I denne uka åpnet vi en etterlengtet gang-/sykkelveg langs fylkssveg 120, fra Smestad til Fjerdingby. Dette innebærer at det er sammenhengende gang-/sykkelveg fra Lillestrøm til Hektnersletta.
Den nye gang-/sykkelvegen er 2,5 km lang og det er bygd 250 m fortau. Gang-/sykkelvegen krysser fylkesveg 120 i kulvert, slik at det ikke oppstår konflikter mellom biler og myke trafikanter. I tillegg er gang-/sykkelvegen fra Hektnersletta til Musikkhytta rustet opp. Det er også bygd felles gang-/sykkelveg og atkomstveg fra Musikkhytta til Jakobsbråtan.
Vegen på strekninger er smal, svinget, uoversiktlig og det er stor trafikk med til dels mye tungtrafikk. For gående og syklende i området har dette vært et etterlengtet prosjekt. Gang og sykkelveg vil fremme trafikksikkerheten. Strekningen har vært trang og svingete. Mange foreldre har vært redde å sende barna sine der fordi veien har vært uoversiktelig. Dette har vi nå endelig fått gjort noe med.
Det er foretatt omfattende trafikksikkerhetstiltak ved at flere direkte avkjørsler til fylkesvegen er stengt. Det er derfor bygd 580 meter samle- og atkomstveger. For i det hele tatt å komme fram med gang-/sykkelvegen er det bygd to store murer. Det er samtidig bygd et omfattende vann- og avløpssystem for Rælingen kommune og fylkesvegen er utbedret på to strekninger og framstår nå som mer åpen og oversiktlig.
Vegen frem til åpningen har vært lang og for mange for lang. For mer enn 20 år siden begynte Østlandske Ingeniør og Entreprenørservice å planlegge Smestad boligfelt, men først i de siste årene har det vært fart på saken.
Samlet kostnad for hele prosjektet er 67 millioner kroner. Dette inkluderer ca. 10 millioner kroner som skal dekkes av kommunen og kabeletater. De resterende 57 millioner kroner er finansiert med 34 millioner kroner i bompenger og 23 millioner i fylkeskommunale midler.
onsdag 30. juni 2010
tirsdag 29. juni 2010
Universell utforming må tas på alvor
I disse dager klargjøres siste utgave av Akershusbulletinen – meldingsbladet til Akershus fylkeskommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. I den forbindelse tar jeg for meg universell utforming.
Plikten til universell utforming er tydeligvis mer krevende enn det mange har antatt. Skedsmo kommune har fått en tydelig lekse om dette. Hva kommunen mente var universelt utformet, er av likestillings- og diskrimineringsombudet karakterisert som farlig.
På Strømmen er det samme skjedd. etter mitt syn er det mangel av kompetanse og manglende forståelse av at brukerne får kvalitetssikre det som faktisk angår dem. En telefon fra prosjektlederen til Blindeforbundet hadde løst saken
Å ta universell utforming på alvor innbærer både at det legges betydelig vekt på tilstrekkelig kompetanse om hva dette innebærer – og ikke minst at brukerne involveres i planarbeidet for å kvalitetssikre valgte løsninger.
Plikten til universell utforming er tydeligvis mer krevende enn det mange har antatt. Skedsmo kommune har fått en tydelig lekse om dette. Hva kommunen mente var universelt utformet, er av likestillings- og diskrimineringsombudet karakterisert som farlig.
På Strømmen er det samme skjedd. etter mitt syn er det mangel av kompetanse og manglende forståelse av at brukerne får kvalitetssikre det som faktisk angår dem. En telefon fra prosjektlederen til Blindeforbundet hadde løst saken
Å ta universell utforming på alvor innbærer både at det legges betydelig vekt på tilstrekkelig kompetanse om hva dette innebærer – og ikke minst at brukerne involveres i planarbeidet for å kvalitetssikre valgte løsninger.
torsdag 24. juni 2010
Demokrati i fylkestinget
I dag ønsker jeg å gi min blogg til Inge Solli (V) som er fylkesvaraordfører i Akershus. Han scarer på fylkestingsrepresentant Jens-Petter Hagen (Ap) som hevder at flertallet (H, FrP, V, KrF) er udemokratisk når vi i fylkestinget fatter vedtak i saken om bygging av ny videregående skole på Jessheim.
Det er selvfølgelig ikke riktig, men enda mer urimelig blir beskyldningene når Ap gjør det samme som flertallet i saken om handlingsprogram for Oslopakke 3. Er mindretallet udemokratisk, da?
Saken er at fylkestinget har bedt om et utredning for å bygge ny Jessheim videregående skole som et OPS-posjekt (offentlig privat samarbeid). Saken viser at OPS kan være egnet, men fylkesrådmannen anbefaler likevel ikke en slik løsning på grunn av noen usikkerhetsmomenter. Dette er en sak med vesentlige budsjettmessige konsekvenser, og flertallspartiene trengte noen faktaavklaringer og interne drøftinger før vi kunne konkludere i saken. Vi foreslo derfor å ta saken til orientering i hovedutvalg for utdanning og kompetanse, men sa at vi jobber med et forslag som innebærer at Jessheim videregående skole gjennomføres som et OPS-prosjekt. Alle partier fikk mulighet til å komme med sine synspunkter i hovedutvalget.
I forkant av fylkestinget uken etter utarbeidet flertallet det forslaget vi varslet i hovedutvalget, og la dette fram for fylkestinget. Det ble en god og demokratisk debatt der flertallets forslag om OPS ble vedtatt med 26 mot 17 stemmer. Representanten Hagen gjentok i fylkestinget sine beskyldninger om at flertallet er udemokratisk. På dette tidspunkt var han fullstendig klar over at lenger ned på sakslisten sto handlingsprogram for Oslopakke 3. Ap, SV, Sp hadde hatt pressekonferanse dagen før, og i Romerikes Blad sto det oppslag om at de rødgrønne i Akershus bryter samarbeidet om Oslopakke 3. I denne saken fremmet mindretallet et nytt forslag som vi ikke fikk mulighet for å drøfte i forkant. Udemokratisk? Nei, men mulighetene for å få vedtatt forslag som kastes fram i siste sekund er relativt små.
Det er selvfølgelig ikke riktig, men enda mer urimelig blir beskyldningene når Ap gjør det samme som flertallet i saken om handlingsprogram for Oslopakke 3. Er mindretallet udemokratisk, da?
Saken er at fylkestinget har bedt om et utredning for å bygge ny Jessheim videregående skole som et OPS-posjekt (offentlig privat samarbeid). Saken viser at OPS kan være egnet, men fylkesrådmannen anbefaler likevel ikke en slik løsning på grunn av noen usikkerhetsmomenter. Dette er en sak med vesentlige budsjettmessige konsekvenser, og flertallspartiene trengte noen faktaavklaringer og interne drøftinger før vi kunne konkludere i saken. Vi foreslo derfor å ta saken til orientering i hovedutvalg for utdanning og kompetanse, men sa at vi jobber med et forslag som innebærer at Jessheim videregående skole gjennomføres som et OPS-prosjekt. Alle partier fikk mulighet til å komme med sine synspunkter i hovedutvalget.
