Fylkesutvalgets behandlet på torsdag utbyggingsplaner på Delijordet i Vestby kommunes kommunedelplan. I den forbindelse var det en viktig debatt om jordvern og flertallet i Fylkesutvalget fremmet derfor innsigelse.
Potensialet for fortetting i Vestby sentrum må utnyttes før det åpnes for bygging på dyrket mark: Utbygging på Delijordet er konfliktfylt både i forhold til kulturlandskap, kulturminner og jordvern. En slik utbygging vil kunne undergrave satsingen på å utvikle de mest sentrale områdene i Vestby sentrum.
Sentrumsområdet på Øvre Randem kommer i konflikt med kulturlandskapet ved at gårdstunet på Øvre Randem blir liggende inneklemt og at viktige siktlinjer i landskapsrommet og man fremmet på den bakgrunn innsigelse til området Øvre Randem.
Fylkesutvalget fremmer ikke innsigelse til det foreslåtte parkeringsarealet ved Norwegian Outlet. Da det allerede er åpnet opp for Norwegian Outlet bør man sørge for at disse har greie nok rammevilkår. For å sikre bedre styring mener fylkesutvalget at det må lages planbestemmelser som fastsetter at det kun skal være handel med plasskrevende varer, og som setter begrensning på parkering og allerede etablert detaljhandel i området.
søndag 30. januar 2011
fredag 28. januar 2011
Nest lavest ledighet i Akershus
I går leste jeg en hyggelig nyhet for Akershus. Ledigheten i Akershus har nå holdt seg stabil sammenliknet med januar i fjor, og ligger fortsatt under landsgjennomsnittet på 3,1 prosent. Akershus har nå nesten den laveste ledigheten i Norge. Bare Sogn og Fjordane har færre arbeidsledige enn Akershus.
Arbeidsledigheten rammer fortsatt folk i bygg- og anleggsbransjen hardest. Ved utgangen av januar var det 7 338 arbeidsledige i Akershus. Det tilsvarer 2,5 prosent av arbeidsstyrken. Det er drøyt tusen arbeidssøkere i bygg- og anleggsbransjen i Akershus akkurat nå, og en del har dessverre gått ledig i en lengre periode. Mange av disse er fra Polen og andre østeuropeiske land, og sliter med å komme inn på arbeidsmarkedet på grunn av språkproblemer, forteller fylkesdirektør Ellen Chr. Christiansen i NAV Akershus.
Det er noen regionale forskjeller blant arbeidssøkerne i Akershus. Mens Follo, Asker og Bærum og Øvre Romerike har hatt en nedgang i arbeidsledige innen bygg- og anleggsbransjen, er det en økning på Nedre Romerike. Her er det 346 personer som søker seg til bygg og anlegg, noe som er en økning på drøyt 15 prosent fra i fjor.
Ellers har eiendomsmeglere, som i en periode merket effekten av finanskrisen, i stor grad kommet tilbake i jobb. Og innen undervisning og helse- og omsorgsektoren er det flere ledige stillinger enn ledige arbeidstakere.
For første gang siden april 2010 er ikke Oslo lenger det fylket med høyest ledighet i landet. Aust-Agder har nå flere arbeidsledige enn Oslo.
Arbeidsledigheten rammer fortsatt folk i bygg- og anleggsbransjen hardest. Ved utgangen av januar var det 7 338 arbeidsledige i Akershus. Det tilsvarer 2,5 prosent av arbeidsstyrken. Det er drøyt tusen arbeidssøkere i bygg- og anleggsbransjen i Akershus akkurat nå, og en del har dessverre gått ledig i en lengre periode. Mange av disse er fra Polen og andre østeuropeiske land, og sliter med å komme inn på arbeidsmarkedet på grunn av språkproblemer, forteller fylkesdirektør Ellen Chr. Christiansen i NAV Akershus.
Det er noen regionale forskjeller blant arbeidssøkerne i Akershus. Mens Follo, Asker og Bærum og Øvre Romerike har hatt en nedgang i arbeidsledige innen bygg- og anleggsbransjen, er det en økning på Nedre Romerike. Her er det 346 personer som søker seg til bygg og anlegg, noe som er en økning på drøyt 15 prosent fra i fjor.
Ellers har eiendomsmeglere, som i en periode merket effekten av finanskrisen, i stor grad kommet tilbake i jobb. Og innen undervisning og helse- og omsorgsektoren er det flere ledige stillinger enn ledige arbeidstakere.
For første gang siden april 2010 er ikke Oslo lenger det fylket med høyest ledighet i landet. Aust-Agder har nå flere arbeidsledige enn Oslo.
Kollektivrevolusjon for Oslo og Akershus
Akershus fylkeskommune har sammen med Oslo kommune sørget for at vi i 2011 får til en kraftig forenkling av pris- og sonestruktur for kollektivtrafikken i vårt område. Jeg har fått mange henvendelser om dette og mange mener at det nesten er for godt til å være sant. Heldigvis er det sant.
Den nye sonestrukturen innføres fra 1. oktober 2011 hvor Oslo og Akershus inndelt i 8 geografiske områder i stedet for dagens 88 soner. Dette en betydelig forenkling for passasjerene i Oslo og Akershus. Månedskortreisende vil aldri måtte betale for mer enn 3 soner det vil si 1490 kroner og med enkeltbillett vil de lengste reisene få maksimalt 5-soners pris (109 kroner). I tilegg vil prisen lokalt i alle sonene være forutsigbar da den er lokal Oslo takst. Det vil også gjøre det mye billigere å reise lokalt.
Jeg er derfor meget fornøyd med at vi nå får et system som vil gjøre det enklere og dermed mer attraktivt å være kollektivbruker i Oslo og Akershus. Dette vil medføre en regional kollektiv revolusjon Norge ikke har sett før. Dette vil medføre at flere hundre tusen mennesker i Osloregionen får en billigere hverdag. Mest å spare blir det for pendlere fra Akershus som reiser langt og vi håper derfor på en kraftig økning av antall reisende for å avlaste veitrafikken i Oslo og Akershus.
