God påske!

Jeg ønsker dere alle en god påske!

Det blir ikke noe skriving på denne siden i påsken. Ikke bare er det en stille uke, men også en stille side.

Med vennlig hilsen

Lars Salvesen

Dobbeltspor Oslo-Ski på riktig spor

På fredag sluttet Akershus Fylkesting seg til planprogrammet for Follobanen, og ber om at mulighetene for en raskere framdrift holdes åpne. Planprogrammet beskriver hvilke temaer som bør utredes i de tre berørte kommunene og legger premisser for hvordan planarbeidet skal gjennomføres.

Man bør se nærmere på hvordan bruk av kulvert kan redusere barrierer som traséføringen vil skape. Det vil bidra til gode miljøløsninger i utviklingen av Ski som kollektivknutepunkt, sier fylkestinget i høringsuttalelsen.

Fylkestinget ber også om at Jernbaneverket holder mulighetene åpne for alternativ framdrift for å få til en raskere ferdigstillelse av nytt dobbeltspor Oslo-Ski.

Det må understrekes betydningen at man kommer i gang med banen, og at andre prosjekter ikke kommer foran. Fylkestinget anbefaler at den videre prosessen gjennomføres etter alternativ 2. Det vil si at det gjennomføres en konsekvensutredning som legges til grunn for at Samferdselsdepartementet fastsetter hvilket traséalternativ som skal reguleres. Det utarbeides deretter reguleringsplaner i hver kommune som blir politisk behandlet i den enkelte kommune.

Ja til Ringveien og Tverrveien på Jessheim

I dagens fylkesting i Akershus ble det ja til en søknad fra Ullensaker kommune om forskuttering av Ringveien og Tverrveien på Jessheim. Det innebærer at arbeidene med disse to veiene kan starte tidligere enn ellers. Forskuttering betyr at kommunen legger ut penger til veiprosjekter som staten og/eller fylkeskommunen senere skal betale. Ullensaker kommune har fått ja til å forskuttere to anlegg:

Utbedring av en del av Ringveien (fylkesvei 459), fra Trondheimsveien til påkoblingen av den nye Tverrveien. Det er ventet en kraftig økning av trafikken på denne veien i årene framover. Kommunen mener veien må utbedres for å få bedre trafikksikkerhet. Det er planlagt gang- og sykkelvei, fortau og gangfelt. Arbeidene skal etter planen være ferdige i 2013 og er beregnet å koste 30 millioner kroner. Av dette skal kommunen forskuttere fylkeskommunens andel på 15 millioner. Resten forutsettes dekket av en kommunal bevilgning og private utbyggere.

Opparbeiding av den nye Tverrveien, i første omgang fra fylkesvei 174 fram til nye utbyggingsområder øst for jernbanen. Veien skal avlaste dagens veinett, gi bedre framkommelighet for bl.a. buss, gi ny adkomst til Jessheim næringspark og adkomst til ny bebyggelse øst for jernbanen. Denne delen av Tverrveien skal etter planen være ferdig i 2012 og er beregnet å koste 50 millioner kroner. Av dette skal kommunen forskuttere fylkeskommunens og statens andel på 25 millioner. Resten forutsettes dekket av kommunen og private utbyggere.

Jeg er svært glad for at disse veiene kommer på plass gjennom en slik forskuttering. Jessheim vokser raskt, og det er behov for utbedring av infrastrukturen.Trafikken på Ringveien forventes å dobles de neste 15 årene, og dette veiprosjektet vil bedre trafikksikkerheten. Tiltakene er avgjørende for videre utvikling av sentrum og vil gi en bedre og sikrere trafikkflyt i sentrum. Denne utbyggingen er en begynnelse og et stort skritt i riktig retning.

Senere er det planlagt å opparbeide Tverrveien videre fram til Ringveien. Fylkestinget vil se positivt på en eventuell søknad om forskuttering av fullføringen av Tverrveien.

