God jul og godt nytt år!

Jeg ønsker dere alle en riktig god og fredfylt jul og ikke minst et godt nytt år.

Julen sammen med barna og familie er alltid hyggelig. Jul er både høytid og fest og samt en tid for ettertanke og ro i huset. Det er viktig å ta vare å tradisjoner og de gamle julesangene med et innhold som er tydeligere enn det skolen kan oppleves som. Glede meg også til å gå på ski og treffe venner.

Takker for året som har gått. Jeg håper å se dere alle på nyåret og jeg ser fram til stadig nye utfordringer i 2013.

Akershus møter fremtiden

Akershus fylke skal være et godt sted å bo og jobbe, også når folketallet vokser med flere hundre tusen. At dette er et område som er så attraktivt at mange ønsker å flytte hit, både fra inn- og utland, er noe vi må se på som en enorm styrke. Veldig mye av det vi holder på med i politikken skjer i et langsiktig perspektiv, men det har skjedd mye i 2012.

Fylkeskommune er mer synlig i nyhetsbildet enn før. Vi har et godt samarbeid med kommunene, og det er et økende engasjement som lokal- og regionalpolitikerne viser for sine innbyggere. Fylkeskommunen er i mange sammenhenger en ressurs for kommunene. Det er ingen grunn til å skjule dette. Likevel mener jeg at Akershus fylkeskommune bør ha som nyttårsforsett for 2013 å bli enda flinkere til å kommunisere dette utad. Vi bygger sten på sten for å lage en region som gir grunnlag for høy livskvalitet for innbyggerne er byggverket. For mange er ikke kjent med fylkeskommunens sentrale rolle på mange områder som betyr noe for dem.

Areal og transportplanleggings arbeidet har kommet godt i gang og  skal danne grunnlag for utviklingen i Akershus på lang sikt. I 2013 skal vi fortsette dette arbeidet. Her må kommunene bli med på et spleiselag, og se arealbruken på tvers av kommunegrensene. Skal lykkes enda bedre må vi sørge for at det vi mener er viktig for Akershus som helhet også blir forankret i hver enkelte kommune.

Det har vært et godt år med samarbeidet med kommunene i Akershus og Oslo kommune. Vi har en rekke samarbeidsarenaer felles med Oslo og vi inngår i et større fellesskap.  Sammen skal vi sørge for at hovedstadsregionen blir et godt sted for våre innbyggere. Jeg har registrert at noen mener at Oslo og Akershus modent for å slås sammen. Etter sammenslåing av Ruter, Oslopakke 3 og nå felles plansamarbeidet vil jeg si at samarbeidet mellom Oslo og Akershus er godt på mange områder. Jeg ser derfor ikke det samme behovet for en sammenslåing.  Flere argumenterer for at større regioner gir bedre kontroll over helsesektoren, men jeg ikke sikker på at det da er større regioner som er svaret.

En av de største oppgaver er å sørge for at alle i fylket får et godt tilbud om videregående utdanning. Det å sikre at unge mennesker får et trygt fundament for videre utdanning eller går ut i arbeid og som skattebetalere bidrar til et større fellesskap, er utrolig viktig. Innen videregående opplæring har vi kommet langt med Ny GIV, med en rekke tiltak for å få flest mulig elever til å gjennomføre og bestå videregående opplæring. Det er et behov for om lag 8 000 nye elevplasser i videregående opplæring de neste 20 årene. Skolebruksplanen skal tilrettelegge for å utvide kapasiteten og dimensjonere og tilpasse utdanningsprogrammene i forhold til behovene. Satsing på yrkesfagene og arbeidet med å få enda flere til å fullføre og bestå blir viktig.

Fylkeskommunen har et hovedansvar for samferdsel, noe som innebærer ansvar for kollektivtrafikk utover jernbane, og et ansvar for at store deler av veinettet vedlikeholdes og utbedres. En del er kanskje ikke fullt ut fornøyde med samferdselsløsningene, men her er det viktig å synliggjøre hva vi faktisk holder på med og at det har skjedd og skjer betydelige forbedringer. I løpet av 2012 er store deler av Akershus nå godt dekket kollektivt, og det gjøres store løft med veiutbygging, gang- og sykkelveier og vedlikehold.  Vi har vi avdekket et stort behov for bygging av gang- og sykkelveier, særlig for å bedre sikkerheten på skoleveiene. Dette vil kreve både tid og penger og fylkestinget bevilget totalt 600 millioner kroner til gang- og sykkelveier de neste fire årene. Oslopakke 3 har blitt en mer bærekraftig pakke, både økonomisk og miljømessig. Oslopakke 3 har større fokus på kollektivtransport, og veisatsingene innebærer også kollektivfelt med bedre framkommelighet for busser, og gang- og sykkelveier.

Vi kan heller ikke glemme alt det viktige arbeidet vi gjør innen kultur, som bidrar å skape stolthet og tilhørighet til Akershus. Det jobbes veldig bra med kultur, kulturminnevern, næringsutvikling og miljø i fylkeskommunen, med stort engasjement.

Utfordringer de neste årene er befolkningsveksten som slår sterkt ut på våre tjenester og ansvarsområder. Det blir flere passasjerer i kollektivtrafikken, mer trafikk på veiene og flere elever i videregående opplæring. Det blir interessant å se hvordan skolene utvikler seg i tiden som kommer, om vi klarer å ha planene klare før elevene kommer og evner å tenke strategisk slik at skolene være skal fortsette å være de fremste i Norge.

Jeg ønsker alle innbyggere i Akershus en riktig god jul og et godt nytt år!

Kjøp billett på mobilen – helt enkelt

I dag hadde jeg gleden av å være med å lansere Ruters nye mobilapp for kjøp av billetter i Sandvika. Alle som har smarttelefon og reiser kollektivt i Oslo og Akershus kan nå kjøpe enkeltbillett med Ruters nye billett-app, RuterBillett. Du kan laste den ned fra din app-butikk.

Billettkjøp gjennom mobilen forenkler hverdagen for mange reisende.  Det er mye enklere å kjøpe billetter på telefon. Billetten gjelder på buss, T-bane, trikk, båt og tog i Oslo og Akershus. I den nye applikasjonen finner du alle Ruters holdeplasser, inkludert alle stasjonene til NSB. Reisende med tog kan også bruke Ruters mobilapp for togreiser innenfor Oslo og Akershus.

RuterBillett laster du ned i din app-butikk. Vi anbefaler at du laster ned appen i god tid før du reiser, og legger inn kredittkortet under «Profil» i appen før første reise, slik at du er klar til å kjøpe billett før du går om bord.

Applikasjonen gjør det mindre komplisert for flere å reise sammen fordi du med appen enkelt kan kjøpe billetter til flere reisende samtidig. Du trenger bare én app installert på én smarttelefon for å kjøpe enkeltbillett til både barn, honnør og voksen. Bare husk at alle som har billett på samme telefon må være sammen hele reisen.

På appen får du også oversikt over dine billettkjøp, både aktive og utgåtte. Med et par tastetrykk er det mulig å fornye billetten.

Ruter fortsetter å utvikle billett-appen, og i 2013 vil du også kunne kjøpe periodebilletter, utføre adressesøk og mye mer. Slik fungerer det:

 •Last ned RuterBillett-appen.

 •Kjøp billett.

 •Gå om bord

Se også video på Budstikka: http://www.budstikka.no/video?videoId=6167

God tur! 

Kollektiv og skole prioriteres

Neste års budsjett for Akershus er en sterk satsing på den videregående skole og økt kapasitet i kollektivtrafikken. Det vedtatte budsjett innebærer ytterligere styrking av kollektivtrafikken, et stort løft for bygging av gang- og sykkelveier, veivedlikehold og en videre satsing på innfasing av nullutslippskjøretøy i regionen.

Veksten i kollektivtrafikken fortsetter og vi ønsker å ta ytterligere markedsandeler fra bilen. For første gang runder vi en milliard kroner i tilskudd fra fylkeskommune til drift av kollektiv. Dette er mer enn en dobling siden 2007. Å styrke kollektivtrafikken i regionen er en av våre viktigste oppgaver. Det foreslås en realvekst på 50 mill. kr i Ruters driftstilskudd for å finansiere en forventet vekst på 5 prosent. Deler av realveksten går også til å finansiere økte skoleskyssutgifter og økte utgifter knyttet til ny forskrift om setebelter i skolebuss

Forslag til samferdselsplan for Akershus 2013-16 er lagt til grunn for investeringsbudsjettet for fylkesveier slik at samlet investering i fylkesveiene er 1,6 mrd. kr i perioden. Kolsåsbanen fullfinansieres med 1 123 millioner og i tillegg styrkes driftsbudsjett for fylkesveger innebærer at dagens standard på fylkesvegnettet stadig blir på et bedre nivå og gjør Akershus til best i landet.

Vi får til et historisk løft for gang- og sykkelveier og har et større budsjett enn statsbudsjettet på dette området. Opprinnelig forslag innebærer en satsing på 355 millioner kroner til gang- og sykkelveier i perioden. I tillegg styrker vi med ytterligere styrking på 250 millioner i hovedsak på Romerike.  Sikring av skoleveier og tilrettelegging for gående og syklende er viktig, derfor og har derfor kartlagt behovet for gang- og sykkelveier i fylket er, og derfor gjør vi nå et realt løft for å forsere utbyggingen av gang- og sykkelveier ved skolene.