I forkant av fylkestinget uken etter utarbeidet flertallet det forslaget vi varslet i hovedutvalget, og la dette fram for fylkestinget. Det ble en god og demokratisk debatt der flertallets forslag om OPS ble vedtatt med 26 mot 17 stemmer. Representanten Hagen gjentok i fylkestinget sine beskyldninger om at flertallet er udemokratisk. På dette tidspunkt var han fullstendig klar over at lenger ned på sakslisten sto handlingsprogram for Oslopakke 3. Ap, SV, Sp hadde hatt pressekonferanse dagen før, og i Romerikes Blad sto det oppslag om at de rødgrønne i Akershus bryter samarbeidet om Oslopakke 3. I denne saken fremmet mindretallet et nytt forslag som vi ikke fikk mulighet for å drøfte i forkant. Udemokratisk? Nei, men mulighetene for å få vedtatt forslag som kastes fram i siste sekund er relativt små.
tirsdag 22. juni 2010
Jođi lea buoret go oru
Jođi lea buoret go oru.
Det er bedre å være på reise enn å holde seg i ro (samisk ordtak).
Det er bedre å være på reise enn å holde seg i ro (samisk ordtak).
mandag 21. juni 2010
God takst og sone
Eidsvoll Ullensaker Blads leder mener fylkestinget må bruke penger på å sette ned kollektivprisene. Det har vi allerede gjort.
Lederen i EUB 21. juni presser frem et beskt smil i møte med fylkestingets vedtak om å be finansdepartementet innføre skattefritak på månedskort betalt av arbeidsgiver. Lederen mener intensjonen er god, men at det ikke er nok. Han skriver at fylkestinget selv sitter med nøkkelen til å gjøre det mer attraktivt å reise kollektivt, nemlig å sette ned prisene på tog og buss i Akershus.
Nå er det slik at fylkestinget allerede for ett år siden vedtok å gjøre kollektivreiser i Akershus vesentlig billigere. Vi skal redusere det forvirrende sonesystemet, slik at vi går fra 88 soner til bare tre. I tillegg skal billettprisene kraftig ned. Vårt forslag innebærer at prisene skal reduseres betraktelig slik at man i den lokale sonen betaler samme takst som i Oslo. I tillegg blir det billigere for den som reiser langt. For å få gjennomført dette har vi lagt 100 millioner på bordet. Fylkestinget har både vilje og evne til å gjøre det mer attraktivt å reise kollektivt!
Men om fylkestinget vil bruke penger på kollektivtransport, har så langt samferdselsdepartementet og NSB vært propper i systemet. Foreløpig har de satt foten ned for reformen, fordi de er redd det vil bli for attraktivt å reise med tog (NSB) eller at forskjellene over fylkesgrensene vil bli for stor (samferdselsdepartementet). Vi er heldigvis nå i en god dialog om å få reformen på plass.
Det er viktig å ta med i regnestykket at Akershus og Oslo er et av landets tettest bebodde fylker. Få steder ligger forholdene bedre til rette for å få folk til å reise kollektivt enn nettopp i vår region. Dersom regjeringen mener noe med sin miljøprofil, bør de støtte en takst- og soneomlegging i fylket.
Fylkestinget har lagt pengene på bordet. Nå er resten opp til regjeringen.
Lederen i EUB 21. juni presser frem et beskt smil i møte med fylkestingets vedtak om å be finansdepartementet innføre skattefritak på månedskort betalt av arbeidsgiver. Lederen mener intensjonen er god, men at det ikke er nok. Han skriver at fylkestinget selv sitter med nøkkelen til å gjøre det mer attraktivt å reise kollektivt, nemlig å sette ned prisene på tog og buss i Akershus.
Nå er det slik at fylkestinget allerede for ett år siden vedtok å gjøre kollektivreiser i Akershus vesentlig billigere. Vi skal redusere det forvirrende sonesystemet, slik at vi går fra 88 soner til bare tre. I tillegg skal billettprisene kraftig ned. Vårt forslag innebærer at prisene skal reduseres betraktelig slik at man i den lokale sonen betaler samme takst som i Oslo. I tillegg blir det billigere for den som reiser langt. For å få gjennomført dette har vi lagt 100 millioner på bordet. Fylkestinget har både vilje og evne til å gjøre det mer attraktivt å reise kollektivt!
Men om fylkestinget vil bruke penger på kollektivtransport, har så langt samferdselsdepartementet og NSB vært propper i systemet. Foreløpig har de satt foten ned for reformen, fordi de er redd det vil bli for attraktivt å reise med tog (NSB) eller at forskjellene over fylkesgrensene vil bli for stor (samferdselsdepartementet). Vi er heldigvis nå i en god dialog om å få reformen på plass.
Det er viktig å ta med i regnestykket at Akershus og Oslo er et av landets tettest bebodde fylker. Få steder ligger forholdene bedre til rette for å få folk til å reise kollektivt enn nettopp i vår region. Dersom regjeringen mener noe med sin miljøprofil, bør de støtte en takst- og soneomlegging i fylket.
Fylkestinget har lagt pengene på bordet. Nå er resten opp til regjeringen.
lørdag 19. juni 2010
Oslopakke 3 fortsetter
De store og nødvendige innvesteringene innenfor samferdsel i Oslo og Akershus fortsetter. Det har i ulike media vært stor oppmerksomhet om brudd i Oslopakke 3. Det er heldigvis ikke tilfelle. Debatten i Akershus Fylkesting gjorde klart at arbeidet fortsetter. De rødgrønne partiene sa også klart at de ”selvsagt fortsetter arbeidet med Oslopakke 3”.
Fylkestinget vedtok enstemmig plan for neste år, dvs. 2011, og man godkjente at det tas opp lån på om lag 500 millioner kroner blant annet til Kolsåsbanen og andre større prosjekter.
Fylkestingets flertall V, H, Frp og KrF vedtok videre handlingsprogram for Oslopakke 3 for 2011-2014. Der legger det opp til en framdrift for Kolsåsbanen, Rv 22, E16 og E18 Vestkorridoren som er i tråd med tidligere innspill fra Akershus. Videre bemerket man at handlingsprogrammet innebærer at Kolsåsbanen kan bygges fram til Kolsås, at rv. 22 kan ferdigstilles i perioden og at det legges til rette for avklaringer og oppstart av E18 vest. Det legges også fram avklaring med den hensikt å få gjennomført deler av fylkesvei 152 i Follo og riksvei 4 gjennom Nittedal.
Forslaget er en videreføring av handlingsprogrammet for 2010-13 og det innebærer ingen nye store prosjekter, med unntak av penger til planlegging av Manglerudtunnelen i Oslo og statlige penger til oppstart av arbeid med ny bussterminal i 2014.
De rødgrønne fremmet forslag om utarbeide en ny plan for økonomien i Oslopakke 3 som legges fram i løpet av 2010, samt å være med styringsgruppe for Oslopakke 3, mens Frp fremmet alternativt forslag om at det forutsettes at Oslopakke 3 finansieres over statsbudsjettet. Disse forslagene fikk ikke flertall i fylkestinget.
Handlingsprogrammet er 19,3 milliarder kroner i perioden, der 8,1 milliarder kroner er statlige jernbaneinvesteringer. Bompengene står for nesten 75 prosent av midlene til Oslopakke 3, bortsett fra statens bidrag til jernbaneinvesteringer. Hvert år skal 267 millioner kroner gå til drift og mindre investeringer i kollektivtrafikken i Akershus. Totalt for Oslo og Akershus er tilskuddet til kollektivtrafikk 603 millioner kroner hvert år. Det utgjør 29 prosent av de forventede bompengeinntektene.
Å stoppe Oslopakke 3 vil innebære at man måtte i kutte i kollektivtilbudet med 600 millioner per år. Jeg er derfor glad for at samarbeidet om å finne gode løsninger fortsetter. Et brudd i Oslopakke 3 ville i realiteten innbære at man stopper utviklingen innenfor samferdsel i regionen vår. Det fortjener ingen.
