NAF Øvre Romerike pensjonistgruppe har i år fått trafikksikkerhetsprisen i Akershus for arbeidet med å øke bruken av refleks. De har i flere år jobbet spesielt overfor 2. klassinger og deres foreldre.
Det er et svært viktig arbeid som gjøres og vi ønsker med denne prisen gi en honnør til fortsatt innsats på området.
NAF Øvre Romerike pensjonistgruppe har i en årrekke utrettelig jobber for trafikksikkerhet. De har bidratt til økt bruk av refleks med sine årvisse demonstrasjoner ved alle skolene i Øvre Romerike for 2. klassinger med foreldre.
De gjennomfører også reflekstellinger. Skoler som ikke melder seg på til refleksdemonstrasjon blir kontaktet og hanket inn av pensjonistene. Dette er et arbeid som NAF gruppen gjør frivilling i sin fritid på kveldstid.
Fylkesordfører Nils Aage Jegstad delte ut prisen under fylkestingets møte torsdag. Leder av NAF Øvre Romerike pensjonistgruppe Per Branderud og leder av medlemsservice Hilde Spersrud mottok prisen.
søndag 29. november 2009
lørdag 28. november 2009
Sunnere mat til elevene
Samtlige skolekantiner i de videregående skolene i Akershus skal følge Helsedirektoratets Retningslinjer for skolemåltidet i videregående skole. Det skal i tilegg iverksettes kompetansehevingstiltak for kantinepersonale. Akershus fylkeskommunes videregående skoler oppfordres til å bytte ut brusautomater med vanndispensere.
St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring peker på mat og drikke som forutsetninger for god læring og viktig for å skape et godt læringsmiljø i skolen. Elevene har gjennom Opplæringsloven rett til et fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring, noe som er skoleeiers ansvar å følge opp.
I den forbindelse ønsket H, V, Frp og KrF i forbindelse med økonomiplanbehandlingen at det skulle legges frem en sak om elevenes kosthold og matvaner ved de videregående skolene.
På bakgrunn av dette ble det høsten 2009 foretatt en kartlegging av elevenes kosthold og matvaner ved alle fylkeskommunens videregående skoler, ved hjelp av spørreskjema til elevene, ledelsen og kantineleder. Kartleggingen viste at det er et klart forbedringspotensial når det gjelder mat- og drikketilbudet i kantinene ved fylkeskommunens videregående skoler.
Over 1/3 av de spurte elevene opplyser at de ofte føler seg trette og uopplagte, og ¼ synes det er vanskelig å konsentrere seg. Kun 1/3 av elevene sier de spiser frukt eller grønnsaker hver dag, mens 40 % av elevene opplyser at de spiser sjokolade/drops 3-4 ganger i uka eller mer.
Tilgang til billig og sunn mat på skolen, enten i form av kantine eller matbod, er viktig for at elever i videregående opplæring skal spise ernæringsmessig gode måltider i løpet av skoledagen, da denne gruppen sjeldnere enn de yngre elevene har med seg matpakke hjemmefra. Erfaringer viser at satsing på gode måltider i skolen har positiv effekt på elevenes konsentrasjon og læringsutbytte.
Helsedirektoratet utgir retningslinjer for skolemåltidet i grunnskole og videregående skole, samt anbefalinger for mat- og drikketilbud i kantiner/serveringssteder. Retningslinjene angir anbefalinger for blant annet tilgangen til mat og drikke, som skal fremme helse, trivsel og læring.
I følge Retningslinjer for skolemåltid i grunnskole og videregående skole bør tilgangen til brus (og andre sukkerholdige drikkevarer) hindres, og tilgang til kaldt drikkevann sikres. God tilgang til rent, godt drikkevann på skolen er viktig for at elevene skal bruke vann som tørstedrikk, og for å redusere forbruket av sukkerholdige drikker. Mange skoler har gjort tiltak for å sikre elevene god tilgang til godt drikkevann.
1/3 av kantinelederne føler de trenger opplæring for å kunne tilby sunn mat i skolekantinene. Derfor er det viktig å skolere de kantineansatte, slik at Helsedirektoratets retningslinjer og anbefalinger kan følges.
Målet er skape et bedre læringsmiljø for elevene i de videregående skolene.
St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring peker på mat og drikke som forutsetninger for god læring og viktig for å skape et godt læringsmiljø i skolen. Elevene har gjennom Opplæringsloven rett til et fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring, noe som er skoleeiers ansvar å følge opp.
I den forbindelse ønsket H, V, Frp og KrF i forbindelse med økonomiplanbehandlingen at det skulle legges frem en sak om elevenes kosthold og matvaner ved de videregående skolene.
På bakgrunn av dette ble det høsten 2009 foretatt en kartlegging av elevenes kosthold og matvaner ved alle fylkeskommunens videregående skoler, ved hjelp av spørreskjema til elevene, ledelsen og kantineleder. Kartleggingen viste at det er et klart forbedringspotensial når det gjelder mat- og drikketilbudet i kantinene ved fylkeskommunens videregående skoler.
Over 1/3 av de spurte elevene opplyser at de ofte føler seg trette og uopplagte, og ¼ synes det er vanskelig å konsentrere seg. Kun 1/3 av elevene sier de spiser frukt eller grønnsaker hver dag, mens 40 % av elevene opplyser at de spiser sjokolade/drops 3-4 ganger i uka eller mer.
Tilgang til billig og sunn mat på skolen, enten i form av kantine eller matbod, er viktig for at elever i videregående opplæring skal spise ernæringsmessig gode måltider i løpet av skoledagen, da denne gruppen sjeldnere enn de yngre elevene har med seg matpakke hjemmefra. Erfaringer viser at satsing på gode måltider i skolen har positiv effekt på elevenes konsentrasjon og læringsutbytte.
Helsedirektoratet utgir retningslinjer for skolemåltidet i grunnskole og videregående skole, samt anbefalinger for mat- og drikketilbud i kantiner/serveringssteder. Retningslinjene angir anbefalinger for blant annet tilgangen til mat og drikke, som skal fremme helse, trivsel og læring.
I følge Retningslinjer for skolemåltid i grunnskole og videregående skole bør tilgangen til brus (og andre sukkerholdige drikkevarer) hindres, og tilgang til kaldt drikkevann sikres. God tilgang til rent, godt drikkevann på skolen er viktig for at elevene skal bruke vann som tørstedrikk, og for å redusere forbruket av sukkerholdige drikker. Mange skoler har gjort tiltak for å sikre elevene god tilgang til godt drikkevann.
1/3 av kantinelederne føler de trenger opplæring for å kunne tilby sunn mat i skolekantinene. Derfor er det viktig å skolere de kantineansatte, slik at Helsedirektoratets retningslinjer og anbefalinger kan følges.
Målet er skape et bedre læringsmiljø for elevene i de videregående skolene.
fredag 27. november 2009
Rar debatt om biodiesel
Selv om man nå har innført avgift på biodiesel kan det være på sin plass med noen siste ord om saken.
Det har vært hevddet at biodiesel fortrenger matproduksjon. Det kan være basert på avfall og restprodukter som ingen har bruk for som slakteavfall, fiskeslo eller frityrfett. Noen selskaper prøver også å dyrke alger til biodrivstoff. Dette er bærekraftig. Så finnes det eksempler på dårlig biodiesel, men ingenting tyder på at det blitt importert biodiesel som ikke er bærekraftig til Norge. Det er med andre ord ikke mat på tanken
Det er ikke riktig at det er en FN-rapport advarer mot biodrivstoff. UNEP mener at biodrivstoff har en naturlig rolle i framtidas mer klimavennlige transportsektor, og at selv om det finnes dårlige måter å produsere biodrivstoff på, så er det meste av det som blir produsert både klimavennlig og bærekraftig.
Noe som også er rart er at Ap vil øke avgiften på biodiesel fordi partiet er skeptisk til klimagevinsten og bekymret for matproduksjon, men står samtidig fast på at omsetning av biodrivstoff skal være påbudt. De vil tvinge frem bruk av drivstoff som det selv er kritisk til.