Det vil koste ca. 140 millioner å innføre det nye systemet. Dette er inndekket ved økt tilskudd fra Akershus fylkeskommune på 100 millioner og 40 millioner fra Oslo. Et stort paradoks er at den staten ikke bidrar med økonomiske midler. Ruter har jobbet godt med dett forslaget og det er en visjon som nå blir virkeliggjort. Vi har jobbet med saken helt siden vedtak fra H, V, Frp og KrF i 2007 om å utrede dette.
Den nye sonestrukturen innføres fra 1. oktober 2011 hvor Oslo og Akershus inndelt i 8 geografiske områder i stedet for dagens 88 soner. Dette en betydelig forenkling for passasjerene i Oslo og Akershus. Månedskortreisende vil aldri måtte betale for mer enn 3 soner det vil si 1490 kroner og med enkeltbillett vil de lengste reisene få maksimalt 5-soners pris (109 kroner). I tilegg vil prisen lokalt i alle sonene være forutsigbar da den er lokal Oslo takst. Det vil også gjøre det mye billigere å reise lokalt.
Jeg er derfor meget fornøyd med at vi nå får et system som vil gjøre det enklere og dermed mer attraktivt å være kollektivbruker i Oslo og Akershus. Dette vil medføre en regional kollektiv revolusjon Norge ikke har sett før. Dette vil medføre at flere hundre tusen mennesker i Osloregionen får en billigere hverdag. Mest å spare blir det for pendlere fra Akershus som reiser langt og vi håper derfor på en kraftig økning av antall reisende for å avlaste veitrafikken i Oslo og Akershus.
Det vil koste ca. 140 millioner å innføre det nye systemet. Dette er inndekket ved økt tilskudd fra Akershus fylkeskommune på 100 millioner og 40 millioner fra Oslo. Et stort paradoks er at den staten ikke bidrar med økonomiske midler. Ruter har jobbet godt med dett forslaget og det er en visjon som nå blir virkeliggjort. Vi har jobbet med saken helt siden vedtak fra H, V, Frp og KrF i 2007 om å utrede dette.
torsdag 27. januar 2011
Slipper fram sparkstøttingen
Fylkesutvalget godkjente i dag søknad om redusert strøing på gang- og sykkelveier i Hurdal kommune. Hensikten er at folk kan bruke sparkstøtting som framkomstmiddel.
Hurdal kommune har satt i gang en kampanje for å få folk til å bruke spark i nærområdet gjennom vinteren. Hurdal arrangerer VM i spark 12. februar, og vil bruke arrangementet til å få oppmerksomhet om kampanjen.
For å legge til rette for bruk av spark har Hurdal kommune søkt Akershus fylkeskommune som veieier om å redusere strøing ved gang- og sykkelveier til å strø på halve bredden
Les mer her.
Hurdal kommune har satt i gang en kampanje for å få folk til å bruke spark i nærområdet gjennom vinteren. Hurdal arrangerer VM i spark 12. februar, og vil bruke arrangementet til å få oppmerksomhet om kampanjen.
For å legge til rette for bruk av spark har Hurdal kommune søkt Akershus fylkeskommune som veieier om å redusere strøing ved gang- og sykkelveier til å strø på halve bredden
Les mer her.
Kvelende planprosess?
Det å bygge veier i Norge krever en omfattende planprosess. I den forbindelse ønsker jeg å trekke fram hva fylkesordfører Thore Westermoen sa i sitt innlegg til stortingets transport og kommunikasjonskomités besøk i Vest-Agder tidligere denne uken.
Han rettet han et hjertesukk og mente det bør gjennomføres en evaluering av prosessene rundt konseptvalgsutredninger og kvalitetssikringsutredninger. Prosessene er svært ressurskrevende. Det er et spørsmål om nytteverdien står i forhold til innsats og kostnader.
Han etterlyste også at det, frem til den neste Nasjonale transportplanen skal foreligge, må utvikles modeller som bedre fanger opp samfunnsnytten ved veiinvesteringer.
Les mer her.
Han rettet han et hjertesukk og mente det bør gjennomføres en evaluering av prosessene rundt konseptvalgsutredninger og kvalitetssikringsutredninger. Prosessene er svært ressurskrevende. Det er et spørsmål om nytteverdien står i forhold til innsats og kostnader.
Han etterlyste også at det, frem til den neste Nasjonale transportplanen skal foreligge, må utvikles modeller som bedre fanger opp samfunnsnytten ved veiinvesteringer.
Les mer her.
mandag 24. januar 2011
Landets største høyskole
Forrige uke ble det bestemt atHøgskolen i Oslo og Akershus blir opprettet fra 1. august 2011. Det blir landets største høyskole med 16 000 studenter.
Rektor Sissel Østberg ved Høgskolen i Oslo er lettet over beslutningen som ble fattet i dag. Dette har vært en prosess som har gått i to og et halvt år.
Utfordringen fremover blir å få systemer og sikkerhet på plass, så alt fungerer i det daglige. Det er prioritet nummer én. Det andre er det langsiktige arbeidet med at fagmiljøer skal samarbeide. Der er det allerede kontakt, for eksempel har læringssenteret på HiO og biblioteket i Akershus har møter allerede.
Selv om Oslo og Akershus ligger tett, blir det jo snakk om betydelig avstander mellom den nye høyskolens lokaler. Den store utfordringen med det er at man skal oppleve det utenifra og innenifra som én institusjon. For eksempel må studiestedet på Kjeller oppleve at de er en del av en felles institusjon og ikke bare en satellitt der ute. Det er vi veldig klar over og der må vi ta grep for administrasjon og støttetiltak.
Statsråd for forskning og høyere utdanning Tora Aasland tror om at den nye høyskolen vil bli en sentral institusjon i regionen og nasjonalt. Den nye sammenslåtte høyskolen vil få en sentral posisjon i utviklingene av profesjonsutdanningene, som innenfor helsefag og lærerutdanning. Norge trenger sterkere fagmiljø som kan bidra til å utvikle kvaliteten både i utdanning og forskning. Framtiden for den norske velferdsmodellen avhenger i stor grad om vi klarer å utdanne nok folk med riktig utdannelse. Det er helt avgjørende at vi lykkes. Høyskolen blir viktig i dette arbeidet. Den må være en sterk regional aktør og utvikle samarbeidet med samfunns- og næringsliv videre.
