibærer. Dette ønsker hovedutvalget for samferdsel og miljø å gjøre noe med og vil bevilge 4,7 millioner til konvertering til klimanøytral oppvarming. Disse midlene tas fra miljøfondet som H, FrP, V og KrF har vedtatt for å gjennomføring tiltak som vil gi en dokumenterbar reduksjon i utslipp av klimagasser. Akershus fylkeskommune har som målsetting at bruk av fyringsolje ved de videregående skolene skal erstattes med fornybar energi og at energibruken skal reduseres betydelig.
Rælingen vgs ligger innenfor området hvor Viken Skog BA nylig ble tildelt fjernvarme-konsesjon. Viken Skog BA har ved direkte kontakt orientert om at de jobber ut fra en målsetting om å begynne å bygge anlegget i løpet av inneværende år, og at fjernvarme kan være tilgjengelig allerede i 2011. Skolen har pr i dag vannbåren varme, men anlegget er felles med kommunens rådhus. Det kan være mest hensiktsmessig at skolen tilknyttes som et eget anlegg, og det vil da være behov for midler til en endring av røropplegg mm.
For Nesbru vgs er vi kjent med at det foreligger planer om å søke fjernvarmekonsesjon for området hvor skolen ligger. Eventuell tilgang til fjernvarme vil imidlertid ligge mange år frem i tid, og for nybygget som skal være ferdig høsten 2011 må det etableres en fyringsløsning basert på fornybar energi i ht. Til krav i byggeforskriftene. Det er derfor behov for midler til å utrede/etablere en slik løsning, og det vil jo da være nærliggende å etablere en fyringsløsning som kan dekke hele skolen.
Det foreligger heller ingen kjente planer for utbygging av fjernvarme i området som dekker Kjelle vgs. Hvis oljekjelene ved skolen skal utfases må det derfor etableres andre løsninger enn fjernvarme, og da er det nærliggende å tenke flisfyringsanlegg. Skolen har egen skog lett tilgjengelig, og med det undervisningsopplegget og driftsorganisasjonen som er ved skolen burde det ligge godt til rette for å drifte eget flisfyringsanlegg, hvor man også produserer egen flis. I første omgang bør det utarbeides et forprosjekt for dette slik at omfang og kostnader blir klarlagt. Skolen har pr i dag 5 oljekjeler plassert på ulike steder, slik at det er nærliggende å se for seg en trinnvis utfasing av disse.
Det er god miljøpolitikk å benytte ytterligere 4,7 millioner kroner til miljøvennlige tiltak på våre videregående skoler. Ved utløpet av 2013 vil det kun gjenstå 1-3 av 36 fylkeskommunale skoler som ikke har fullført konvertering til miljøvennlig oppvarming.
onsdag 10. februar 2010
Stein Nilsen går av
I dag fikk vi beskjed om Stein Nilsen går av som sjef for NSB Persontog etter kun to år.Det var synd for jeg tror han var rett mann på jobben.
NSB sliter om dagen, men vi trenger ledere som er ærlige og snakker klart.I debatten om jernbanen har han vært veldig tydelig på hva jernbanens behov i Norge. Blant annet sa han også at med dagens investeringstempo vil det ta 30 år før vi har et fullgodt tilbud.
Han har gjennomført en krevende forberedelsesfase for å kunne etablere et helt nytt produkt til våre kunder i Norge hvor han blant annet arbeidet opp mot økningen i togtrafikken fra 2012. I tillegg ledet han arbeidet med å kjøpe inn flere tog og rekruttere flere medarbeidere.
I de kontaktene vi har hatt med Nilsen fra Akershus fylkeskommune sin side har bare vært positive.
Les mer i RB.
NSB sliter om dagen, men vi trenger ledere som er ærlige og snakker klart.I debatten om jernbanen har han vært veldig tydelig på hva jernbanens behov i Norge. Blant annet sa han også at med dagens investeringstempo vil det ta 30 år før vi har et fullgodt tilbud.
Han har gjennomført en krevende forberedelsesfase for å kunne etablere et helt nytt produkt til våre kunder i Norge hvor han blant annet arbeidet opp mot økningen i togtrafikken fra 2012. I tillegg ledet han arbeidet med å kjøpe inn flere tog og rekruttere flere medarbeidere.
I de kontaktene vi har hatt med Nilsen fra Akershus fylkeskommune sin side har bare vært positive.
Les mer i RB.
tirsdag 9. februar 2010
Kollektivfelt langs ny Fv 120 kommer
Nylig i Romerikes Blad var Anita Orlund, Skedsmos ordfører, bekymret for at et nytt kollektivfelt langs nye FV 120 fra Åsenhagen/Skedsmokorset kunne bli utsatt et år. Jeg kan da berolige ordfører med at det til høsten 2010 legges frem en sak med egen finansiering om oppstart av kollektivfelt langs ny Fv 120 med planlagt oppstart i 2011. Dermed vil det ikke bli noen utsettelse.
Jeg har registrert at enkelte ønsker å skape støy rundt det faktum at Akershus fylkeskommune må utsette noen av de investeringene vi ønsker å sette gang med fordi vi har milliardgjeld som fordobles på grunn av mange tunge løft. Da er der viktig å tenke langsiktigs slik at man ikke må kutte i tjenestetilbudet i fremtiden. Hvis man kombinerer dette med trangere budsjetter fra regjeringen som følge av de økonomiske utsiktene fremover er det viktig at man er ansvarlig.
Samferdsel er på tross av dette en svært høyt prioritert oppgave i Akershus. Til sammen skal Akershus Fylkeskommune bruke nærmere 8 mrd. kroner til drift og investeringer i kollektiv og vei de neste 4 årene.