Det har vært hevddet at biodiesel fortrenger matproduksjon. Det kan være basert på avfall og restprodukter som ingen har bruk for som slakteavfall, fiskeslo eller frityrfett. Noen selskaper prøver også å dyrke alger til biodrivstoff. Dette er bærekraftig. Så finnes det eksempler på dårlig biodiesel, men ingenting tyder på at det blitt importert biodiesel som ikke er bærekraftig til Norge. Det er med andre ord ikke mat på tanken
Det er ikke riktig at det er en FN-rapport advarer mot biodrivstoff. UNEP mener at biodrivstoff har en naturlig rolle i framtidas mer klimavennlige transportsektor, og at selv om det finnes dårlige måter å produsere biodrivstoff på, så er det meste av det som blir produsert både klimavennlig og bærekraftig.
Noe som også er rart er at Ap vil øke avgiften på biodiesel fordi partiet er skeptisk til klimagevinsten og bekymret for matproduksjon, men står samtidig fast på at omsetning av biodrivstoff skal være påbudt. De vil tvinge frem bruk av drivstoff som det selv er kritisk til.
onsdag 25. november 2009
Flysamling på Gardermoen er sikret
Forsvarets flysamling på Gardermoen har i flere år slitt med tynnslitt økonomi. Dette arbeidet sikres nå med en bevilling på 300.000 kroner i året fra Akershus fylkeskommune. Dermed kan flysamlingen også bli en del av Akershus museum. Det har vært drevet med god innsats og dugnad av frivillig innsats.
Jeg er glad for at denne bevillingen ble en realitet. Både faglig og på andre måter vil et samarbeid mellom fylkesmuseet og flysamlingen få stor betydning. Alle som har arbeidet frivillig dugnad på flysamlingen har gjort en kjempejobb. Ikke minst de har fortjent at det blir tryggere forhold.
Det var et fellesforslag fra Kristelig Folkeparti, Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet i forbindelse med budsjettbehandlingen i Akershus fylkeskommune som sikret den økonomiske støtten til flysamlingen og stiftelsen Forsvarshistorisk Forum Østlandet.
De som til daglig arbeider med flysamlingen er også svært glade for at det ble en løsning. Det er ni år siden flysamlingen åpnet på Gardermoen, og det meste av tiden har vi slitt med økonomien. Det er stort sett salg av kaffe og vafler som har reddet oss, og det er ikke holdbart i lengden, sier Leif Feiring i Forsvarshistorisk Forum Østlandet. De venter seg mye av samarbeidet med Akershus museum.
Nå blir både Akershus museum. flysamlingen og SAS-museet en del av Gardermoen kulturpark. Det vil være viktig for besøket. De siste årene har vi riktignok hatt 10.000 mennesker innenfor dørene hvert eneste år, og samarbeidet med skolene har den siste tiden blitt langt tettere enn det noen gang har vært. Men uansett vil den økonomiske støtten fra Akershus fylkeskommune og samarbeidet med Akershus museum bli viktig.
Nå har vi tro på enda bedre besøk.
Jeg er glad for at denne bevillingen ble en realitet. Både faglig og på andre måter vil et samarbeid mellom fylkesmuseet og flysamlingen få stor betydning. Alle som har arbeidet frivillig dugnad på flysamlingen har gjort en kjempejobb. Ikke minst de har fortjent at det blir tryggere forhold.
Det var et fellesforslag fra Kristelig Folkeparti, Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet i forbindelse med budsjettbehandlingen i Akershus fylkeskommune som sikret den økonomiske støtten til flysamlingen og stiftelsen Forsvarshistorisk Forum Østlandet.
De som til daglig arbeider med flysamlingen er også svært glade for at det ble en løsning. Det er ni år siden flysamlingen åpnet på Gardermoen, og det meste av tiden har vi slitt med økonomien. Det er stort sett salg av kaffe og vafler som har reddet oss, og det er ikke holdbart i lengden, sier Leif Feiring i Forsvarshistorisk Forum Østlandet. De venter seg mye av samarbeidet med Akershus museum.
Nå blir både Akershus museum. flysamlingen og SAS-museet en del av Gardermoen kulturpark. Det vil være viktig for besøket. De siste årene har vi riktignok hatt 10.000 mennesker innenfor dørene hvert eneste år, og samarbeidet med skolene har den siste tiden blitt langt tettere enn det noen gang har vært. Men uansett vil den økonomiske støtten fra Akershus fylkeskommune og samarbeidet med Akershus museum bli viktig.
Nå har vi tro på enda bedre besøk.
tirsdag 24. november 2009
Avgift på biodiesel
Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2010 hvor det foreslås at fritaket for autodieselavgift for biodiesel blir halvert i 2010, med sikte på endelig utfasing i 2011 vil få store økonomiske konsekvenser for kollektivtrafikken.
Avgiften utgjør kr. 3,50 pr. liter diesel. For Oslo og Akershus sitt felles kollektivselskap Ruter As har dette store konsekvenser på kort og lang sikt. Ruter har fram til nå hatt krav om 5 % innblanding av biodiesel på dieselbusser.
Fra sommeren 2009 har Ruter flere kontrakter med busselskapene der det benyttes 30 prosent biodiesel. I tillegg er Ruter i ferd med å inngå kontrakter med busselskaper i flere områder der det vil bli benyttet 100 % biodiesel i sommerhalvåret. Bussdrift med høyere innblanding av biodiesel har inntil nå vært konkurransedyktig med vanlig diesel, selv om bruk av biodiesel medfører høyere drivstofforbruk og merkostnader ved hyppigere skifte av olje og filtre.
Innføring av autodieselavgift på biodiesel gjør at Ruter og bussoperatørene får betydelige merkostnader dersom det skal benyttes biodiesel. Ruter har beregnet at merkostnaden etter at full autodieselavgift på biodiesel er innført, gitt de kontraktene Ruter har og er i ferd med å inngå som involverer biodiesel, vil utgjøre mellom 15 og 18 millioner kroner årlig.
Dersom en tenker seg at all bussdrift i Ruter kjører med 100 % biodiesel i sommerhalvåret, vil merkostnaden for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus med innføringen av denne avgiften være opptil 65 millioner kr. pr. år. Dersom denne avgiften innføres vil biodiesel bli et mindre aktuelt klimatiltak i framtidige busskontrakter.
Ruter vil fase ut bruk av fossilt drivstoff fram mot 2020. Andre alternativer til biodiesel er bioetanol og biogass. Noe av begrunnelsen for avgiften er imidlertid at alle trafikanter bør betale avgift som tilsvarer de kostnadene de påfører samfunnet i form av ulykker, kø, støy, utslipp og veislitasje.
Dersom det også legges tilsvarende avgift på de andre klimanøytrale drivstoffene, som i utgangspunktet er mer kostbare å gå over til enn biodiesel, vil kollektivtrafikken ha behov for betydelig økte tilskudd for å kunne gå over til klimanøytralt drivstoff uten at dette skal gå utover kollektivtilbudet.
Biogassanlegg på Romerrike som energigjenvinningsetaten i Oslo kommune skal bygge bli påvirket av dette. Anlegget vil omdanne matavfall til biogass og biogjødsel. Biogassen skal oppgraderes til drivstoffkvalitet og benyttes som miljøvennlig drivstoff til busser og andre kjøretøy.
Ruter har allerede inngått avtale med operatør om å idriftsette de første bussene på biogass i 2010. Både bussene og renovasjonsbilene representerer store investeringer og det er nødvendig med forutsigbarhet for å få bestiller og/eller operatører til å ta risikoen med teknologiskiftet.
Avgiften utgjør kr. 3,50 pr. liter diesel. For Oslo og Akershus sitt felles kollektivselskap Ruter As har dette store konsekvenser på kort og lang sikt. Ruter har fram til nå hatt krav om 5 % innblanding av biodiesel på dieselbusser.