Fylkestinget vedtok enstemmig plan for neste år, dvs. 2011, og man godkjente at det tas opp lån på om lag 500 millioner kroner blant annet til Kolsåsbanen og andre større prosjekter.
Fylkestingets flertall V, H, Frp og KrF vedtok videre handlingsprogram for Oslopakke 3 for 2011-2014. Der legger det opp til en framdrift for Kolsåsbanen, Rv 22, E16 og E18 Vestkorridoren som er i tråd med tidligere innspill fra Akershus. Videre bemerket man at handlingsprogrammet innebærer at Kolsåsbanen kan bygges fram til Kolsås, at rv. 22 kan ferdigstilles i perioden og at det legges til rette for avklaringer og oppstart av E18 vest. Det legges også fram avklaring med den hensikt å få gjennomført deler av fylkesvei 152 i Follo og riksvei 4 gjennom Nittedal.
Forslaget er en videreføring av handlingsprogrammet for 2010-13 og det innebærer ingen nye store prosjekter, med unntak av penger til planlegging av Manglerudtunnelen i Oslo og statlige penger til oppstart av arbeid med ny bussterminal i 2014.
De rødgrønne fremmet forslag om utarbeide en ny plan for økonomien i Oslopakke 3 som legges fram i løpet av 2010, samt å være med styringsgruppe for Oslopakke 3, mens Frp fremmet alternativt forslag om at det forutsettes at Oslopakke 3 finansieres over statsbudsjettet. Disse forslagene fikk ikke flertall i fylkestinget.
Handlingsprogrammet er 19,3 milliarder kroner i perioden, der 8,1 milliarder kroner er statlige jernbaneinvesteringer. Bompengene står for nesten 75 prosent av midlene til Oslopakke 3, bortsett fra statens bidrag til jernbaneinvesteringer. Hvert år skal 267 millioner kroner gå til drift og mindre investeringer i kollektivtrafikken i Akershus. Totalt for Oslo og Akershus er tilskuddet til kollektivtrafikk 603 millioner kroner hvert år. Det utgjør 29 prosent av de forventede bompengeinntektene.
Å stoppe Oslopakke 3 vil innebære at man måtte i kutte i kollektivtilbudet med 600 millioner per år. Jeg er derfor glad for at samarbeidet om å finne gode løsninger fortsetter. Et brudd i Oslopakke 3 ville i realiteten innbære at man stopper utviklingen innenfor samferdsel i regionen vår. Det fortjener ingen.
fredag 18. juni 2010
Styringssignaler for økonomiplan
Fylkestinget peker ut innsats mot frafall i videregående opplæring, kollektivtrafikk og vedlikehold av veier som noen av de prioriterte sakene for neste økonomiplanperiode.
Fylkestinget behandlet i går inntektsrammer, hovedutfordringer og prioriteringer som skal legges til grunn for årsbudsjett for 2011 og økonomiplan 2011-14 som skal behandles til desember.
En hovedutfordring i økonomiplanperioden er å redusere frafall og få flere elever til å gjennomføre og bestå videregående opplæring. Selv om frafallet i den videregående skolen i Akershus er redusert, gjenstår fortsatt mye arbeid. Særlig gjelder dette elever og lærlinger som velger yrkesfag. Det er viktig å tilrettelegge tilbudet til denne gruppen i større grad, bl.a. ved å utvide tilbudet om full opplæring i bedrift.
Fylkestinget er bekymret for etterslepet på vedlikehold av fylkesveiene. Akershus fylkeskommune skal legges fram en samferdselsplan for vedlikehold av veiene. Videre ønsker fylkestinget å vektlegge arbeidet for å skaffe langsiktig statlig finansiering av baneløsninger som Fornebubanen og bane til Ahus. Fylkestinget ønsker også raskere utbygging av innfartsparkering. Som følge av satsingen på ny takst- og sonestruktur bør de ulike billettypene harmoniseres. Det er viktig for å forenkle og forbedre tilbudet til kollektivreisende.
Fra 2011 er det varslet en strammere økonomi. Det betyr at fylkeskommunen må prioritere strammere fra og med 2011. Nye tiltak må i hovedsak finansieres ved å omprioritere innenfor eksisterende rammer.
Fylkestinget behandlet i går inntektsrammer, hovedutfordringer og prioriteringer som skal legges til grunn for årsbudsjett for 2011 og økonomiplan 2011-14 som skal behandles til desember.
En hovedutfordring i økonomiplanperioden er å redusere frafall og få flere elever til å gjennomføre og bestå videregående opplæring. Selv om frafallet i den videregående skolen i Akershus er redusert, gjenstår fortsatt mye arbeid. Særlig gjelder dette elever og lærlinger som velger yrkesfag. Det er viktig å tilrettelegge tilbudet til denne gruppen i større grad, bl.a. ved å utvide tilbudet om full opplæring i bedrift.
Fylkestinget er bekymret for etterslepet på vedlikehold av fylkesveiene. Akershus fylkeskommune skal legges fram en samferdselsplan for vedlikehold av veiene. Videre ønsker fylkestinget å vektlegge arbeidet for å skaffe langsiktig statlig finansiering av baneløsninger som Fornebubanen og bane til Ahus. Fylkestinget ønsker også raskere utbygging av innfartsparkering. Som følge av satsingen på ny takst- og sonestruktur bør de ulike billettypene harmoniseres. Det er viktig for å forenkle og forbedre tilbudet til kollektivreisende.
Fra 2011 er det varslet en strammere økonomi. Det betyr at fylkeskommunen må prioritere strammere fra og med 2011. Nye tiltak må i hovedsak finansieres ved å omprioritere innenfor eksisterende rammer.
torsdag 17. juni 2010
Oslopakke 3
I dag har Akershus fylkestinget behandlet Oslopakke 3. Det var en god debatt, men i realiteten var det ikke noen endringer fra opposisjonen. Jeg er glad for at de rødgrønne partiene langt på vei avlyste omkampen om Oslopakke 3. Jeg er også glad for at det er full oppslutning om tiltakene i handlingsprogrammet for 2011
Fylkestingets flertall sluttet seg til styringsgruppens forslag til handlingsprogram for Oslopakke 3 for 2011-2014. Fylkestinget godkjenner at det tas opp lån på om lag 500 millioner kroner blant annet til Kolsåsbanen og andre større prosjekter. Forslaget om låneopptak ble enstemmig vedtatt.
Forslaget til handlingsprogram 2010-11 legger opp til en framdrift for Kolsåsbanen, Rv 22, E16 og E18 Vestkorridoren som er i tråd med tidligere innspill fra Akershus. Forslaget er en videreføring av handlingsprogrammet for 2010-13. Det innebærer ingen nye store prosjekter, med unntak av penger til planlegging av Manglerudtunnelen i Oslo og statlige penger til oppstart av arbeid med ny bussterminal i 2014.
Fylkestinget vil spesielt bemerke at handlingsprogrammet innebærer at Kolsåsbanen kan bygges fram til Kolsås, at rv. 22 kan ferdigstilles i perioden og at det legges til rette for avklaringer og oppstart av E18 vest. Det bør også legges fram avklaring med den hensikt å få gjennomført deler av fylkesvei 152 i Follo og riksvei 4 gjennom Nittedal.
Ap, SV og Sp fremmet et alternativt forslag om å utarbeide en ny plan for økonomien i Oslopakke 3 som legges fram i løpet av 2010, samt å endre styringsmodellen for Oslopakke 3. Det fikk ikke flertall.