Jeg ønsker også å utfordre ordføreren til å gjøre en innsats for Akershus og miljøet. Akershus fylkeskommune ønsker å innføre en storsatsning for å få folk til å bruke kollektivtrafikk ved å redusere antall takstsoner i Akershus fra 88 til tre. Gjennom denne politikken vil det bli både enklere og billigere å reise for de fleste. Denne utfordringen opplever jeg at Samferdselsdepartementet ikke klarer å takle. De velger å problematisere innføringen av nytt takst- og sonesystem, fordi det kan bli for dyrt dersom det får mange flere velger å reise kollektivt. Et dumt utgangspunkt hvis man ønsker å gjøre noe for folk og klima. Finansieringen er på plass, men ikke regjeringen.
Til avslutning har jeg merket med dine partifeller kritiserer fylkeskommunens budsjett når de selv mangler 178 til 190 millioner kroner i sine egne samferdselsbudsjetter.
Jeg har registrert at enkelte ønsker å skape støy rundt det faktum at Akershus fylkeskommune må utsette noen av de investeringene vi ønsker å sette gang med fordi vi har milliardgjeld som fordobles på grunn av mange tunge løft. Da er der viktig å tenke langsiktigs slik at man ikke må kutte i tjenestetilbudet i fremtiden. Hvis man kombinerer dette med trangere budsjetter fra regjeringen som følge av de økonomiske utsiktene fremover er det viktig at man er ansvarlig.
Samferdsel er på tross av dette en svært høyt prioritert oppgave i Akershus. Til sammen skal Akershus Fylkeskommune bruke nærmere 8 mrd. kroner til drift og investeringer i kollektiv og vei de neste 4 årene.
Jeg ønsker også å utfordre ordføreren til å gjøre en innsats for Akershus og miljøet. Akershus fylkeskommune ønsker å innføre en storsatsning for å få folk til å bruke kollektivtrafikk ved å redusere antall takstsoner i Akershus fra 88 til tre. Gjennom denne politikken vil det bli både enklere og billigere å reise for de fleste. Denne utfordringen opplever jeg at Samferdselsdepartementet ikke klarer å takle. De velger å problematisere innføringen av nytt takst- og sonesystem, fordi det kan bli for dyrt dersom det får mange flere velger å reise kollektivt. Et dumt utgangspunkt hvis man ønsker å gjøre noe for folk og klima. Finansieringen er på plass, men ikke regjeringen.
Til avslutning har jeg merket med dine partifeller kritiserer fylkeskommunens budsjett når de selv mangler 178 til 190 millioner kroner i sine egne samferdselsbudsjetter.
Behov for offensiv satsing på jernbanen
Pendlere som er avhengig av toget har det vanskelig i disse dager. Befolkningsvekst i Akershus kombinert med trangere budsjetter for regjeringen som følge av de økonomiske utsiktene fremover gjør meg bekymret for jernbanen fremover.
Infrastrukturen er i kritisk dårlig stand. Vi må erkjenne at krisen skyldes et forfall over svært mange år, og at skiftende regjeringer og storting ikke har gjort nok. Samtidig har det aldri vært så ille som nå. Derfor trengs et felles løft på tvers av partigrensene.
På kort sikt er det viktig med god informasjon til kundene. Det må settes inn så mange busser og andre tiltak som mulig, vi må få orden på strømkabler og sporvekslere, signalanlegg må fungere. Vi vet at det finnes bommer på planoverganger som er over 50 år gamle. I kulda fryser drivverket fast, og forsinkelser oppstår. Det må investeres i nytt og bedre materiell.
I følge Jernbaneverket er etterslepet på vedlikehold 10 mrd. kr. Det tilsvarer ti års innsats på dagens nivå. Med dagens tempo kan ikke vedlikeholdsetterslepet tas på kort sikt. Og det vil ta mellom 30 og 40 år å få på plass dobbeltspor i InterCity-triangelet. De første 50 årene av norsk jernbanebygging ble det bygget 50 km pr. år. De siste 50 årene er det kun bygget 4,5 km pr. år. De kommende ti årene legges det opp til 12 nye km med spor pr. år, forutsatt full NTP-oppfølging. Regjeringen sliter allerede nå med å oppfylle NTP-rammene på flere felt.
Jernbaneverket må ha forutsigbarhet slik at det kan planlegges bedre. Det hjelper ikke å ha folk og penger til å gjøre jobben hvis de ikke får tilgang til sporene. For å skape forutsigbarhet må vi forplikte oss på at bevilgningene øker i årene som kommer. Det nivået Regjeringen legger opp til i Nasjonal Transportplan er ikke nok. Vi må sørge for et løft ved neste rullering av Nasjonal Transportplan, og dette må følges opp i de årlige budsjettene.
Vi trenger bedre betingelser for jernbanen gjennom en langvarig finansiering. For eksempel er ikke utbyggingen Oslo – Ski nødvendigvis sikret langsiktig og rasjonell fremdrift. En egen post på budsjettet for dette prosjektet er ingen garanti for dette. Vi bør innføre helt nye prosjektfinansieringsmodeller, gjerne med innslag av privat kapital, som sikrer fremdriften i denne type prosjekter,
Kapasiteten i Oslo-tunnelen sprengt og ny Oslo-tunnel må nå vurderes på alvor. Dette har betydning langt utover Oslo-området. Stockholm er i ferd med å bygge en ny linje gjennom byen for å øke kapasiteten og få ned forsinkelsene. Den nye traseen dobler kapasiteten gjennom byen. Den står ferdig i 2017 og koster 16 milliarder svenske kroner. Ny Oslo-tunnel koster veldig mye penger, men regjeringen gjør seg en bjørnetjeneste hvis den ikke gjør noe med dette.
Det er også tvingende nødvendig å se på organiseringen av sektoren. Det må åpnes for konkurranse på sporet ved at persontransporten på flere strekninger settes ut på anbud. Monopolets tid er forbi. NSB bør kanskje bare være én aktør blant flere. Jernbaneverket må få større frihet og mer ansvar for langsiktig planlegging. De bør ha mulighet til å ta opp lån, og vi må ikke la oss binde av kontantprinsippet slik det er i dag. Det må bygges helhetlig, og ikke stykkevis og delt. Et viktig verktøy her vil være å omorganisere Jernbaneverket til statlig foretak.
