Teknologigymnas på Forenbu

Jeg mener at Akershus fylkeskommune bør vurdere å opprette et teknologigymnas på Forenbu. Det vil sette Fornebu på kartet for ungdom som er interessert i teknologi og realfag. Dette vil helt klart gi ringvirkninger både regionalt og nasjonalt . Et rendyrket teknologigymnas på Fornebu vil ha minimum 500 elever og vil være et verdifult suplement til Akershus både for næringslivet og rekuteringen generelt til slike fag her i landet.

Teknoplanene på Fornebu kan gi realfagene et virkelig løft. Alle er enig om at rekruteringen til realfag er et viktig tiltak. For å få dette til må man finne på noe nytt. Et teknologi slik som her kan være løsningen. Man bør også vurdere om næringslivets skal være med å finansiere dette, men finansieringen, er ikke et tema i det som foreløpig er et rent innholdsprosjekt. Uansett vil teknologigymnas rett i nærheten vil være en veldig attraktiv rekrutteringskanal for alle bedriftene på Fornebu.

I Budstikka 29. oktober mener også Knut Færgi, dekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiO at arbeidet med å fange opp og motivere realfaginteressen må starte i ungdoms-
skolen. Jeg deler derfor gleden over Bærums planer om å starte en teknologilinje på Hundsund fra neste høst.

Et godt budsjett for kollektiv, samferdsel og skole

I dag la fylkesrådmann fram budsjett for de neste fire årene. Akershus gjennomfører nå storsatsingen på kollektiv med nytt takst- og sonesystem. I tillegg får vi en helhetlig samferdselsplan for Akershus med nødvendige investeringer i vei. I tillegg skal vi gi ungdom i Akershus et godt tilbud innen videregående opplæring og skole med ekstra fokus på frafall. Jeg er godt fornøyd med årets budsjettfremlegg.

Enklere takst- og sonesystem for kollektivtrafikken i hovedstadområdet er fullfinansiert og vil nå kunne settes i gang i september 2011. I tillegg kommer det et løft på innfartsparkering for å få enda flere kollektivreisende. Alle prognosene for befolkningsutvikling gir trafikkvekst. Den må løses ved å satse enda mer på kollektivtrafikk.

En annen stor satsing er forslag til lokal samferdselsplan for Akershus 2011-14 som nå skal behandles. Det er et investeringsbudsjett for samferdsel på 1270 mill. kr i perioden. Det skal brukes ytterligere 33 mill. kr i 2011 for å innhente dekkeetterslep på fylkesveiene. Vi må redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegnettet. Vi må finansiere prisøkning på drift og vedlikehold av fylkesveger og ikke minst vi må satse mer på gang- og sykkelvegprosjekter.

Jobb nummer en i den videregående skolen er satsing mot frafall. Å gi ungdom i Akershus et godt tilbud innen videregående opplæring er en av fylkeskommunens viktigste oppgaver. Vi skal gi alle elever grunnleggende ferdigheter og kompetanse for å kunne ta aktivt del i kunnskapssamfunnet. Satsing mot frafall og kompetanseutvikling er viktige satsingsområder som følges opp i budsjett­forslaget. Tre nye regionale veiledningssentre i Follo, i Asker og Bærum og på Romerike er i full drift fra januar 2010. Veiledningssentrene er et service- og kompetansesenter som skal sikre at flere elever og lærlinger fullfører og består videregående opplæring med høyest mulig kompetanse.

I tilegg må vi rehabilitere skolebyggene våre. Oppfølging av investerings- og rehabiliteringsplanene for skolebyggene prioriteres. Samlet for perioden er investeringene innen utdanning på 860 mill. Skolen styrkes med 6 mill. kr for å gi plass til ca 400 nye elever.