Det blir derfor spennede å følge på resultatene avden nye høyskolen.
Rektor Sissel Østberg ved Høgskolen i Oslo er lettet over beslutningen som ble fattet i dag. Dette har vært en prosess som har gått i to og et halvt år.
Utfordringen fremover blir å få systemer og sikkerhet på plass, så alt fungerer i det daglige. Det er prioritet nummer én. Det andre er det langsiktige arbeidet med at fagmiljøer skal samarbeide. Der er det allerede kontakt, for eksempel har læringssenteret på HiO og biblioteket i Akershus har møter allerede.
Selv om Oslo og Akershus ligger tett, blir det jo snakk om betydelig avstander mellom den nye høyskolens lokaler. Den store utfordringen med det er at man skal oppleve det utenifra og innenifra som én institusjon. For eksempel må studiestedet på Kjeller oppleve at de er en del av en felles institusjon og ikke bare en satellitt der ute. Det er vi veldig klar over og der må vi ta grep for administrasjon og støttetiltak.
Statsråd for forskning og høyere utdanning Tora Aasland tror om at den nye høyskolen vil bli en sentral institusjon i regionen og nasjonalt. Den nye sammenslåtte høyskolen vil få en sentral posisjon i utviklingene av profesjonsutdanningene, som innenfor helsefag og lærerutdanning. Norge trenger sterkere fagmiljø som kan bidra til å utvikle kvaliteten både i utdanning og forskning. Framtiden for den norske velferdsmodellen avhenger i stor grad om vi klarer å utdanne nok folk med riktig utdannelse. Det er helt avgjørende at vi lykkes. Høyskolen blir viktig i dette arbeidet. Den må være en sterk regional aktør og utvikle samarbeidet med samfunns- og næringsliv videre.
Det blir derfor spennede å følge på resultatene avden nye høyskolen.
98 partilag mister statsstøtten i 2011
Rundt 2850 politiske partilag fikk statsstøtte i 2010. Partilovnemnda har vedtatt å holde tilbake støtten til 98 lag. Den vanligste årsaken er at partilagene ikke har oppfylt plikten til å innrapportere inntekter for foregående år.
Mange kan synes at det er strengt, men satidig må man huske på at det er viktig med offentlig kontroll over statstøtte til partilag. Det er et legitimt krav å vise regnskap over inntekter og utgifter. Håper at de lokallagene som mister støtten sørger for at alt er i orden til neste år.
For 2010 vedtok nemnda å holde tilbake støtten til 110 lag. Alle politiske partier, fra kommunenivå til riksnivå, skal innen 1. juli hvert år innrapportere sine inntekter for forrige år til Statistisk Sentralbyrå. Partilag som ikke overholder bestemmelsen kan miste partistøtta for året etter.
Mange kan synes at det er strengt, men satidig må man huske på at det er viktig med offentlig kontroll over statstøtte til partilag. Det er et legitimt krav å vise regnskap over inntekter og utgifter. Håper at de lokallagene som mister støtten sørger for at alt er i orden til neste år.
For 2010 vedtok nemnda å holde tilbake støtten til 110 lag. Alle politiske partier, fra kommunenivå til riksnivå, skal innen 1. juli hvert år innrapportere sine inntekter for forrige år til Statistisk Sentralbyrå. Partilag som ikke overholder bestemmelsen kan miste partistøtta for året etter.
torsdag 20. januar 2011
Oslo lufthavn Gardermoen utvides
Avinor AS har vedtatt utbyggingsprosjektet for økt terminalkapasitet ved Oslo lufthavn, Gardermoen (OSL) med basis i konsesjon gitt av Samferdselsdepartementet 22. desember 2010.
Det er ingen tvil om at slik trafikkutviklingen er nå så er det riktig å utvikle terminalen videre, men det som er verdt å legge merke til er at dette ikke er en politisk beslutning da Avinor er et AS som tar jobben selv og venter ikke på noe statsbudsjett. Etter mitt skjønn må det bety at å gjøre Statens Vegvesen og Jernbaneverket om til statsforetak gir også muligheten til å tå opp lån og beygge det man trenger uten å vente på årlige budsjett. Det er ellers vanskelig å tenke seg at Gardermoen ville fått 12,5 milliarder på noen annen måte.
Så litt tilbake til OSL. Flyplassen har siden åpningen i oktober 1998 hatt sterk trafikkvekst, og har etter vel 12 års drift en trafikkmengde på ca. 19 millioner passasjerer. OSL har dermed passert den trafikkmengden lufthavnen opprinnelig var dimensjonert for, og må derfor utvides og videreutvikles for å sikre et effektivt og samfunnsøkonomisk godt transportsystem for innenriks og utenriks personreiser i Norge.
Det prosjektet som det er gitt klarsignal for nå, omfatter en kapasitetsutvidelse til 28 millioner passasjerer per år. Det er også planlagt en fase 2 av prosjektet som omfatter en videre utvidelse opp til 35 millioner passasjerer per år. 35 millioner passasjerer per år er vurdert å være den maksimale trafikkmengden dagens to rullebaner kan håndtere Igangsettelse av en eventuell fase 2 er avhengig av regjeringens godkjenning. Med gjeldende trafikkprognoser forventes fase 2 igangsatt omkring 2023.
Den nye utvidede terminalen skal være driftsklar sommeren 2017 (fase 1). Totalrammen for et ferdig prosjekt i 2017 er ca. 12,5 milliarder kroner.