Bompengene står for nesten 75 prosent av midlene til Oslopakke 3, bortsett fra statens bidrag til jernbaneinvesteringer. Hvert år skal 267 millioner kroner gå til drift og mindre investeringer i kollektivtrafikken i Akershus. Totalt for Oslo og Akershus er tilskuddet til kollektivtrafikk 603 millioner kroner hvert år. Det utgjør 29 prosent av de forventede bompengeinntektene.
Fylkestingets flertall sluttet seg til styringsgruppens forslag til handlingsprogram for Oslopakke 3 for 2011-2014. Fylkestinget godkjenner at det tas opp lån på om lag 500 millioner kroner blant annet til Kolsåsbanen og andre større prosjekter. Forslaget om låneopptak ble enstemmig vedtatt.
Forslaget til handlingsprogram 2010-11 legger opp til en framdrift for Kolsåsbanen, Rv 22, E16 og E18 Vestkorridoren som er i tråd med tidligere innspill fra Akershus. Forslaget er en videreføring av handlingsprogrammet for 2010-13. Det innebærer ingen nye store prosjekter, med unntak av penger til planlegging av Manglerudtunnelen i Oslo og statlige penger til oppstart av arbeid med ny bussterminal i 2014.
Fylkestinget vil spesielt bemerke at handlingsprogrammet innebærer at Kolsåsbanen kan bygges fram til Kolsås, at rv. 22 kan ferdigstilles i perioden og at det legges til rette for avklaringer og oppstart av E18 vest. Det bør også legges fram avklaring med den hensikt å få gjennomført deler av fylkesvei 152 i Follo og riksvei 4 gjennom Nittedal.
Ap, SV og Sp fremmet et alternativt forslag om å utarbeide en ny plan for økonomien i Oslopakke 3 som legges fram i løpet av 2010, samt å endre styringsmodellen for Oslopakke 3. Det fikk ikke flertall.
Bompengene står for nesten 75 prosent av midlene til Oslopakke 3, bortsett fra statens bidrag til jernbaneinvesteringer. Hvert år skal 267 millioner kroner gå til drift og mindre investeringer i kollektivtrafikken i Akershus. Totalt for Oslo og Akershus er tilskuddet til kollektivtrafikk 603 millioner kroner hvert år. Det utgjør 29 prosent av de forventede bompengeinntektene.
onsdag 16. juni 2010
Åpning av miljøgate i Maura
I dag klokken 14 åpner vi miljøgata i Maura. Byggingen av miljøgata har gått etter planen både økonomisk og fremdriftsmessig. Totalt har prosjektet, som er et spleiselag mellom staten, Akershus fylkeskommune og Nannestad kommune, kostet 25 millioner kroner. Hensikten er å bedre trafikksikkerhet og fremkommelighet.
Byggingen av miljøgata gjennom Maura startet i oktober 2008, og prosjektet har blitt bygget i to etapper. Den første etappen var ferdig høsten 2009.
Den totale kostnaden ved å bygge miljøgata i Maura sentrum kom på 25 millioner kroner. Den første etappen kostet 15 millioner kroner, mens etappe 2 kostet ti millioner kroner. Byggingen av miljøgata finansieres som et spleiselag mellom staten, Akershus fylkeskommune og Nannestad kommune. Det er Mesta som på oppdrag for Statens vegvesen har bygget miljøgata i Maura.
Miljøgata i Maura er bygget med utgangspunkt i fylkesveg 120 på den 1,3 kilometer lange strekningen fra Gamle Dalsveg til Mauravegen. Miljøgata har en bredde på 6,5 meter, i tillegg til at det er etablert fortau på begge sider av vegen på denne strekningen. Hastigheten i miljøgata er satt ned fra 50 til 40 kilometer i timen.
Hensikten med å bygge miljøgate i Maura er å bedre trafikksikkerheten og fremkommeligheten for myke trafikanter, samt redusere ulempene som fylkesveg 120 fører til for beboerne i tettstedet.
Byggingen av miljøgata gjennom Maura startet i oktober 2008, og prosjektet har blitt bygget i to etapper. Den første etappen var ferdig høsten 2009.
Den totale kostnaden ved å bygge miljøgata i Maura sentrum kom på 25 millioner kroner. Den første etappen kostet 15 millioner kroner, mens etappe 2 kostet ti millioner kroner. Byggingen av miljøgata finansieres som et spleiselag mellom staten, Akershus fylkeskommune og Nannestad kommune. Det er Mesta som på oppdrag for Statens vegvesen har bygget miljøgata i Maura.
Miljøgata i Maura er bygget med utgangspunkt i fylkesveg 120 på den 1,3 kilometer lange strekningen fra Gamle Dalsveg til Mauravegen. Miljøgata har en bredde på 6,5 meter, i tillegg til at det er etablert fortau på begge sider av vegen på denne strekningen. Hastigheten i miljøgata er satt ned fra 50 til 40 kilometer i timen.
Hensikten med å bygge miljøgate i Maura er å bedre trafikksikkerheten og fremkommeligheten for myke trafikanter, samt redusere ulempene som fylkesveg 120 fører til for beboerne i tettstedet.
tirsdag 15. juni 2010
Ja til skattefritt månedskort
For å få flere til å reise kollektiv må vi ta flere virkemidler i bruk. Et av disse tiltakene er skattefritt månedskort får å kunne reise kollektivt til jobben. Akershus fylkeskommune bør derfor søke Finans- og Samferdselsdepartementene om innføring av et skattefritt periodekort for å flere til å reise kollektivt.
Fritt periodekort innebærer at kostnaden ved å reise kollektivt til arbeid reduseres. Skattefritak på periodekort vil bidra til å redusere bruk av bil og øke bruk av kollektive transportmidler. I dag er det skattefritt å tilby gratis parkering for arbeidsgiver, men ikke for å tilby miljøvennlige valg. Det blir feil.
Det er en omfattende bruk av bil i Akershus. Hele 2/3 av de daglige reisene foretas enten som bilfører eller bilpassasjer. Nær 70% av de yrkesaktive i Akershus bruker bil til arbeid. Denne bakgrunnen tilsier at det er et stort potensial for økt kollektivbruk i Akershus og dermed redusert bilbruk.
I dag har Ruter 250 mill. passasjerer pr. år pg antall kollektivreiser som arbeidsreiser i Oslo og Akershus vil øke med 3-4%. Antall bilreiser til arbeid vil reduseres noe mindre.Skattefritt periodekort reduserer reisekostnadene omtrent likt for alle kollektivreisende. Effektene vil trolig være høyere på lang enn på kort sikt. Med en sikt på over 5 år kanendringene i reisekostnader ha effekter på bosetting og bedriftslokalisering. Over noen år kan eteventuelt skattefritt periodekort dermed ha en betydelig effekt på utbyggingsmønsteret.
Ser vi på fordelingseffektene har de som i dag reiser kollektivt til arbeid lavere inntekter enn de som bruker bil. Skattefritt periodekort vil relativt sett tilgodese de med lave inntekter. Ved innføring av skattefritt periodekort er det beregnet en reduksjon i utslippene av CO2 på 15.000 tonn.
Danmark har et opplegg med skattefrie kollektivreiser helt tilbake fra 70-tallet, et opplegg som nå er fornyet. Et Erhvervskort er blitt tilbudt siden 2005. Det er et vanlig periodekort for buss, tog og metro. Arbeidsgiver kjøper kortet og gir det videre til sine medarbeidere som et skattefritt personalgode. Erfaringer Danmark er at kortet har en positiv effekt for å redusere arbeidsreiser med bil og samtidig øke kollektivtrafikken. I 2009 steg tallet på faste brukere med kortet fra 10.500 til 18.500. Nå er også København med 45.000 arbeidstakere og Region Hovedstaden med i ordningen. Dermed vil tallet på brukere øke ytterligere.