Kollektivsatsing og klima

Vi må bruke mer pengene på miljøvennlig transport i Norge. Passasjerer på allerede stappfulle busser og tog, kan få selskap av 400.000 flere passasjerer i løpet av de neste 20 årene. Og med en så kraftig befolkningsvekst i Oslo og Akershus sier det seg selv at kollektivtilbudet må rustes kraftig opp.

Landets fylkeskommuner vil ikke ha råd til økte driftskostnader for kollektivtrafikken. Klimaløftene er så store at verken Akershus eller andre fylkeskommuner som har byområdene i seg, greier å ta det på egen hånd. Derfor må også Regjeringen gjøre mere. Befolkningsveksten gjør at kollektivtilbud må rustes kraftig opp. Regjeringen bør derfor kjøpe klimakvoter fra kollektivtrafikken og hvis regjeringen ikke vil ta sin del av regningen, kan dette være svært dårlig nytt for målene for kutt i klimagassutslipp.

Vi må bruke mer penger på miljøvennlig transport her hjemme. Det er ikke nok å kjøpe seg fri i utlandet, vi kan heller bruke pengene her, da får vi til et bedre klima i nærmiljøet. Det betyr mye for hele Norges befolkning. Hvis vi greier å ta veksten i hele transportbehovet de neste 20 årene over på kollektiv, så vil det spare samfunnet for 1 million tonn CO². Prislappen for klimakvoter for denne mengden CO² vil være 1,5 milliard NOK. Et slikt bidrag fra regjeringen vil både være god klimapolitikk og styrke kollektivsatsningen i osloregionen. En kompensasjon på drift på halvannen milliard i året ville vært et brukbart tilskudd i Oslo og Akershus fremover.

Kollektivtrafikken må få større ansvar for å få ned klimautslippene i Norge og det er derfor behov for mer solid satsing på kollektivtrafikken.

Drastisk kutt av CO2 i Lørenskog

Nylig åpnet fjernevarmeanlegget i Lørenskog. Anlegget vil fullt utbygd redusere det lokale utslippet av CO2 med 18.000 tonn og er et betydelig miljøtiltak. Olje- og Energidepartementet berømmer Akershus fylkeskommune for sterk satsning på fjernvarme og bioenergi.

Anlegget er også betydelig som energileverandør. Fullt utbygd vil fjernvarmeanlegget årlig levere 60 GWh med varmeenergi. Dette tilsvarer årsforbruket til rundt 3000 eneboliger. Varmeenergien ledes ut til brukerne gjennom sirkulasjon av varmt vann. Fullt utbygd skal det legges ut 11 kilometer. Da er det i alt investert 200 millioner kroner. Via Enova bidrar staten med 35 millioner kroner i tilskudd.

I fjernvarmeanlegget i Lørenskog er det bioenergi som gjelder. Bioenergien er kortreist. Den hentes fra Akershus egne skoger hvor det er mye ubrukt energi. Tilveksten er den dobbelte av hva som tas ut. Lokale skogeiere lever sitt virke til terminalen for flishugging på Gardermoen. Når det er som kaldest, vil anlegget i Lørenskog daglig trenge tre store trailerlass med flis.

Anlegget i Lørenskog er del av omfattende satsning på fjernvarme og bioenergi i Akershus . I løpet av de nærmeste årene skal det i alt bygges anlegg for en milliard kroner. Slik skal miljøet i Akershus spares for med 120.000 tonn årlige utslipp av CO2 Dessuten satses det et tilsvarende beløp på å oppgradere selskapets vannkraftverk.

Den neste store satsningen kommer i Lillestrøm med Akershus Energipark. Dette anlegget skal dekke varmebehovet til 15.000 husstander og spare miljøet for 60.000 tonn CO2. Der investerer Akershus Energi en halv milliard kroner. Ellers har Akershus fylkeskommunes selskap tidligere i år åpnet et fjernevarmeanlegg i Eidsvoll. Dessuten planlegges det et anlegg på Skedsmokorset og et i Asker.