Folkehelse, kultur og næring er svært viktige områder der fylkeskommunen i samarbeid med andre utvikler regionen. Akershus som en del av hovedstadregionen vil også i årene framover ha sterk befolkningsvekst. Dette gir utfordringer mht. det offentlige tjenestetilbudet

Det er bekymringsfullt med den økende lånegjeld. Andelen av investeringene som finansieres ved lån er 76 prosent i økonomiplanperioden. Følgen av dette er en økning av lånegjelden til 3,3 mrd. kr. Dette vil gi økte renter og avdrag gir etter hvert redusert handlefrihet i driftsbudsjettet.


Les mer om dette på fylkeskommunenes hjemmeside.

Bedre leksehjelp!

På Fylkestinget tidligere denne uken tok vi opp en viktig sak. Vi ønsker å videreutvikle tilbudet om leksehjelp til elever i videregående opplæring.

Fylkestinget legger vekt på at tilbudet om leksehjelp må utvikles slik at det blir et aktivt bidrag til at flere gjennomfører videregående opplæring og til at elevene får bedre resultater.

Det tilbys leksehjelp på videregående skole i alle regioner i Akershus. Dette er organisert, initiert og finansiert av skolene selv.

Akershus fylkeskommune ønsker å utvikle leksehjelptilbudet i de videregående skolene i Akershus, slik at det blir et aktivt bidrag for at flest mulig gjennomfører videregående opplæring. Fylkestinget ber om en ny sak som tar for seg hvordan leksehjelp kan brukes mer målrettet mot dette.

Nasjonale retningslinjer for personvern i kollektivtrafikken

De nye elektroniske billettsystemene gjør planleggingen av fremtidens kollektivtilbud enklere, men reiser også viktige spørsmål om kundenes personvern. Jeg er derfor glad for at kollektivbransjen nå samarbeider med Datatilsynet om nye nasjonale retningslinjer.

I samarbeid med Datatilsynet ønsker Kollektivtrafikkforeningen å få på plass et sett med nasjonale retningslinjer for behandling av personopplysninger. Hensikten er at bransjen skal kunne utnytte fordelene ved de nye elektroniske billettsystemene fullt ut, samtidig som personvernet til brukerne blir godt ivaretatt.

En av de viktigste fordelene ved de nye elektroniske billettsystemene er tilgangen på oppdatert reisestatistikk, noe som gjør det enklere å planlegge trafikk og ressurser.

En buss som har pleid å være halvtom, er med ett overfylt av passasjerer på grunn av stor tilflytting. De elektroniske billettsystemene gir kundene en enkel og moderne betalingsløsning – samtidig som de gir kollektivselskapene uvurderlig statistikk for å dimensjonere og planlegge tilbudet best mulig for fremtiden, sier Reitan Jenssen.

De som reiser kollektivt med elektroniske billetter skal være hundre prosent sikre på at vi ivaretar deres personvern. Datatilsynet er derfor positive til at bransjen nå selv tar initiativ til å få på plass retningslinjer slik at personvernet blir tilstrekkelig ivaretatt i de nye elektroniske systemene.

Bestillingstransport i Eidsvoll og Hurdal

Jeg er glad for at Fylkestinget i dag vedtok et forsøksprosjekt med bestillingstransport i Eidsvoll og Hurdal.

Bestillingstransport er et tilbud til alle reisende og innebærer at passasjerer må bestille transport som går til faste tider. Bestillingstranport vil forbedre dagens kollektivtilbud ved at kjøreområdene utvides og er mer fleksibelt, blant annet ved at passasjerer kan hentes hjemme. Dermed vil bestillingstransport være et godt tilbud til eldre og mange av dagens TT-brukere.

Transporten utføres med minibusser. Minibussene er utformet med lavt gulv eller heis slik at alle kan komme om bord, og har plass til f. eks rullator, rullestol og barnevogn. Passasjerene betaler vanlig kollektivtakst og får honnørrabatt dersom de fyller vilkårene for det.

Forsøksprosjektet begynner fra 1. januar 2011. Etter to år skal ordningen evalueres for eventuell videreføring.

I dag er Dignity Day!

I dag arrangeres Dignity Day i over 50 land. I Norge markeres dagen på videregående skoler over hele landet. Det er 12 videregående skoler i Akershus som har sagt ja til å markere Global Dignity Day i år, og til sammen er 230 skoler over hele landet med. Globalt deltar skoler fra 40 land.