Vi må utvide kapasiteten med om lag 250 nye elevplasser til skoleåret 2013-14 og et er behov for om lag 700 nye elevplasser i hele ØP-perioden. For å møte elevtallsveksten økes bevilgningen til de videregående skolene og er med våre 21.000 elver den største skoleeier i landet på videregående skole. Innen utdanning prioriteresoppfølging av investerings- og rehabiliteringsplanene for skolebyggene. Samlet for perioden er investeringene innen utdanning på 968 mill. kr. I tillegg kommer Jessheim videregående som gjennomføres som OPS-prosjekt (offentlig-privat samarbeid).

Videregående opplæring styrkes med ytterligere 3 millioner årlig. Midlene skal prioriteres til å styrke arbeidet mot frafall i den videregående skolen, herunder påske- og sommerskole samt bedre rådgivning. En halv million årlig settes av til å etablere nye språkfag i den videregående skolen i Akershus, eksempelvis tilbud om kinesisk og russisk på flere skoler. Jeg glad for at vi fortsetter å stryke arbeidet med å forebygge og hindre frafall i den videregående skolen. 

Fra 2013 settes det av 10 millioner i året til et miljøfond som hovedsakelig skal brukes til å redusere miljø- og klimautslipp i transportsektoren.  Det betyr at Akershus fylkeskommune fortsetter sitt offensive arbeid med å legge til rette for økt bruk av nullutslippskjøretøy i regionen, både ladbare kjøretøy og kjøretøy med brenselsceller som går på hydrogen og annen teknologi.

Dette gjør at vi kan møte befolkningsveksten på en god måte med bedre tjenester for innbyggerne våre.

Friluftslivspolitikk for Akershus

Akershus er et variert fylke med spredt bosetning i noen områder, mens andre områder er blant landets tettest befolkede. Befolkningen i Akershus og Oslo er forventet å øke med inntil 360 000 innen 2030, hvor litt under halvparten av disse beregnes å komme til Akershus. Disse nye innbyggerne vil også ha behov for rekreasjonsområder på tvers av kommune- og fylkesgrenser.

Fylkeskommunen er en vesentlig bidragsyter til fysisk aktivitet og friluftsliv i Akershus. Årlig fordeles fylkeskommunale og statlige midler til ulike friluftslivsformål. Fylkeskommunen er også en viktig aktør innen regional planlegging og ivaretakelse av regionale interesser, gjennom veiledning, innspill og som en høringsinstans for kommunale planer.

En aktiv friluftslivspolitikk er en god investering i folkehelsa og det er derfor viktig å stimulere til og tilrettelegge for at fysisk aktivitet i natur og nærmiljø for folk flest. Det har derfor vært behov for å definere politikk og satsningsområder for friluftsliv. I 2010 fikk fylkeskommunene også et utvidet ansvar for friluftsliv og overtok de fleste av friluftslivsoppgavene fra fylkesmannen. I tillegg var den eksisterende fylkesdelplan for friluftsliv vedtatt i 1996, vurdert som utdatert og lite relevant for dagens situasjon.

Friluftsliv og fysisk aktivitet er et svært viktig virkemiddel i folkehelsearbeidet. Flertallet av befolkningen som oppgir at de er i fysisk aktivitet har friluftsliv som hovedaktivitet, men mange av dagens tiltak er tilpasset de som allerede er aktive friluftslivsutøvere. Dette er ofte personer med ferdigheter og kompetanse som ikke trenger ytterligere stimuli for å bruke naturen.

Fremover ønsker Akershus fylkeskommune derfor å stimulere bredere grupper av befolkningen, som småbarnsfamilier, eldre, innvandrere, personer med nedsatt funksjonsevne og inaktive mennesker. Tilbud og tiltak må ha lav terskel for deltakelse, slik at personer stimuleres til å bruke naturen av egen lyst og vilje.

Barn og ungdom er også viktige grupper som det fortsatt bør arbeides for og stimulere til aktivitet. Nye aktiviteter og trender innen friluftsliv blir ofte introdusert og praktisert av ungdom og unge voksne. Dette er ofte spennende aktiviteter som kan bidra til å få flere i aktivitet. I flere tilfeller kan dette kreve nye tilretteleggingsformer. Dette skal ivaretas gjennom målrettet tildeling av tilskudd og uttalelser til kommunale planer.

Flere byer og tettsteder er definert som pressområder der det er en «kamp» om arealene mellom boligutbygging, næringsområder, infrastruktur, landbruk osv. I denne sammenhengen er det helt avgjørende å ha et sterkt fokus på områder for friluftsliv og fysisk aktivitet.  Vi må derfor arbeide aktivt for etablering og ivaretakelse av grøntstruktur i bo- og nærområder slik at man kan være i fysisk aktivitet i nærheten av der en bor, og at man enkelt og fortrinnsvis uten bruk av bil, skal ha tilgang til grønne aktivitetsområder.

Regionale FoU-utfordringer

Det er en nasjonal oppgave å legge til rette for at forskningsressursene kommer samfunnet til nytte, bl.a. gjennom innovasjon i næringslivet og gjennom kommersialisering av forskningsresultater. For hovedstadsområdet er det en ubalanse mellom ressursene som fordeles til forskning og virkemidlene for å kunne ta ut dette innovasjonspotensialet. Dette berører også grensesnittet til KRDs arbeid med regional utvikling der hovedstadsfylkene blir tildelt svært begrensede ressurser.

Kunnskapsdepartementet arbeider nå med Stortingsmelding om forskning. De stiller tre åpne spørsmål ellers foreligger det ikke noen utredning eller annet grunnlag for innspill:

·        Hvordan vi best utnytter de ressursene vi investerer i forskning, høyere utdanning og innovasjon.

·         Hvordan vi kan stimulere til enda bedre flyt av kunnskap og kompetanse mellom høyere utdanning, forskning og samfunnet.

·         Hvordan vårt nasjonale system og våre virkemidler bør innrettes for å møte den stadig sterkere internasjonaliseringen av forskning og høyere utdanning

Osloregionens største fortrinn er kompetanseressursene, mangfoldet og diversiteten. Samlet har regionen særegne kompetansemiljøer innenfor områder som miljø- og biovitenskap (life science), energi- og miljøteknologi, IKT, maritime næringer, materialteknologi samt kultur og kreative næringer. I deler av disse miljøene er det utviklet samarbeid og nettverk som bidrar til kompetanseutvikling, innovasjon og nyetableringer på bred front i næringslivet.

Det siste tiåret har Osloregionen stått for 42-48% av landets FoU-utgifter. Regionen har en større andel offentlig FoU enn resten av landet. Økningen i næringslivets FoU har vært svakere i hovedstadsregionen enn ellers i landet. I tillegg er det interessant å påpeke at Oslo fordeler seg lavet på FoU-kostnader pr sysselsatt.

De viktigste høyere utdannings- og forskningsinstitusjonene i Akershus er Universitetet for miljø og biovitenskap, Høgskolen i Oslo/Akershus og universitetsstudiene på Kjeller. De viktigste forskningsinstituttene er Bioforsk og Nofima på Ås, samt Forsvarets forskningsinstitutt, Institutt for Energiteknikk, Norsk institutt for Luftforskning og NORSAR på Kjeller. I tillegg har Akershus universitetssykehus og Sunnaas sykehus en betydelig forskning. SIMULA ligger på Fornebu og driver forskning innenfor kommunikasjonssystemer og software engineering.

Akershus hadde i 2010 13 prosent av landets samlede FoU-utgifter, og var det tredje største fylket etter Oslo og Sør-Trøndelag, målt i FoU-aktivitet. Fra 2001 til 2010 har det ikke vært store endringer i den samlede FoU-aktiviteten i fylket. Det har vært en liten nedgang i næringslivets FoU-aktivitet, og en økt aktivitet i universitets- og høgskolesektoren. FoU-virksomheten i næringslivet varierer betydelig for de ulike delregionene i Akershus. Akershus vest står for totalt 2,4 milliarder kr i egenutført FoU i næringslivet sammenliknet med Øvre Romerike, som står for totalt 17 millioner kr.

På Oslo Innovation Scoreboard (2006), som måler regioners innovasjonspotensial, plasserer Stockholm og Vest-Sverige seg som hhv nr. 1 og 2 blant europeiske regioner, mens Osloregion er nr. 29 blant 215 regioner. Vi har ikke tilgang på nyere data om på regionalt nivå, men Norges posisjon har blitt svekket på den nasjonale indeksen. Fra 2006 til 2011 har Norges posisjon gått fra nr. 9 til 17.

Analyser av regionens innovasjonssystem viser at det er svake nettverk mellom næringslivet og forsknings- og utdanningsinstitusjoner. Det er derfor behov for å styrke virkemidlene som kan fremme denne kontakten. Det kan gjøres på mange måter. Et eksempel er samarbeid mellom FoU og næringsliv om produktutvikling med felles test- og laboratoriefasliteter. Et annet er «internships» der studenter som en del av sitt studium arbeider i perioder i bedrifter. Andre virkemidler som kan spille en viktig rolle er ulike ordninger for mobilitet der personer veksler mellom å arbeide i bedrifter og forskningsinstitusjoner.

På bakgrunn av dette bør Kunnskapsdepartement legge vekt på følgende:

·       Forskningspolitikken må i større grad legge til rette for at for at forskning blir tatt i bruk i næringslivet gjennom teknologioverføring og kommersialisering av forskningsresultater.

·       Samarbeidet med fylkeskommunene gjennom Virkemidler for regional innovasjon og Regionale forskningsfond har utløst nye potensialer og må videreføres og styrkes.