Hva vil Regjeringen med kollektivtrafikken?

Oslo og Akershus ønsker nytt takstsystem, men Staten mener det ikke vil være mulig å legge til rette for en taktsomlegging/forenkling i Oslo og Akershus med virkning fra 1. januar 2011.

Begrunnelsen er søkt fordi Regjeringen sier at søknaden fra Ruter ikke godt nok ivaretar hensynet til NSBs passasjerer utenfor Oslo og Akershus. Poenget er at Oslo og Akershus ønsker å ta regningen selv gjennom å bruke midler fra belønningsordningen og bompenger, men staten nekter å gjøre det billigere og enklere å reise kollektivt i Oslo og Akerhus.

Vi har hatt møte med Samferdselsdepartementet om behovet for et nytt taktsystem i Oslo og Akershus, men det virker som de ikke skjønner modellen. En forenkling i Oslo og Akershus på ingen måte vil gå utover NSBs øvrige takstsystem, snarere tvert i mot; dette vil kunne bidra til at NSB ytterligere kan øke sin markedsandel av reiser i hovedstadsområdet.

Gjennom belønningsordningen kan staten være med å finansiere et viktig løft for å gjøre det enklere for folk å bruke kollektivtransport i hovedstadsområdet. Det er en stor utfordring å utvikle et godt kollektivtilbud og redusere bilbruken i en region med så sterk befolkningsvekst og aktivitetsvekst. Målet er enda flere kolektivreisende.

Åpning av fjernvarmeanlegg i Lørenskog

I dag hadde jeg gleden av å være med åpning av fjernvarmeanlegg i Lørenskog. Det er et stort fjernvarmeannlegg som er basert på flis som oppvarming. Skog er en fornybar energikilde.

Akershus fylkeskommune har arbeidet med klimaproblemet siden slutten av 1900-tallet, og har vedtatt ambisiøse klimamål for Akershus. I arbeidet har det vært satset innen tre områder: OPPVARMING, AVFALL og TRANSPORT.

Innen oppvarming har fjernvarme vært det viktigste satsingsområdet, fordi: Fjernvarme er den raskeste, enkleste og billigste teknologien vi har i dag, for å redusere klimautslipp. I Norge har vi mye elektrisitet, og bruker den i stor grad til oppvarming - til forskjell fra alle andre land i Europa. Den norske elektrisiteten er basert på utslippsfri vannkraft, mens el-produksjonen i Europa i hovedsak er basert på fossile kilder som slipper ut store mengder klimagasser.

Norge kan derfor gi et viktig europeisk bidrag til å redusere klimautslipp ved å eksportere elektrisitet, og heller varme opp norske bygg med andre, klimanøytrale varmekilder. Her vil bruk av fjernvarme gi et viktig bidrag. Oslo og Akershus har med sin befolkningstetthet, særlig gode forutsetninger for fjernvarmeutbygging.

Selv om elektrisitet er den viktigste varmekilden, bruker vi i regionen også mye fyringsolje til oppvarming. Når denne varmekilden erstattes med fjernvarme, bidrar dette til en betydelig reduksjon av klimautslippene fra regionen.

Derfor vedtok Akershus fylkeskommune allerede i 2003 en kraftig forsering av fjernvarmeutbyggingen, og som ene-eier av Akershus Energi bruker fylkeskommunen dette selskapet som et viktig klimapolitisk virkemiddel. De siste årene har følgelig bioenergi og fjernvarme vært Akershus Energis viktigste satsingsområde.

Dette har resultert i at selskapet har bygd opp solid kompetanse på området, og er i rask utvikling som fjernvarme-leverandør. Fra de første fjernvarmeprosjektene startet i 2005, tar Akershus Energi sikte på å levere 500 GWh (gigawattimer) innen 2020. Dette vil alene årlig redusere klimautslippet fra Akershus med 120.000 tonn CO2-ekvivalenter!