Fra sommeren 2009 har Ruter flere kontrakter med busselskapene der det benyttes 30 prosent biodiesel. I tillegg er Ruter i ferd med å inngå kontrakter med busselskaper i flere områder der det vil bli benyttet 100 % biodiesel i sommerhalvåret. Bussdrift med høyere innblanding av biodiesel har inntil nå vært konkurransedyktig med vanlig diesel, selv om bruk av biodiesel medfører høyere drivstofforbruk og merkostnader ved hyppigere skifte av olje og filtre.
Innføring av autodieselavgift på biodiesel gjør at Ruter og bussoperatørene får betydelige merkostnader dersom det skal benyttes biodiesel. Ruter har beregnet at merkostnaden etter at full autodieselavgift på biodiesel er innført, gitt de kontraktene Ruter har og er i ferd med å inngå som involverer biodiesel, vil utgjøre mellom 15 og 18 millioner kroner årlig.
Dersom en tenker seg at all bussdrift i Ruter kjører med 100 % biodiesel i sommerhalvåret, vil merkostnaden for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus med innføringen av denne avgiften være opptil 65 millioner kr. pr. år. Dersom denne avgiften innføres vil biodiesel bli et mindre aktuelt klimatiltak i framtidige busskontrakter.
Ruter vil fase ut bruk av fossilt drivstoff fram mot 2020. Andre alternativer til biodiesel er bioetanol og biogass. Noe av begrunnelsen for avgiften er imidlertid at alle trafikanter bør betale avgift som tilsvarer de kostnadene de påfører samfunnet i form av ulykker, kø, støy, utslipp og veislitasje.
Dersom det også legges tilsvarende avgift på de andre klimanøytrale drivstoffene, som i utgangspunktet er mer kostbare å gå over til enn biodiesel, vil kollektivtrafikken ha behov for betydelig økte tilskudd for å kunne gå over til klimanøytralt drivstoff uten at dette skal gå utover kollektivtilbudet.
Biogassanlegg på Romerrike som energigjenvinningsetaten i Oslo kommune skal bygge bli påvirket av dette. Anlegget vil omdanne matavfall til biogass og biogjødsel. Biogassen skal oppgraderes til drivstoffkvalitet og benyttes som miljøvennlig drivstoff til busser og andre kjøretøy.
Ruter har allerede inngått avtale med operatør om å idriftsette de første bussene på biogass i 2010. Både bussene og renovasjonsbilene representerer store investeringer og det er nødvendig med forutsigbarhet for å få bestiller og/eller operatører til å ta risikoen med teknologiskiftet.
mandag 23. november 2009
Tåler ikke Flytoget konkurranse?
I 2012 kan reisende til hovedflyplassen kunne velge mellom flere raske togavganger. NSB vil nemlig ruste opp kapasiteten kraftig og tilby tre intercitytog i timen til Gardermoen. Dette er en del av NSBs strategi for å bedre togtilbudet i Østlandsregionen. NSB ønsker å tilby tre billige og raske intercitytog i timen til Gardermoen.
De nye togene går nesten like fort som Flytoget. Dette gjør at Flytoget protesterer. Det er for dumt. NSB ønsker raskere tog og flere avganger. Ikke bare til Gardermoen. Denne konkurransen må Flytoget tåle. Bra med alternativer. De har faktisk ulik kundegrupper også. Flytoget er reservert for reisende til Gardermoen stasjon. Først og fremst flypassasjerer. Skal alle pendlere og andre som benytter tog mellom Drammen og Gardermoen / Eidsvoll/ Hamar/Lillegammer måtte finne seg i et dårlig tilbud for å spare Flytoget for konkurranse?
I dag er det slik at Intercitytogene NSB opererer med ikke riktig like raskt som flytoget, men faktum er at NSB frakter passasjerene fra Oslo og til Gardermoen på bare fem til sju minutter lenger tid enn Flytoget. Nå planlegger NSB å sette inn mange nye og langt raskere tog på Gardermobanen. Det er en del av den planen vi har om å få inn nye og moderne tog med helt andre fartsegenskaper, høyere frekvenser og høyere kapasitet i hele Østlandsområdet. Det er en etterlengtet reform
Jeg er derfor enig med leder for NSB persontog Stein Nilsen som sier at det kan ikke "være slik at de arbeidsreisende som bor på nordsiden av Oslo, ikke skal få et bedre tilbud fordi vi tilfeldigvis har et flytog som går til og fra Gardermoen".
De nye togene går nesten like fort som Flytoget. Dette gjør at Flytoget protesterer. Det er for dumt. NSB ønsker raskere tog og flere avganger. Ikke bare til Gardermoen. Denne konkurransen må Flytoget tåle. Bra med alternativer. De har faktisk ulik kundegrupper også. Flytoget er reservert for reisende til Gardermoen stasjon. Først og fremst flypassasjerer. Skal alle pendlere og andre som benytter tog mellom Drammen og Gardermoen / Eidsvoll/ Hamar/Lillegammer måtte finne seg i et dårlig tilbud for å spare Flytoget for konkurranse?
I dag er det slik at Intercitytogene NSB opererer med ikke riktig like raskt som flytoget, men faktum er at NSB frakter passasjerene fra Oslo og til Gardermoen på bare fem til sju minutter lenger tid enn Flytoget. Nå planlegger NSB å sette inn mange nye og langt raskere tog på Gardermobanen. Det er en del av den planen vi har om å få inn nye og moderne tog med helt andre fartsegenskaper, høyere frekvenser og høyere kapasitet i hele Østlandsområdet. Det er en etterlengtet reform
Jeg er derfor enig med leder for NSB persontog Stein Nilsen som sier at det kan ikke "være slik at de arbeidsreisende som bor på nordsiden av Oslo, ikke skal få et bedre tilbud fordi vi tilfeldigvis har et flytog som går til og fra Gardermoen".
fredag 20. november 2009
Nytt takst- og sonesystem kommer
Nytt takst- og sonesytem i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus innføres fra 1. januar 2011. Dette er klart i innstilling til budsjett for 2010 - 2013.
Nytt takst- og sonesystem innebærer at antall soner for kollektivtrafikken reduseres fra 88 til tre, og at det blir enklere og billigere å reise for de fleste. Det er avsatt penger i budsjettet fra og med 2011 for å finansiere systemet.
Målet er enda bedre kollektivtransport. KrF ønsker å gi innbyggerne i Akershus et bedre kollektivtilbud. Mange innbyggere i Akershus er pendlere. Dette krever et godt kollektivtilbud.Det nye takst- og sonesystemet vil bli en revolusjon for de kollektivreisende i fylket.
Nytt takst- og sonesystem innebærer at antall soner for kollektivtrafikken reduseres fra 88 til tre, og at det blir enklere og billigere å reise for de fleste. Det er avsatt penger i budsjettet fra og med 2011 for å finansiere systemet.
Målet er enda bedre kollektivtransport. KrF ønsker å gi innbyggerne i Akershus et bedre kollektivtilbud. Mange innbyggere i Akershus er pendlere. Dette krever et godt kollektivtilbud.Det nye takst- og sonesystemet vil bli en revolusjon for de kollektivreisende i fylket.
torsdag 19. november 2009
Regjeringskutt i kollektivtrafikken
Avgift på biodisel innebærer et kutt i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus på rundt 60 millioner. Penger som kunne gå til miljøvennlig biodrivstoff må nå gå til avgifter.
Regjeringens forslag om å øke avgiften på biodiesel fra nyttår har vakt kraftige reaksjoner. Både næringen selv, miljøorganisasjonene og sterke krefter innad i de tre regjeringspartiene har kjempet for å få regjeringen til å trekke forslaget.
Det er mange utfordringer knyttet til produksjon av biodrivstoff. Men den foreslåtte avgiften bidrar ikke til å løse noen av disse potensielle problemene, tvert om. Norge har ansvar for å bidra til teknologiutvikling gjennom å skape en levedyktig biodrivstoffsektor som kan føre forskning og utvikling videre, både i Norge og i utviklingsland. I tillegg har Norge et ansvar for å redusere sine utslipp. Avgiften vil både føre til økte utslipp i Norge og til redusert teknologiutvikling.