En Dignity Day er et totimers skoleopplegg der ungdom diskuterer begrepet verdighet: Hva er det for dem? Hvordan øke sin egen og andres verdighet?
Målet er å utstyre ungdom med verktøy for å kunne bruke verdighet som det styrende prinsipp for sine handlinger – og erkjenne betydningen av hvordan det å leve et verdig liv kan påvirke både eget og andres liv på en positiv måte.

I 2006 etablerte Kronprins Haakon initiativet Global Dignity sammen med den amerikanske fattigdomsbekjemperen John Hope Bryant og den finske filosofiprofessoren Pekka Himanen. Tanken bak Global Dignity er å sette fokus på den universelle retten alle mennesker har til å leve et verdig liv.

Global Dignity er en uavhengig, og upartisk organisasjon som ønsker å være til inspirasjon ved å motivere til verdighetsbasert lederskap.Global Dignity har som mål å bringe verdighetsbasert lederskap inn på alle nivåer – ikke minst i utviklingsarbeidet. Som rettesnor i dette arbeidet har grunnleggerne definert 5 prinsipper:

1. Alle mennesker har rett til å leve et verdig liv.
2. Et verdig liv er å kunne bruke sine ressurser som menneske. En forutsetning for dette er å ha tilgang til et tilfredsstillende nivå av helsetjenester, utdanning, inntekt og sikkerhet.
3. Verdighet er å ha frihet til å ta avgjørelser og treffe valg som berører eget liv – og oppleve at denne rettighetten blir møtt med respekt.
4. Verdighet bør være det styrende prinsipp for alle handlinger.
5. Vår egen verdighet henger nøye sammen med andres verdighet

Jeg har plassert min blogg i Eidsvoll på norske bloggkart!

Jernbanen i Akershus

Pendlere i Akershus er hele 50% av NSBs kundegrunnlag. Det er viktig at staten leverer et forutsigbart togtilbud. Det må både ha høyeste prioritet å hente inn vedlikeholdsetterslep og modernisere rutetilbudet. Dagens IC-triangelet må utvikles og bør vurderes utbygges som ett prosje (prosjektfinansiering) Dette kan oppnås ved at Jernbaneverket får muligheter til å oppta lån, da binding til NTP betyr normalt utbygging av små parseller. Jeg legger til grunn at jernbanen i IC-triangelet bygges ut for hastigheter på 250 km/t der det er mulig, men med noe lavere hastighet (200 km/t) gjennom byene.

Jernbaneverket bør styrkes slik at etaten har kapasitet til å forestå utbygging parallelt med andre oppgaver. I dag har ikke Jernbaneverket de nødvendige personalressurser, og bidrar til at planprosesser blir forsinket. Jernbaneverket har ikke mulighet til å løse sine oppgaver innenfor dagens system. Oppgaver og etterslep er blitt for omfattende. Selskapsorganiseringen i en eller annen form vil sannsynligvis tvinge seg frem.

Krav til jernbanen i Akershus:
• Full utbygging av dobbeltspor på jernbanen i IC-triangelet
• Modernisering av tilknyttede jernbaner - Gjøvikbanen, Kongsvingerbanen og Østfoldbanens østre linje
• Opprusting av viktige intermodale knutepunkter – både for gods- og persontrafikk
• Et helhetlig og effektivt kollektivtilbud, spesielt tilknyttet de store tettstedene

Åpning av sykkelveg på Lysaker

I dag åpner vi ny regional sykkelveg gjennom Lysaker. Strekningen er en del av prinsipplan for hovedsykkelvegnettet i Bærum, samt Plan for hovedsykkelvegnettet i Oslo.

Målet er å bedre fremkommeligheten for transportsyklister gjennom Lysaker, samt knytte det eksisterende gang-/sykkelvegnettet øst og vest for Lysaker sammen på en bedre måte. Ved å gi transportsyklistene en egen trase gjennom Lysaker, vil en redusere sykkeltrafikken på det øvrige gang-sykkevegnettet og dermed øke trafikksikkerheten for syklende og gående her.