Målet er en bedre jernbane i Norge. Da må vi iverksette tiltak som virker både på kort og lang sikt. Målet er å skape et enklere og bedre tilbud for kundene.
Infrastrukturen er i kritisk dårlig stand. Vi må erkjenne at krisen skyldes et forfall over svært mange år, og at skiftende regjeringer og storting ikke har gjort nok. Samtidig har det aldri vært så ille som nå. Derfor trengs et felles løft på tvers av partigrensene.
På kort sikt er det viktig med god informasjon til kundene. Det må settes inn så mange busser og andre tiltak som mulig, vi må få orden på strømkabler og sporvekslere, signalanlegg må fungere. Vi vet at det finnes bommer på planoverganger som er over 50 år gamle. I kulda fryser drivverket fast, og forsinkelser oppstår. Det må investeres i nytt og bedre materiell.
I følge Jernbaneverket er etterslepet på vedlikehold 10 mrd. kr. Det tilsvarer ti års innsats på dagens nivå. Med dagens tempo kan ikke vedlikeholdsetterslepet tas på kort sikt. Og det vil ta mellom 30 og 40 år å få på plass dobbeltspor i InterCity-triangelet. De første 50 årene av norsk jernbanebygging ble det bygget 50 km pr. år. De siste 50 årene er det kun bygget 4,5 km pr. år. De kommende ti årene legges det opp til 12 nye km med spor pr. år, forutsatt full NTP-oppfølging. Regjeringen sliter allerede nå med å oppfylle NTP-rammene på flere felt.
Jernbaneverket må ha forutsigbarhet slik at det kan planlegges bedre. Det hjelper ikke å ha folk og penger til å gjøre jobben hvis de ikke får tilgang til sporene. For å skape forutsigbarhet må vi forplikte oss på at bevilgningene øker i årene som kommer. Det nivået Regjeringen legger opp til i Nasjonal Transportplan er ikke nok. Vi må sørge for et løft ved neste rullering av Nasjonal Transportplan, og dette må følges opp i de årlige budsjettene.
Vi trenger bedre betingelser for jernbanen gjennom en langvarig finansiering. For eksempel er ikke utbyggingen Oslo – Ski nødvendigvis sikret langsiktig og rasjonell fremdrift. En egen post på budsjettet for dette prosjektet er ingen garanti for dette. Vi bør innføre helt nye prosjektfinansieringsmodeller, gjerne med innslag av privat kapital, som sikrer fremdriften i denne type prosjekter,
Kapasiteten i Oslo-tunnelen sprengt og ny Oslo-tunnel må nå vurderes på alvor. Dette har betydning langt utover Oslo-området. Stockholm er i ferd med å bygge en ny linje gjennom byen for å øke kapasiteten og få ned forsinkelsene. Den nye traseen dobler kapasiteten gjennom byen. Den står ferdig i 2017 og koster 16 milliarder svenske kroner. Ny Oslo-tunnel koster veldig mye penger, men regjeringen gjør seg en bjørnetjeneste hvis den ikke gjør noe med dette.
Det er også tvingende nødvendig å se på organiseringen av sektoren. Det må åpnes for konkurranse på sporet ved at persontransporten på flere strekninger settes ut på anbud. Monopolets tid er forbi. NSB bør kanskje bare være én aktør blant flere. Jernbaneverket må få større frihet og mer ansvar for langsiktig planlegging. De bør ha mulighet til å ta opp lån, og vi må ikke la oss binde av kontantprinsippet slik det er i dag. Det må bygges helhetlig, og ikke stykkevis og delt. Et viktig verktøy her vil være å omorganisere Jernbaneverket til statlig foretak.
Målet er en bedre jernbane i Norge. Da må vi iverksette tiltak som virker både på kort og lang sikt. Målet er å skape et enklere og bedre tilbud for kundene.
mandag 8. februar 2010
Follobanen ut på høring i dag
Dagens Østfoldbane er en flaskehals for person- og godstrafikk inn til Oslo, og kapasiteten er mer enn 100 % utnyttet. Uten nytt dobbeltspor kan det ikke kjøres flere tog på strekningen enn i dag.
Nytt dobbeltspor mellom Oslo og Ski er nødvendig for å gi et bedre togtilbud lokalt, regionalt og til utlandet. En kapasitets- og reisetidsforbedring vil gi nye muligheter for bosetting og regionsforstørring, og mer godstrafikk vil kunne overføres fra vei til bane. Etter utbyggingen blir raskeste reisetid til Ski på 11 minutter. Lokaltog skal fortsatt bruke dagens Østfoldbane, mens raske tog skal benytte det nye dobbeltsporet.
Jernbaneverket ønsker nå innspill fra befolkningen i de berørte kommunene om planprogrammet for dobbeltsporet mellom Oslo og Ski. Hensikten med planene er at en av Norges tettest trafikkerte strekninger skal utvides fra to til fire spor slik at blir det økt kapasitet, kortere reisetid og bedre punktlighet.
Som på en bilvei har fire spor mer enn dobbelt så stor kapasitet som to, dvs. at Follobanen vil mer enn doble kapasiteten mellom Ski og Oslo. Iflg. Jernbaneverket får Follobanen like stor kapasitet som tre firefelts motorveier i rushtiden, siden kapasiteten på de to banene til sammen øker til mer enn det tredobbelte i forhold til det Østfoldbanen har i dag.
Bygging av Follobanen vil gi ulike konsekvenser i Oslo, Oppegård og Ski. Derfor består planprogrammet av en fellesdel, samt en egen del for hver enkelt kommune. Planprogrammet for dobbeltsporet mellom Oslo og Ski er nå lagt ut hos kommunene og Jernbaneverket ønsker innspill fra befolkningen i de berørte kommunene.Vi har tre traséalternativer, men to alternativer for tunnelen, ett med og ett uten dagstrekning. I hver ende av banen, ved Oslo S og ved Ski, er det to alternativer for innføringen av banen til stasjonene.