Siden avgiften ble foreslått har det kommet vektige og grundig dokumenterte innvendinger mot avgiften. Konsekvensene av en avgift er at fossil diesel vil bli markedets billigste dieselprodukt mens biodiesel vil bli markedets dyreste dieselprodukt. Dette medfører at transportbransjen vil velge bort biodiesel til fordel for fossil diesel – og klimagassutslippene fra sektoren vil øke.
For at selskaper og privatpersoner skal velge klimavennlige løsninger, er det helt avgjørende at klimaalternativene er billigere enn de fossile. Resultatet av den foreslåtte avgiften er at all bruk av biodrivstoff som ikke er påbudt vil opphøre.
Regjeringens forslag om å øke avgiften på biodiesel fra nyttår har vakt kraftige reaksjoner. Både næringen selv, miljøorganisasjonene og sterke krefter innad i de tre regjeringspartiene har kjempet for å få regjeringen til å trekke forslaget.
Det er mange utfordringer knyttet til produksjon av biodrivstoff. Men den foreslåtte avgiften bidrar ikke til å løse noen av disse potensielle problemene, tvert om. Norge har ansvar for å bidra til teknologiutvikling gjennom å skape en levedyktig biodrivstoffsektor som kan føre forskning og utvikling videre, både i Norge og i utviklingsland. I tillegg har Norge et ansvar for å redusere sine utslipp. Avgiften vil både føre til økte utslipp i Norge og til redusert teknologiutvikling.
Siden avgiften ble foreslått har det kommet vektige og grundig dokumenterte innvendinger mot avgiften. Konsekvensene av en avgift er at fossil diesel vil bli markedets billigste dieselprodukt mens biodiesel vil bli markedets dyreste dieselprodukt. Dette medfører at transportbransjen vil velge bort biodiesel til fordel for fossil diesel – og klimagassutslippene fra sektoren vil øke.
For at selskaper og privatpersoner skal velge klimavennlige løsninger, er det helt avgjørende at klimaalternativene er billigere enn de fossile. Resultatet av den foreslåtte avgiften er at all bruk av biodrivstoff som ikke er påbudt vil opphøre.
Vil ha klimavennlige drosjer
Hovedutvalg for samferdsel og miljø har vedtatt å tildele løyver for biler med ekstra lavt utslipp av CO2. Løyvene er for testing og promotering og er tidsbegrenset. Hensikten er å stimulere til økt miljøfokus i drosjenæringen.
Hver av drosjesentralene i Akershus får inntil 4 løyver for biler med ekstra lave utslipp av klimagasser.
Hovedutvalget foreslår også at Akershus fylkeskommune tar initiativ til et forsøk med prioritering av drosjer med lave utslipp på drosjeholdeplasser.
Bakgrunnen for saken er at Fylkestinget vedtok i møte 11.12.08, sak 73/08 følgende: "Fylkeskommunen skal legge til rette for miljøtiltak i drosjenæringen. Hovedutvalget ber administrasjonen legge frem en egen sak om dette".
Hensikten var å stimulere til økt miljøfokus innen drosjenæringen ved å åpne for at sentralene kan få tidsbegrensede løyver for testing og promotering av biler med ekstraordinære lave utslipp.
Dette var et forsøk som må skje i samarbeid med drosjenæringen, grunneier, kommune, politi og vegmyndigheter. Samtidig må det nevnes det at det er åpnet for konkurranse mellom drosjesentralen på Nedre Romerike og i Asker og Bærum.
Hver av drosjesentralene i Akershus får inntil 4 løyver for biler med ekstra lave utslipp av klimagasser.
Hovedutvalget foreslår også at Akershus fylkeskommune tar initiativ til et forsøk med prioritering av drosjer med lave utslipp på drosjeholdeplasser.
Bakgrunnen for saken er at Fylkestinget vedtok i møte 11.12.08, sak 73/08 følgende: "Fylkeskommunen skal legge til rette for miljøtiltak i drosjenæringen. Hovedutvalget ber administrasjonen legge frem en egen sak om dette".
Hensikten var å stimulere til økt miljøfokus innen drosjenæringen ved å åpne for at sentralene kan få tidsbegrensede løyver for testing og promotering av biler med ekstraordinære lave utslipp.
Dette var et forsøk som må skje i samarbeid med drosjenæringen, grunneier, kommune, politi og vegmyndigheter. Samtidig må det nevnes det at det er åpnet for konkurranse mellom drosjesentralen på Nedre Romerike og i Asker og Bærum.
onsdag 18. november 2009
Åpning fylkesveg 279 med ny gang- og sykkelvei
I dag har det vært en stor dag for utviklingen av Fetsund sentrum. I dag ble den nye gang- og sykkelveien markert med åpning i dag.
Inntil nå har de myke trafikantene benyttet selve fylkesvegen. Den gikk rundt en skarp kurve uten sikt, og den har fått mer og mer trafikk i forbindelse med utvidelse av innfartsparkeringen og utviklingen i sentrum. Dette var ikke levelige forhold og ble det innført tilnærmet byggestopp i sentrum i påvente av trafikksikringstiltak.
Den nye gang- og sykkelvegen har en lengde på 350 meter og er 3 meter bred. For å sikre de myke trafikantene er det bygget fysisk skille i form av 1,1 meter bred rabatt. Den nye vegen går fra vegkrysset ved Lundveien 25 meter fra rv. 22 og ned til nytt vegkryss inn til Fetsund stasjon i sentrum.
Det har ikke vært de letteste forholdene å faktisk anlegge den ny gangveien. For å spare riving av eksisterende hus på vegkanten ble tidligere fylkesveg sideforskjøvet på en strekning av ca 150 m. Dette medførte mye vanskelig sprenging. Det måtte anlegges ca. 150 m lang forstøtningsmur oppå fjellet for å sikre de bratte hagene på oversiden. Det var overraskende at fjellet hadde et så tykt jordlag som måtte sikres med mur, noe som medførte store merkostnader.
På deler av fylkesveg 279 ned til Fetsund sentrum lå det gamle steinmurer på nedsiden. Disse var delvis blitt forsterket opp gjennom årene. Det var blitt nødvendig å gjennomføre større sikringsarbeid på denne strekningen på grunn av fare for ras med de følgene det kunne hatt for nedenforliggende hus og atkomst til Fetsund sentrum.
I den forbindelse er det nå etablert ca. 100 meter lang og opptil 10 meter høy forstøtningsmur på nedsiden av gang-/sykkelvegen på strekningen ovenfor husene og oppover rundt svingen. For å sikre tilfredsstillende trafikkavvikling i rushtiden kunne ikke noe av eksisterende veg og gamle steinmurer fjernes. I stedet måtte den nye muren plasseres utenfor disse murene, noe som medførte høyere mur, forsinkelser og merkostnader. Alle de høye murene har 1,5 m høyt sikringsgjerde på toppen. Langs vegen er det satt opp ny vegbelysning montert på mørke grønne stålmaster.
Hele anlegget har kostet ca. 56 millioner kroner. Det var dyrt, men i dag har vi all grunn til å være stolte av gangveien.
Fartsgrensen for vegen ned til Fetsund sentrum vil fortsatt være 50 km/t, men det er planer til behandling om å innføre fartssone på 30 km/t på denne strekning og videre gjennom sentrum, noe som vil minske støy og støvplager for nærmiljø og myke trafikanter
Når avsluttes arbeidet? Vegen er ferdig lagt med asfalt til åpningen, men håndrekkverk vi settes opp og oppussing utenfor vegområdet fortsetter frem til midten av desember i år. Planting av prydbusker mellom gang-/sykkelveg og mur, og tilsåing av anleggs- områdene bak mur og i private hager, vil bli utført i mai 2010 av naturlige årsaker.