Anslaget var på 36,5 millioner, i tillegg kommer utbyggingsavtalen med Jernbaneverket på 4,8 millioner 2008 kroner. Ved utbygging av Lysaker stasjon ble det pålagt å bygge en gangforbindelse mellom Lysaker stasjon og over E18. Sykkelbrua har et spenn på 170 meter og med 7% fall. Den er 4 meter bred fra trappen og nedover, mens brua måler 5 meter i bredden der fotgjengere og syklister deler bruflaten. Bærum kommune har gitt brua navnet ”Frank Sætrangs bro” etter syklisten med samme navn og han startet blant annet Trygg Trafikk.

I tilknytning til sykkelbrua er det bygget en midtstilt sykkeltrasé over Lysakerlokket. Denne løsningen kom på plass gjennom et godt samarbeid med sameiet på Lysaker torg og sikrer både fotgjengere syklister en sikker løsning med god framkommelighet. Denne måler 113 meter.Gjennom hele prosjektet har det hele tiden vært viktig å fokusere på å gi et sikkert tilbud til de som daglig sykler gjennom Lysaker

Totalt er det bygd 338 meter ny sykkelveg. I alle skifermurene som er satt opp i prosjektet er det brukt gjenbruksskifer.

Lysaker stasjon et moderne knutepunkt og er mye mer enn bare selve stasjonsarealene. Det er bygget 4,4 kilometer nytt spor, nye vei- og jernbanebruer, veiomlegginger og ikke minst også en ny bussterminal som gir enklere overgang mellom buss og tog.

Lysaker er et knutepunkt ikke bare for kollektivtrafikk, men også for anlegg under grunnen. Plassering og utlegging av ledninger, kabler og kanskje særlig fjernvarmerør har dermed vært en konstant utfordring og samkjøring med kabeletater har vært vesentlig for prosjektets suksess. Det er lagt nye fjernvarmerør fra Lysakerlokket og ned til innkjøringen til parkeringshuset fra Strandveien.

På grunn av svært dårlige grunnforhold og en god del leire som kan bli kvikk er det også slått ned spunt og bjelkestengsel for å holde massene på plass når vi har senket fortauet 2 meter langs Strandveien. Av 8 søyler og 1 fundament er 5 av disse satt på ”stylter”. Dette vil si stålkjernepeler som er slått i fjell 15-20 meter under bakkenivå (totalt 650 meter). De resterende 4 brusøylene står på stålrørspeler som også er slått 15-20 meter ned i under bakkenivå.

En milliard kroner til fjernvarme!

Akershus fylkeskommune skal gjennom Akershus energi investere en milliard kroner i fjernvarme de kommende årene. Dette vil kunne redusere CO2 utslippene med 120.000 tonn, dvd 6 % av alle utslipp I Akershus.

Dette er med andre ord samfunnsbygging på linje med den tidligere vannkraftutbyggingen.

I den forbindelse er Akershus EnergiPark en viktig satsning og er en av Europas mest moderne fjernvarmeanlegg. Denne erfaringen vil gi ringvirkninger i resten av fylket.

Rud videregående skole først på Østlandet.

Fra i høst tilbys et nytt videreutdanningstilbud, «verkstedledelse», på Rud videregående skole i Akershus. Den første skole på Østlandet.

Fagene økonomi, administrasjon og markedsføring er vektlagt i studiet som går over et år. Noe som tilsvarer en halv studieprogresjon. Bilfagene er underlagt lov om mesterbrev og den nettstøttede fagskoleutdanning.

Norges Bilbransjeforbund har lagt ned en betydelig innsats for å utvikle det som har blitt til bransjens nettstøttede fagskoleutdanning. De representerer et tilbud til de som ønsker seg ytterligere karrieremuligheter i bilbransjen.