For Oppegård er det blant annet viktig å utrede hvordan tilgangen til marka skal løses dersom det blir dagstrekning i området.Sikring av biologisk mangfold og tilsiget til drikkevannskilden Gjersjøen er svært viktig, mens vi i Ski har pekt på at vi må utrede videre arealinngrep på dyrket mark, landskapsmessige konsekvenser og kulturminnehensyn.
Viktig at man når regulert gode planer så fort som mulig slik at byggingen av banen kan starte.
Nytt dobbeltspor mellom Oslo og Ski er nødvendig for å gi et bedre togtilbud lokalt, regionalt og til utlandet. En kapasitets- og reisetidsforbedring vil gi nye muligheter for bosetting og regionsforstørring, og mer godstrafikk vil kunne overføres fra vei til bane. Etter utbyggingen blir raskeste reisetid til Ski på 11 minutter. Lokaltog skal fortsatt bruke dagens Østfoldbane, mens raske tog skal benytte det nye dobbeltsporet.
Jernbaneverket ønsker nå innspill fra befolkningen i de berørte kommunene om planprogrammet for dobbeltsporet mellom Oslo og Ski. Hensikten med planene er at en av Norges tettest trafikkerte strekninger skal utvides fra to til fire spor slik at blir det økt kapasitet, kortere reisetid og bedre punktlighet.
Som på en bilvei har fire spor mer enn dobbelt så stor kapasitet som to, dvs. at Follobanen vil mer enn doble kapasiteten mellom Ski og Oslo. Iflg. Jernbaneverket får Follobanen like stor kapasitet som tre firefelts motorveier i rushtiden, siden kapasiteten på de to banene til sammen øker til mer enn det tredobbelte i forhold til det Østfoldbanen har i dag.
Bygging av Follobanen vil gi ulike konsekvenser i Oslo, Oppegård og Ski. Derfor består planprogrammet av en fellesdel, samt en egen del for hver enkelt kommune. Planprogrammet for dobbeltsporet mellom Oslo og Ski er nå lagt ut hos kommunene og Jernbaneverket ønsker innspill fra befolkningen i de berørte kommunene.Vi har tre traséalternativer, men to alternativer for tunnelen, ett med og ett uten dagstrekning. I hver ende av banen, ved Oslo S og ved Ski, er det to alternativer for innføringen av banen til stasjonene.
For Oppegård er det blant annet viktig å utrede hvordan tilgangen til marka skal løses dersom det blir dagstrekning i området.Sikring av biologisk mangfold og tilsiget til drikkevannskilden Gjersjøen er svært viktig, mens vi i Ski har pekt på at vi må utrede videre arealinngrep på dyrket mark, landskapsmessige konsekvenser og kulturminnehensyn.
Viktig at man når regulert gode planer så fort som mulig slik at byggingen av banen kan starte.
Inkonsekvent opposisjon
Opposisjon kan ikke stemme mot en ekstra satsning på 35 millioner kroner til drift og vedlikehold av veiene, for så i etterkant å kritisere posisjonen for å bevilge for lite til vei. Det er inkonsekvent.
Samferdsel er en hovedprioritet og viser til den årlige ekstrabevilgningen på 35 millioner kroner som kommer i tillegg til statlige midler. Dette er midler som blant annet går til vedlikehold av gang- og sykkelveier langs fylkesveinettet. Ap og SV har stemt mot denne ekstrabevilgningen hvert år, men likevel har den rødgrønne opposisjonen nå valgt å kritisere posisjonen for manglende vilje til å bruke penger på vei de siste månedene, sier en oppgitt fylkesordfører. Dessuten bevilger fylkeskommunen mer til investering og drift innen kollektivtrafikken enn noensinne.
Når man i tillegg husker at over 8 milliarder kroner skal investeres i Akershus den neste fireårsperioden, er det ingen tvil om at veinettet vil få et løft de kommende årene
I tillegg til fylkesveier er handlingsprogrammet fullt av andre gode tiltak innenfor kollektivtrafikken. Fylkeskommunen kommer blant annet til å være en viktig pådriver for å legge til rette for flere innfartsparkeringsplasser.
Staten har nesten abdisert og bompengeen har overtatt. Gjennom Oslopakke 3. får man blant prosjektene i, er Kolsåsbanen, ny E-18 Vest, Fetveien og en rekke større og mindre riksveier i alle regioner. Av disse midlene har også de rødgrønne kuttet 200 millioner.
Samferdsel er en hovedprioritet og viser til den årlige ekstrabevilgningen på 35 millioner kroner som kommer i tillegg til statlige midler. Dette er midler som blant annet går til vedlikehold av gang- og sykkelveier langs fylkesveinettet. Ap og SV har stemt mot denne ekstrabevilgningen hvert år, men likevel har den rødgrønne opposisjonen nå valgt å kritisere posisjonen for manglende vilje til å bruke penger på vei de siste månedene, sier en oppgitt fylkesordfører. Dessuten bevilger fylkeskommunen mer til investering og drift innen kollektivtrafikken enn noensinne.
Når man i tillegg husker at over 8 milliarder kroner skal investeres i Akershus den neste fireårsperioden, er det ingen tvil om at veinettet vil få et løft de kommende årene
I tillegg til fylkesveier er handlingsprogrammet fullt av andre gode tiltak innenfor kollektivtrafikken. Fylkeskommunen kommer blant annet til å være en viktig pådriver for å legge til rette for flere innfartsparkeringsplasser.
Staten har nesten abdisert og bompengeen har overtatt. Gjennom Oslopakke 3. får man blant prosjektene i, er Kolsåsbanen, ny E-18 Vest, Fetveien og en rekke større og mindre riksveier i alle regioner. Av disse midlene har også de rødgrønne kuttet 200 millioner.
Samferdselsutfordringer i Akershus
Akershus har landets største utfordringene når det gjelder samferdsel, det bor i dag over en million mennesker i Oslo og Akershus. Det er en fomidabel befolkningsøkning fremover. Innen 2030 bor det 50% flere innbyggere, dvs 1.5 millioner i regionen og 2 millioner 2060. Det betyr mer trafikk og et stort behov for investeringer.