Inntil nå har de myke trafikantene benyttet selve fylkesvegen. Den gikk rundt en skarp kurve uten sikt, og den har fått mer og mer trafikk i forbindelse med utvidelse av innfartsparkeringen og utviklingen i sentrum. Dette var ikke levelige forhold og ble det innført tilnærmet byggestopp i sentrum i påvente av trafikksikringstiltak.
Den nye gang- og sykkelvegen har en lengde på 350 meter og er 3 meter bred. For å sikre de myke trafikantene er det bygget fysisk skille i form av 1,1 meter bred rabatt. Den nye vegen går fra vegkrysset ved Lundveien 25 meter fra rv. 22 og ned til nytt vegkryss inn til Fetsund stasjon i sentrum.
Det har ikke vært de letteste forholdene å faktisk anlegge den ny gangveien. For å spare riving av eksisterende hus på vegkanten ble tidligere fylkesveg sideforskjøvet på en strekning av ca 150 m. Dette medførte mye vanskelig sprenging. Det måtte anlegges ca. 150 m lang forstøtningsmur oppå fjellet for å sikre de bratte hagene på oversiden. Det var overraskende at fjellet hadde et så tykt jordlag som måtte sikres med mur, noe som medførte store merkostnader.
På deler av fylkesveg 279 ned til Fetsund sentrum lå det gamle steinmurer på nedsiden. Disse var delvis blitt forsterket opp gjennom årene. Det var blitt nødvendig å gjennomføre større sikringsarbeid på denne strekningen på grunn av fare for ras med de følgene det kunne hatt for nedenforliggende hus og atkomst til Fetsund sentrum.
I den forbindelse er det nå etablert ca. 100 meter lang og opptil 10 meter høy forstøtningsmur på nedsiden av gang-/sykkelvegen på strekningen ovenfor husene og oppover rundt svingen. For å sikre tilfredsstillende trafikkavvikling i rushtiden kunne ikke noe av eksisterende veg og gamle steinmurer fjernes. I stedet måtte den nye muren plasseres utenfor disse murene, noe som medførte høyere mur, forsinkelser og merkostnader. Alle de høye murene har 1,5 m høyt sikringsgjerde på toppen. Langs vegen er det satt opp ny vegbelysning montert på mørke grønne stålmaster.
Hele anlegget har kostet ca. 56 millioner kroner. Det var dyrt, men i dag har vi all grunn til å være stolte av gangveien.
Fartsgrensen for vegen ned til Fetsund sentrum vil fortsatt være 50 km/t, men det er planer til behandling om å innføre fartssone på 30 km/t på denne strekning og videre gjennom sentrum, noe som vil minske støy og støvplager for nærmiljø og myke trafikanter
Når avsluttes arbeidet? Vegen er ferdig lagt med asfalt til åpningen, men håndrekkverk vi settes opp og oppussing utenfor vegområdet fortsetter frem til midten av desember i år. Planting av prydbusker mellom gang-/sykkelveg og mur, og tilsåing av anleggs- områdene bak mur og i private hager, vil bli utført i mai 2010 av naturlige årsaker.
søndag 15. november 2009
Alvorlig utvikling i ungdomsledigheten
Høy ledighet blant ungdom bekymrer. Ledigheten blant unge er ti ganger så høy som for dem over 54 år og man frykter at mange forblir langtidsledige.
Både i et individuelt perspektiv og i et samfunnsøkonomisk perspektiv er det veldig bekymringsfullt. Mange unge, og særlig unge menn, risikerer å bli stående utenfor arbeidslivet. Vi vet at veien fra ungdomsledighet til langtidsledighet og uføretrygd er kort.
Unge som ikke har nok arbeidserfaring, kan dessuten fort havne i en økonomisk klemme. For å få dagpenger fra Nav må man ha tjent minst 109322 kroner året før. Dermed er sosialkontoret eneste alternativ for mange,–Det er ingen god start på arbeidslivet. Flere bedrifter har latt være å ta inn lærlinger i år, og støtten til lærlingeplasser bør derfor økes.
Den voksende arbeidsledigheten det siste året har særlig gått ut over de aller yngste arbeidstagerne, viser tall fra både Nav og Statistisk sentralbyrå (SSB):
o Blant registrerte arbeidsledige hos Nav i oktober, var det høyest ledighet i aldersgruppen 20-24 år.
o Ledigheten i denne aldersgruppen er på 4,6 prosent, mot gjennomsnittet på 2,6 prosent.
o Lavest er ledigheten i aldersgruppen 50-57 år (1,7 prosent).
Antall ledige blant de yngste er i realiteten enda høyere, fordi Nav-tallene kun fanger opp dem som aktivt registrerer seg som arbeidsledige.
SSBs tall fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen (AKU) viser at: 9,3 prosent av arbeidsstyrken i alderen 15-24 år var ledige i tredje kvartal i år. For et år siden var andelen 7,3 prosent. Til sammenligning var ledigheten 2,6 prosent i aldersgruppen 25-54 år og bare 1 prosent i aldersgruppen 55-74 år. Det betyr at ledigheten i aldersgruppen 15-24 år er nesten ti ganger høyere enn blant dem som er over 54 år.
Både i et individuelt perspektiv og i et samfunnsøkonomisk perspektiv er det veldig bekymringsfullt. Mange unge, og særlig unge menn, risikerer å bli stående utenfor arbeidslivet. Vi vet at veien fra ungdomsledighet til langtidsledighet og uføretrygd er kort.
Unge som ikke har nok arbeidserfaring, kan dessuten fort havne i en økonomisk klemme. For å få dagpenger fra Nav må man ha tjent minst 109322 kroner året før. Dermed er sosialkontoret eneste alternativ for mange,–Det er ingen god start på arbeidslivet. Flere bedrifter har latt være å ta inn lærlinger i år, og støtten til lærlingeplasser bør derfor økes.
Den voksende arbeidsledigheten det siste året har særlig gått ut over de aller yngste arbeidstagerne, viser tall fra både Nav og Statistisk sentralbyrå (SSB):
o Blant registrerte arbeidsledige hos Nav i oktober, var det høyest ledighet i aldersgruppen 20-24 år.
o Ledigheten i denne aldersgruppen er på 4,6 prosent, mot gjennomsnittet på 2,6 prosent.
o Lavest er ledigheten i aldersgruppen 50-57 år (1,7 prosent).
Antall ledige blant de yngste er i realiteten enda høyere, fordi Nav-tallene kun fanger opp dem som aktivt registrerer seg som arbeidsledige.
SSBs tall fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen (AKU) viser at: 9,3 prosent av arbeidsstyrken i alderen 15-24 år var ledige i tredje kvartal i år. For et år siden var andelen 7,3 prosent. Til sammenligning var ledigheten 2,6 prosent i aldersgruppen 25-54 år og bare 1 prosent i aldersgruppen 55-74 år. Det betyr at ledigheten i aldersgruppen 15-24 år er nesten ti ganger høyere enn blant dem som er over 54 år.
fredag 13. november 2009
Spikkestadbanen i rute
Tilrettelegging av Heggedal stasjon med planfri kryssing er på plass og dette er et resultat av langsiktig arbeid.Dette skal vi sørge for at blir bygd sammenhengende og i god kontakt med Jernbaneverket.
Finansieringen er på 67 millioner fra fylkeskommunen kr, 60 millioner kr over JBV s budsjett og ca 10 millioner kr fra Asker kommune.
Dette er viktig for pågående stedsutvikling og for regularitet på Spikkestadbanen. Målet er færre forsinkelser på Spikkestadbanen, slik at man kan få flere til å bruke banen.
Saken skal først behandles i hovedutvalg for samferdsel og miljø nå på tirsdag den 17. november og deretter i fylkesting 10. desember.
For mer informasjon les Budstikka.
Finansieringen er på 67 millioner fra fylkeskommunen kr, 60 millioner kr over JBV s budsjett og ca 10 millioner kr fra Asker kommune.
Dette er viktig for pågående stedsutvikling og for regularitet på Spikkestadbanen. Målet er færre forsinkelser på Spikkestadbanen, slik at man kan få flere til å bruke banen.