For å kunne møte befolningsveksten må vi gjøre kollektivtrafikken atraktiv. Et skattefritt periodekort kan være ett av disse tiltakene.
Fritt periodekort innebærer at kostnaden ved å reise kollektivt til arbeid reduseres. Skattefritak på periodekort vil bidra til å redusere bruk av bil og øke bruk av kollektive transportmidler. I dag er det skattefritt å tilby gratis parkering for arbeidsgiver, men ikke for å tilby miljøvennlige valg. Det blir feil.
Det er en omfattende bruk av bil i Akershus. Hele 2/3 av de daglige reisene foretas enten som bilfører eller bilpassasjer. Nær 70% av de yrkesaktive i Akershus bruker bil til arbeid. Denne bakgrunnen tilsier at det er et stort potensial for økt kollektivbruk i Akershus og dermed redusert bilbruk.
I dag har Ruter 250 mill. passasjerer pr. år pg antall kollektivreiser som arbeidsreiser i Oslo og Akershus vil øke med 3-4%. Antall bilreiser til arbeid vil reduseres noe mindre.Skattefritt periodekort reduserer reisekostnadene omtrent likt for alle kollektivreisende. Effektene vil trolig være høyere på lang enn på kort sikt. Med en sikt på over 5 år kanendringene i reisekostnader ha effekter på bosetting og bedriftslokalisering. Over noen år kan eteventuelt skattefritt periodekort dermed ha en betydelig effekt på utbyggingsmønsteret.
Ser vi på fordelingseffektene har de som i dag reiser kollektivt til arbeid lavere inntekter enn de som bruker bil. Skattefritt periodekort vil relativt sett tilgodese de med lave inntekter. Ved innføring av skattefritt periodekort er det beregnet en reduksjon i utslippene av CO2 på 15.000 tonn.
Danmark har et opplegg med skattefrie kollektivreiser helt tilbake fra 70-tallet, et opplegg som nå er fornyet. Et Erhvervskort er blitt tilbudt siden 2005. Det er et vanlig periodekort for buss, tog og metro. Arbeidsgiver kjøper kortet og gir det videre til sine medarbeidere som et skattefritt personalgode. Erfaringer Danmark er at kortet har en positiv effekt for å redusere arbeidsreiser med bil og samtidig øke kollektivtrafikken. I 2009 steg tallet på faste brukere med kortet fra 10.500 til 18.500. Nå er også København med 45.000 arbeidstakere og Region Hovedstaden med i ordningen. Dermed vil tallet på brukere øke ytterligere.
For å kunne møte befolningsveksten må vi gjøre kollektivtrafikken atraktiv. Et skattefritt periodekort kan være ett av disse tiltakene.
mandag 14. juni 2010
Flytter for å få større plass
Akershus fylke er et fylke i dag. I den forbindelse kan det være spennde å se årsakene til hvorfor man flytter. Hver femte nordmann som flytter mener at større plass er den viktigste årsaken for å bytte bolig.
Bare én prosent mener at det er naboen som er hovedgrunnen. Dette kommer frem i en undersøkelse Norstat har utført for Selvaag Bolig. Alderdom og beliggenhet er andre viktige årsaker med henholdsvis 17 og 16 prosent.
Undersøkelsen har et representativt utvalg av personer på 18 år eller eldre som bruker internett. Resultatene er vektet på kjønn, alder og geografi.
Undersøkelsen viser også at over én million nordmenn vurderer å kjøpe ny bolig i løpet av de neste fem årene.
Dette er resultatene:
Større plass 20 prosent, alderdom/nedsatt funksjonsevne 17 prosent, beliggenhet 16 prosent, bedre standard 11 prosent, endring av livssituasjon 7 prosent, økonomi 7 prosent, ønske om å kjøpe 6 prosent, naboer 1 prosent, annet 3 prosent, vet ikke 11 prosent.
Bare én prosent mener at det er naboen som er hovedgrunnen. Dette kommer frem i en undersøkelse Norstat har utført for Selvaag Bolig. Alderdom og beliggenhet er andre viktige årsaker med henholdsvis 17 og 16 prosent.
Undersøkelsen har et representativt utvalg av personer på 18 år eller eldre som bruker internett. Resultatene er vektet på kjønn, alder og geografi.
Undersøkelsen viser også at over én million nordmenn vurderer å kjøpe ny bolig i løpet av de neste fem årene.
Dette er resultatene:
Større plass 20 prosent, alderdom/nedsatt funksjonsevne 17 prosent, beliggenhet 16 prosent, bedre standard 11 prosent, endring av livssituasjon 7 prosent, økonomi 7 prosent, ønske om å kjøpe 6 prosent, naboer 1 prosent, annet 3 prosent, vet ikke 11 prosent.
lørdag 12. juni 2010
Verdensberømte Muktahr
Har du hørt om den verdensberømte Muktahr?
Danmark er mer enn bare Muhammed-tegninger. Anbefales alle som er opptatt av kollektivtrafikk som har en spennende kampanje på internett:
http://www.bedrebustur.dk
En av de historiene i denne kampanjen har fått sitt eget liv og folk tar bussen til Muktahr bare for å oppleve sjåføren.
Se denne videoen: http://www.bedrebustur.dk/default.asp?page=blog.asp&id=3447
Danmark er mer enn bare Muhammed-tegninger. Anbefales alle som er opptatt av kollektivtrafikk som har en spennende kampanje på internett:
http://www.bedrebustur.dk
En av de historiene i denne kampanjen har fått sitt eget liv og folk tar bussen til Muktahr bare for å oppleve sjåføren.
Se denne videoen: http://www.bedrebustur.dk/default.asp?page=blog.asp&id=3447
mandag 7. juni 2010
LNU er 30 år i dag!
LNU feirer 30 år i dag. 30åringen er medlemsorganisasjonenes politiske interesseorgan og en kompetansebank og premissleverandør for barne- og ungdomspolitikken.
LNU har røtter tilbake til etterkrigstida, og statlige institusjoner som Statens ungdoms- og idrettskontor (STUI), som ble til ved et Stortingsvedtak i 1950, og Nasjonalkomiteen for internasjonalt ungdomsarbeid (NIU), som også ble etablert på 1950-talet.
LNU fikk dagens form 7. juni 1980 og tok da over det internasjonale arbeidet drevet av NIU, og fikk dessuten nasjonalt ungdomsarbeid, nordisk samarbeid og u-landsinformasjon som arbeidsfelt. Gjennom 1980-tallet fungerte LNU parallelt med Statens barne- og ungdomsråd (STABUR) inntil det ble nedlagt i 1987. STABURs oppgaver ble da delt mellom LNU og STUI.
Som tidgigere leder av LNU vil jeg gjerne oppfordre til å legge inn en hilsen på LNUs blogg.
LNU har røtter tilbake til etterkrigstida, og statlige institusjoner som Statens ungdoms- og idrettskontor (STUI), som ble til ved et Stortingsvedtak i 1950, og Nasjonalkomiteen for internasjonalt ungdomsarbeid (NIU), som også ble etablert på 1950-talet.
LNU fikk dagens form 7. juni 1980 og tok da over det internasjonale arbeidet drevet av NIU, og fikk dessuten nasjonalt ungdomsarbeid, nordisk samarbeid og u-landsinformasjon som arbeidsfelt. Gjennom 1980-tallet fungerte LNU parallelt med Statens barne- og ungdomsråd (STABUR) inntil det ble nedlagt i 1987. STABURs oppgaver ble da delt mellom LNU og STUI.