Planene som Regjeringen har lagt for Akershus vil ikke løse problemene, verken for jernbane eller vei med den nasjonale samferdselsplan som ligger der i dag.
Vi ønsker et bredt samarbeid med regjeringen for å løse denne situasjon som må bli bedre enn i dag. Tilbudet i dag er relativt sett bedre enn før, men folks forventninger øker også, og vi må på grunn av befolkningsutviklingen ha et enda bedre kollektivtilbud, og staten må ta et langt større ansvar enn i dag.
Blant annet er det krav er bedre vilkår særlig for pendlerne, og vi må få en langt bedre kompensasjon enn den de tilbyr nå ved forsinkede tog.
Vi vet hvilke utfordringer vi har i dag på klima, de er større enn noen gang, vi må derfor ta de utfordringene som kreves. KrF er forpliktet til å være i front i disse sakene.
Planene som Regjeringen har lagt for Akershus vil ikke løse problemene, verken for jernbane eller vei med den nasjonale samferdselsplan som ligger der i dag.
Vi ønsker et bredt samarbeid med regjeringen for å løse denne situasjon som må bli bedre enn i dag. Tilbudet i dag er relativt sett bedre enn før, men folks forventninger øker også, og vi må på grunn av befolkningsutviklingen ha et enda bedre kollektivtilbud, og staten må ta et langt større ansvar enn i dag.
Blant annet er det krav er bedre vilkår særlig for pendlerne, og vi må få en langt bedre kompensasjon enn den de tilbyr nå ved forsinkede tog.
Vi vet hvilke utfordringer vi har i dag på klima, de er større enn noen gang, vi må derfor ta de utfordringene som kreves. KrF er forpliktet til å være i front i disse sakene.
søndag 7. februar 2010
Akershus i 2050?
Lørdag var jeg på årsmøte til Akershus KrF. Det var god stemning i det som mange kaller for "RekkehusKrF". I mitt innlegg tok opp hvordan Akershus ville se ut i 2050: Det bor to millioner innbyggere i hovedstadsregionen. I 2030 er vi 1.5 millioner innbyggere.
Vår hovedstadregionen er preget av rask utvikling og påvirkes både i stor grad av den globale økonomien og den teknologiske utviklingen, men også det vi tilrettelegger av veier, boliger, tettsteder og byer. De valgene vil påvirke oss i lang tid framover og skaper mønster for handling. Derfor må vi tenke på hvordan det vi gjør i dag både påvirker og fungerer i framtidas samfunn.
Jeg stilte spørsmål om hva som jeg mener er verdt å tenke på:
Hvordan klarer vi å møte befolkningsveksten?
Vil vi klare å ta vare på mangfold?
Hva skjer med miljøet, energi og klima?
Hvordan møter vi kompetanseutfordringen?
Hvordan møter vi eldrebølgens utfordringer?
Hvordan skaper vi et trygt samfunn med høy livskvalitet?
Hvordan løser vi arealbehovet og transport?
Hva skal vi leve av?
Disse spørsnålene er viktige for hvordan skal vi lykkes i framtida. Mange drivkrefter bestemmer samfunnets utvikling.For å oppnå ønsket resultat og påvirke utviklingen er det nødvendig med langsiktig planlegging og at vi holder fast ved strategiene over lang tid.
Vi må vite hvor vi skal og hvor vi ikke vil. I Akershus fylkeskommune har vi laget Scenariene ”Hovedstadregionen 2050”. Der forsøker å trekke opp noen mulige utviklingstrekk. Disse framtidsblikkene prøver å synliggjør regionens utfordringer og de dilemma vi står overfor.
Skal vi lykkes med utfordringne i forhold til vekst, trafikk, kollektiv osv må vi tenke langsiktig og vi må tenke nytt.
Vår hovedstadregionen er preget av rask utvikling og påvirkes både i stor grad av den globale økonomien og den teknologiske utviklingen, men også det vi tilrettelegger av veier, boliger, tettsteder og byer. De valgene vil påvirke oss i lang tid framover og skaper mønster for handling. Derfor må vi tenke på hvordan det vi gjør i dag både påvirker og fungerer i framtidas samfunn.
Jeg stilte spørsmål om hva som jeg mener er verdt å tenke på:
Hvordan klarer vi å møte befolkningsveksten?
Vil vi klare å ta vare på mangfold?
Hva skjer med miljøet, energi og klima?
Hvordan møter vi kompetanseutfordringen?
Hvordan møter vi eldrebølgens utfordringer?
Hvordan skaper vi et trygt samfunn med høy livskvalitet?
Hvordan løser vi arealbehovet og transport?
Hva skal vi leve av?
Disse spørsnålene er viktige for hvordan skal vi lykkes i framtida. Mange drivkrefter bestemmer samfunnets utvikling.For å oppnå ønsket resultat og påvirke utviklingen er det nødvendig med langsiktig planlegging og at vi holder fast ved strategiene over lang tid.
Vi må vite hvor vi skal og hvor vi ikke vil. I Akershus fylkeskommune har vi laget Scenariene ”Hovedstadregionen 2050”. Der forsøker å trekke opp noen mulige utviklingstrekk. Disse framtidsblikkene prøver å synliggjør regionens utfordringer og de dilemma vi står overfor.
Skal vi lykkes med utfordringne i forhold til vekst, trafikk, kollektiv osv må vi tenke langsiktig og vi må tenke nytt.
lørdag 6. februar 2010
Tungetale med to tunger
Jeg har lest et bra innlegg på bloggen til Torbjørn Røe Isaksen som fortjener oppmerksomhet:
"Det er ikke nytt at Fremskrittspartiet flørter med deler av KrFs velgerkorps. Det er også helt greit. På noen områder har Frp en politikk som deler av kristenheten liker, som støtten til Israel. På andre områder er partiets politikk stikk i strid med traidsjonelle standpunkter i deler av kristen-Norge, som alkoholpolitikken, de dramatiske kuttene i bistandsbudsjettene eller den liberalistiske verdipolitikken som sier ja til aktiv dødshjelp. Eller i bioteknologispørsmålet, hvor Frp og Ap har gått i allianse".