Saken skal først behandles i hovedutvalg for samferdsel og miljø nå på tirsdag den 17. november og deretter i fylkesting 10. desember.
For mer informasjon les Budstikka.
Kjelle får konsesjon på stor skog- og landbrukseiendom.
Akershus Fylkeskommune har kjøpt deler av eiendommen Eidsverket
på Bjørkelangen for 13,5 millioner kroner. Den består av 660 dekar jord, som
Kjelle tidligere har leid av Norske Skog, og 3.450 dekar skog.
Torsdag fikk vi beskjed om at Aurskog-Høland kommune sa ja til konsesjonssøknaden. Dette betyr mye for hele skolen. Ikke minst naturbrukslinja som allerede har driftet jorda, og som nå får nye tilbud i skogen. Skolen ønsker også å gjøre området mer attraktivt for fritidsaktiviteter for samtlige elever og lokalbefolkningen for
øvrig
Dette sikrer skoledriften for lang tid fremover og dette kjøpet er på mange måter et nytt flott utendørs skolebygg.
Du kan lese mer om dette om Indre Akershus Blad sine hjemmesider.
på Bjørkelangen for 13,5 millioner kroner. Den består av 660 dekar jord, som
Kjelle tidligere har leid av Norske Skog, og 3.450 dekar skog.
Torsdag fikk vi beskjed om at Aurskog-Høland kommune sa ja til konsesjonssøknaden. Dette betyr mye for hele skolen. Ikke minst naturbrukslinja som allerede har driftet jorda, og som nå får nye tilbud i skogen. Skolen ønsker også å gjøre området mer attraktivt for fritidsaktiviteter for samtlige elever og lokalbefolkningen for
øvrig
Dette sikrer skoledriften for lang tid fremover og dette kjøpet er på mange måter et nytt flott utendørs skolebygg.
Du kan lese mer om dette om Indre Akershus Blad sine hjemmesider.
torsdag 12. november 2009
Togforsinkelser på mobilen
NSBs varlingstjeneste vil sende ut SMS dersom noen av dine tog blir innstilt eller det oppstår store hendelser som påvirker togtrafikken. Les mer om dette på Budstikkas hjemmeside.
Det vil være en kraftig forbedring for brukerne av toget. Slik det er i dag vet man jo ofte ikke hvorfor og hvor lenge et tog er forsinket. En bedre kommunikasjon gir større forståelse for at noen av togene kan ha forsinkelser og gi oss pendlere andre valgmuligheter.
Den manglende informasjonen som vi har i dag er også ødeleggende for hele kollektivtrafikken, men spesielt for NSB. Synovates årlige omdømmeundersøkelse viser at på bunnen finner vi NSB. Hele 39 prosent sier de har et dårlig inntrykk av selskapet. Les også mer på TV2 hjemmeside om dette.
Det vil være en kraftig forbedring for brukerne av toget. Slik det er i dag vet man jo ofte ikke hvorfor og hvor lenge et tog er forsinket. En bedre kommunikasjon gir større forståelse for at noen av togene kan ha forsinkelser og gi oss pendlere andre valgmuligheter.
Den manglende informasjonen som vi har i dag er også ødeleggende for hele kollektivtrafikken, men spesielt for NSB. Synovates årlige omdømmeundersøkelse viser at på bunnen finner vi NSB. Hele 39 prosent sier de har et dårlig inntrykk av selskapet. Les også mer på TV2 hjemmeside om dette.
onsdag 11. november 2009
Aktiv arbeidsgiverpolitikk
Hvordan vi rekrutterer og beholder kompetente medarbeidere i kommunesektoren, er avgjørende for hvilke resultater man skaper, for kvaliteten av våre tjenester og således for omdømme.
Akershus KrF har derfor vært opptatt av at også arbeidsgiverpolitikken forankres i de folkevalgte organer. Akershus fylkeskommune er en viktig tjenesteleverandør når det gjelder utformingen av Akershus-samfunnets framtid og en betydelig aktør i utformingen av Akershus-samfunnets velferd og utvikling. Det er en viktig forutsetning for å rekruttere og beholde kompetente medarbeidere at man lykkes med viktige samfunnsoppgaver og yte gode tjenester av god kvalitet
Konkurransen om arbeidskraften skaper utfordringer med hensyn til å rekruttere til en rekke stillinger og innenfor mange fagområder. For å møte denne utfordringen må man tilby medarbeiderne konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår, en god ledelse og gode muligheter for kompetanseutvikling, og man må ha et godt omdømme.
Det er også viktig å utvikle en livsfasepolitikk som tar hensyn til arbeidstakere i ulike livssituasjoner og livsfaser. Fylkeskommunen har som arbeidsgiver en plikt til å tilrettlegge arbeidssituasjonen for medarbeidere innen alle aldersgrupper i henhold til arbeidsmiljøloven.
God ledelse er nødvendig for at organisasjonen skal fungere godt og for at medarbeiderne kan få brukt sin kompetanse best mulig. Vi må derfor utvikle en overordnet strategi for ledelsesutvikling og lederrekruttering for fylkeskommune.
For å kunne møte dagens og framtidens utfordringer er det viktig at man har fokus på en aktiv og god arbeidsgiverpolitikk.
På hjemmesiden til Akademikerne ser jeg at også dette tema settes på dagsorden angående velferd og kompetent arbeidskraft.
Akershus KrF har derfor vært opptatt av at også arbeidsgiverpolitikken forankres i de folkevalgte organer. Akershus fylkeskommune er en viktig tjenesteleverandør når det gjelder utformingen av Akershus-samfunnets framtid og en betydelig aktør i utformingen av Akershus-samfunnets velferd og utvikling. Det er en viktig forutsetning for å rekruttere og beholde kompetente medarbeidere at man lykkes med viktige samfunnsoppgaver og yte gode tjenester av god kvalitet
Konkurransen om arbeidskraften skaper utfordringer med hensyn til å rekruttere til en rekke stillinger og innenfor mange fagområder. For å møte denne utfordringen må man tilby medarbeiderne konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår, en god ledelse og gode muligheter for kompetanseutvikling, og man må ha et godt omdømme.
Det er også viktig å utvikle en livsfasepolitikk som tar hensyn til arbeidstakere i ulike livssituasjoner og livsfaser. Fylkeskommunen har som arbeidsgiver en plikt til å tilrettlegge arbeidssituasjonen for medarbeidere innen alle aldersgrupper i henhold til arbeidsmiljøloven.
God ledelse er nødvendig for at organisasjonen skal fungere godt og for at medarbeiderne kan få brukt sin kompetanse best mulig. Vi må derfor utvikle en overordnet strategi for ledelsesutvikling og lederrekruttering for fylkeskommune.
For å kunne møte dagens og framtidens utfordringer er det viktig at man har fokus på en aktiv og god arbeidsgiverpolitikk.
På hjemmesiden til Akademikerne ser jeg at også dette tema settes på dagsorden angående velferd og kompetent arbeidskraft.
mandag 9. november 2009
Bedre tilbud for drosjekunder i Akershus
Drosjemarkedet har så langt vært preget av dårlig prisopplysning og liten grad
av prisgjennomsiktighet. Disse forholdene gjør det vanskelig for drosjekundene å sammenligne tilbud fra ulike aktører, noe som igjen medvirker til å svekke konkurransen i markedet. Dette ønsker Akershus fylkeskommune å gjøre noe med.
Drosjetilbudet er også en viktig del av kollektivtilbudet og det er derfor viktig å sørge for et godt tilbud. Det er i dag vanskelig for kundene å etterprøve om prisen de betaler er korrekt. En medvirkende årsak til disse problemene er at dagens takstsystem er svært vanskelig tilgjengelig. Dagens system samsvarer ikke kjørt avstand, eller betalt tid med medgått tid. Prisen reflekterer i større grad den hastighet drosjen til enhver tid har.