·       FORNY-ordningen må legge til rette for at kommersialiseringsaktørene har mulighet muligheter til å ta risiko ved å utvikle prosjekter i tidlig fase før prosjektene kvalifiserer til prosjektbasert støtte.

·        Styrking av nettverk mellom næringslivet og forsknings- og utdanningsinstitusjoner.

T-bane til Fornebu

Forslag om automatbane, trikk, buss eller T-bane har blitt vurdert som Fornebus nye kollektivløsning. T-bane er det beste forslaget. Den klart dyreste løsningen, men samtidig den eneste garantien for at man ikke bygger seg inn i problemer, da buss eller trikk ville i årene fremover ha ført til et enda større trykk på gatenettet i Oslo sentrum.

Det haster med en fremtidsrettet og bærekraftig løsning på Fornebu. I dag går det 37 busser i timen mellom Fornebu og Oslo, og Ruter har varslet at flaskehalsen på Lysaker er faretruende nær smertegrensen. Det er også hevet over en hver tvil at Fornebu representerer samtidig det beste og største markedsgrunnlaget for å bygge en ny metrolinje.  En T-bane får kapasitet til å dekke fremtidig trafikkvekst og bidrar til å redusere belastningen på overflatenettet. T-bane er derfor det eneste bærekraftige alternativet over tid.

T-bane ble derfor enstemmig vedtatt i Akershus fylkestings hovedutvalg for samferdsel. En moderne T-banelinje fra Fornebu til Majorstuen vil ta 12 minutter og har en foreløpig prislapp er på 4,5 milliarder. Det videre arbeidet skal skje i samarbeid med Oslo kommune, Bærum kommune og Staten som må ta sin naturlige del av ansvaret for finansiering

T-bane til Fornebu er langt fra finansiert. Banen er fra før sikret 500 millioner grunneierne på Fornebu har forpliktet seg til å spytte inn.  Såkalt OPS (offentlig-privat samarbeid) er derfor naturlig. Et OPS vil si at det offentlige samarbeider med private aktører som tar seg av finansiering og bygging, eventuelt også vedlikehold og drift av T-bane.

Deloitte har på oppdrag fra Ruter lagt frem en alternativ finansieringsmodell. Forslaget innebærer at halvparten av de nødvendige 4,5 milliardene kommer fra staten, den andre halvparten fra Oslopakke 3 og øvrige bidrag i form av allerede innbetalte grunneierbidrag og andre tilskudd fra private aktører.

Konsulentselskapet KPMG konkluderer også i en annen rapport med at Fornebubanen kan egne seg som et OPS-prosjekt. Næringslivet bør derfor inviteres med i spleiselaget. Gulroten er at de kan få påvirke ulike løsninger og at tomteprisene trolig vil stige med en moderne Metro i nærområdet. Raskere bygging av banen er en gulrot i seg selv.

Budstikkas leder den 8. september argumenter også godt for at private bidrar: «Dette handler ikke bare om å ta samfunnsansvar, det handler om at de ansatte skal kunne komme seg på jobben. I dag er det bare noen hundre boliger og 15.000 arbeidsplasser på Fornebu, om 15 år vil tallene være nærmere 10.000 og 30.000. Om de tunge aktørene gjennom økonomiske bidrag kan medvirke til at Fornebubanen er på skinnene ti år tidligere, må valget være svært enkelt.»

OPS har aldri vært benyttet i baneprosjekter i Norge, men jeg tror også man få til nyskapninger ved at private selskaper inviteres inn i et samarbeid. T-bane med både statlig og privat finansiering vil være den beste løsning for fremtidig kollektivtilbud til og fra Fornebu.

Behov for bedre vannkvalitet

Utfordringer for vannområdene i Akershus er fremtidig press på vannressursene på grunn av befolkningsvekst, behov for arealbruksendringer som følge av klimatilpasning blant annet i potensielle kvikkleireområde og opprydning av miljøgifter i indre Oslofjord.

Gjennom EUs vannrammedirektiv har landene i EØS-området påtatt seg å gjennomføre et betydelig løft for miljøplanlegging innen vannsektoren. Akershus Fylkeskommune er vannmyndighet for de fem vannområdene Hurdals-vassdraget/Vorma, Øyeren, Leira-Nitelva, Indre Oslofjord Vest og Pura (Bunnefjorden med vassdrag). Vi deltar dessuten i de tre vannområdene Morsa (med Hølenvassdraget), Haldenvassdraget (begge med betydelig areal i Akershus) og Bekkelagsbassenget (primært i Oslo).

De samlede hovedutfordringer for disse 8 vannområdene er som følger:

1.               Befolkningsveksten legger press på areal- og vannbruk. Dette gjelder først og fremst Bekke-lagsbassenget, Leira-Nitelva, Indre Oslofjord Vest, PURA og Morsa.

2.               Produksjon av matkorn bidrar til erosjon og overgjødsling. Dette gjelder først og fremst Haldenvassdraget, Leira-Nitelva, Hurdalsvassdraget/Vorma, Øyeren, PURA og Morsa.

3.               Forurensning som skyldes tidligere næringsvirksomhet, og utlekking fra forurenset grunn. Dette gjelder først og fremst vannområdene rundt Indre Oslofjord: Bekkelagsbassenget, Indre Oslofjord Vest og PURA, men også Leira-Nitelva, Hurdalsvassdraget/Vorma og Morsa.

4.               Klimaendringer endrer risikobildet for jordbruk, bebyggelse og infrastruktur, hvor spesielt ras på grunn av kvikkleire er en problemstilling for Leira-Nitelva, men også Øyeren og nedre del av Hurdalsvassdraget/Vorma.

5.               Miljøgifter som da er et stort problem i indre Oslofjord.

For vannregion Glomma og Akershus fylke vil økende befolkningsvekst med tilhørende utbygning og infrastruktur fort komme i konflikt med ønsket om god vannkvalitet. Både kommuner, forvaltningsmyndigheter, industri og sektormyndigheter vil måtte bidra økonomisk til den oppryddingen og planlegningen som trengs for å få rent vann i regionen. Akershus har likevel muligheten til å møte veksten med tidlig planlegging. Vi kan bidra til at innovative prosesser blir innarbeidet i fremtidens by- og tettstedsplaner. Vi må kombinere rent vann, matproduksjon, kraftproduksjon og befolkningsvekst. Kunnskapen finnes, men viljen til å gjennomføre må samles da det er i dag for lang avstand mellom dagens miljøtilstand og målene om å oppnå god vannkvalitet innen 2021.

Det må også settes spørsmålstegn ved om det er avsatt nok ressurser fra nasjonale myndigheter til å kunne gjennomføre tiltak. Jeg etterlyser derfor større bidrag fra staten til å gjennomføre klassifisering og overvåkningsprogram uten betydelige forsinkelser. Dette er viktige verktøy for å målrette tiltak i det kommende arbeidet med tiltaksanalyse og tiltaksprogram for samtlige vannområder. Gode, målrettede tiltak vil virke dempende på målkonflikter og øke kost-nytte effekten.

Samferdselsplan for Akershus

I disse dager behandler Akershus fylkesting samferdselsplan for Akershus. Planen er viktig for å møte en befolkningsvekst på 30 prosent frem til 2030 i Akershus. Veksten gir oss utfordring på de fleste områdene innen samferdsel. Det medfører økt belastning på eksisterende infrastruktur og økte krav til tilrettelegging av kollektivtransport, veg og for sykkel og gange.

Dette innebærer et fokus på økt tilskudd til kollektivtrafikken og å opprettholde standarden på infrastrukturen innen veg og kollektivtransport, samt et fortsatt fokus på fremkommelighet for syklende og gående.

For å nå målet om økt fremkommelighet for alle trafikantgrupper må vi ha økt bruk av kollektivtrafikken, spesielt inn mot Oslo og de større kollektivknutepunkt i rushtiden. NSB innfører nå ny rutemodell og nytt togmateriell og mer skal komme senere. Dette vil øke frekvens, kapasitet og kvalitet på togtilbudet i Akershus. Samtidig med dette ender Ruter busstilbudet i Akershus for å utnytte denne kapasiteten best mulig. Det betyr at der det er hensiktsmessig legges det opp til økt mating til tog, og at der det frigjøres kapasitet benyttes dette til økt pendling på tvers i regionene.

Innfartsparkering er også en viktig del av strategien for å få flere reisene over på kollektive transportmidler i fylket. I løpet av 4 år skal man bygge 1720 nye plasser. Akershus fylkeskommune vil derfor i samarbeid med Jernbaneverket, Statens vegvesen og Ruter AS har sette i gang et arbeid for å utarbeide en bedre omforent strategi for innfartsparkering i Oslo og Akershus. Strategien skal bidra til en tydeligere ansvarsdeling, felles målsettinger og prinsipper for utvikling og drift av parkeringstilbudet for biler og sykler. Arbeidet med strategien skal legges frem til politisk behandling våren 2013.

Gang- og sykkelveger og fortau er viktig bidrag til bedre framkommelighet og sikkerhet. Det er stort fokus på gang-sykkelveger i tilknytning til skoler for å trygge skolevegene og fylkestinget har gjennom ulike vedtak understreket at tiltak for gående og syklende skal prioriteres. Det skal nå brukes ca. 600 millioner for på dette område.. For å kunne øke andelen som går og sykler må vi ha gode ferdig regulerte planer, investeringer og holdningsskapende arbeid.