Vi er nå inne i en periode med klimaendringer, endringer som vil fortsette i mange hundre år. Det ventes oftere og sterkere uvær i Akershus i løpet av dette hundreåret, og elektrisitetsnettet er sårbart. Her vil omlegging til fjernvarme innebære økt leveringssikkerheten for energi.

Miljøvennlige videregående skoler

På fylkesutvalgets møte i dag hadde vi rapport om miljøstatus på våre videregående skoler. I fjor reduserte de videregående skolene i Akershus energiforbruket med 2,5 mill kWh. I år blir det enda mer.

I Akershus brukes det mye fyringsolje til oppvarming. Når denne varmekilden erstattes med fjernvarme, bidrar dette til en betydelig reduksjon av klimautslippene fra regionen. Derfor vedtok Akershus fylkeskommune en forsering av fjernvarmeutbyggingen.

Det er viktig at vi reduserer energiforbruket og bytter ut oljefyring med mer miljøvennlige alternativer, og energiforbruket i 2010 vil reduseres med ca. 3 millioner kWh sammenlignet med 2009.

Akershus fylkeskommune er i gang med en rekke energitiltak i de videregående skolene. I 2009 ble ca. 40 tiltak gjennomført, og vi begynner allerede å se effekten. I 2010 blir det flere tiltak. I alt skal rundt 100 tiltak gjennomføres fram til 2012.

Det skjer også en omfattende omlegging fra olje og strøm til fornybar energi på skolene. I løpet av 2010 vil ca. 4 millioner kWh bli lagt om til fornybar energi. I tillegg til energitiltakene, bruker Akershus fylkeskommune store summer på rehabilitering av de videregående skolene.

Manglende vedlikehold fra Regjeringen

RBs minileder den 15. mars mener det ikke er noen forskjell på samferdselssatsingen mellom den rødgrønne regjeringen og H, Frp, V og KrF i fylkespolitikken. Det blir en for enkel påstand. For det første er det ikke mulig å sammenligne forskjellen på et statsbudsjett og en fylkeskommune på 5 milliarder. For det andre har man i fylkespolitikken bevilget 140 millioner mer på veivedlikehold på fylkesveiene enn de rødgrønne gjør. Dette i motsetning til Regjeringen som ikke klarer å prioritere vedlikehold.

Ellers så er det litt sært å si at vi bare bruker 8 millioner til gang og sykkelveier på Romerike i 2010 da vi bevilger over 75 millioner. Totalt kommer vi til å bruke over 8 milliarder til samferdsel i Akershus de neste 4 årene. Vi skulle gjerne ha brukt mer enn dette, men dette skyldes at vi må bruke de bevilgningene vi får fra regjeringen til å drifte hele fylkeskommunen på en ansvarlig måte.

Den sittende regjeringen har lenge hevdet at de har gjort et løft for veistandarden i Norge, men nå viser tallene en helt annen situasjon. Nettavisen avslørte i august at det har vært en økning på 12 prosent med dårlig veidekke under tidligere samferdselsminister Liv Signe Navarsete. Billedlig fortalt betyr dette at for hver mil med hovedvei, har én kilometer blitt verre under Navarasete. Samlet på stam- riks- og fylkesveier har man altså økt etterslepet med mer enn 3,4 milliarder kroner dersom man regner fra 01.01.2006 til utgangen av 2008

Dette viser at selv med de beste ønsker lykkes man ikke. Finansminister Sigbjørn Johnsen har selv tatt til ordet tidligere da han var fylkesmann, for at regjeringen skulle ta mer i bruk statlige prosjektmodeller og OPS-prosjekter. Dette har nå blitt stoppet helt opp, og ingen fond opprettes for å ta unna etterslepet, som bare øker. Norge har behov for mer penger til samferdsel, og regjeringen må tenke nytt og bruke andre typer for organisering og finansiering for å stoppe utviklingen.

Større konkurranse i drosjemarkedet

For å styrke konkurransen i Asker/Bærum og på Nedre Romerike ga fylkeskommunen i 2009 0-Taxi(Teletopia) og Taxi 3 Romerike tillatelse til å etablere drosjesentraler. Det ble opprettet 20 nye løyver tilknyttet hver av sentralene.