Det er ingen tvil om at slik trafikkutviklingen er nå så er det riktig å utvikle terminalen videre, men det som er verdt å legge merke til er at dette ikke er en politisk beslutning da Avinor er et AS som tar jobben selv og venter ikke på noe statsbudsjett. Etter mitt skjønn må det bety at å gjøre Statens Vegvesen og Jernbaneverket om til statsforetak gir også muligheten til å tå opp lån og beygge det man trenger uten å vente på årlige budsjett. Det er ellers vanskelig å tenke seg at Gardermoen ville fått 12,5 milliarder på noen annen måte.
Så litt tilbake til OSL. Flyplassen har siden åpningen i oktober 1998 hatt sterk trafikkvekst, og har etter vel 12 års drift en trafikkmengde på ca. 19 millioner passasjerer. OSL har dermed passert den trafikkmengden lufthavnen opprinnelig var dimensjonert for, og må derfor utvides og videreutvikles for å sikre et effektivt og samfunnsøkonomisk godt transportsystem for innenriks og utenriks personreiser i Norge.
Det prosjektet som det er gitt klarsignal for nå, omfatter en kapasitetsutvidelse til 28 millioner passasjerer per år. Det er også planlagt en fase 2 av prosjektet som omfatter en videre utvidelse opp til 35 millioner passasjerer per år. 35 millioner passasjerer per år er vurdert å være den maksimale trafikkmengden dagens to rullebaner kan håndtere Igangsettelse av en eventuell fase 2 er avhengig av regjeringens godkjenning. Med gjeldende trafikkprognoser forventes fase 2 igangsatt omkring 2023.
Den nye utvidede terminalen skal være driftsklar sommeren 2017 (fase 1). Totalrammen for et ferdig prosjekt i 2017 er ca. 12,5 milliarder kroner.
onsdag 19. januar 2011
InterCity-jernbanen må bygges ut
Et godt jernbanetilbud er avgjørende for at Akershus skal møte befolkningsveksten. SSB mener at om 20 år vil det bo ca 3 millioner mennesker på Østlandet. Dette er 22 prosent mer enn i dag.
Det er viktig å legge til rette for en utvikling der veksten i arbeidsplasser og boliger kan skje på østlandsområdet. Skal det være mulig, må det skje en vesentlig utbygging av transportsystemet som binder Oslo og resten av Østlandet sammen. Vi behøver en moderne InterCity-jernbane med høy frekvens, kortere reisetid og med tog som kommer når de skal.
Det er tverrpolitisk enighet på Stortinget om behovet for å bygge ut det såkalte InterCity-triangelet på Østlandet med forgreninger fra Oslo til hhv. Grenland, Halden og Lillehammer, men arbeidet går for sakte. Med dagens utbyggingstakt vil ikke utbyggingen være ferdig før lenge etter 2040. Østlandssamarbeidet mener det bør være realistisk at InterCity-triangelet er ferdig bygget ut med dobbeltspor innen 2023, og at det innføres halvtimes ruter på alle de viktige avgangene.
Behovet for å redusere klimautslippene tilsier en betydelig større satsing på kollektivtrafikk i årene som kommer. Satsing på jernbane på Østlandet er et av tiltakene som vil ha aller størst effekt for å få ned utslipp av klimagasser. I tillegg vil det bety mindre svevestøv og lokal forurensning. Det er også på jernbanen det er størst potensial for å redusere reisetiden. Hvis toget går hyppig nok, rakst nok og er til å stole på, vil stadig flere foretrekke tog fremfor privatbil.
Det er på tide at vi setter av nødvendige ressurser for å bygge ut et moderne og bærekraftig transportsystem for Østlandet. Derfor må full utbygging av InterCity-triangelet på Østlandet inn i Nasjonal Transportplan for neste periode.
Det er viktig å legge til rette for en utvikling der veksten i arbeidsplasser og boliger kan skje på østlandsområdet. Skal det være mulig, må det skje en vesentlig utbygging av transportsystemet som binder Oslo og resten av Østlandet sammen. Vi behøver en moderne InterCity-jernbane med høy frekvens, kortere reisetid og med tog som kommer når de skal.
Det er tverrpolitisk enighet på Stortinget om behovet for å bygge ut det såkalte InterCity-triangelet på Østlandet med forgreninger fra Oslo til hhv. Grenland, Halden og Lillehammer, men arbeidet går for sakte. Med dagens utbyggingstakt vil ikke utbyggingen være ferdig før lenge etter 2040. Østlandssamarbeidet mener det bør være realistisk at InterCity-triangelet er ferdig bygget ut med dobbeltspor innen 2023, og at det innføres halvtimes ruter på alle de viktige avgangene.
Behovet for å redusere klimautslippene tilsier en betydelig større satsing på kollektivtrafikk i årene som kommer. Satsing på jernbane på Østlandet er et av tiltakene som vil ha aller størst effekt for å få ned utslipp av klimagasser. I tillegg vil det bety mindre svevestøv og lokal forurensning. Det er også på jernbanen det er størst potensial for å redusere reisetiden. Hvis toget går hyppig nok, rakst nok og er til å stole på, vil stadig flere foretrekke tog fremfor privatbil.
Det er på tide at vi setter av nødvendige ressurser for å bygge ut et moderne og bærekraftig transportsystem for Østlandet. Derfor må full utbygging av InterCity-triangelet på Østlandet inn i Nasjonal Transportplan for neste periode.
torsdag 13. januar 2011
En videregående skole spisset mot realfag og forskning
I gårsdagens RB var det et spennede forslag om en videregående skole spisset mot realfagene og forskning. Dette er et tiltak som jeg støtter. Skolen, eller kunnskapssenteret, skal være en arena der både ungdomsskole og en ny videregående skole i Skedsmo deltar i samarbeid med Høgskolen i Akershus (HiAk) og Kjeller-instituttene.
Målet med dette samarbeidet skal være å styrke realfagene og stimulere forskningsinteressen hos elevene. Skedsmo kommune ønsker seg sin fjerde videregående skole. Og den vil kommunen ha på Kjeller som en annerledes skole spisset mot realfagene og forskning.Fra før har Romerikes største kommune tre videregående skoler ¿ Lillestrøm, Skedsmo og Strømmen videregående skoler.