 For å få til gode samferdselsløsninger for Akershus må man også få til gode løsninger i samspill mellom stat, fylke og kommune. Det gjør man blant annet i en felles areal- og transportplan for Oslo og Akershus som vil bli ferdigstilt i 2014. Planen vil legge føringer for den videre prioriteringen innen samferdselssektoren. I dette planarbeidet skal det også utarbeides skisse for forpliktende avtaler mellom kommunene og fylkeskommunen for utvikling av infrastruktur og kollektivtrafikk og arealutvikling. Dette krever samarbeid slik at vi felleskap kan skape gode løsninger for å møte fremtiden.

Handlingsplan mot mobbing

Akershus fylkesting vil at det skal være nulltoleranse mot mobbing i Akershusskolen og at alle videregående skoler skal delta i antimobbeprogram. Zoom-redaksjonens skal derfor ha ros for at de setter mobbing på dagsorden i RB den 30. november. Mobbing er mer enn et skoleproblem. Det er et samfunnsproblem og en verdisak. Kampen mot mobbing må derfor være høyt på den politiske dagsorden.

Jeg er derfor glad for at både Ina Libak som er leder av AUF i Akershus og rektor ved Jessheim videregående skole, John Arve Eide støtter dette arbeidet. Det er viktig at rektor på skolen er en drivkraft i det arbeidet, hele skolen som organisasjon må være involvert, og foreldrene og elevene må være involvert. Mobbeprogrammer må likevel ikke bli en hvilepute og et alibi. Derfor er det viktig å øke skolenes og barnehagenes kompetanse om hvordan avdekke, stoppe og forebygge mobbing.

Hvert år mobbes tusenvis av skoleelever. Flere opplever daglig mobbing som sårende skjellsord og et vedvarende mareritt. Det kan starte med utfrysning, så utviklet det seg til verbal mobbing. De enkelte barna som blir utsatt for mobbing og som får ødelagt skolegangen sin og som i mange tilfeller også får ødelagt livet sitt. Det må derfor være nulltoleranse for mobbing i skolene og alle mobbesaker skal gripes fatt i og få konsekvenser.

Vi vil aldri komme til null, men vi må ha en visjon om at det er null barn og unge som skal mobbes. De aller fleste trives på skolen, men det er uakseptabelt mange som ikke gjør det. Utgangspunktet er at alle barna skal gå på skolen, da må vi også ha et trygt skolemiljø. Og det er det ikke barna selv som har ansvar for, verken mobbeofferet eller mobberen. Det er det de voksne som har ansvar for.

I Buskerud fylkeskommune har man opprettet en egen stilling som landets første mobbeombud. Det viser at Buskerud fylkeskommune har en offensiv holdning til arbeidet mot mobbing og gir dette arbeidet gode erfaringer er dette noe vi også med dette noe vi ønsker å gjøre i Akershus.

Arbeidet mot mobbing og for et inkluderende skolemiljø må være godt forankret for å lykkes. Det fortjener elevene.

Økt konkurransekraft gjennom samarbeid

Utvikling av våre kunnskapsmiljøer er viktig for å sikre vekst og utvikling i Akershus. Gjennom internasjonale arbeid bidrar vi til god regional utvikling. Interreg er ett av de viktigste virkemidlene vi har i den sammenheng. Vi har derfor valgt å bruke betydelig mer av våre midler til dette enn det vi får fra nasjonale myndigheter til dette formålet.

Det har i den forbindelse vært en stor glede å følge et Interreg-prosjektet  KASK:VIE . Prosjektet er et kunnskapssamarbeid om innovasjon og entreprenørskap mellom Norge, Sverige og Danmark, hvor Universitet for miljø og biovitenskap (UMB) har vært med. Fokuset i prosjektet har vært på tverrfaglige klustre, «matcmaking» og overføring av kunnskap fra universitetene til eksterne aktører i så måte er en veldig verdifull kunnskap å ta med seg videre. Vår fremtidige velferd avgjøres av evnen til å omsette kunnskap og teknologi til levedyktige virksomheter og arbeidsplasser.

Grenseregionalt samarbeid innenfor rammene av Interreg bereder grunnen for kompetanseoverføring som fører til at både institusjonene selv og regionen de tilhører øker sin konkurransekraft.  I tillegg gir det merverdi i form av læring og stimulans internt i organisasjonen.

Jeg er derfor glad for at Universitet for miljø og biovitenskap engasjerer seg internasjonal.  UMB har som mål at de skal være internasjonalt i forskningsfronten og utdanne kandidater godt rustet til å bidra til en bærekraftig fremtid. Dette er gode mål å ta med seg også inn i internasjonale prosjekter hvor vi ønsker å utvikle fylke til å bli en ledende region både nasjonal og internasjonalt i satsing på klima og miljø.

   

UMB og andre sentrale aktører i regionen kan styrke sin posisjon både nasjonalt og internasjonalt gjennom internasjonalt samarbeid. Vi ønsker å fortsette det gode samarbeidet og at man også fremover kan bidra i felleskap til at UMB og miljøet i Follo kan utvikle seg gjennom internasjonalt arbeid. Gjennom godt samarbeid får frem gode resultater muliggjør dere en økt konkurransekraft for vårt regionale og lokale næringsliv. En slik utvikling vil Akershus fylkeskommune fortsette å bidra til samarbeid om dette.

I forlengelse av det håper og tror jeg at partnerne i KASK:VIE vil fortsette det gode samarbeidet også etter avslutningen av prosjektet. Gjennom et godt samarbeid og erfaringsutveksling har skandinaviske forsknings og utdanningsinstitusjoner gode forutsetninger for å hevde seg på den internasjonale arenaen. 

Rekordbevilgninger til gang- og sykkelveier

En historisk sterk satsing på gang- og sykkelveier er noe av det flertallet i Akershus fylkeskommunen vil bruke penger på neste år.

Bevilgningene øker nå med 250 millioner kroner til utbygging av gang- og sykkelveier ved skoler i den kommende fireårs-perioden. Dette kommer i tillegg til bevilgningene i fylkesrådmannens forslag til økonomiplan for 2013-16. Midlene skal brukes til å bygge ut gang- og sykkelveier for å trygge skoleveier.

Til sammen blir det en historisk satsing på gang- og sykkelveier i Akershus. 604 millioner kroner over fire år. Fylkespolitikerne har dermed nesten doblet fylkesrådmannens forslag. Mer enn halvparten (315 millioner kroner) skal brukes på Romerike de neste fire årene. Det er en helt annen satsing enn de 65 millionene som fylkesrådmannen foreslo.

Behovet for gang- og sykkelveier er størst på Romerike. Da må vi også satse her. Satsingen er langt fra nok i forhold til det store behovet. Men det er en fantastisk start.Jeg vil også gi ros til Romerikes Blad som gjennom en serie artikler har omtalt behovet for flere gang- og sykkelveier.

Rune Gjøs i Syklistenes Landsforening (SLF) sier følgende i RB den 27. november: ”Dette viser at Akershus-politikerne nå tar en krafttak. Det er kjempebra og det er flott at Akershus-politikerne viser vei”.
Videre foreslår flertallet å styrke bevilgningene til fylkesveiene med 50 millioner kroner, for å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene.

Målet med denne satsingen er å få flere til å gå eller sykle til skolen og at det er viktig for folkehelsa, og for miljøet. Denne satsingen handler om å gjøre skoleveien trygg for skolebarna slik at færre trenger å bli kjørt til skolen. Denne satsingen skal økes ytterligere i årene som kommer.

Gratulerer Rud videregående!

Rud videregående skole er ikke en skole man bør se, men en skole man må oppleve for å skjønne litt av identiteten og sjelen til Rud-elevene. Dette er en skole hvor det er rom for mange forskjellige identiteter. Individualitet og det faglige engasjementet er to gode kjennetegn.

Rud videregående skole feiret 75-årsjubileum 23. november med en flott festforestilling . Skolen ble etablert i Sandvika i 1937, som Bærum yrkesskole, og er den eldste yrkesskolen i Akershus. Skolen skiftet ikke navn til Rud videregående skole før i 1975. Bærum yrkesskole hadde landets første musikkavdeling fra 1972.

Skolens profil som er læring for livet passer godt. Rud har viktig tilbud innen yrkesfag og har gode engasjerte lærere som identifiserer seg med yrket sitt. Skolen har et omfattende opplæringstilbud tilbyr: Bygg og anlegg ( Vg2), Musikk, dans og drama, Design og håndverk, Elektrofag, Helse og oppvekstfag og påbygg. Dette gir skolen en spennende sammensetning av utdanningsprogram med både studiespesialiserende og yrkesfaglige retninger. Praksisbegrepet står sterkt ved skolen, noe som gjør elevene godt forberedt på hva som venter dem etter endt skolegang.

Skolen gir også noen grunnleggende verdier ved å tilby tilrettelagte opplæring for mange elever. De tar vare på, og gir opplæring til elever med svært store og omfattende hjelpebehov. Skolen tilbyr også opplæring til elever som trenger mer tid og tettere oppfølging for å nå målet om fag og svennebrev eller kompetanse som kvalifiserer til ordinært arbeid. Og som om ikke det var nok har skolen ansvar for deler av voksenopplæringen og opplæringen ved Ila fengsel.  Altså: Læring for livet.

Skolens internasjonale engasjement  er også viktig og har hatt et omfattende samarbeidsprosjekt med den latviske skolen Valmiera Paragauja Gimnazija, noe som har medført at skolen er nominert til Ungdommens fredspris i år.

Det går knapt en uke uten at man leser om Rud-elevene i lokalavisen, enten det gjelder popgruppa Kid Astray som blir kåret til ukas Urørt på NRK P3, eller humorgruppa Punchline som har deltatt i Norske Talenter. Med artister som Tuva Syvertsen, Jarle Bernhoft og Alexander Rybak blant skolens tidligere elever blir Rud stadig satt på kartet.