Målsetning for behovsprøvingen i Akershus er et godt drosjetilbud med høy kvalitet, samt riktig prisnivå og sunn konkurranse. En løyveøkning i Asker/Bærum er forsvarlig. Det er stor vekst i befolkning og arbeidsplasser, høy næringsvirksomhet og mye forbindelse til Oslo tilsier at regionen Asker/Bærum må ha et relativt høyt drosjeløyveantall og kan sammenlignes med andre byer i landet.

Konlusjonen er at Asker og Bærum får 38 drosjeløyver. De tilknyttes 0-TAXI. I tillegg har Taxi 3 Romerike på Nedre Romerike søkt om 10 ordinære drosjeløyver og 5 reserveløyver. De mener at de har for få løyver til å kunne betjene etterspørselen. Fylkesrådmannen har etter fullmakt innvilget søknaden.

Det betyr flere taxier og samt sunnere og større konkurranse i drosjemarkedet.

Manglende satsing på samferdsel

Samtlige politiske partier har lenge forsømt både jernbanen og veg. Krisen skyldes et forfall over svært mange år. Skiftende Storting og regjeringer har ikke gjort nok. Samtidig har det aldri vært så ille som nå. Det trengs et felles løft på tvers av partigrensene.

Regjeringen sliter allerede med å oppfylle NTP-rammene på flere felt. Befolkningsvekst i Akershus og trangere budsjetter som følge av de økonomiske utsiktene fremover, vil gjøre situasjonen enda krevende.

Jeg er bekymret for de signalene som vi hører fra de rødgrønne partiene om at de må kutte i beudsjetter. Jeg er bekymret for at det betyr kutt innen for samferdsel. Vi må se fremover, ikke bakover.

De første 50 årene av norsk jernbanebygging ble det bygget 50 kilometer per år. De siste 50 årene er det kun bygget 4,5 kilometer per år. Samtlige politiske partier må nå gå i seg selv for å skape en bedre jernbane, og invitasjonen står ved lag.

Et annet eksempel var fra Romerikes Blad hvor en stortingsrepreseatnt fra Ap tok til orde for en bomstasjon på riksvei 22 over Glomma fordi ellers ville det ikke komme noen utbedring av veien de neste 20 årene.

Dette er en av mange signaler gjennom media om at regjeringen vil løpe fra sine samferdselsløfter. Det kan vi ikke la skje.

Klimasamarbeid reduserer utslippsvekst

I klimapolitikken er det mulig å få til resultater. Klimagassutslippet i Osloregionen var i 2006 ca 15 prosent høyere enn i 1990-1991. Dette er 5-7 prosent lavere enn klimastrategiens trendframskrivning.

Klimasamarbeidet har bidratt til denne lavere utslippsveksten, ved å øke oppmerksomheten om behovet for utslippsreduksjon og bidra til økt kunnskapsnivå. Dessuten er det iverksatt utslippsreduserende tiltak, hvor forsert fjernvarmeutbygging er det mest omfattende.

På grunn av utslippsveksten fra transport, vil det ikke være mulig for Osloregionen å oppfylle Kyoto-forpliktelsen. Det er en utfordring som vi må ta, men samtidg er det viktig å påpeke at dette bildet er anderledes når man ser på bakgrunn av utslipp per innbygger. På grunn av befolkningsvekst er imidlertid Osloregionens klimagassutslipp per capita om lag uendret fra 1991til 2006.

Behov for ny bussterminal

Buss er en meget viktig transportform for befolkningen i Oslo og Akershus og behovet vil øke betydelig de neste 20 årene. Det forventes at flere nye boligområdet vil få kollektivbetjening med buss. I tillegg er antall reisende med fjernbusser er omtrent som for reisende med fjerntog til Oslo. Fjern- og ekspressbussene er nær fordoblet siden 2000. Mye tyder på at denne trafikken fortsatt vil øke. En ny bussterminal har derfor en viktig rolle for kollektivtransporten for Oslo og Akershus, men også for resten av landet.