Trondheim har kjørt dette opplegget tidligere. Rud videregående samarbeider med Gjøvik Tekniske fagskole i denne sammenheng. De fysiske samlinger vil finne sted på Rud i diverse koordineringsmøter. Resten vil foregå på nett.

Det er et tøft studium.Målgruppen er voksne som jobber på bilverksted, både innen ledelse og som bilmekaniker.

Dårlig dag for toget

Fra 2012 skulle togpassasjerene på Østlandet få et mye bedre tilbud med hyppigere og raskere togtrafikk, lovet den rødgrønne regjeringen. Nå er togrevolusjonen utsatt på ubestemt tid. Det er uhørt.

NSB la i februar 2008 frem en ny ruteplan som skulle gjelde fra 2012, og lovet frustrerte togpassasjerer flere tog som enn før. Det er et løftebrudd og jeg er redd det kan skape politikerforakt.

Jeg skjønner at både folk og NSB er skuffet. De 50 nye togsettene bli ikke utnyttet fullt ut. Folk skjønner at man må vedlikeholde jernbanen, men det må da være mulig å ha to tanker i hodet samtidig. Befolkningsveksten krever et større tempo og driv enn det man har i dagens finansiering av jernbanen.

Samtidig med dette viser en ny rapport fra SINTEF i dag at det ikke bare er under ekstreme vinterforhold at jernbanen kneler. Jernbanen tåler ikke helt vanlige norske vinterforhold.

Det er i dagens situasjon uholdbart at folks ønske om å kjøre tog ikke blir møtt med et bedre tilbud. I Akershus er det over halvparten av NSBs kunder. Det er et stort paradoks at man diskuterer høyhastighetstog når man samtidig ikke klarer å levere et bedre tilbud.

Her må Stortinget kreve svar fra Regjeringen.

Les mer om saken her.

Nybygget ved Ås videregående skole er åpnet.

Nybygget på 3.500 kvm ved Ås videre- gående skole er offisielt åpnet. Riktignok har det 3.500 kvm store bygget med auditorium, bibliotek, kontorer både for administrasjon og lærere samt grupperom, vært i bruk en stund allerede. Men det var i går champagnekorkene spratt og lovordene om det nye bygget flommet.

Skolen har fått et stort løft. Jeg håper lærerne føler de har fått en bedre arbeidsplass. Vedtaket om å utvide Ås videregående skole som er den største i akershus med over 1100 elever, ble gjort i juni 200. Alle som har bidratt til planlegging og bygging av skolebygget fortjener ros for god og effektiv jobbing og for å ha kommet i mål innen tidsfristen og under kostnadsrammen.

I byggeprosjektet ble det satt av 900.000 kroner til knustnerisk utsmykking. To kunstnere fikk oppdraget og tidligere i høst ble det avduket en skulptur av Ås-kunstneren Einar G. Einarsson, i uterommet. Den andre kunstneren er glasskunstneren Lise Stang Lund som har laget noen spesielle glass som er montert i broen som binder det gamle og nye sammen.

Les mer omn dette på fylkeskommunens hjemmesider.

Akershus gir 1,5 millioner til grunnlovsjubileet

Om fire år feirer grunnloven 200 år, og jubileet skal markeres før, under og etter 17. mai. I den anledning har Akershus fylkeskommune bevilget 500.000 kroner fordelt over tre år til feiringen av grunnlovsjubileet i 2014.

Akershus fylkeskommune skal samarbeide med Eidsvoll kommune og Eidsvoll 1814 om arrangementene.
Eidsvoll kommune har allerede satt av én million kroner. Akershus KrF menenr det er viktig at fylkeskommunen deltar, ved siden av de millionene som er satt av til restaurering av Eidsvollsbygningen gjennom statsbudsjettet,

Selve nasjonaldagen blir et nasjonalt anliggende, men Grunnlovsjubileet må også ha nasjonalt, regionalt og ikke minst lokalt preg. Naturligvis vil feiringen knytte seg sterkt til Eidsvoll og riksbygningen, men det skal også tilrettelegges for aktiviteter som retter seg mot hele befolkningen i Akershus.