Akershus og Bærum har all grunn til å være stolte av skolen deres. Fortsett med den gode jobben og lykke til videre!

Elever for framtida

I dag hadde jeg gleden av å åpne den første fylkesfinale i Gründercamp i Akershus. Gründercamp er en treningsleir i nyskapning hvor elever får et reelt oppdrag hvor de i samarbeid skal presentere en løsning innen et avgrenset tidsrom.  

Oppgaven de fikk i dag var å finne enegeriløsninger for fremtida. Over hele landet har elever jobbet med klima, miljø og energispørsmål gitt av Enova. Ved å sette disse typer tema på dagsorden og samtidig legge til rette for at lever kan jobbe med entreprenørielle metoder har vi stor tro på at de vil være bedre rustet for fremtiden. Det er viktig at dere som man finner nye løsninger på et vår tids største utfordringer som nettopp energi og klima.

Det samlet elever fra 6 videregående skoler i Akershus, det vil si Sandvika vgs, Valler vgs, Vestby vgs, Lillestrøm vgs, Nes vgs og Dønski vgs. De fleste av dem har allerede kvalifisert dere igjennom skolevise Gründercamper. Av totalt 500 elever har man valgt ut de 70 og på slutten av dagen skal det kåres to vinnere, som skal representere Akershus under den nasjonale finalen på NTNU i Trondheim 4.-6. februar.

Gründercamp er et av flere entreprenørskapstilbud som UE Akershus tilbyr. Forrige skoleår hadde Akershus 21000 elever involvert i entreprenørskaps aktiviteter fra barneskole til høyere utdanning, noe som plasserer oss helt på topp i nasjonal sammenheng. Akershus fylkeskommune er derfor en stolt bidragsyter og samarbeidspartner til UE Akershus, og ønsker å være med å bidra til at våre elever lykkes i fremtidens arbeidsmarked.

Jeg deltatt på flere av arrangementene og blir imponert over det engasjementet og læringsviljen som legges for dagen. Vi vil at flest mulig elever i våre videregående skoler skal få muligheten til å jobbe med entreprenørskap og ønske å legge best mulig til rette for at dette skal bli en naturlig del av skolehverdagen.

Styrker yrkesfag

Utdanning er den viktigste bærebjelken for framtidens nærings- og samfunnsliv. Makter vi ikke å gi elever god utdanning har vi et dårlig utgangspunkt for videre utvikling i Akershus. Det er viktig med et godt samarbeid mellom arbeidsliv og skole.

Det er viktig at yrkesfagene er godt oppdatert med tanke på den raske teknologiske utviklingen som skjer i mange bransjer, og at det er viktig at kompetansen kommer fra arbeidslivet og inn i skolene. En lektor2-ordning hvor man får kompetanse fra næringslivet inn i skolen har vist seg vellykket for realfagene og Akershus fylkesting vil derfor ha en tilsvarende ordning for yrkesfag fra og med skoleåret 2013/2014.  

Lektor 2-ordningen er et prosjekt med formål å fremme realfagene på ungdomstrinnet i grunnskolen og i videregående skole. Ordningen innebærer at fagpersoner fra arbeidslivet involveres direkte i undervisningen innen områder hvor skolen/faglæreren ser dette som en mulighet for å øke elevenes læringsutbytte og interesse for faget. Lektor2-ordningen skal gi økt læringsutbytte for elevene, bidra til økt rekruttering for bedriftene og bidra til gode og nyttige relasjoner mellom skole og arbeidsliv.

I samarbeidet mellom skole og arbeidsliv skal læreplan og læringsutbytte stå sentralt, og samarbeidet skal skje på skolens premisser. Bedriftene kan bidra i den langsiktige rekrutteringen til faget og bransjen. I lokale hjørnesteinsbedrifter og bransjer kan målet også være direkte rekruttering av lokale fagfolk om noen år. Kontakten med barn og unge kan også gi en personlig gevinst for de enkeltpersonene som engasjerer seg fra arbeidslivet; man lærer mye om sitt eget fag og arbeid når man prøver å formidle det.

Fylkestinget vil derfor både at det innføres en lektor 2-ordning for yrkesfag og en ordning med hospitering for yrkesfaglærere for skoleåret 2013/14. Jeg vil oppfordre alle videregående skoler i Akershus med yrkesfaglige studieretninger til å søke både Lektor 2-ordningen og hospitering for yrkesfaglærere for skoleåret 2013/14.

EØS nyttig for Norge

Det er vanskelig å si at man elsker EØS, men det funker med de begrensingene den har. EØS-avtalen utgjør hovedfundamentet for Norges forhold til EU som er vår viktigste handelspartner. Seks regjeringer og fem storting har styrt på grunnlag av avtalen. Ingen regjeringer vil i fremtiden kunne styre uten den. Det er viktig for landets innbyggere og bedrifter at vi skaper forutsigbarhet når det kommer til våre avtaler med EU.

EØS-avtalen knytter Norge til EUs indre marked og utgjør fundamentet i norsk europapolitikk. EØS- avtalen gir oss også tilgang på samarbeid innenfor utdanning og forskning og gjennom EØS-bidraget gir Norge solidariske bidrag til fattige EU-land. EØS- tilknytningen gjør at Norge i motsetning til EU-medlemmer ikke er underlagt EUs tollunion og felles landbruks- og fiskeripolitikk, noe som har vært viktig for distriktspolitikken og forvaltningen av jordbruks- og fiskeriressursene.

EØS-meldingen, Meld. St. 5 (2012–2013), viser at også dagens regjering står bak EØS-avtalen. Regjeringen oppnevnte ved inngangen til 2010 et bredt sammensatt forskningsbasert utvalg for å gjennomgå erfaringene med EØS-avtalen og våre øvrige avtaler med EU. Målsetningen var å etablere et best mulig faktagrunnlag om Norges avtaler og samarbeidsordninger med EU. Utvalget ble ledet av professor Fredrik Sejersted som la frem NOU 2012: 2 Utenfor og innenfor. Sejersted-utvalget konkluderer med det store bildet at den norske samfunnsformen er videreført etter 20 år med EØS-avtalen, men det området som har en viss grad av konflikt er landbruksområdet.

Flere i ”Nei til EU” ønsker en oppsigelse av EØS-avtalen og en inngåelse av en handelsavtale. Problemet er at det i realiteten ikke finnes noe alternativ for Norge. Slike utspill skaper usikkerhet for norsk næringsliv ved å ønske seg urealistiske samarbeidsformer med EU. Det er likevel viktig med debatt om Norges avtaler og samhandling med EU.  EØS-avtalen innebærer også demokratiske utfordringer ved at det tas beslutninger i EU som Norge i liten grad har mulighet til å delta i. Norge må utnytte de mulighetene vi har til å delta mer aktivt.

Ordet ”handlingsrom” brukes ofte i Europa-debatten. Det er viktig at EØS-avtalen er dynamisk og at den gir oss et betydelig handlingsrom til å legge til rette for nasjonale begrensninger på EUs lovverk, til på et tidlig stadium å vurdere rettsaktenes EØS-relevans og ikke minst å komme tidlig på banen i arbeidet med regelverksutvikling og påvirke beslutningene.

I forbindelse med Stortinget behandling av europameldingen i 2006 var det tverrpolitisk enighet om å komme tidlig inn i EUs ulike prosesser for å påvirke. Problemet er at det ikke skjer. Det er få innspill og ofte er de sent i prosessen. Norge er ikke den pådriveren vi burde være. Vi er passive i mange prosesser og til slutt har man bare muligheten til å si ja eller nei, dvs veto.

Man kan også mene hva man vil om at Nobelkomiteen ga EU årets fredspris, men prisen støtter grunntankene som har styrt europeisk politikk gjennom 60 år – frihet, rettsstat og menneskerettigheter. EU som fredsprosjekt er uten historiske paralleller. EU var sentrale i gjenforeningen av Europa etter den kalde krigen og kommunismens fall. EU er også en magnet på de fleste land i Øst-Europa  som ser på sikkerhet som den viktigste drivkraften for medlemskap i unionen.

Avslutningsvis mener jeg at vi må arbeide målrettet for å bedre våre muligheter ved å delta og påvirke prosessene i EU istedenfor å skape usikkerhet om vår viktigste handelsavtale. 

Eidsvoll Verk et kulturelt fyrtårn

Historien om det som skjedde på Eidsvoll i 1814 har en sentral plass i norsk bevissthet og vil stå sentralt i grunnlovsjubileet i 2014. Samtidig har Eidsvoll Verk store muligheter som en sentral opplevelsesarena for kunst, kultur, historie og friluftsliv. Dette ikke bare for Eidsvoll og Akershus, men for hele Norge.

Utvikling av Eidsvoll Verk som kulturelt fyrtårn er forankret Akershus fylkeskommunes arbeid med Kunstpolitisk plan for Akershus. Her er Eidsvoll Verk pekt ut som ett av tre kulturelle fyrtårn i regionen. De andre to er Henie-Onstad Kunstsenter og Oscarsborg. 

Forventningene til det som skal skje på Eidsvoll Verk fram mot og etter grunnlovsjubileet vil kunne mobilisere mye folk og få stor oppmerksomhet. Akershus fylkeskommune har derfor bevilget en million kroner ekstra til arbeidet med utvikling av Eidsvoll Verk til en opplevelsesarena.