Det er kapasitetsproblemer på dagens bussterminal og den har begrensede utvidelsesmuligheter. En ny bussterminal som erstatning for dagens terminal, vil kreve et større areal. Det er gjennomført en analyse at en ny bussterminal bør bygges med ca 40 plattformer, selv med mer gjennomgående busstrafikk gjennom Oslo.

Dagens terminal har dessuten en beliggenhet i noe gangavstand fra Oslo S og andre kollektive transportmidler. Reisevaneundersøkelser som er gjennomført, viser at det er stort bytte til/fra buss og til/fra andre kollektivtransportmidler. Dette er viktig mål å forbedre den avstanden da Oslo S er Norges største kollektivknutepunkt .

Det er flere løsninger som er utredet, men løsningen med å bygge bussterminal som et lokk over jernbanesporene er det mest optimale. Gangavstand og gangtid for reisende er sentralt.

Løsningen ved å bygge over buttsporene over Oslo S gir størst tidsgevinst i forhold til dagens lokalisering. Det er teknisk mulig å bygge over sporene, men det må planlegges nærmere. Det må også vurderes nærmere hvordan anlegget kan utføres best mulig for samtidig opprettholde tilfredsstillende togdrift. Konstruksjonen for å bygge lokk over sporene vil kreve at søylene for bæring går ned gjennom jernbaneplattformene.

Det jobbes nå med å finne gode løsninger for fremtiden. Det er viktig at vi får en ny bussterminal som planlegger for vekst i kollektivtrafikken og samtidig har nærhet til Oslo S som det store felles knutepunkt for alle de som reiser kollektivt.

Klimahandlingsplan på høring

Fylkestinget sender nå ut utkast til klimahandlingsplan for Akershus på høring. Målet er å halvere utslipp av klimagasser innen 2030. For å redusere klimautslipp prioriterer planen tiltak blant annet innen transportsektoren. Dette forutsetter et tett samarbeid med Oslo kommune og staten. Ruter og samarbeidet om Oslopakke 3 er viktige forutsetninger for å nå målene i planen.

Visjon er at utviklingen i Akershus er bærekraftig, med så lave klimagassutslipp at fylket framstår som en foregangsregion og med denne planen forserer fylkeskommunen sin tiårige satsning for en bærekraftig klima- og energipolitikk. Skal vi nå målene kreves det et betydelig statlig bidrag spesielt til investeringer og drift av kollektivtrafikk i hovedstadsregionen. Det må et nytt finansieringssystem på plass for å realisere planene

Togtrafikken stenges i 4 uker

På radio i dag kan man høre at togtrafikken gjennom Oslo blir stengt dobbelt så lenge som planlagt i sommer. Et drastisk tiltak, men jeg er redd at det er nødvendig. Målet er å få gjort mer omfattende arbeid i Oslotunnelen og på Skøyen stasjon for å hindre at det oppstår feil som fører til stadig togkaos.

Det er avgjørende at det tas grep for å bedre togtrafikken. Det er svært mange pendlere som har hatt en uholdbar situasjon i vinter. Slik kan det ikke fortsette. I dag er slik at antallet togpassasjerer går ned i Akershus pga togproblemene, mens kollektivtrafikken ellers vokser.

Det er litt merkverdig at Statsråd Kleppa ikke kan love mer når det gjelder av resultater i det å rydde opp i problemene. Mangler man oversikt over problemet eller penger? Statsråden bør gjøre det hun kan for å skaffe den oversikten som er nødvendig og mangler man penger så må det komme fra.

Forby relgiøse symboler?

Jeg er forbauset over at man er villig til å forby relgiøse symboler i skolen. Er man så redd for Id at julefeiring må forbys?

Relgion er en naturlig del av mange mennskers liv.Det er derfpr oppsiktsvekkende når sentrale politikere vul forby hodeplagg eller så kaldt prangende regiøse symboler.