Som tidgigere leder av LNU vil jeg gjerne oppfordre til å legge inn en hilsen på LNUs blogg.
lørdag 5. juni 2010
Forundret over RB i Ahussaken
I RB har det vært debatt om Ahusbanen. Banen er et godt prosjekt for fremtiden, men vi har fått en rapport som sier at det er en utfordring for banen med dårlig kundegrunnlag. Den utfordringen skal vi ta det i felleskap slik at det blir et godt prosjekt.
Jeg registrerer derfor med undring at RBs politisk redaktør Hansen konkluderer 4. juni med at jeg ”ikke setter endelig bom for miljøvennlig T-bane på Romerike. Desto større blir vel forundringen når RBs leder 5. Juni konkluderer med at uttalelser fra undertegnende ”tyder på at flertallet har bestemt seg for å legge T-baneplanene på is”.
Jeg kan derfor berolige alle om at dette ikke er tilfelle og at saken verken har vært til politisk behandling i gruppemøter eller politiske organer. Det er med andre ord en avsporing fra RB i en ellers altfor viktig sak. Oppfordrer også samtidig opposisjonen til å lese den faglige rapporten som er laget før de kommenterer den.
Utfordring med dårlig kundegrunnlag for banen må vi ta og alle aktører må gjøre det vi kan for at dette skal bli et godt prosjekt. Da nytter det ikke å benekte virkeligheten. Bakgrunnen er en rapport som er bestilt for å synliggjøre mulige løsninger for en fremtidsrettet transportløsning for Lørenskog og det nye universitetssykehuset. Det blir jo bare dumt hvis Lørenskog kommune, Skedsmo kommune og Oslo kommune ikke møter denne rapporten positivt og sørger for at bor nok folk som kan bruke denne banen.
Jeg har ingen tro på at Samferdselsdepartement, Riksrevisjon eller for den saks skyld andre eksterne vil si at en 4 milliarders investering er riktig hvis banen ikke har et godt kundegrunnlag. En ekstern rapport vil da stoppet banen.
Å bygge T-bane er en kostbar løsning så det er nødvendig å se en slik løsning i sammenheng med passasjergrunnlaget. Skal vi greie å forsere dette, må vi få Stortinget til å vedta et nytt finansieringssystem for bygging og drift av kollektivtransporten i Norge. Ahusbanen er et tiltak i det lokale forslaget til Oslopakke 3 med vedtatt oppstart etter 2020. Dette gir oss tid til å foreta en grundig vurdering av løsningsalternativer.
Jeg har tro på en god baneløsning til Ahus og dette skal vi få til i felleskap.
Jeg registrerer derfor med undring at RBs politisk redaktør Hansen konkluderer 4. juni med at jeg ”ikke setter endelig bom for miljøvennlig T-bane på Romerike. Desto større blir vel forundringen når RBs leder 5. Juni konkluderer med at uttalelser fra undertegnende ”tyder på at flertallet har bestemt seg for å legge T-baneplanene på is”.
Jeg kan derfor berolige alle om at dette ikke er tilfelle og at saken verken har vært til politisk behandling i gruppemøter eller politiske organer. Det er med andre ord en avsporing fra RB i en ellers altfor viktig sak. Oppfordrer også samtidig opposisjonen til å lese den faglige rapporten som er laget før de kommenterer den.
Utfordring med dårlig kundegrunnlag for banen må vi ta og alle aktører må gjøre det vi kan for at dette skal bli et godt prosjekt. Da nytter det ikke å benekte virkeligheten. Bakgrunnen er en rapport som er bestilt for å synliggjøre mulige løsninger for en fremtidsrettet transportløsning for Lørenskog og det nye universitetssykehuset. Det blir jo bare dumt hvis Lørenskog kommune, Skedsmo kommune og Oslo kommune ikke møter denne rapporten positivt og sørger for at bor nok folk som kan bruke denne banen.
Jeg har ingen tro på at Samferdselsdepartement, Riksrevisjon eller for den saks skyld andre eksterne vil si at en 4 milliarders investering er riktig hvis banen ikke har et godt kundegrunnlag. En ekstern rapport vil da stoppet banen.
Å bygge T-bane er en kostbar løsning så det er nødvendig å se en slik løsning i sammenheng med passasjergrunnlaget. Skal vi greie å forsere dette, må vi få Stortinget til å vedta et nytt finansieringssystem for bygging og drift av kollektivtransporten i Norge. Ahusbanen er et tiltak i det lokale forslaget til Oslopakke 3 med vedtatt oppstart etter 2020. Dette gir oss tid til å foreta en grundig vurdering av løsningsalternativer.
Jeg har tro på en god baneløsning til Ahus og dette skal vi få til i felleskap.
fredag 4. juni 2010
PROGRAM FOR NESTE VALGPERIODE
Høsten 2011 er det valg på nytt fylkesting, og Akershus fylkeslag har nå startet den viktige prosessen med å lage et godt program for neste fylkestingsperiode (2011-2015). Akershus er et godt fylke å bo i, men det er allikevel mange områder som kan og bør videreutvikles eller forbedres.
Derfor ønsker vi å be våre medlemmer om å komme med forslag til saker som bør prioriteres i vårt fylke. Disse forslagene vil vi legge til grunn for det videre arbeidet med programmet. Du oppfordres derfor til å fortelle oss i programkomiteen hvilke saker eller problemstillinger som du synes er viktigst å gjøre noe med.
Det programmet som gjelder for inneværende periode kan du finne på internett: www.krf.no/akershus under politisk program. Dette kan være et godt grunnlag for forslag til innspill.
Du kan komme med forslag nedenfor eller sende det til Akershus KrF på e-post til akershus@krf.no eller med vanlig brev til Akershus KrF, postboks 1200 Sentrum, 0107 Oslo.
Derfor ønsker vi å be våre medlemmer om å komme med forslag til saker som bør prioriteres i vårt fylke. Disse forslagene vil vi legge til grunn for det videre arbeidet med programmet. Du oppfordres derfor til å fortelle oss i programkomiteen hvilke saker eller problemstillinger som du synes er viktigst å gjøre noe med.
Det programmet som gjelder for inneværende periode kan du finne på internett: www.krf.no/akershus under politisk program. Dette kan være et godt grunnlag for forslag til innspill.
Du kan komme med forslag nedenfor eller sende det til Akershus KrF på e-post til akershus@krf.no eller med vanlig brev til Akershus KrF, postboks 1200 Sentrum, 0107 Oslo.
torsdag 3. juni 2010
Kollektivtilbud i Akershus
I den senere tid har det i Amta vært debatt om kollektivtrafikk. Inger Johanne Norberg fra SV og undertegnende er begge opptatt av å få til et bedre kollektivtilbud i Akershus, men vi har ulik forståelse av virkeligheten.
Akershus fylkeskommune har for ansvaret for kollektivtrafikken i fylket. Den operative jobben er delegert til Ruter AS som er det felles kollektivselskapet for Oslo og Akershus. De har ansvaret for å planlegge og iverksette alle ruteendringer innenfor de rammene som gis fra Akershus fylkesting. Dette ansvaret er det ingen partier som er uenige om og har heller ingen ønsker om å overta. Alle forsøk i media om at man er uenig i ruteendringer blir derfor retorikk og ikke realitet fordi det ikke følges opp på noen måter i forhold til konkrete politiske møter, styremedlemmer, vedtak eller debatter.