Det er derfor i et samarbeid mellom Eidsvoll 1814 og Akershus fylkeskommune utarbeidet et prospekt for området, – ”Kunst og Kraft”. Her synliggjøres potensialet ved Eidsvoll Verk som kulturelt fyrtårn gjennom kunst- og kulturproduksjon gjennom verksteder og kunstfabrikk, utstillinger av politisk kunst, industrihistorie ved Eidsvoll Verk og Andelva, arena for et mangfold av kulturuttrykk og utvikling av Eidsvoll Verk som reiselivsattraksjon.

En viktig premiss for at Eidsvoll Verk skal utvikle seg til å bli et kulturelt fyrtårn ligger i sammenhengen mellom opplevelser av kunst, kultur, historie og friluftsliv. Dette kan oppleves mellom Eidsvollsbygningen, Wergelands Hus, Festiviteten og Vognremissen enten tilknyttet 17. Mai, Demokratifestivalen, julemarkedet, utstillingene på Festiviteten og  Wergelands Hus.  For å få til et dette til samspillet mellom kunst, kultur, historie, friluftsliv og reiseliv er det hevdet at det er nødvendig at Mago B settes i stand som kunsthall.

Mago B er som de fleste vet en gammel kraftstasjon som ligger langs Andelva nær opptil Eidsvollsbygningen og  Wergelands Hus og har med andre ord en unik beliggenhet.  Restaurering av kraftstasjonen Mago B vil være et nytt løft som kan gjøre dette til en arena for visning og formidling av kunst, samt bli et viktig møtested for aktører i norsk kulturliv. Et slikt ressursenter vil ha nasjonal betydning, fungere som en pådriver for utviklingen av regionen og sist, men ikke minst vil det stimulere lokalt kultur- og næringsliv.

Før vi tar det endelige vedtaket må et et slikt arbeid konkretiseres nærmere.  Det må gjøres et omfattende forprosjekt og analysearbeid i rehabilitering av Mago B. Dette arbeidet er kostnadsberegnet til en million kroner hvor man deler av kostnadene etter følgende fordelingsnøkkel: Mago B A/S dekker 50 % av kostnadene, Eidsvoll kommune og Akershus fylkeskommune dekker 25 % hver.

Kunsthaller kjennetegnes ved at de er visningsarenaer som er profesjonelt drevet. En kan derfor se for seg samarbeid med Henie Onstad kunstsenter og Akershus kunstsenter. Den planlagte kunstutstillingen«1814 revisited» som Akershus kunstsenter skal produsere til grunnlovsjubileet, vil gi et bilde av hvilke potensial Mago B har som kunsthall. Ved siden av kunsthall kan bygningen også   inneholde funksjoner tilknyttet pedagogisk virksomhet som kulturskolen og Den kulturelle skolesekken kan ha nytte av, samt inneholde et visningsrom for den industrihistoriske utviklingen langs Andelva. 

Ambisjonen er at anleggene på Eidsvoll Verk skal være ferdig restaurert til jubileet og at det fungerer som kulturelt fyrtårn også etter 2014.

   

Maritim nærings betydning for Osloregionen

I dag hadde jeg gleden av å være på «Maritim Dialogkonferanse» om den maritime næringens status, muligheter og utfordringer i Oslofjordregionen. Formålet md møte var å skape dialog mellom næringen og politikere om hvordan partene kan samarbeide om videre muligheter.

Det er 100 000 ansatte i maritim næring i Norge. Overraskende for mange så jobber om lag 1/5 av dem i Oslofjordregionen. Norsk maritim næring omsetter for en milliard hver dag og har en verdiskaping på 130 milliarder pr år. Oslofjordregionen har en større andel av denne verdiskapingen enn det folk flest er klar over. Leveranser av kunnskapsbasert teknologi og tjenester, og deepsea og offshore rederivirksomhet utgjør de største gruppene.

For å ytterligere å forsterke næringen og regionens betydning viser resultater fra det store nasjonale forskningsprosjektet ”Et kunnskapsbasert Norge” (Universitetsforlaget 2012) offshorenæringen og maritim næringer som de to sterkeste globale kunnskapsnavene i norsk næringsliv. Senere kom også rapporten ”The leading maritime capitals of the world,” (Menon) hvor Oslofjordregionen ble rangert som nr. to, kun bak Singapore. Regionen har i de siste årene forsterket sin globale stilling innen maritime tjenester som finans, forsikring, megler- og advokatvirksomhet, og klassifikasjon. Regionen har også mange ledende rederier, maritime teknologibedrifter og utdannings/forskningsinstitusjoner.

Skal Oslofjordregionen befeste og forsterke sin verdensledende posisjon må både næringen og politikere bli enig om hvilke tiltak som behøves videre, da maritim og offshore er de norske industrielle merkevarene på globale markeder, og det er på disse områdene Norge må videreutvikle sine industrielle og kunnskapsmessige betydning.

Med dette som bakgrunn var konferansen nyttig som første etappe for å utvikle de ulike  samarbeid om strategi for videreutvikling og styrking av de maritime næringer.

Kultur og vekst

Akershus er i sterk utvikling. Vi er opptatt av å møte veksten i befolkning på en slik måte at vi kan bruke utviklingen positivt. Samtidig ønsker vi å ta vare på de gode lokalmiljø slik at de ikke "slukes" av urbaniseringen. Målet er at storbyvekst og urbanisering i Akershus kombineres med gode kulturelle kvaliteter. Akershus fylkeskommune arrangerte derfor nylig konferanse om kulturens plass i by- og tettstedsutvikling .

Akershus vokser og er landets nest største fylke målt i folketall med over 560 000 innbyggere. De senere årene har veksten vært nesten 2 % pr. år og i 2011 var veksten på hele 106.000. Vi har både et fødselsoverskudd og tilflytting fra inn- og utland. Ser vi fremover mot 2030, vil befolkningstallet øke med 170000. Det tilsvarer befolkningen i dagens Trondheim.

Det er mange årsaker til den sterke veksten. Vi kan sikkert alle enes om at Akershus er et godt fylke å bo og leve i. Nærhet til hovedstaden er viktig og på Romerike er også flyplassen avgjørende. Vi er også en del av en verdensomspennende trend hvor folk flytter til byene. 2010 var det første året hvor mer enn 50 % av verdens befolkning bor i byer.

Dette gjør at det skjer en urbanisering i Akershus.  Regionsentrene opplever en sterk vekst. De største kommunesentrene utvikler seg til byer. Fra å være fylke uten byer har de 5 tettstedene Sandvika, Lillestrøm, Jessheim, Ski og Drøbak fått bystatus. I tilegg har også Kolbotn, Asker og Lørenskog fått en urban karakter.

Veksten er stor og den er ikke forbigående. Vi må vente at den fortsetter i mange tiår fremover. Vi har derfor satt i gang arbeidet med en felles areal- og transportplan for Oslo og Akershus. Målet vi har satt oss er en transporteffektiv, arealeffektiv og klimavennlig utbygging i Osloregionen. I denne sammenheng må vi også avveie interessekonfliktene mellom vekst og vern.

I ett av fremtidsscenariene for areal og transportplanen ser vi for oss en ytterligere urbanisering. Dette vil antagelig være både arealeffektivt og transporteffektiv, men i vår streben etter å nå disse målene, må vi ikke glemme at de som skal bo i disse urbaniserte tettstedene skal trives og kunne leve det gode liv der. 

Dette arbeidet må vi løse sammen. Fylkeskommunen, kommunene og private aktører som næringsdrivende og frivillige må samarbeide om å finne gode løsninger for Akershus.

Samferdselsutfordringer

I EUB den 24. oktober er Ingebjørg Korsmo opptatt gode løsninger av samferdsel og kollektiv som fungerer i folks hverdag. Dette er et engasjement som jeg deler. I den forbindelse ble jeg også utfordret med tre konkrete spørsmål som jeg ønsker å svare på.  

Det første spørsmålet gjelder rutetilbudet for kollektiv i Akershus som blir endret fra og med 9. desember. Dette skyldes Ruters ønske om forbedringer i kollektivtilbudet inkludert bedre samspill mellom buss og tog i forbindelse med endringen av togtilbudet på Østlandet.

Ved ruteendringen 9 desember endres linje 811 (Eidsvoll-Jessheim) med flere avganger og drift i helgene. Dette for å gjøre linje 811 mulig å bruke for flere. Mange som i dag tar 817 til Eidsvoll verk må ta linje 811 til Jessheim i stedet for og bytte til tog der. Foreløpig er togtidene slik at vi ikke klarer å koordinerer buss med tog på både på Jessheim og Eidsvoll verk. Ruter ønsket virkelig å få det til, men der var dessverre ikke mulig. Derfor ble Jessheim prioritert som byttepunkt i denne omgang. Dette må vi derfor komme tilbake til ved en eventuell senere endring av togtilbudet.

Det andre spørsmålet gjelder er at Jernbaneverket har besluttet å innføre en oblatordning ved jernbanestasjonene ved henholdsvis Eidsvoll og Eidsvoll Verk. Fylkeskommunen har ikke vært delaktig i arbeidet med innføringen. Det er Jernbaneverket som har kommet frem til at en slik ordning vil bedre parkeringsløsningen ved disse stasjonene. Ordningen vil prioritere pendlerne, da det i dag kan være noe fremmedparkering. 10 prosent av plassene vil kunne benyttes av reisende uten periodebillett mot en avgift. Vi starter nå opp en prosess hvor vi inviterer blant annet Jernbaneverket hvor vi skal samordne innfartsparkeringspolitikken i Akershus.