Når staten skal regulere enkeltmenneskers rett og frihet, må det ha tungtveiende grunner. Politikere kan ikke forby alt de ikke liker. Når staten skal regulere enkeltmenneskers rett og frihet, må det ha tungtveiende grunner.

Debatten om forbud mot kulturelt/religiøst betingede klesplagg i skolen, er et blindspor i arbeidet for integrering. Det tar oppmerksomheten vekk fra langt viktigere spørsmål som inkludering i arbeidslivet, utdanning og andre viktige sosiale arenaer.

Akershus mest aktiv i Norge

Akershus er det mest aktive fylket i landet, med over 200 registrerte ungdomsbedrifter. All erfaring viser at ungdomsbedriftene skaper et engasjement som lett smitter over til det øvrige skolearbeidet.

Petter Skotland som leder Ungt Entreprenørskap i Akershus, berømmer også fylkeskommunen – og fylkestinget. Ekstrabevilgningen på 300.000 kroner fra fylkestinget for 2010 oppleves som en sterk vitaminsprøyte.

Mailand videregående skole tok 20 av 40 priser i Akershusmesterskapet for ungdomsbedrifter. Skolen tok også med seg hjem hederstittelen: Årets entreprenørskapsskole. Ikke bare fordi skolen vant flest priser, men fordi skolen med sine 23 ungdomsbedrifter også stilte med det desidert største antallet. I alt deltok 142 ungdomsbedrifter fra 20 av 34 videregående skoler.

De fem jentene bak vinnerbedriften SpinWire, har en enkel forretningsidé: De selger øreplugger med en liten snelle som hindrer ledningskrøll. Måten de gjør det på, brakte dem helt til topps.

Ski videregående var den andre skolen som tydelig markerte seg. Ni priser gikk til Ski. Mest markant var Aquasafe med tre priser. Blant dem ”Beste selger”. Den tittelen kapret Petter Kongslie sammen med Kristine Stensland fra Sandvika videregående og bedriften C Me. Et meget gjevt trofé, siden begge vinnerne ble premiert med en tur til Canada verdt 20.000 kroner.

Miljøprisen tok også veien til Mailand og bedriften ThermalBlanket. Miljøgrepet til Mari Westre og Marthe Heggen er et babyteppe som kan varmes opp. Prisen er 10.000 kroner fra Akershus Energi.

Fire av vinnerbedriftene fra Akershusmesterskapet går videre til Norgesmesterskapet for ungdomsbedrifter: SpinWire fra Mailand, Cyclone Quartet fra Jessheim, Easy Leash fra Ski og A-Ball-1 Romerike fra Rælingen.

Også en senior fikk sin berømmelse ved utdelingen av årets hederspris. Den gikk til ordfører Thore Vestby i Frogn. Han har i lengre tid ivret sterkt for ungt entreprenørskap. Blant annet har han kurset elever i grunnskolen om entreprenørskap.

Giske og kongehusets rolle

I går trakk kronprins Håkon seg fra Giskes råd om næringspolitikken.

Jeg tror at kronprinsen er svært kompetent, men det er ikke saken.

Det var lurt å si nei til å delta i utvalget. Det satt kongehuset og hans majestet kronprinsen, i en svært vanskelig situasjon. Kongehuset skal være kongehus for hele befolkningen, alle partier, alle enkeltmennesker i dette landet.

Det vil derfor være uheldig å politisere kongehuset på denne måten.

KrF og bekjennelsesparagraf

I går kveld vedtok Oslo Kristelig Folkepartis årsmøte et kompromiss om bekjennelsesparagrafen. Det tror jeg kan være en godt forslag.

Opprinnelig var det et forslag om at bekjennelsesparagrafen bør erstattes med en verdiparagraf, men årsmøtet var ikke villig til å gå så langt. Det endte med at årsmøtet med stort flertall vedtok et endringsforslag om at partiet skal vurdere å omforme bekjennelsesparagrafen til en verdiparagraf som forplikter partiets tillitsvalgte til å støtte partiets program og kristne verdigrunnlag.