Det er satt ned en arbeidsgruppe er i gang med å utrede forslag til aktiviteter og innhold i grunnlovsfeiringen før og etter 17. mai. Arenaer som den kulturelle skolesekken og spaserstokken kan være naturlige opplysningsarenaer. Det er også tatt initiativ til et samarbeid med Akershusmuseet, og med Akershus Teater.

Dette er ikke bare for å markere et jubileum. Håpet er også at det vil gi varig vekst og utvikling for Eidsvoll 1814. Jeg er enig med Vegard Ellingsen (H) som i Dagsavisen sier at det optimale ville være noe som kunne gjøre Eidsvoll 1814 til mer enn et museum: "Et demokratisk laboratorium". Dette jobber også Eidsvill 1814 med og dette arbeidet er jeg glad for at Akershus fylkeskommune kan støtte opp om.

Ikke så bra?

Nylig mente EUBs minileder at undertegnende har lagt seg til en uvane ved å fremheve at KrF får gjennomslag for KrFsaker gjennom samarbed med V, H og Frp.

Jeg takker for anledningen til å utdype mer om fylkespolitikk. KrF har to stemmer i Akershus fylkesting av 43, men takket være et samarbed med V, H og Frp i fylkespolitikken får vi gjennomslag. Noen av disse er er handlingplan mot mobbing, helsesøstre på videregående skoler og mer penger til asfaltering.

Vi har bevilget 140 millioner mer til asfaltering for nettopp å få et veidekke som er i så god stand som vi mener innbygerene i Akershus fortjener. De rødgrønne partiene er ikke kanskje ikke mot asfalt, men de har ikke stemt for ekstrabevilgningen.

Handlingsplan mot mobbing er en annen viktig verdisak som vi har fått flertall for gjennom økonomiplanbehandling med V, H og Frp. Dette hadde aldri kommet som sak uten at vi hadde tatt politisk iniativ til dette.

Vi har også fått flertall sammen med V, H og Frp får å styrke helsetjenesten ved våre videregånde skoler. Dette får å gi et bedre tilbud hvor elevene faktisk er. De rødgrønne partiene har ikke bevilget 40 millioner til dette og senest i annen lokalavis i Akershus sa Aps gruppeleder Hov Eggen at man ikke ville bruke penger på å videreføre dette.

Med andre ord flere av disse KrFsakene og andre hadde vi ikke fått flertall for uten budsjettsamarbeid sammen med V, H og Frp.

Helsesøster forsvinner ikke!

Madelene Engø og Vetle Bo Saga er i ØB 6. oktober bekymret for at ordningen med helsesøster skal forsvinne. Verken elever ved Fogn videregående skole eller ved andre videregående skole skal være redde. Dette viktige arbeidet skal vi fortsette med.

Den videregående skole er viktig oppholdssted og en arbeidsplass for elevene i viktige ungdomsår hvor også elevenes helse er viktig. Vi mener at helsesøstrene spiller en viktig rolle i det forebyggende helsearbeidet. De kan oppdage psykiske lidelser og andre plager på et tidlig tidspunkt.

Skolehelsetjenesten skal være en forebyggende helsetjeneste. Den skal bidra til å forebygge sykdom og fremme psykisk og fysisk helse blant ungdom. Tjenesten skal være et lett tilgjengelig tilbud, som tidlig kan oppdage problemer og sørge for henvisning til PPT, spesialisthelsetjenesten eller andre helsetjenester. Tjenesten skal være inkludert i skolemiljøet for å kunne samarbeide med elever, lærere, foreldre og andre om å identifisere og ivareta elever med helseproblemer

KrF har sammen med V, H og Frp styrket skolehelsetjenesten i de videregående skoler i Akershus med 10 millioner årlig. I Akershus tar fylkeskommunen på seg ansvaret for helsesøstertilbudet ved de videregående skolene. Det har ført til at samtlige videregående skoler har utvidet tilbudet betydelig.