Det største problemet vi har i dag er at er at dagens kollektivtrafikk er underfinansiert over kommunebudsjettet og ikke etter folketall, men vi gjør det vi kan for å forbedre kollektivtilbudet for de reisende, og Ruter er svært interessert i å lytte til innspill fra brukerne. Påstander om at man ønsker å tjene penger på kollektivtrafikken er også totalt meningsløse. Opposisjonens forsøk på å bruke 20 millioner mer i 2010 for så måtte kutte i rutetilbudet året etter i 2011 er bare dumt og useriøst. De 20 millionene er vedtatt til å brukes for å iverksette ny takst- og sonestruktur.
Akershus står overfor store utfordringer når det gjelder å utvikle fremtidens transportløsninger: om 20 år vil Oslo og Akershus ha til sammen 1,5 millioner innbyggere, 400.000 flere enn i dag. Akershus vil vokse til 700.000. Dersom kollektivtrafikken skal ta seg av det vesentligste av trafikkveksten i et slikt perspektiv, er det avgjørende med helt nye, og fremtidsrettede grep innenfor areal- og utbyggingspolitikken allerede nå. Om Ruter ikke møter den forventede befolkningsveksten med et tilbud til våre kunder som er så attraktivt at det tar unna denne trafikkveksten, vil det påføre næringsliv, enkeltpersoner og miljøet store belastninger.
Vi må vinne bilistene ved å gjøre det enda mer attraktivt å reise kollektivt. Dette handler om punktlighet, komfort, hyppige avganger og ny teknologi med enda bedre informasjon til de reisende,
På kort sikt innebærer Ruters strategi å prioritere vedlikehold og reinvesteringer foran tilbudsøkning. For å lykkes med å møte fremtidig vekst må vi gjøre flere ting på en gang. Fremtidig boligbygging i Akershus må konsentreres rundt knutepunkter. Kollektivtrafikken må effektiviseres ytterligere for å sikre enda mer kollektivtrafikk for hver brukt krone. I tilegg må vi ha ytterligere differensiering av busstilbudet. Ruter skal utrede superbusskonsept og busstraseer/bussbane for linjer med godt trafikkgrunnlag. I tilegg vil ha mer bestillingstransport som supplement for kollektivtilbud. Målet er å utvikle et godt og robust kollektivtilbud til beste for de reisende og miljøet.
Akershus fylkeskommune har for ansvaret for kollektivtrafikken i fylket. Den operative jobben er delegert til Ruter AS som er det felles kollektivselskapet for Oslo og Akershus. De har ansvaret for å planlegge og iverksette alle ruteendringer innenfor de rammene som gis fra Akershus fylkesting. Dette ansvaret er det ingen partier som er uenige om og har heller ingen ønsker om å overta. Alle forsøk i media om at man er uenig i ruteendringer blir derfor retorikk og ikke realitet fordi det ikke følges opp på noen måter i forhold til konkrete politiske møter, styremedlemmer, vedtak eller debatter.
Det største problemet vi har i dag er at er at dagens kollektivtrafikk er underfinansiert over kommunebudsjettet og ikke etter folketall, men vi gjør det vi kan for å forbedre kollektivtilbudet for de reisende, og Ruter er svært interessert i å lytte til innspill fra brukerne. Påstander om at man ønsker å tjene penger på kollektivtrafikken er også totalt meningsløse. Opposisjonens forsøk på å bruke 20 millioner mer i 2010 for så måtte kutte i rutetilbudet året etter i 2011 er bare dumt og useriøst. De 20 millionene er vedtatt til å brukes for å iverksette ny takst- og sonestruktur.
Akershus står overfor store utfordringer når det gjelder å utvikle fremtidens transportløsninger: om 20 år vil Oslo og Akershus ha til sammen 1,5 millioner innbyggere, 400.000 flere enn i dag. Akershus vil vokse til 700.000. Dersom kollektivtrafikken skal ta seg av det vesentligste av trafikkveksten i et slikt perspektiv, er det avgjørende med helt nye, og fremtidsrettede grep innenfor areal- og utbyggingspolitikken allerede nå. Om Ruter ikke møter den forventede befolkningsveksten med et tilbud til våre kunder som er så attraktivt at det tar unna denne trafikkveksten, vil det påføre næringsliv, enkeltpersoner og miljøet store belastninger.
Vi må vinne bilistene ved å gjøre det enda mer attraktivt å reise kollektivt. Dette handler om punktlighet, komfort, hyppige avganger og ny teknologi med enda bedre informasjon til de reisende,
På kort sikt innebærer Ruters strategi å prioritere vedlikehold og reinvesteringer foran tilbudsøkning. For å lykkes med å møte fremtidig vekst må vi gjøre flere ting på en gang. Fremtidig boligbygging i Akershus må konsentreres rundt knutepunkter. Kollektivtrafikken må effektiviseres ytterligere for å sikre enda mer kollektivtrafikk for hver brukt krone. I tilegg må vi ha ytterligere differensiering av busstilbudet. Ruter skal utrede superbusskonsept og busstraseer/bussbane for linjer med godt trafikkgrunnlag. I tilegg vil ha mer bestillingstransport som supplement for kollektivtilbud. Målet er å utvikle et godt og robust kollektivtilbud til beste for de reisende og miljøet.
onsdag 2. juni 2010
Billige kollektivpriser
Budstikka er i leder 27. mai glad for den satsingen som Akershus har gjort på prisen av månedskort. I motsetning mange andre fylker hvor kollektivprisene har blitt dyrere enn prisstigningen, er det motsatte tilfelle i Asker og Bærum. Likevel etterlyser Budstikka billigere pris på enkeltbilletter. Jeg kan i den forbindlese opplyse om at avisen er bønnhørt. Dette har H, Frp, V og KrF jobbet med lenge i forbindelse enklere takst- og sonesystem I Akershus.
Færre soner i Oslo og Akershus fører til at det blir enklere og billigere å reise for de fleste i Akershus, men det betyr også at reiser man internt i sin lokalsone så er det Oslopris som legges til grunn. Det betyr at reiser man lokalt er det grunnsonepris og så blir det tilegg for hver sone. Det betyr at Det har vært et langsiktig arbeid som står bak forslaget. Allerede i budsjettavtalen for 2 år siden har man prioritert arbeidet med ny takst- og sonestruktur for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Flertallet ba i 2007 om en utredning for dette arbeidet og i tråd med Ruters utredning anbefalte man alternativ "stor bysone". Dette alternativet innebærer at antall soner for kollektivtrafikken reduseres fra 88 til tre: sone 1: Oslo og østre Bærum (hele T-banenettet til og med Kolsås), sone 2: en ring utenfor Oslo til og med Asker, Ski, Lillestrøm og Nittedal og sone 3: resten av Akershus fylke
Etter budsjettinnstilling for 2010 - 2013 mellom H, Frp, V og KrF vil det offentliges tilskudd øke med 100 millioner kroner pr. år. I den forbindelse er halvparten av det økte tilskuddsbehovet vil oppstå som følge av transportsamordning med NSB og deres takstregulativ og vi ser fram til forhandlinger med samferdselsdepartementet og NSB for å få et best mulig kollektivtilbud.
Vi jobber nå spreng for et nytt og forenklet takst- og sonesystem som skal redusere antall takstsoner fra 88 til kun tre for Oslo og Akershus. Da vil dagens prissetting vil jevnes ut og bli langt mer rettferdig. Alt for et bedre kollektivsystem i hovedstadsområdet, noe som er svært viktig for våre innbyggere og miljøet.