Det er hevet over en hver tvil dersom KrF hadde blitt dannet i dag, så hadde man ikke utformet paragrafen slik som man den er utformet. paragraf som krever tillitsvalgtes lojalitet til partiets grunnverdier og politikk, er langt mer konkret og politisk forpliktende enn et krav om at partiets tillitsvalgte skal bekjenne seg til den kristne tro.

Nei til nye bomstasjoner.

SV skal ha ros for at de fronter behovet for mer penger til investeringer til samferdsel, men løsningen er feil. Det er et stort paradoks at det er bilistene som finansierer samferdselssektoren i hovedstatsområdet.

Det er en stor tverrpolitisk vilje til å bære Oslopakke 3 og den skal fortsette, men det er ikke enighet om SVs forslag.

Det er 54 milliarder som skal fordeles på 20 år og da må man ta de viktigste utfordringene først. I dag finansierer bilistene 80 prosent av Oslopakke 3.

Kollektivtilbudet er avhengig av at bilistene. Lykkes vi med å få alle til å reise kollektivt har vi ikke lenger penger å finansiere tilbudet. Hvis vi lykkes med å få Dette gjøres fordi at staten ikke stiller opp.

Vi trenger at staten følger opp sine forpliktelser, både for å møte befolkningsvekst og ta klimautfordringer på alvor, men også fordi jernbane og stamveger er en nasjonal oppgave.

Jeg tror at de fleste ser hvor merkelig det er at landets dyreste kollektivløsniger, dvs. skinnegående kollektivløsinger (med en prislapp på 200.000 per løpemeter) finansieres i dag av bilister og ikke staten. Staten må på banen når det gjelder å bygge opp klimavennlig transporttilbud.

Det er også feil å nå planlegge å konkludere med hva politikere skal mene om neste 20 årene i Oslopakke 3.

Hijabforbud - symbolpolitkk?

I den senere tid har det vært debatt om hijab, islam, friskoler og integrering. Jeg mener at det norske samfunn trenger mer raushet og respekt for at folk er forskjellig. Vi trenger ikke likhetstenkning, men respekt for at minoriteter har en egen identitet

Det blir ikke god integreringspolitikk av å uniformere elevene og forby friskoler. Det er ikke god integrering å forby religiøse skoler. Enhver skole som driver på religiøst grunnlag, blir en minoritetsskole. Argumenter om integrering kan reises mot dem alle.

Frankrike innførte de forbud mot hijab i skolen i 2004. Dette har ikke løst noen problemer eller ført til en bedre integrering enn i andre land. Forbudet var en markering fra storsamfunnets side om at innvandrerne måtte tilbasse seg. Den slags forbud har nok innvandrere lite sans for, fordi det blir oppfattet som et politisk motivert inngrep på familie- og privatlivets område.

Jeg tror at språkopplæring og tiltak som faktisk bringer innvandrerne inn i det storsamfunnet er langt viktigere. Hijab som sak er viktigere for andre enn innvandrere. Det er derfor viktig å ikke drive symbolpolitkk forankret i et hijabforbud.

Ny Oslo-tunnel på vent?

Søndagens Aftenpsoten gjør meg bekymret. Overskriften er at "Ny Oslo-tunnel på vent". En Oslotunnel handler om flyten i hele jernbanen, ja den er avgjørende for kapasiteten til hele Akershus og resten av landet. Togproblemene er vel dokumentert. Nytt dobbeltspor mellom Oslo-Ski er ferdig 2018/19.

Her har man ikke mye tid hvis man skal møte befolkningsøkningens behov for miljøvennlig transport. Det er gal politikk å redusere bevilgningene til jernbane i en tid da situasjonen for jernbanen er kritisk, og det er et felles politisk mål å få flere til å reise med tog.

Les mer om saken i Aftenposten.