Evalueringene viser gode resultater. De vil vi fortsette med. Vi er derfor ikke enig med Aps Hov Eggen som mener at dette kun er en kommunal oppgave. Det er nettopp det at tilbudet er på skolen hvor elevene er og at det er et viktig lavterskeltilbud som gjør dette til en suksess

Av Åse Røisland og Lars Salvesen, fylkestingsrepresentanter Akershus KrF

Eidsvollsbygningen - ukjent for de fleste?

Jeg vil anbefale de fleste å ta en tur for å besøke Eidsvollsbygningen. Ta med barn. Det er flinje guider.

Anbefaler også en tur i området. Les mer om dette i Christines blogg: Tur, museum eller kafé? På Eidsvoll Verk kan alle få sine søndagsønsker oppfylt.

Behovet for lærlingeplasser

Det er bra at RB tar opp behovet for lærlingeplasser i en reportasje 28. september.

Det er ikke slik som RB skriver at alle VG2 elever ønsker en læreplass. Akershus er heller ikke et verstingfylke. Vi formidlet i fjor flere lærlinger enn andre fylker det er naturlig å sammenligne seg med. Det er mange forhold som er avgjørende for hvordan formidlingen slår ut i de ulike fylkene.

RB hevder at «Bare én av fire videregående elever i Akershus får lærlingeplass og fullfører yrkesfaget. Ingen andre fylker i landet kan vise til en så elendig statistikk. Av 4.500 elever som går i VK2, er det bare 1.150 som får læreplass i private bedrifter eller i kommunene»

1. mars i år registrerte Akershus fylkeskommune 1.274 søkere til læreplass. I ettertid har 221 av disse trukket sin søknad og meldt at de har foretatt andre valg. Av de reelle 1.053 søkerne er det per 5. oktober 2010 formidlet 800 søkere til læreplass i Akershus. Det betyr at 253 søkere foreløpig ikke har fått læreplass. Erfaringsmessig vet vi at mange av disse vil bli formidlet i løpet av året. Vi vet også at en stor andel av disse likevel ikke ønsker læreplass.

Alle som ikke er formidlet til læreplass i Akershus har fått tilbud om oppfølging og blitt orientert om rettigheter og muligheter. Mer enn halvparten har takket nei til dette tilbudet.

Fylkeskommune jobber kontinuerlig for å tilrettelegge for flest og best mulig

Samler innsatsen mot frafall

Akershus fylkeskommune samler innsatsen mot frafall i videregående
opplæring i tre veiledningssentre. 1. oktober startet nye veiledningssentre opp i Asker og Bærum og Follo. Sentret på Romerike startes opp 1. januar 2011.

Opprettelsen av tre regionale sentre er et meget viktig grep for å samordne ressursene og øke kvaliteten i veiledningen. Veiledningskontorene skal bidra til at andelen elever og lærlinger som fullfører og består videregående opplæring øker, og at flere elever, lærlinger, lærekandidater får en høyere kompetanseoppnåelse.

Vår største utfordring blir å finne konkrete tiltak som kommer frafallsutsatt ungdom til gode. I tillegg til å hindre frafall, må vi finne tiltak som hever resultatene til de elevene som har lav måloppnåelse.

De ansatte skal fortsette å jobbe i forhold til sine faglige områder. Samtidig skal en raskt kunne trekke inn andre instanser fra kontoret når en ser at det er påkrevd. Det skal samarbeides når det er i brukernes interesse. Dette krever bevissthet om hva en er god på og hva andre kan bidra med. Det blir mange nye kolleger som samles under ett tak, og evnen til å inkludere blir viktig.

Kontakten mellom grunnskolene og de videregående skolene er viktig, og sentrenes oppgave blir å legge til rette for videre utvikling av dette samarbeidet. Jo bedre kommunikasjonen er mellom disse, jo lettere blir det å legge opp et løp som elevene har sjanse til å mestre.

Vi er sikre på at vi vil se resultater av samordningen og at man vil finne flere gode tiltak som vil få ungdom til å bli mer interessert i å fullføre opplæringen.