Det siste spørsmålet gjelder at det mangler lys på Carsten Ankers veg fordi Eidsvoll kommune ikke har prioritert å anlegge veglys på strekningen.  Veglys på "gamle fylkesveger" med lavere trafikk enn 3000 i årsdøgntrafikk er kommunenes ansvar. Fartsgrense 60 km/t på denne strekningen er i samsvar med gjeldende fartsgrensekriterier fra Statens vegvesen, da strekningen ikke kan defineres som tettbygd strøk. Fartskontroller er politiets ansvar, men jeg kan godt tenke meg en befaring for å se på dette nærmere.

Det er med andre ord flere gode spørsmål og svarene viser også med tydelighet at det er behov for samordning i samferdselspolitikken og at flere av spørsmålene trenger mer tid for å løses.  

Skole på byggeplass: En annen læremetode

For noen består skoledagen av klasserom, kritt på tavle og bøker. For andre består dagene av praktiske oppgaver, utplassering og hardt arbeid.

Noen elever trenger en annen form for læring enn det som brukes i videregående skoler. For mange fungerer det ikke å sitte i et klasserom og følge med på en tavle. Noen må ut og jobbe med fysisk arbeid. Skole på byggeplass kan dermed være en løsning.

I Akershus tilbyr plass til de mellom 20 og 23 år, det vil si at de skal gjennom Vg2.  Skole på byggeplass startet første gang i 1997 av storentreprenøren Veidekke. Nå finansieres den av Akershus fylke og Oslo kommune med en klasse med ca. 20 elever i hvert fylke. Tiltaket er fortrinnsvis for dem som har hoppet av videregående skole i alderen 18 til 23 år i Akershus og 16 til 21 i Oslo.

Å samle 20 elever som alle har hoppet av videregående skole eller ikke begynt i praksis, kan være en utfordring. Enkelte i prosjektet har gjort fire forsøk med videregående skole. Det er konsentrasjonen som er et problem for mange. De som har hoppet av fire ganger, er et større ansvar enn den gjennomsnittlige eleven.

Elevene skal gjennom den samme læreplanen som alle andre, men man tilbyr dem annen måte å lære på. Samtidig tilbyr Veidekke praksisplass til de som består. Skole på byggeplass har lokaler ved Eventyrtunet på Lørenskog. Undervisningen foregår i brakker og kombineres med praksisundervisning rett utenfor døra. Skole på byggeplass samarbeider med Jessheim videregående skole som har ansvar for fellesfagene; matte, naturfag, norsk, gym og samfunnsfag. Hver mandag drar faglærere til brakkene for at elevene skal få den samme opplæringen som de som går ved videregående skole.

Matte og naturfag hører til byggfag og i Akershus må guttene gjennom et intensivkurs for å gjøre ferdig Vg1. Vi vil gi elevene en god grunn til å lære matematikk. Argumentasjonen er at elevene skal forstå at de trenger disse fagene i arbeidshverdagen.

I dette prosjektet skal noen av elevene på oppdrag bygge skur og småhytter. Det å være med på et prosjekt fra begynnelse til slutt og se hvordan det foregår er selvsagt morsomt, men det å lage noe som ikke skal rives ned gir også mange en ansvarsfølelse og stolthet over arbeidet sitt og det er svært viktig.

Dette er svært positivt sett i lys av frafallsproblematikken i yrkesrettede fag: For enkelte elever vil denne type praktisk undervisning og læretid gjøre at de fullfører hele utdanningsløpet. For det andre er det i selv en verdi at næringsliv – og arbeidsliv kobles mere mot de videregående skolene.

Interreg et strategisk verktøy

Internasjonal samarbeid er et viktig verktøy for å nå vedtatte politiske mål på alle politikkområdene i fylkeskommunen.  Et godt virkemiddel i det internasjonale arbeid er deltakelse i EUs Interreg-program.

Interreg er EUs program for å fremme sosial og økonomisk integrasjon over landegrensene gjennom regionalt samarbeid. Programmet ble etablert i 1991 for å styrke samarbeidet mellom naboregioner som var delt av nasjonale grenser innenfor og på grensen av EU. Norge har deltatt i samarbeidet siden 1996 og Akershus ble med i 2000.

Interregprogrammene organiseres budsjettmessig i egne, 7-årige programperioder. Inneværende programperiode gjelder for perioden 2007-2014 og neste programperiode vil begynne i 2014 og vare frem til og med 2020. Det er tre ulike typer Interregprogram – A, B og C-programmer:

• A-programmene handler om grenseregionalt samarbeid, det vil si samarbeid mellom regioner som ligger på hver sin side av en nasjonal riksgrense. Akershus inngår i to slike program.
• B-programmene handler om transnasjonalt samarbeid, det vil si samarbeid mellom land og regioner i en større geografi. Akershus omfattes av Interreg IVB Nordsjøen og Østersjøen.
• C-programmet handler om interregionalt samarbeid mellom regioner eller områder på tvers av hele Europa.

De fylkeskommunene som grenser til Sverige, Finland, Russland og Danmark har adgang til Interreg A-programmene, mens de andre fylkene kun har adgang til B- og C-programmene.  Akershus har adgang til A-, B- og C-programmene.  Akershus deltar (2007-2014) i to Interreg A-program, Sverige-Norge og Øresund-Kattegat-Skagerak, B-programmene for Østersjøen og Nordsjøen og i C-programmet. Interreg A-programmene hvor Norge deltar, finansieres i prinsippet med 25 % fra EU og 25 % fra norske stat v/Kommunal og regionaldepartementet. De resterende midlene må finansieres av lokale/regionale aktører og myndigheter på EU siden og i Norge, det vil si 25 % på hver side av grensen.

EU har startet det forberedende arbeidet med neste programperiode (Interreg V) fra 2014-2020. Det er regionene i de ulike programområdene som skal utarbeide disse hvor Akershus fylkeskommune deltar.  Vi har prioritert tre faglige sentrale områder for vårt internasjonale arbeid; infrastruktur og samferdsel, næringsutvikling og ikke minst utdanning og ungdom.  Disse tre områdene vil det være naturlig at vi bidrar til at det blir en del av satsingene i de nye Interreg-programmene.

Forskningsinstituttet IRIS evaluerte i 2011 oppfølgingen av Interreg A-, B- og C-prosjekter i norske fylkeskommuner. IRIS fant at prosjektene har satt varige spor i det regionale utviklingsarbeidet. Oppfølgingen av prosjektene har bidratt til strategiske effekter i fylkeskommunene i form av økt kompetanse, økt omfang av nettverkssamarbeid med regioner i andre land, økte bevilgninger, nye tjenestetilbud og infrastrukturtiltak. Interreg-samarbeidet har vært av avgjørende betydning for å utvikle regional partnerskapstenkning som en del av det strategiske, regionale utviklingsarbeidet i Norge de siste 10-15 årene.

Samfunnets beste investering

Det er svært viktig at barn- og unge skal ha en trygg skolevei. Barna våre skal komme seg trygt til og fra skolen. Når barnet går til skolen får det både frisk luft og fysisk aktivitet.  Er det flere som går, blir det også færre biler på skoleveien. Det gjør skolens nærmiljø tryggere og triveligere.

Jeg er derfor svært glad for at RB den 31. oktober er enig med KrF at det er viktig å satse på barn og unge ved å trygge skoleveger. Det et stort behov for gang- og sykkelveger både som trafikksikkerhet og som tiltak for bedre folkehelse i Akershus.

Å bygge flere gang og sykkelveger har høy politisk prioritert. I forslaget til fylkesrådmann vil man neste årene bruke 354 mill. kr. på gang og sykkelveger i fylket. Dette er med andre ord det området i tillegg til kollektiv som prioriteres høyest i fylkesrådmannens forslag. KrF ønsker likevel å styrke dette betydelig og regner med å få støtte til dette av H, V og Frp slik at dette kan bli vedtatt.

Det må god planlegging til slik at det er trygt å ferdes for de aller mykeste trafikantene. Jeg tror at det er svært overraskende for mange at selv om behovet er stort er det likevel ikke nok ferdige planer fra kommunene og Statens vegvesen. Vi har derfor bedt administrasjonen og Statens vegvesen ha fult trykk på planlegging. Det tar tid å få frem ferdige prosjekter og det jobbes aktivt for å få ferdigstilt nye g/s veg prosjekter slik at disse viktige tiltakene kan realiseres. De har også en stor utfordring å skaffe nok byggherreressurser til å gjennomføre prosjektene.

Ved en kraftig forsering av flere gang og sykkelveger vil det helt klart være Romerike som får flest prosjekter da de har de største behovene, men avslutningsvis vil jeg påpeke som fylkespolitikere er vi folkevalgt for hele Akershus og vil advare mot at vi ikke skal tenke på utvikling for hele fylket.  

Nye lokaltog er i gang!

NSBs nye lokaltog, FLIRT Type 75, ble i dag satt inn i lokaltrafikk for første gang i Norge. Toget vil spille en sentral rolle i å imøtekomme noe av den forventede befolkningsøkningen i Oslo-området i årene som kommer. Dette toget vil rett og slett være selveste arbeidshesten for NSB på lokaltogstrekningene i Oslo-området

Jeg er svært fornøyd med den lokale varianten av FLIRT-toget som nå kom i trafikk som planlagt. Det første av i alt 26 nye FLIRT-tog i lokaltogvarianten ble satt i trafikk for første gang på strekningen Kongsberg – Eidsvoll.