Les resten på konservativ.no Torbjørn Røe Isaksen sin blogg.
"Det er ikke nytt at Fremskrittspartiet flørter med deler av KrFs velgerkorps. Det er også helt greit. På noen områder har Frp en politikk som deler av kristenheten liker, som støtten til Israel. På andre områder er partiets politikk stikk i strid med traidsjonelle standpunkter i deler av kristen-Norge, som alkoholpolitikken, de dramatiske kuttene i bistandsbudsjettene eller den liberalistiske verdipolitikken som sier ja til aktiv dødshjelp. Eller i bioteknologispørsmålet, hvor Frp og Ap har gått i allianse".
Les resten på konservativ.no Torbjørn Røe Isaksen sin blogg.
fredag 5. februar 2010
Storsatsning på kollektivtrafikk og miljø
H, FrP, V og KrF i Akershus vil innføre en storsatsning for å få folk til å bruke kollektivtrafikk ved å vedta å redusere antall takstsoner i Akershus fra 88 til tre. Gjennom denne politikken vil det bli både enklere og billigere å reise for de fleste. Eksempelvis vil man i hele Oslo og på de delene av T-banenettet som går utenfor bygrensen (dvs til Østerås og Kolsås), betale ”Oslo-billett”. En ring utenfor byen, avgrenset av Asker, Ski, Lillestrøm og Nittedal, vil utgjøre sone 2, mens resten av Akershus vil være sone 3. Reiser man bare i én sone betaler man kun lokaltakst for én sone, dvs Oslo-pris. Effektivt og økonomisk for passasjerene.
Vi tar på alvor de behovene innbyggerne har for å kunne komme seg på jobb og rundt omkring ellers. I denne regionen med så mange innbyggere, er vi helt avhengige av et velfungerende kollektivsystem. Det finnes ingen tilsvarende befolkningstetthet noe sted i Norge, noe som gir Oslo og Akershus en enestående mulighet til å satse på kollektivløsninger. En slik satsning vil ikke minst være et kjempeløft for klimaet fordi det vil minske CO2 utslippene.
Vi opplever at vi tar tak i den utfordringen Regjeringen har gitt oss når statsministeren og andre statsråder snakker lenge og engasjert om miljø- og klimautfordringene. Vi forstår at det er fylkene og kommunene som i stor grad må omsette de nasjonale honnørordene i konkrete handlinger for å redde miljø og klima. Det er derfor nedslående å oppleve at Samferdeselsdepartementet velger å problematisere og så tvil om innføringen av nytt takst- og sonesystem, fordi det kan bli for dyrt for NSB (les Staten) dersom det får mange flere til å velge kollektivt.
Ja, vi håper at det vil bety at flere passasjerer velger å reise med tog, buss og bane fordi de opplever at tilbudet er så bra at bilen får stå hjemme. Det er jo hele vitsen. Ja, vi forstår at det vil koste penger for fylket. De pengene har vi funnet. Vi øker tilskuddet til kollektivtrafikken med 98 mill kroner hvert år. Halvparten av det økte tilskuddsbehovet oppstår fordi vi, dvs Ruter, må samordne takstene med NSB og deres takstregulativ.
Det eneste som kan stoppe denne omleggingen til tre soner og billigere månedeskort for svært mange, er om Regjeringen stopper oss. Det vil i så fall være enda et område hvor Regjeringen viser at den ikke har til hensikt å satse på klima- og miljøtiltak. Det håper vi ikke skjer, men ser tvert i mot frem til at Samferdselsdepartemenetet slutter opp om denne strategien for et enda bedre kollektivtilbud til beste for passasjerene og miljøet.
Anette Solli (H), Vibeke Limi (FrP), Inge Solli (V) og Lars Salvesen (KrF)
Vi tar på alvor de behovene innbyggerne har for å kunne komme seg på jobb og rundt omkring ellers. I denne regionen med så mange innbyggere, er vi helt avhengige av et velfungerende kollektivsystem. Det finnes ingen tilsvarende befolkningstetthet noe sted i Norge, noe som gir Oslo og Akershus en enestående mulighet til å satse på kollektivløsninger. En slik satsning vil ikke minst være et kjempeløft for klimaet fordi det vil minske CO2 utslippene.
Vi opplever at vi tar tak i den utfordringen Regjeringen har gitt oss når statsministeren og andre statsråder snakker lenge og engasjert om miljø- og klimautfordringene. Vi forstår at det er fylkene og kommunene som i stor grad må omsette de nasjonale honnørordene i konkrete handlinger for å redde miljø og klima. Det er derfor nedslående å oppleve at Samferdeselsdepartementet velger å problematisere og så tvil om innføringen av nytt takst- og sonesystem, fordi det kan bli for dyrt for NSB (les Staten) dersom det får mange flere til å velge kollektivt.
Ja, vi håper at det vil bety at flere passasjerer velger å reise med tog, buss og bane fordi de opplever at tilbudet er så bra at bilen får stå hjemme. Det er jo hele vitsen. Ja, vi forstår at det vil koste penger for fylket. De pengene har vi funnet. Vi øker tilskuddet til kollektivtrafikken med 98 mill kroner hvert år. Halvparten av det økte tilskuddsbehovet oppstår fordi vi, dvs Ruter, må samordne takstene med NSB og deres takstregulativ.
Det eneste som kan stoppe denne omleggingen til tre soner og billigere månedeskort for svært mange, er om Regjeringen stopper oss. Det vil i så fall være enda et område hvor Regjeringen viser at den ikke har til hensikt å satse på klima- og miljøtiltak. Det håper vi ikke skjer, men ser tvert i mot frem til at Samferdselsdepartemenetet slutter opp om denne strategien for et enda bedre kollektivtilbud til beste for passasjerene og miljøet.