Færre soner i Oslo og Akershus fører til at det blir enklere og billigere å reise for de fleste i Akershus, men det betyr også at reiser man internt i sin lokalsone så er det Oslopris som legges til grunn. Det betyr at reiser man lokalt er det grunnsonepris og så blir det tilegg for hver sone. Det betyr at Det har vært et langsiktig arbeid som står bak forslaget. Allerede i budsjettavtalen for 2 år siden har man prioritert arbeidet med ny takst- og sonestruktur for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Flertallet ba i 2007 om en utredning for dette arbeidet og i tråd med Ruters utredning anbefalte man alternativ "stor bysone". Dette alternativet innebærer at antall soner for kollektivtrafikken reduseres fra 88 til tre: sone 1: Oslo og østre Bærum (hele T-banenettet til og med Kolsås), sone 2: en ring utenfor Oslo til og med Asker, Ski, Lillestrøm og Nittedal og sone 3: resten av Akershus fylke
Etter budsjettinnstilling for 2010 - 2013 mellom H, Frp, V og KrF vil det offentliges tilskudd øke med 100 millioner kroner pr. år. I den forbindelse er halvparten av det økte tilskuddsbehovet vil oppstå som følge av transportsamordning med NSB og deres takstregulativ og vi ser fram til forhandlinger med samferdselsdepartementet og NSB for å få et best mulig kollektivtilbud.
Vi jobber nå spreng for et nytt og forenklet takst- og sonesystem som skal redusere antall takstsoner fra 88 til kun tre for Oslo og Akershus. Da vil dagens prissetting vil jevnes ut og bli langt mer rettferdig. Alt for et bedre kollektivsystem i hovedstadsområdet, noe som er svært viktig for våre innbyggere og miljøet.
tirsdag 1. juni 2010
Nyoppusset Oslo bussterminal
1. juni reåpnet vi en nyrenovert Oslo terminal. Dette gjør vi for å få flere brukere av kollektivtrafikken. De som reiser kollektivt fortjener et en innbydende terminal og man trenger bedre kapasitet for å få ta i mot flere busser.
Terminalen er viktig ikke bare her i Oslo og Akershus, men også i store deler av landet for øvrig. Med sine mange bussruter, både lokale, regionale og internasjonale, er Oslo Bussterminal en viktig del av det store kollektivtrafikknavet som Oslo S-området utgjør. Her møtes alle viktige driftsarter og skaper et unikt tilbud til alle som ønsker å reise kollektivt til og fra Oslo.
Ved åpningen i 1989 var Oslo Bussterminal en av de mest moderne i Norden og den har gjennom årene til fulle vist sin berettigelse. Men som i livet ellers, man preges av alderen. Etter hvert kunne vi alle se at alderstegnene ble svært tydelige og at tiden nå var inne for det som ofte i dagligtalen omtales som en skikkelig ”make over”. Gjennom egenkapital og midler fra Oslopakken er dette blitt en realitet.
Med denne ombyggingen og etablering av gateterminal i Schweigaardsgate vil bussterminalen gi et innbydende tilbud for de reisende og en brukbar kapasitet for de neste 10 årene, men det er verdt å ta med seg at vi innen den tid finne en varig løsning for bussterminalen etter det og gjerne over togsporene på Oslo S.
Det er derfor gledelig for alle kollektivreisende at jeg kan konstatere at Oslo Bussterminal har åpnet seg mot omgivelsene, fått en ny østre inngang og blitt både lysere og vennligere. Målet er å beholde og rekruttere nye kollektivreisende.
Terminalen er viktig ikke bare her i Oslo og Akershus, men også i store deler av landet for øvrig. Med sine mange bussruter, både lokale, regionale og internasjonale, er Oslo Bussterminal en viktig del av det store kollektivtrafikknavet som Oslo S-området utgjør. Her møtes alle viktige driftsarter og skaper et unikt tilbud til alle som ønsker å reise kollektivt til og fra Oslo.
Ved åpningen i 1989 var Oslo Bussterminal en av de mest moderne i Norden og den har gjennom årene til fulle vist sin berettigelse. Men som i livet ellers, man preges av alderen. Etter hvert kunne vi alle se at alderstegnene ble svært tydelige og at tiden nå var inne for det som ofte i dagligtalen omtales som en skikkelig ”make over”. Gjennom egenkapital og midler fra Oslopakken er dette blitt en realitet.
Med denne ombyggingen og etablering av gateterminal i Schweigaardsgate vil bussterminalen gi et innbydende tilbud for de reisende og en brukbar kapasitet for de neste 10 årene, men det er verdt å ta med seg at vi innen den tid finne en varig løsning for bussterminalen etter det og gjerne over togsporene på Oslo S.
Det er derfor gledelig for alle kollektivreisende at jeg kan konstatere at Oslo Bussterminal har åpnet seg mot omgivelsene, fått en ny østre inngang og blitt både lysere og vennligere. Målet er å beholde og rekruttere nye kollektivreisende.
Det frivillige Akershus
Nylig var jeg på konferansen ”Møteplass for frivillige organisasjoner i Akershus sammen med Åse Røisland. Det er en viktig årlig møteplass for å møte de frivillige organisasjonene og gjennom slike møter blir stadig påminnet hvor viktig arbeid som gjøres. Ca. 300.000 av fylkets innbyggere er medlem av en eller flere organisasjoner og gjør uvurderlig innsats for lokalsamfunnet. KrF ønsker å ta vare på og utvikle disse verdiene i Akershus.
Akershus fylkeskommune har lange tradisjoner for samarbeid med frivillig sektor på regionalt plan. De kjappe endringer i samfunnet krever at vi jevnlig vurderer eksisterende og nye samarbeidsformer. KrF har derfor bedt Akershus fylkeskommune om å lage en frivillighetsmelding som i disse dager er på høring.
Vårt mål med meldingen har vært å tydeliggjøre strategiene for fylkeskommunens frivillighetspolitikk: avklaring av roller og oppgaver, hvordan vi skal samarbeide, hvordan vi kan legge til rette for et mangfold av frivillige organisasjoner
Frivillighetsmeldingen summerer på mange måter opp fylkeskommunens bidrag til å skape levende, gode, trivelige, kreative og inkluderende nærmiljøer gi Akershus gjennom støtte til og samarbeid med frivillige organisasjoner.
Frivillighet er vesentlige faktorer å skape et godt samfunn og jeg mener det derfor at vi må være med på å skape økt forståelse for den viktige frivillige innsatsen i samfunnet.
Akershus fylkeskommune har lange tradisjoner for samarbeid med frivillig sektor på regionalt plan. De kjappe endringer i samfunnet krever at vi jevnlig vurderer eksisterende og nye samarbeidsformer. KrF har derfor bedt Akershus fylkeskommune om å lage en frivillighetsmelding som i disse dager er på høring.
Vårt mål med meldingen har vært å tydeliggjøre strategiene for fylkeskommunens frivillighetspolitikk: avklaring av roller og oppgaver, hvordan vi skal samarbeide, hvordan vi kan legge til rette for et mangfold av frivillige organisasjoner
Frivillighetsmeldingen summerer på mange måter opp fylkeskommunens bidrag til å skape levende, gode, trivelige, kreative og inkluderende nærmiljøer gi Akershus gjennom støtte til og samarbeid med frivillige organisasjoner.
Frivillighet er vesentlige faktorer å skape et godt samfunn og jeg mener det derfor at vi må være med på å skape økt forståelse for den viktige frivillige innsatsen i samfunnet.
Abonner på:
Innlegg (Atom)