Skolen, eller kunnskapssenteret, skal være en arena der både ungdomsskole og en ny videregående skole i Skedsmo deltar i samarbeid med Høgskolen i Akershus (HiAk) og Kjeller-instituttene. Målet med dette samarbeidet skal være å styrke realfagene og stimulere forskningsinteressen hos elevene.
Det er to hovedutfordringer knyttet til utdanning. Å få flere til å velge omsorgs- og helsefagene, og å få flere til å satse på tekniske fag. Ordfører Orlund mener vi det vil være klokt å utnytte det eksisterende miljøet på Kjeller, som består av svært mye høy kompetanse. Ordføreren mener det er viktig å få i gang en debatt om nye måter å skreddersy skoletilbud på.
Hvis det i det hele tatt er aktuelt å investere i ytterligere en ny videregående skole på Romerike, må Skedsmo belage seg på å konkurrere med nabokommunen Sørum.
I desember 2010 tok Ap-politiker og leder av Sørums miljø- og utviklingsutvalg, Are Tomasgaard til orde for å få bygget en ny skole på Frogner. Befolkningsveksten, og Frogners gode beliggenhet med godt utbygd infrastruktur, kort avstand til nabokommuner og godt utbygde idrettsanlegg, burde gi en god grunnmur, argumenterte Tomasgaard.
Målet med dette samarbeidet skal være å styrke realfagene og stimulere forskningsinteressen hos elevene. Skedsmo kommune ønsker seg sin fjerde videregående skole. Og den vil kommunen ha på Kjeller som en annerledes skole spisset mot realfagene og forskning.Fra før har Romerikes største kommune tre videregående skoler ¿ Lillestrøm, Skedsmo og Strømmen videregående skoler.
Skolen, eller kunnskapssenteret, skal være en arena der både ungdomsskole og en ny videregående skole i Skedsmo deltar i samarbeid med Høgskolen i Akershus (HiAk) og Kjeller-instituttene. Målet med dette samarbeidet skal være å styrke realfagene og stimulere forskningsinteressen hos elevene.
Det er to hovedutfordringer knyttet til utdanning. Å få flere til å velge omsorgs- og helsefagene, og å få flere til å satse på tekniske fag. Ordfører Orlund mener vi det vil være klokt å utnytte det eksisterende miljøet på Kjeller, som består av svært mye høy kompetanse. Ordføreren mener det er viktig å få i gang en debatt om nye måter å skreddersy skoletilbud på.
Hvis det i det hele tatt er aktuelt å investere i ytterligere en ny videregående skole på Romerike, må Skedsmo belage seg på å konkurrere med nabokommunen Sørum.
I desember 2010 tok Ap-politiker og leder av Sørums miljø- og utviklingsutvalg, Are Tomasgaard til orde for å få bygget en ny skole på Frogner. Befolkningsveksten, og Frogners gode beliggenhet med godt utbygd infrastruktur, kort avstand til nabokommuner og godt utbygde idrettsanlegg, burde gi en god grunnmur, argumenterte Tomasgaard.
onsdag 12. januar 2011
Buss til døra
Nå kan du hoppe på bussen rett utenfor egen ytterdør. Vi har nå satt i gang forsøk med bestillingstransport i Eidsvoll og Hurdal.Tilbudet om bestillertransport ble innført som en prøveordning fra 1. januar.
Bestillingstransport er et tilbud til alle reisende og er anropsstyrt kollektivtransport der brukeren innen kl.12 dagen i forveien melder inn sine reiseønsker til en transportsentral, og hvor de individuelle transportene samordnes.
Passasjerene betaler vanlig kollektivtakst eller eventuelt honnørrabatt.
Transporten går på dagtid. Minibussen henter deg hjemme og tar deg med dit du ønsker innenfor betillingslinjens område.
Bestillingstransporten i Eidsvoll og Hurdal utføres med minibusser som er universelt utformet. Minibussene er spesialtilpasset med lavt gulv eller heis for at det skal være lett å komme om bord, også for de som er dårlige til beins. Minibussene kommer seg frem på småveier og kan hente passasjerene ved hageporten. Slike busser har også plass til rullestol/rullator eller barnevogner.
Sjåføren vil ved behov assistere passasjerene med av- og påstigning og være behjelpelig med varebæring. Bestillingstransport med minibusser er en transportform som er godt tilpasset personer med nedsatt funksjonsevne.
Les mer om dette her eller fylkeskommunens hjemmesider.
Bestillingstransport er et tilbud til alle reisende og er anropsstyrt kollektivtransport der brukeren innen kl.12 dagen i forveien melder inn sine reiseønsker til en transportsentral, og hvor de individuelle transportene samordnes.
Passasjerene betaler vanlig kollektivtakst eller eventuelt honnørrabatt.
Transporten går på dagtid. Minibussen henter deg hjemme og tar deg med dit du ønsker innenfor betillingslinjens område.
Bestillingstransporten i Eidsvoll og Hurdal utføres med minibusser som er universelt utformet. Minibussene er spesialtilpasset med lavt gulv eller heis for at det skal være lett å komme om bord, også for de som er dårlige til beins. Minibussene kommer seg frem på småveier og kan hente passasjerene ved hageporten. Slike busser har også plass til rullestol/rullator eller barnevogner.
Sjåføren vil ved behov assistere passasjerene med av- og påstigning og være behjelpelig med varebæring. Bestillingstransport med minibusser er en transportform som er godt tilpasset personer med nedsatt funksjonsevne.
Les mer om dette her eller fylkeskommunens hjemmesider.
Viktig plan for Akershus
Den nye planen for anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet
i Akershus er nå tilgjengelig. Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet for alle i Planen trekker opp målsetninger og strategier om anleggsutviklingen i fylket og fordeling av spillemidler til kommunene.
Planen gir en redegjørelse for Akershus fylkeskommunes målsetninger og strategier vedrørende anleggsutviklingen i fylket, Fylkeskommunens prinsipp og retningslinjer vedrørende fordeling av spillemidler til kommunene er også et viktig tema i planen. Planen gir også en statusbeskrivelse av den fysiske aktiviteten i fylket innen idrett, friluftsliv og egenorganisert aktivitet.