Si din mening

Du har mulighet til å påvirke politikken i Akershus, uten å være aktiv politiker selv. Her er noen av mulighetene.

Innbyggerinitiativ: Hvis mer enn 500 innbyggere i Akershus står bak et forslag til politikerne, har fylkestinget plikt til å behandle saken. Forslaget må gjelde fylkeskommunens virksomhet.

Høringer: Her finner du planer som Akershus fylkeskommune er i ferd med å utforme. Du finner også info om høringsfrister o.l.

Spørretimen: Du kan stille spørsmål direkte til fylkestinget. Spørsmålet må sendes inn senest to dager før fylkestingsmøtet.

Nettprat med fylkesordfører: Fylkesordfører og varaordfører er jevnlig tilgjengelig for nettprat, og har fast møtetid hver uke.

For mer informasjon og direkte linker. Se her.

Hvem blir Ny KrF-leder?

Det er aldri kjedelig å være KrF-medlem. Det er alltid liv, men i det siste har det vært vel mye.

Dagfinn Høybråten tok et klokt valg da han meldte fra om han ville trekke seg. Han kommer til å bli savnet.

Det har vært mye debatt om KrF og ikke så mye debatt om hva KrF vil gjennomføre. Jeg håper at vi nå får mer debatt om gode saker og ikke så mye debatt om interne forhold.

Hvem som blir ny KrF-leder er et godt spørsmål. Det er heldigvis mange gode kandidater til både leder og nestledere så det er jeg ikke så bekymret for. Jeg regner også med at Akershus får inn Knut Arild inn i ledelsen hvis han selv ønsker å stille.

Det er viktig at valgkomiteen nå gjør en god og ryddig jobb slik at vi får et godt team som kan velges på Landsmøte til våren 2011.

Ladepunkter for elbiler på videregående skoler i Akershus

I dag hadde jeg gleden av å invitere til visning av de første ladestolpene på Dønski videregående skole. Akershus fylketsting har satt av 1 million for ladepunkter. Etableringen av ladepunktene er en del av et større prosjekt der Akershus fylkeskommune skal etablere 150 ladepunkter for elbil i fylket i løpet av de neste to årene.I første runde skal 10 videregående skoler i Akershus bygges ut med til sammen 40 ladepunkter for elbiler. De åtte første ladepunktene er nå på plass på Dønski videregående skole. De øvrige som er i gang og bygger nå er Romerike folkehøgskole, Nannestad vgs, Lørenskog vgs, Skedsmo vgs, Holmen vgs, Nadderud vgs, Rosenvilde vgs, Frogn vgs og Oppegård vgs.

Prosjektet fortsetter også videre etter dette. Vi ser nå på et felles samarbeid innenfor østlandssamarbeidet som skal knytte hele østlandet sammen og muliggøre bruk av elbil i hele regionen. Samtidlig forsetter vi på satsing i egen virksomhet i fylkeskommunen.

Som eier av videregående skoler i Akershus ønsker Akershus fylkeskommune å ta et samlet grep for utbygging av infrastruktur for el-motorvogner. Utbygging av ladepunkter for elbiler er et fremtidsrettet tiltak som legger til rette for bruk av elbiler i dag, men forbereder også for plugg-inn-hybrider som ventes slå igjennom de neste par år. Gjennom utbyggingen håper vi å kunne bidra til hurtigere utskifting av bilparken i miljøvennlig retning ved å muliggjøre bruk av elbil og ladning i løpet av dagen for ansatte på våre skoler.

Tiltaket vil i startfasen ha en mindre klimaeffekt, men økende etter hvert som flere elbiler og plug-in hybrider kommer i bruk. Det vurderes uansett å ha stor betydning som et kommunikasjonsverktøy overfor Akershussamfunnet, og bidra til hurtigere utskifting av bilparken i miljøvennlig retning.

Utbygging av ladepunkter ved skolene har fått støtte fra Samferdselsdepartementets Transnovaprosjekt og Akershus fylkeskommunes Miljøfond. Proxll AS har levert ladestolpene til Dønski videregående skole.