Jeg støtter derfor konkurransetilsynet forslag om at det foretas en overgang til et lettere tilgjengelig takstsystem, såkalt parallelltakst. Gjennom dette takstsystem foretas det både avstands- og tidsprising under hele drosjeturen uavhengig av drosjens hastighet. Parallelltakstsystemet krever kun at man kjenner turens totale lengde og totale medgåtte tid for å beregne prisen på turen. Det vil samtidig være lettere for kunden i ettertid å etterprøve om prisen var korrekt.
Oslo og Akershus er fritatt for maksimalprisforskriften fordi man regner med at markedet vil kunne regulere dette mer effektivt. Konkurransetilsynet forslag vil gi kundene grunnlag til å sammenligne priser kun ved kjennskap til ett takstelement. De vil dermed lettere kunne fastslå hvilket drosjeforetak som er billigst.
I Akershus er det også gitt tillatelse til å etablere konkurrerende sentraler i Asker / Bærum og på Nedre Romerike. Begrunnelsen for å opprette flere sentraler var å legge til rette for økt konkurranse. Det er derfor også positivt at det innføres ny forskrift om takstberegning for løyvepliktig drosjetransport. En enklere sammenlignbar prisstruktur er et viktig element for å bidra til konkurranse mellom drosjesentralene.
av prisgjennomsiktighet. Disse forholdene gjør det vanskelig for drosjekundene å sammenligne tilbud fra ulike aktører, noe som igjen medvirker til å svekke konkurransen i markedet. Dette ønsker Akershus fylkeskommune å gjøre noe med.
Drosjetilbudet er også en viktig del av kollektivtilbudet og det er derfor viktig å sørge for et godt tilbud. Det er i dag vanskelig for kundene å etterprøve om prisen de betaler er korrekt. En medvirkende årsak til disse problemene er at dagens takstsystem er svært vanskelig tilgjengelig. Dagens system samsvarer ikke kjørt avstand, eller betalt tid med medgått tid. Prisen reflekterer i større grad den hastighet drosjen til enhver tid har.
Jeg støtter derfor konkurransetilsynet forslag om at det foretas en overgang til et lettere tilgjengelig takstsystem, såkalt parallelltakst. Gjennom dette takstsystem foretas det både avstands- og tidsprising under hele drosjeturen uavhengig av drosjens hastighet. Parallelltakstsystemet krever kun at man kjenner turens totale lengde og totale medgåtte tid for å beregne prisen på turen. Det vil samtidig være lettere for kunden i ettertid å etterprøve om prisen var korrekt.
Oslo og Akershus er fritatt for maksimalprisforskriften fordi man regner med at markedet vil kunne regulere dette mer effektivt. Konkurransetilsynet forslag vil gi kundene grunnlag til å sammenligne priser kun ved kjennskap til ett takstelement. De vil dermed lettere kunne fastslå hvilket drosjeforetak som er billigst.
I Akershus er det også gitt tillatelse til å etablere konkurrerende sentraler i Asker / Bærum og på Nedre Romerike. Begrunnelsen for å opprette flere sentraler var å legge til rette for økt konkurranse. Det er derfor også positivt at det innføres ny forskrift om takstberegning for løyvepliktig drosjetransport. En enklere sammenlignbar prisstruktur er et viktig element for å bidra til konkurranse mellom drosjesentralene.
lørdag 7. november 2009
Klimabevisste innbyggere i Akershus
Annenhver innbygger i Akershus mener de er klimabevisste i hverdagen. De vil gjøre mer for å bli enda mer klimabevisst. Blant annet vil 41 prosent av bidra med å redusere klimautslipp ved å la bilen stå oftere enn den gjør i dag.
Svært mange av dem vil gjø re mer for å bli enda mer klimabevisst. Det kommer fram en landsomfattende klimaundersøkelse som ble presentert i forbindelse med lanseringen av klimadugnaden: Lyden av et klimavennlig Norge. Budskapet i klimakampanjen er: Det er bedre å gjøre litt enn ingenting.
Til tross for at halve befolkningen i Akershus mener de er klimabevisste i hverdagen, har nesten fire av ti dårlig samvittighet for ikke å gjøre mer for miljøet i hverdagen. Sju av ti mener det er trendy å være klimabevisst. 43 prosent av de spurte i Akershus mener at det er flaut si at man ikke er klimabevisst.
Denne undersøkelsen viser at folk er villig til å gjøre noe. At så mange som 41 prosent vil redusere bilbruken, stiller krav til oss politikere, både fylkespolitikere og rikspolitikere. Vi må i enda større grad legge forholdene til rette for at folk kan bruke buss eller tog. Akershus fylkeskommune har blant annet satset én milliard kroner på fjernvarme, som skal fase ut oljefyring i mange bygg. Det vil komme til å redusere de totale klimautslippene i Akershus med seks prosent.
I undersøkelsen blir nordmenn spurt om hva de kan tenke seg å gjøre for å redusere klimautslipp:
• 78,6 prosent vil spare strøm (79 prosent i Akershus).
• 56,8 prosent vil kjøpe miljømerkede produkter og tjenester
(63,6 prosent i Akershus).
• 15,5 prosent vil kutte ned på flyreiser (16,3 prosent i Akershus).
• 38,3 prosent vil redusere bilbruken (40,9 prosent i Akershus).
• 9,1 prosent vil kjøpe private kvoter for sine flyreiser (13,9 prosent i Akershus).
Svært mange av dem vil gjø re mer for å bli enda mer klimabevisst. Det kommer fram en landsomfattende klimaundersøkelse som ble presentert i forbindelse med lanseringen av klimadugnaden: Lyden av et klimavennlig Norge. Budskapet i klimakampanjen er: Det er bedre å gjøre litt enn ingenting.
Til tross for at halve befolkningen i Akershus mener de er klimabevisste i hverdagen, har nesten fire av ti dårlig samvittighet for ikke å gjøre mer for miljøet i hverdagen. Sju av ti mener det er trendy å være klimabevisst. 43 prosent av de spurte i Akershus mener at det er flaut si at man ikke er klimabevisst.
Denne undersøkelsen viser at folk er villig til å gjøre noe. At så mange som 41 prosent vil redusere bilbruken, stiller krav til oss politikere, både fylkespolitikere og rikspolitikere. Vi må i enda større grad legge forholdene til rette for at folk kan bruke buss eller tog. Akershus fylkeskommune har blant annet satset én milliard kroner på fjernvarme, som skal fase ut oljefyring i mange bygg. Det vil komme til å redusere de totale klimautslippene i Akershus med seks prosent.
I undersøkelsen blir nordmenn spurt om hva de kan tenke seg å gjøre for å redusere klimautslipp:
• 78,6 prosent vil spare strøm (79 prosent i Akershus).
• 56,8 prosent vil kjøpe miljømerkede produkter og tjenester
(63,6 prosent i Akershus).
• 15,5 prosent vil kutte ned på flyreiser (16,3 prosent i Akershus).
• 38,3 prosent vil redusere bilbruken (40,9 prosent i Akershus).
• 9,1 prosent vil kjøpe private kvoter for sine flyreiser (13,9 prosent i Akershus).
fredag 6. november 2009
Åpning av gang- og sykkelveg i Mogreina
Denne uken åpnet vi den nye gang- og sykkelvegen langs fv. 454 mellom Hovinmoen og Bondal åpnes. Gang- og sykkelvegen er bygget som et trafikksikkerhetstiltak i forbindelse med utvidelsen av E6 mellom Hovinmoen og Dal.
19. oktober 2009 startet innkrevingen av bompenger på E6 mellom Hovinmoen og Dal. Statens vegvesen regner med at en del trafikanter velger alternative ruter for å unngå å betale bompenger. Som et trafikksikkerhetstiltak i den forbindelse er det bygget 5,8 kilometer gang- og sykkelveg langs fv. 454 fra Hovinmoen til Bondal bru.
Ettersom utvidelsen av E6 fra Hovinmoen til Dal er delvis bompengefinansiert, har man bestemt at det skal brukes 26 millioner kroner på trafikksikkerhetstiltak på lokalvegene i Ullensaker kommune. Blant de ulike tiltakene, vedtok man at det skulle bygges gang- og sykkelveg langs fv. 454 fra Hovinmoen til Bondal bru.