Planens visjon er «idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet for alle iAkershus». Jeg håper at de føringer som foreligger i dette dokumentet vil være et godt virkemiddel i arbeidet for å nærme seg denne visjonen.
Viktig plan for kommunene
Sektorplanens fireårige handlingsprogram gir en oversikt over hvilke store anlegg som kan søke om spillemidler for planperioden. Med store idrettsanlegg menes anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet som kan søke om spillemidler på 2 millioner kroner eller mer. For kommunene som ønsker å søke om spillemidler til slike prosjekter i løpet av planperioden vil derfor planen være et viktig dokument.
Denne fjerde utgaven av sektorplan om anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i Akershus ble vedtatt i fylkestingsmøte den 16.12.10. Planen skal gjelde for perioden 2010 – 2013.
For å lese mer om planen eller last ned dokumentet se her.
i Akershus er nå tilgjengelig. Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet for alle i Planen trekker opp målsetninger og strategier om anleggsutviklingen i fylket og fordeling av spillemidler til kommunene.
Planen gir en redegjørelse for Akershus fylkeskommunes målsetninger og strategier vedrørende anleggsutviklingen i fylket, Fylkeskommunens prinsipp og retningslinjer vedrørende fordeling av spillemidler til kommunene er også et viktig tema i planen. Planen gir også en statusbeskrivelse av den fysiske aktiviteten i fylket innen idrett, friluftsliv og egenorganisert aktivitet.
Planens visjon er «idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet for alle iAkershus». Jeg håper at de føringer som foreligger i dette dokumentet vil være et godt virkemiddel i arbeidet for å nærme seg denne visjonen.
Viktig plan for kommunene
Sektorplanens fireårige handlingsprogram gir en oversikt over hvilke store anlegg som kan søke om spillemidler for planperioden. Med store idrettsanlegg menes anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet som kan søke om spillemidler på 2 millioner kroner eller mer. For kommunene som ønsker å søke om spillemidler til slike prosjekter i løpet av planperioden vil derfor planen være et viktig dokument.
Denne fjerde utgaven av sektorplan om anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i Akershus ble vedtatt i fylkestingsmøte den 16.12.10. Planen skal gjelde for perioden 2010 – 2013.
For å lese mer om planen eller last ned dokumentet se her.
mandag 10. januar 2011
Valg 2011 - åtte måneder igjen
Om temmelig nøyaktig åtte måneder er det valg. Da kan du være med på å påvirke sammensetningen av de 43 plassene i fylkestinget.
Deltagelsen i lokalvalgene har vært jevnt synkende ikke bare i Norge, men også internasjonalt. I 1983 lå valgdeltagelsen i kommune - og fylkestingsvalget på over 70 prosent, mens den ved forrige valg krøp ned mot 60 prosent.
Det er ytterst få av innbyggerne som har noe forhold til våre lokalpolitikere og jobben de gjør. Det er synd. For de gjør en viktig jobb. For deg og din hverdag. Jeg tror ikke at lav deltakelse betyr at folk gir blaffen i hvordan samfunnet rundt dem skal se ut, er selvsagt å ta for hardt i. Men det er åpenbart et demokratisk problem og det er viktig å se bak tallene for både å finne årsaker og forklaringer og ikke minst prøve å snu trenden.
I følge Erik Vigander, kommentator i Budstikka kan en av hovedårsakene
utvilsomt være «rikspolitifiseringen» av lokalvalgene. Symptomatisk nok var årets første «Debatten» på NRK. Erik Wold partilederne til ordskifte og hovedtemaet var ulike
regjeringskonstellasjoner, hvem som skulle samarbeide og ikke. Ingen av disse tema er viktig ved valget i 2011
Det er lett å tenke at en stemme fra eller til ikke spiller noen stor rolle når det er valg, ettersom det likevel er mange som vil delta. Problemet er at valgdeltakelsen synker betraktelig når mange tenker på samme måte, og i enkelte tilfeller kan relativt få stemmer være avgjørende.
Frie valg er selve kjennetegnet på et demokrati. Derfor er det også så viktig å bruke stemmeretten. Vi skal velge kommunestyre og fylkesting for de neste fire årene. Som velgere er man med på å bestemme hvem som skal få tillit. Når vi vet hvor små marginer som kan avgjøre hvem som velges inn, er det ingen grunn til å ikke stemme.
Deltagelsen i lokalvalgene har vært jevnt synkende ikke bare i Norge, men også internasjonalt. I 1983 lå valgdeltagelsen i kommune - og fylkestingsvalget på over 70 prosent, mens den ved forrige valg krøp ned mot 60 prosent.
Det er ytterst få av innbyggerne som har noe forhold til våre lokalpolitikere og jobben de gjør. Det er synd. For de gjør en viktig jobb. For deg og din hverdag. Jeg tror ikke at lav deltakelse betyr at folk gir blaffen i hvordan samfunnet rundt dem skal se ut, er selvsagt å ta for hardt i. Men det er åpenbart et demokratisk problem og det er viktig å se bak tallene for både å finne årsaker og forklaringer og ikke minst prøve å snu trenden.
I følge Erik Vigander, kommentator i Budstikka kan en av hovedårsakene
utvilsomt være «rikspolitifiseringen» av lokalvalgene. Symptomatisk nok var årets første «Debatten» på NRK. Erik Wold partilederne til ordskifte og hovedtemaet var ulike
regjeringskonstellasjoner, hvem som skulle samarbeide og ikke. Ingen av disse tema er viktig ved valget i 2011
Det er lett å tenke at en stemme fra eller til ikke spiller noen stor rolle når det er valg, ettersom det likevel er mange som vil delta. Problemet er at valgdeltakelsen synker betraktelig når mange tenker på samme måte, og i enkelte tilfeller kan relativt få stemmer være avgjørende.