Anette Solli (H), Vibeke Limi (FrP), Inge Solli (V) og Lars Salvesen (KrF)
torsdag 4. februar 2010
Ruter må overta kjøp av togtjenester
I ØB 29. januar mener Geir Arne Evje fra Langhus at NSB bør overta Ruter. Jeg takker for innspill, men jeg tror vi faktisk snakker forbi hverandre. NSB må gjerne også drive med buss hvis de vil konkurrere på dette området sammen med alle andre. Det jeg er opptatt av er hvordan vi kan samordne kollektivtrafikken best mulig. Jeg mener at det er feil at det i dag er Samferdselsdepartementet som kjøper lokaltogtjenestene. Denne ordningen plasserer et tydelig ansvar hos statsråden, men har betydelige svakheter.
Grunnlaget for samordning av endringstidspunkter, tilbud, informasjon, reisegaranti, billetter og priser er svakt, og kanskje finner man heller ikke de beste løsningene for kollektivtrafikken i et departement.
Jeg mener at Ruters samordningsoppgave bør også gjelde lokaltog. Et samlet politisk miljø mener at dette ansvaret bør Oslo og Akershus overta fra departementet. Dersom ordningen med statlig togkjøp opprettholdes, bør man vurdere å opprette et bestillerorgan som kan ha en mer markedsrettet og operativ innretning på oppgavene enn det som vil være naturlig for et departement. Samordning av regionens kollektivtrafikk er ikke fullført før også det lokale togtilbudet inngår, og at Ruter dermed ivaretar bestilleransvaret.
Grunnlaget for samordning av endringstidspunkter, tilbud, informasjon, reisegaranti, billetter og priser er svakt, og kanskje finner man heller ikke de beste løsningene for kollektivtrafikken i et departement.
Jeg mener at Ruters samordningsoppgave bør også gjelde lokaltog. Et samlet politisk miljø mener at dette ansvaret bør Oslo og Akershus overta fra departementet. Dersom ordningen med statlig togkjøp opprettholdes, bør man vurdere å opprette et bestillerorgan som kan ha en mer markedsrettet og operativ innretning på oppgavene enn det som vil være naturlig for et departement. Samordning av regionens kollektivtrafikk er ikke fullført før også det lokale togtilbudet inngår, og at Ruter dermed ivaretar bestilleransvaret.
tirsdag 2. februar 2010
Refusjonsordning for NSBreisende
Jeg er glad for NSB får på på plass en kompensasjonsordning. Det er viktig at brukerne av kollektivtrafikken blir lyttet til. Når togene ikke går som de skal får ikke bruekerne det de har betalt for. Derfor er det er viktig signal å innføre denne ordningen.
På en pressekonferanse mandag ettermiddag presenterte samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa og konsernsjef Einar Enger i NSB en helt ny refusjonsordning for reisende som opplever at toget er forsinket.
I den nye ordningen skal reisende få dekket halve billettprisen dersom passasjertoget er mer enn 30 minutter forsinket. Når det gjelder de lengre togstrekningene (langdistanse), må toget være én time forsinket før kompensasjonen utløses.
NSB opplyser om at de nye kompensasjonsreglene gjelder for alle, også kunder med månedskort og andre periodebilletter. For dem regnes kompensasjonen ut ved at en deler på antall dager billetten er gyldig for.
Det er viktig at NSB skal gjennomføre denne ordningen på en god måte. Jeg er spent på hvordan NSB skal gjennomføre den nye ordningen. Hva gjør NSBs Servicesenter når tusener av passasjerer er forsinket midt i rushtrafikken. Er man forsinket inn til Oslo S er det ingen som har tid til å stå i kø for å få tilbake halve billettprisen.
Målet må sikt være at ordningen blir overflødig fordi at toget skal komme og gå på tiden. Stikkordene er lytt til brukerne og del informasjonen.
Les mer om saken her.
På en pressekonferanse mandag ettermiddag presenterte samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa og konsernsjef Einar Enger i NSB en helt ny refusjonsordning for reisende som opplever at toget er forsinket.
I den nye ordningen skal reisende få dekket halve billettprisen dersom passasjertoget er mer enn 30 minutter forsinket. Når det gjelder de lengre togstrekningene (langdistanse), må toget være én time forsinket før kompensasjonen utløses.
NSB opplyser om at de nye kompensasjonsreglene gjelder for alle, også kunder med månedskort og andre periodebilletter. For dem regnes kompensasjonen ut ved at en deler på antall dager billetten er gyldig for.
Det er viktig at NSB skal gjennomføre denne ordningen på en god måte. Jeg er spent på hvordan NSB skal gjennomføre den nye ordningen. Hva gjør NSBs Servicesenter når tusener av passasjerer er forsinket midt i rushtrafikken. Er man forsinket inn til Oslo S er det ingen som har tid til å stå i kø for å få tilbake halve billettprisen.
Målet må sikt være at ordningen blir overflødig fordi at toget skal komme og gå på tiden. Stikkordene er lytt til brukerne og del informasjonen.
Les mer om saken her.
Ja til debatt og åpenhet
Inger Lise Hansen har kommet med friske utspill om å endre partiets politikk. Jeg mener at vi må tåle det. Det er ikke problematisk at vi tar en debatt om politikken i et politisk parti.
Det viktig nå er ikke om man er enig eller uenig med Inger Lise Hansen på alle de punktene hun gikk ut med, men om man er villig til å diskutere strategi om veivalg fremover. Skal man få det til må man tåle debatt. Folk er forskjellige også i KrF.
Uenigheten vi nå ser har eksistert lenge. Den var ikke mindre på 1970- og 1980-tallet. Nesten alle politiske partier har politiske fløyer, og KrF er ikke noe unntak.
Noen mener at det er en konfliktlinje mellom de mer liberale østlandsfylkene og vestlands-KrF. Det er kanskje for enkelt. Den uenigheten tror jeg man også kan leve med og disse miljøene kan man forene gjennom politiske debatter og diskusjon.
Kanskje vel så viktig er det nok også en generasjonskløft ute og går. Partiets må sørge for å ta opp debatter som angår folk under 40 år. Derfor er det viktig at vi har folk som Inger Lise Hansen i partiet. Det som er viktig for alle som er tillitsvalgte er om man står fast på KrFs identitet som et kristendemokratisk verdiparti.