Gang- og sykkelvegen er et trafikksikkerhetstiltak for myke trafikanter som gående og syklende. Det er følgelig grunn til å understreke at hadde det ikke vært for E6-utbyggingen, hadde ikke gang- og sykkelvegen mellom Hovinmoen og Bondal bru blitt bygget i år. Det er mulig den ville blitt bygget i fremtiden, men nå er den her. Et tiltak som betyr mye for alle dem det gjelder.
Det er faktisk bygget mer enn gang- og sykkelveg. Det er firmaet Brødrene Gjermundshaug Anlegg AS som har bygget den nye gang- og sykkelvegen langs fv. 454. Dette har vært et samarbeidsprosjekt mellom Statens vegvesen og Ullensaker kommune.
Firmaet har i tillegg lagt vann- og avløpsledninger på deler av strekningen for Ullensaker kommune. For tre eiendommer er det utført støyskjerming i form av utvendig skjerming og fasadetiltak. Videre er det satt opp vegbelysning langs gang- og sykkelvegen på hele strekningen fra Hovinmoen til Bondal bru.
Et slikt samarbeid er jo positivt fordi det fører til kun en byggeperiode for å få to goder som gang- og sykkelveg og ny vann- og avløpsledning. Byggeperioder i nærhet av veg fører jo ofte til dårligere fremkommelighet for naboer og trafikanter, og derfor er det jo positivt med færrest mulig byggeperioder.
19. oktober 2009 startet innkrevingen av bompenger på E6 mellom Hovinmoen og Dal. Statens vegvesen regner med at en del trafikanter velger alternative ruter for å unngå å betale bompenger. Som et trafikksikkerhetstiltak i den forbindelse er det bygget 5,8 kilometer gang- og sykkelveg langs fv. 454 fra Hovinmoen til Bondal bru.
Ettersom utvidelsen av E6 fra Hovinmoen til Dal er delvis bompengefinansiert, har man bestemt at det skal brukes 26 millioner kroner på trafikksikkerhetstiltak på lokalvegene i Ullensaker kommune. Blant de ulike tiltakene, vedtok man at det skulle bygges gang- og sykkelveg langs fv. 454 fra Hovinmoen til Bondal bru.
Gang- og sykkelvegen er et trafikksikkerhetstiltak for myke trafikanter som gående og syklende. Det er følgelig grunn til å understreke at hadde det ikke vært for E6-utbyggingen, hadde ikke gang- og sykkelvegen mellom Hovinmoen og Bondal bru blitt bygget i år. Det er mulig den ville blitt bygget i fremtiden, men nå er den her. Et tiltak som betyr mye for alle dem det gjelder.
Det er faktisk bygget mer enn gang- og sykkelveg. Det er firmaet Brødrene Gjermundshaug Anlegg AS som har bygget den nye gang- og sykkelvegen langs fv. 454. Dette har vært et samarbeidsprosjekt mellom Statens vegvesen og Ullensaker kommune.
Firmaet har i tillegg lagt vann- og avløpsledninger på deler av strekningen for Ullensaker kommune. For tre eiendommer er det utført støyskjerming i form av utvendig skjerming og fasadetiltak. Videre er det satt opp vegbelysning langs gang- og sykkelvegen på hele strekningen fra Hovinmoen til Bondal bru.
Et slikt samarbeid er jo positivt fordi det fører til kun en byggeperiode for å få to goder som gang- og sykkelveg og ny vann- og avløpsledning. Byggeperioder i nærhet av veg fører jo ofte til dårligere fremkommelighet for naboer og trafikanter, og derfor er det jo positivt med færrest mulig byggeperioder.
torsdag 5. november 2009
En bedre Olavsgaard bussterminal
Denne uken gjenåpnet vi den nye Olavsgaard bussterminal med større kapasitet. Byggeprosjektet har omfattet en totalrenovering av bussterminalen, samt utvidelse av terminalen fra seks til syv plattformer.
Den gamle terminalen var 20 år gammel, og kapasiteten var for dårlig til å betjene dagens trafikk. De nye plattformene er lengre og bredere enn de gamle og lengden er 32 meter og bredden 2,5 meter, noe som tilfredsstiller kravene til universell utforming. Det innebærer at den er tilgjengelig for flere reisende.
Olavsgaard bussterminal er et svært viktig korrespondansepunkt mellom bussrutene på Romerike. Alle ekspressrutene til/ fra Oslo korresponderer med lokalrutene på Romerike. For å gi et bilde av det hele det er hele 350 bussavganger med 1200 påstigende passasjerer daglig. De totale kostnader beløper seg til ca. ti millioner kroner.
Den gamle terminalen var 20 år gammel, og kapasiteten var for dårlig til å betjene dagens trafikk. De nye plattformene er lengre og bredere enn de gamle og lengden er 32 meter og bredden 2,5 meter, noe som tilfredsstiller kravene til universell utforming. Det innebærer at den er tilgjengelig for flere reisende.
Olavsgaard bussterminal er et svært viktig korrespondansepunkt mellom bussrutene på Romerike. Alle ekspressrutene til/ fra Oslo korresponderer med lokalrutene på Romerike. For å gi et bilde av det hele det er hele 350 bussavganger med 1200 påstigende passasjerer daglig. De totale kostnader beløper seg til ca. ti millioner kroner.
onsdag 4. november 2009
Fant kremasjonsplass fra 700 e. Kr.
Arkeologer i Akershus fylkeskommune har funnet en stor kremasjonsplass nær Jessheim. Blant funnene er knokler, jernnagler, kniver og kammer. Funnstedet ligger ved Raknehaugen nær Jessheim.
Akershus fylkeskommune og Kulturhistorisk Museum har gjennomført utgravningen. På forsommeren oppdaget man funn av noen brente knokkelrester. Det derfor ble gjort en registrering med varsel til Kulturhistorisk Museum i Oslo. Museet avgjør alltid spørsmålet om videre utgraving. Så interessant var funnet at museet gjerne ville grave ut.Det var antatt at restene stammet fra en mindre grav, skulle det vise seg å være selve kremasjonsplassen med en størrelse på rundt tre ganger tre meter.
En vitenskapelig datering av funnet gjort på formsommeren fastslår at kremeringen ble gjort rundt år 700 e. Kr. Kremasjon var da svært vanlig. Raknehaugen, Nordens største gravhaug, ble anlagt 200 år før.
Strøket rundt Raknehaugen vest for Jessheim var for sin tid et svært sentralt område. Sentrale ferdselsveier passerte forbi og rikt jordsmonn ga grunnlag for en stor bosetting i strøket. På samme jordet som arkeologene nå har gravd er det også avdekket spor etter et stort langhus.
Se også Akershus fylkeskommune sin hjemmesider.
Akershus fylkeskommune og Kulturhistorisk Museum har gjennomført utgravningen. På forsommeren oppdaget man funn av noen brente knokkelrester. Det derfor ble gjort en registrering med varsel til Kulturhistorisk Museum i Oslo. Museet avgjør alltid spørsmålet om videre utgraving. Så interessant var funnet at museet gjerne ville grave ut.Det var antatt at restene stammet fra en mindre grav, skulle det vise seg å være selve kremasjonsplassen med en størrelse på rundt tre ganger tre meter.
En vitenskapelig datering av funnet gjort på formsommeren fastslår at kremeringen ble gjort rundt år 700 e. Kr. Kremasjon var da svært vanlig. Raknehaugen, Nordens største gravhaug, ble anlagt 200 år før.
Strøket rundt Raknehaugen vest for Jessheim var for sin tid et svært sentralt område. Sentrale ferdselsveier passerte forbi og rikt jordsmonn ga grunnlag for en stor bosetting i strøket. På samme jordet som arkeologene nå har gravd er det også avdekket spor etter et stort langhus.
Se også Akershus fylkeskommune sin hjemmesider.
Abonner på:
Innlegg (Atom)