Frie valg er selve kjennetegnet på et demokrati. Derfor er det også så viktig å bruke stemmeretten. Vi skal velge kommunestyre og fylkesting for de neste fire årene. Som velgere er man med på å bestemme hvem som skal få tillit. Når vi vet hvor små marginer som kan avgjøre hvem som velges inn, er det ingen grunn til å ikke stemme.
søndag 9. januar 2011
Ja til full utbygging av gang- og sykkelveier!
I Raumnes den 6. januar tar Odd Hagen (KrF), i Nes til ordet for full utbygging av gang- og sykkelveger i full skala i løpet av kortest mulig tid.Dette er jeg helt enig i da Akershus fylkeskommune har åpnet for at kommunene kan forskuttere penger til utbygging av gang- og sykkelveger og få pengene tilbake senere.
Det betyr at Nes kommune kan legge ut for utbygging av gang- og sykkelveger vel vitende om at fylkeskommunen refunderer utlegget til kommunen i ettertid. Dette åpner muligheten for at flere kommner kan ta et virkelig løft og kommune må bare dekke renteutgifter.Med den lave renta som er nå er det best å komme i gang med en skikkelig gang- og sykkelvegutbygging i full skala så raskt som mulig.
I den forbindelse mener Erlend Helle fra SV at dette er i motsetning til hva man sier i fylket. Det er ingen motsetning mellom KrF i fylket eller i Nes. Nes kommune oppfordres til å bygge de gang og sykkelveiene man trenger med en gang. Fylkestinget hasr oppforderet kommunene til å prioritere bygning av gang- og sykkelveier rundt skoler og tettsteder med en gang. Disse utleggene vil man få tilbakebetalt i løpet av en 10 års periode.
I tillegg har KrF sørget for at fylket har tatt på seg hele bygningen av innfartsparkeringen på Årnes med den nødvendige tettstedsutviklingen det vil bidra til for sentrum. Det gør at vi i kommunen kan satse på nødvendig bygningen av gang og sykkelveier.
På grunn av svært store innvesteringer innen vedlikehold av skolebygg og fylkesveier, dvs at man fordobler gjelden til fylket med nesten 4 milliarder var det ikke noen realisme å ta opp ytterligere lån for å få til flere gang og sykkelveier i denne runden. hvor man justerte samferdselsplanen for Akershus 2011-2014.
Skulle opposisjonens budsjett for 2010 blitt vedtatt måtte man ha startet med enten å ha kuttet i drift eller tatt opp ytterligere lån for å finansiere tiltak. Nei, da er bedre å ha god konomistring og ta igjen vedlikehold slik at man ikke skyver utgiftene foran seg. Dette med den konsekvens at det hadde blitt enda mindre penger til gang og sykkelveier.
Det betyr at Nes kommune kan legge ut for utbygging av gang- og sykkelveger vel vitende om at fylkeskommunen refunderer utlegget til kommunen i ettertid. Dette åpner muligheten for at flere kommner kan ta et virkelig løft og kommune må bare dekke renteutgifter.Med den lave renta som er nå er det best å komme i gang med en skikkelig gang- og sykkelvegutbygging i full skala så raskt som mulig.
I den forbindelse mener Erlend Helle fra SV at dette er i motsetning til hva man sier i fylket. Det er ingen motsetning mellom KrF i fylket eller i Nes. Nes kommune oppfordres til å bygge de gang og sykkelveiene man trenger med en gang. Fylkestinget hasr oppforderet kommunene til å prioritere bygning av gang- og sykkelveier rundt skoler og tettsteder med en gang. Disse utleggene vil man få tilbakebetalt i løpet av en 10 års periode.
I tillegg har KrF sørget for at fylket har tatt på seg hele bygningen av innfartsparkeringen på Årnes med den nødvendige tettstedsutviklingen det vil bidra til for sentrum. Det gør at vi i kommunen kan satse på nødvendig bygningen av gang og sykkelveier.
På grunn av svært store innvesteringer innen vedlikehold av skolebygg og fylkesveier, dvs at man fordobler gjelden til fylket med nesten 4 milliarder var det ikke noen realisme å ta opp ytterligere lån for å få til flere gang og sykkelveier i denne runden. hvor man justerte samferdselsplanen for Akershus 2011-2014.
Skulle opposisjonens budsjett for 2010 blitt vedtatt måtte man ha startet med enten å ha kuttet i drift eller tatt opp ytterligere lån for å finansiere tiltak. Nei, da er bedre å ha god konomistring og ta igjen vedlikehold slik at man ikke skyver utgiftene foran seg. Dette med den konsekvens at det hadde blitt enda mindre penger til gang og sykkelveier.
lørdag 8. januar 2011
Utdanningstorg for 10. klassinger med foreldre
Akershus fylkeskommune og de videregående skolene i Asker og Bærum inviterer ungdomsskoleelever og foreldre til stort utdanningstorg. Innen 1. mars skal elevene på 10. trinn velge utdanningsprogram i videregående opplæring.
Det er satt opp egne dager for de forskjellige ungdomsskolene, og også et eget tilbud for minoritetselever med foreldre.
Det vil både være fellesgjennomganger i sal og muligheter til å besøkestands fra alle utdanningsprogram. Dere vil møte engasjerte ledere, rådgivere, faglærere og elever fra de videregående skolene i distriktet.
Det er eget tilbud for minoritetselever med foreldre med tolk i Asker kulturhus tirsdag 11. januar kl. 17.30. Les mer her.
For skolene i Bærum skjer det 12. og 13. januar i Bærum kulturhus og Kommunegården.Les mer her.
Det er satt opp egne dager for de forskjellige ungdomsskolene, og også et eget tilbud for minoritetselever med foreldre.
Det vil både være fellesgjennomganger i sal og muligheter til å besøkestands fra alle utdanningsprogram. Dere vil møte engasjerte ledere, rådgivere, faglærere og elever fra de videregående skolene i distriktet.
Det er eget tilbud for minoritetselever med foreldre med tolk i Asker kulturhus tirsdag 11. januar kl. 17.30. Les mer her.