KrFs mål er et varmere samfunn bygget på kristne verdier - og at partiet skal være det pariet for verdibevisste mennesker som brenner for menneskeverd, nestekjærlighet og ansvar for miljøet. Det kristne menneskesynet skal ligge i bunn for all vår politikk og så kan det komme til uttrykk i ulike former og konklusjoner.
Vi trenger ikke en debatt om personer i partiledelsen, men som en debatt om den retningen KrF må velge. Debatten om eventuelle posisjoner komme fram mot landsmøtet i 2011.
Angående politikk skal man ikke vedta nytt program før på landsmøtet i 2013. Det er derfor viktig at man tar debatten med senkede skuldre, vi er vant til debatter. Inntil vi får et nytt program, står dagens program fast og man vil forsøke å gjennomføre det på best mulig måte.
Vi må ha takhøyde i partiet for å ta en debatt om vanskelige spørsmål.
Det viktig nå er ikke om man er enig eller uenig med Inger Lise Hansen på alle de punktene hun gikk ut med, men om man er villig til å diskutere strategi om veivalg fremover. Skal man få det til må man tåle debatt. Folk er forskjellige også i KrF.
Uenigheten vi nå ser har eksistert lenge. Den var ikke mindre på 1970- og 1980-tallet. Nesten alle politiske partier har politiske fløyer, og KrF er ikke noe unntak.
Noen mener at det er en konfliktlinje mellom de mer liberale østlandsfylkene og vestlands-KrF. Det er kanskje for enkelt. Den uenigheten tror jeg man også kan leve med og disse miljøene kan man forene gjennom politiske debatter og diskusjon.
Kanskje vel så viktig er det nok også en generasjonskløft ute og går. Partiets må sørge for å ta opp debatter som angår folk under 40 år. Derfor er det viktig at vi har folk som Inger Lise Hansen i partiet. Det som er viktig for alle som er tillitsvalgte er om man står fast på KrFs identitet som et kristendemokratisk verdiparti.
KrFs mål er et varmere samfunn bygget på kristne verdier - og at partiet skal være det pariet for verdibevisste mennesker som brenner for menneskeverd, nestekjærlighet og ansvar for miljøet. Det kristne menneskesynet skal ligge i bunn for all vår politikk og så kan det komme til uttrykk i ulike former og konklusjoner.
Vi trenger ikke en debatt om personer i partiledelsen, men som en debatt om den retningen KrF må velge. Debatten om eventuelle posisjoner komme fram mot landsmøtet i 2011.
Angående politikk skal man ikke vedta nytt program før på landsmøtet i 2013. Det er derfor viktig at man tar debatten med senkede skuldre, vi er vant til debatter. Inntil vi får et nytt program, står dagens program fast og man vil forsøke å gjennomføre det på best mulig måte.
Vi må ha takhøyde i partiet for å ta en debatt om vanskelige spørsmål.
mandag 1. februar 2010
Nå får Akershus reisegaranti
Fra i dag får også Ruters kunder i Akershus reisegaranti. De som reiser med kollektivtrafikken er kunder som kjøper en vare og da skal man ha visse rettigheter.
Reiser man kollektivt skal man ha trygghet for å komme på jobben og ikke være overlatt til seg selv. Nå må også NSB styrke sine kunders rettigheter.
Gjennom Ruter innføres en revidert og utvidet reisegaranti. Fra 1. februar 2010 gjelder garantien i Oslo og Akershus for alle transportmidler som kjører for Ruter, det vil si T-bane, trikk, båt og buss som bærer Ruters merke. Ruters reisegaranti gjelder ikke for NSB.
Dersom svikt i trafikktilbudet fører til at du kommer mer enn 20 minutter for sent frem, dekker Ruter drosjeregningen med inntil 500 kroner, hvis du kan vise til tid, sted og linje.
Reisegarantien, de 10 bud, skal forplikte Ruter på følgende områder:
1. At alle avganger blir kjørt
2. At vi ikke er forsinket
3. At vi ikke kjører for tidlig
4. At det skal være plass til deg
5. At stoppesteder og transportmidler er riktig skiltet
6. At stoppesteder og viktige overganger skal annonseres
7. At informasjon om rutetider og priser finnes på stoppesteder og i transportmidler
8. At vi informerer umiddelbart ved stans og forsinkelser
9. At stoppesteder og transportmidler er rene, ryddige og ordentlige
10. At vi retter eller fjerner feil, mangler, hærverk og tilsøpling når du har gitt beskjed
Les også mer på Ruters hjemmeside.
Reiser man kollektivt skal man ha trygghet for å komme på jobben og ikke være overlatt til seg selv. Nå må også NSB styrke sine kunders rettigheter.
Gjennom Ruter innføres en revidert og utvidet reisegaranti. Fra 1. februar 2010 gjelder garantien i Oslo og Akershus for alle transportmidler som kjører for Ruter, det vil si T-bane, trikk, båt og buss som bærer Ruters merke. Ruters reisegaranti gjelder ikke for NSB.
Dersom svikt i trafikktilbudet fører til at du kommer mer enn 20 minutter for sent frem, dekker Ruter drosjeregningen med inntil 500 kroner, hvis du kan vise til tid, sted og linje.
Reisegarantien, de 10 bud, skal forplikte Ruter på følgende områder:
1. At alle avganger blir kjørt
2. At vi ikke er forsinket
3. At vi ikke kjører for tidlig
4. At det skal være plass til deg
5. At stoppesteder og transportmidler er riktig skiltet
6. At stoppesteder og viktige overganger skal annonseres
7. At informasjon om rutetider og priser finnes på stoppesteder og i transportmidler
8. At vi informerer umiddelbart ved stans og forsinkelser
9. At stoppesteder og transportmidler er rene, ryddige og ordentlige
10. At vi retter eller fjerner feil, mangler, hærverk og tilsøpling når du har gitt beskjed
Les også mer på Ruters hjemmeside.
Abonner på:
Innlegg (Atom)