For skolene i Bærum skjer det 12. og 13. januar i Bærum kulturhus og Kommunegården.Les mer her.
fredag 7. januar 2011
Potensiale for vekst for Gjøvikbanen
Analyser viser at Gjøvikbanen har et vekstpotensiale dersom strekningen får kortere reisetid og større forutsigbarhet. Det er viktig at veksten i reiser i vår region tas ved å utvikle et enda bedre kollektivtilbud nær der folk bor, og i det bildet står et bedre tilbud på Gjøvikbanen meget sentralt.
For å få dette til trenger vi bedre togmateriell og utbedring av banestrekningen på Gjøvikbanen for å gi de reisende kortere reisetid og forutsigbarhet.
Togtilbudet på Gjøvikbanen ble for kort tid siden redusert med begrunnelsen behov for økt vedlikehold på togmateriellet og dårlig infrastruktur langs Gjøvikbanen. Dette er forhold som har vært kjent i lang tid, og burde ikke komme som en overraskelse. En reduksjon av togtilbudet er derfor uakseptabelt.
Nå må vi få togmateriell på Gjøvikbanen som sikrer de reisende et forutsigbart rutetilbud. Fornyelse av kontaktledning og bedre strømtilførsel, og kurveutrettinger er nødvendige tiltak for å redusere reisetiden og for å redusere slitasjen på togmateriellet.
For å få dette til trenger vi bedre togmateriell og utbedring av banestrekningen på Gjøvikbanen for å gi de reisende kortere reisetid og forutsigbarhet.
Togtilbudet på Gjøvikbanen ble for kort tid siden redusert med begrunnelsen behov for økt vedlikehold på togmateriellet og dårlig infrastruktur langs Gjøvikbanen. Dette er forhold som har vært kjent i lang tid, og burde ikke komme som en overraskelse. En reduksjon av togtilbudet er derfor uakseptabelt.
Nå må vi få togmateriell på Gjøvikbanen som sikrer de reisende et forutsigbart rutetilbud. Fornyelse av kontaktledning og bedre strømtilførsel, og kurveutrettinger er nødvendige tiltak for å redusere reisetiden og for å redusere slitasjen på togmateriellet.
onsdag 5. januar 2011
Bedre tannhelse i Akershus
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at 18,7 prosent av 18-åringene til tannbehandling i Akershus fylkeskommune i fjor, var helt uten karieserfaring. Dette er en nedgang fra 19,6 prosent i 2008.
Statistikken viser videre at tannhelsetjenesten i Akershus hadde netto driftsutgifter på 269 kroner per innbygger i fjor. Dette er en økning fra 246 kroner siden 2007. Antall innbyggere per tannlegeårsverk var 1381 i fjor.
Statistikken viser videre at tannhelsetjenesten i Akershus hadde netto driftsutgifter på 269 kroner per innbygger i fjor. Dette er en økning fra 246 kroner siden 2007. Antall innbyggere per tannlegeårsverk var 1381 i fjor.
tirsdag 4. januar 2011
Forsinkelsene koster milliarder
Forsinkelser koster kollektivtrafikantene i Oslo og Akershus tre milliarder kroner i året. Fremtidens passasjerer på T-bane og tog vil stille langt tøffere krav enn dagens.
å oppdrag fra Ruter har Urbanet Analyse intervjuet 2300 trafikanter i Oslo og Akershus. Dette er den største reiseundersøkelsen i sitt slag i Norden. I tillegg til å beregne en pris på hva forsinkelser koster reisende, forteller studien hvilke krav passasjerene har til kollektivtrafikken.
Urbanets undersøkelse, omtalt i bladet Samferdsel viser blant annet:
* I dag koster forsinkelsene trafikantene i Oslo og Akershus tre milliarder kroner.
* Flere trafikanter rammes av forsinkelser i Akershus enn i Oslo, og den økonomiske belastningen er også større i Akershus. Det skyldes at busser og bane har hyppigere avganger i Oslo.
* Fordi folk ikke tror at kollektivtrafikken er i rute, og legger inn ekstra margin, får forsinkelsene negativ effekt selv når tog, T-bane og buss er i rute.
* Over halvparten av trafikantene som har opplevd en forsinkelse siste måned, reiser tidligere om de har en viktig avtale.
* Irritasjonen, men også den økonomiske belastningen, er større ved forsinkelser på fritiden enn i arbeidstiden. Konsekvensene føles sterkere enn om man kommer for sent på jobben.
* Passasjerer stiller stadig sterkere krav til kollektivtilbudet. De vil ha hyppige avganger, unngå bytter, sitteplass og ikke stå trangt. De hater forsinkelser.
Les mer her.
å oppdrag fra Ruter har Urbanet Analyse intervjuet 2300 trafikanter i Oslo og Akershus. Dette er den største reiseundersøkelsen i sitt slag i Norden. I tillegg til å beregne en pris på hva forsinkelser koster reisende, forteller studien hvilke krav passasjerene har til kollektivtrafikken.
Urbanets undersøkelse, omtalt i bladet Samferdsel viser blant annet:
* I dag koster forsinkelsene trafikantene i Oslo og Akershus tre milliarder kroner.
* Flere trafikanter rammes av forsinkelser i Akershus enn i Oslo, og den økonomiske belastningen er også større i Akershus. Det skyldes at busser og bane har hyppigere avganger i Oslo.
* Fordi folk ikke tror at kollektivtrafikken er i rute, og legger inn ekstra margin, får forsinkelsene negativ effekt selv når tog, T-bane og buss er i rute.
* Over halvparten av trafikantene som har opplevd en forsinkelse siste måned, reiser tidligere om de har en viktig avtale.
* Irritasjonen, men også den økonomiske belastningen, er større ved forsinkelser på fritiden enn i arbeidstiden. Konsekvensene føles sterkere enn om man kommer for sent på jobben.
* Passasjerer stiller stadig sterkere krav til kollektivtilbudet. De vil ha hyppige avganger, unngå bytter, sitteplass og ikke stå trangt. De hater forsinkelser.
Les mer her.
Abonner på:
Innlegg (Atom)