Det er 295 sitteplasser per tog sett. Bedre bredde på setene var det også enn Intercitytogene. Toppfart er hele 200 km/t. Litt morsomt er det også at toget er raskere opp i fart enn flytoget. Det er svært gledelig at togene er bygget for å imøtekomme kravene om universell utforming, for å lage best mulig tilgjengelighet for alle.

NSB har kjøpt inn totalt 50 nye FLIRT-togsett fra produsenten Stadler i Sveits, hvorav 24 togsett er laget i en regiontog-variant, mens 26 er i en lokaltog-variant. NSB har en opsjon på å kjøpe ytterligere 100 togsett fra Stadler. Jeg oppfordrer Regjeringen til å bestille ytterligere flere tog av denne typen. Det er ikke noe å lure på.

Den lokale varianten av FLIRT (Type 75) vil trafikkere på følgende strekninger: Kongsberg – Eidsvoll (2012), Asker – Kongsvinger (2013) og Drammen – Dal (2013).

Bedre samarbeid med arbeidslivet

Relevant utdanning forutsetter samarbeid med arbeidslivet for å imøtekomme behov for kompetent arbeidskraft . Det innebærer både tett oppfølging og langsiktighet for å treffe arbeidslivets kompetansebehov i dag  og ikke minst i fremtiden.

I dag har jeg vært på møte i Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) innen Oslofjordalliansen. Bakgrunn for rådet er at utdanningsinstitusjonene ble  bedt om å opprette Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA). Dette som en oppfølging av St.meld. nr 44 (2008-2009) ”Utdanningslinja”. Etablering av Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA) skal sørge for at dette samarbeidet blir mer forpliktende, mer strukturert og bedre forankret i institusjonene.

Innovasjon og verdiskapning avhenger av en kompetent og produktiv arbeidsstyrke med evne til omstilling. Internasjonalisering og globalisering påvirker rammebetingelsene for høyere utdanning og forskning, som skaper både muligheter og byr på skjerpet konkurranse for norske miljøer. 

Høyere utdanning møter en firedelt utfordring knyttet til utdanning og samarbeid med næringslivet:

•        Imøtekomme behov knyttet til store ungdomskull og økt studietilbøyelighet
•        Sørge for relevant utdanning i samsvar med arbeidslivets behov
•        Bidra til næringsrelevant forskning på strategiske områder
•        Bidra til et kunnskapsbasert næringsliv i hele landet

Dette innebærer at utdanningene må være fleksible slik at ny kompetanse kan erverves i ulike faser av en yrkeskarriere. Kandidatene må være forberedt på den arbeidshverdagen de vil møte, og ha kompetanse til å håndtere de arbeidsoppgavene og utfordringene som de vil møte i arbeidslivet. I framtida må høyere utdanning forberede hver enkelt til et langt arbeidsliv med flere jobbskifter i løpet av karrieren, både innad i og mellom sektorer.

Samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv kan bidra til å nå et overordnet mål om kvalitet i utdanningene. For eksempel kan institusjoner benytte samarbeid med arbeidslivet til å skape mer relevante studier, og slik framstå som mer attraktive i konkurranse om studentene. Samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv kan også bidra il at utdanningstilbudene treffer arbeidslivets kompetansebehov, og stimulerer til mer nyskaping i næringslivet.

Målet er å skape verdiskapning og utvikling i våre regioner i samarbeid med  våre utdanningsinstitusjoner og arbeidsliv. 

Fylket tar ansvar

I RB 13.oktober er Arve Reklev fra Sørumsand opptatt av gode samferdselsløsninger og planlegging i Akershus. Det er et engasjement som jeg deler. Økt fremkommelighet for alle trafikantgrupper er et overordnet mål for Akershus fylkeskommune. 

Det er forventet en befolkningsvekst på 30 prosent frem til 2030 i Akershus, noe som betyr en utfordring for flere områder innen samferdsel. Det medfører økt belastning på eksisterende infrastruktur og økte krav til tilrettelegging av kollektivtransport, veg og for sykkel og gange. Dette innebærer et fokus på økt tilskudd til kollektivtrafikken og å opprettholde standarden på infrastrukturen innen veg og kollektivtransport, samt et fortsatt fokus på fremkommelighet for syklende og gående.

For å nå målet om økt fremkommelighet for alle trafikantgrupper legges det til grunn en

strategi for økt bruk av kollektivsystemet, spesielt inn mot Oslo og store knutepunkt i rushtiden. For 2013 skal NSB innføre ny rutemodell og nytt togmateriell. Dette øker frekvens, kapasitet og kvalitet på togtilbudet i Akershus. Ruter vil da gjennomføre en endring av busstilbudet i Akershus for å utnytte denne kapasiteten best mulig. Det betyr at der det er hensiktsmessig legges det opp til økt mating til tog, og at der det frigjøres kapasitet benyttes dette til økt pendling på tvers i regionene.

Innfartsparkering er også en viktig del av strategien for å få flere reisene over på kollektive transportmidler i fylket. Akershus fylkeskommune vil derfor i samarbeid med

Jernbaneverket, Statens vegvesen og Ruter AS har sette i gang et arbeid for å utarbeide en

bedre omforent strategi for innfartsparkering i Oslo og Akershus. Strategien skal bidra til en

tydeligere ansvarsdeling, felles målsettinger og prinsipper for utvikling og drift av parkeringstilbudet for biler og sykler. Arbeidet med strategien skal legges frem til

politisk behandling våren 2013.

For å få til gode løsninger i Akershus må man få til gode løsninger i samspill mellom stat, fylke og kommune. Det gjør man blant annet i en felles areal- og transportplan for Oslo og Akershus som vil bli ferdigstilt i 2014. Planen vil legge føringer for den videre prioriteringen innen samferdselssektoren. I dette planarbeidet skal det også utarbeides skisse for forpliktende avtaler mellom kommunene og fylkeskommunen for utvikling av infrastruktur og kollektivtrafikk og arealutvikling. Dette krever samarbeid slik at vi kan skape gode løsninger for å møte fremtiden. 

Infrastruktursatsing på hydrogen

Tilrettelegging for infrastruktur for alternative drivstoff er politisk prioritert i fylkeskommunen. I budsjettet for 2012 ble det bevilget 20 millioner kr til dette formålet. I tillegg har man vedtatt at fylkeskommunen skal bidra økonomisk til å sikre driften av de eksisterende hydrogenstasjonene i en overgangsfase.

Det er viktig å videreutvikle vårt energisystem slik at vi får en sikker og miljøvennlig energiforsyning i fremtiden og at folk får anledning til å skaffe seg energi til en fornuftig pris. Vannkraft og olje har vært fundament for utviklingen av det norske velferdssamfunnet. Norge kan bli en viktig aktør i utviklingen av fornybare energiressurser hvor hydrogen er en energibærer i tillegg til elektrisitet. Min oppfordring til næringslivets aktører er å være med å bidra til å videreutvikle Norge som en fremtidsrettet energinasjon med stor verdiskaping.

Statoil ASA har dessverre valgt å avslutte sitt engasjement innen hydrogen og hydrogenstasjoner, og det nyopprettede Hydrogen Operations AS (HYOP) har overtatt stasjonene for å sikre videre drift, etter avtale med Statoil.  Den vanskelige situasjonen som har oppstått etter at Statoil har trukket seg fra sin hydrogensatsing har skapt behov for å finne nye løsninger, både på kort og lang sikt. Akershus fylkeskommune vil derfor bidra til at det nye selskapet HYOP blir i stand til å gjennomføre etableringsfasen. Alternativet vil være at den infrastrukturen som Statoil har skapt må avvikles. Skjer dette vil det bare være 2 stasjoner tilgjengelig for persontransport (Gaustad og Lillestrøm).

Situasjonen innebærer en risiko for at finansieringsplanen for driften ikke vil bli gjennomført, men situasjonen tilsier at man bør strekke seg langt for å sikre at det ikke skjer brudd i driften av distribusjonen for hydrogen.

Videre prosess for den regionale hydrogenstrategien pågår og vil bli lagt frem til behandling på i fylkestinget i 2013. Strategien vil være grunnlaget for en sak om fylkeskommunen langsiktige engasjement i tilretteleggingen for hydrogen som drivstoff.

Mindre salt på veiene i Akershus

Fylkestinget har i dag behandlet tiltak for å begrense saltbruk på fylkesveiene. Denne strategien vil redusere saltbruken med 20 til 30 %. Strategien er et nødvendig første skritt i arbeidet for å redusere saltbruken på veiene våre.

Bakgrunn for saken er at saltforbruket på norske vinterveier har eksplodert de siste årene. Sist vinter ble det brukt 240.000 tonn salt på landets veier, mens tallet for fem år siden var 165.000 tonn. Bare på Romerike ble det strødd over 18.000 tonn salt sist vinter.

Den viktigste grunnen til at vinterveier saltes, er hensynet til trafikksikkerheten. Men saltet har fått mye pepper de siste årene. Forurensing av vann og vegetasjon, skader på bruer og tunneler, bil- og bremseskader og trafikkfarlig saltsørpe er noe av det saltet får skylden for.  Det er derfor behov for innstramminger. I dag kan det virke som om det saltes også når det ikke er nødvendig å salte. Saltforbruket kan halveres hvis det settes inn begrensninger og innføres nye tiltak på ulike veistrekninger.

Fylkestinget er derfor glad for at Statens vegvesen setter i gang flere tiltak som vil redusere saltforbuket.  Det vil bli bedre mekanisk fjerning av snøen. Det gjennomføres også en overgang til lavere vinterdriftsstandard uten salting på veier med ÅDT under 3000. Samt iverksettes den nye saltinstruksen med tydelige krav til når og hvordan det skal saltes.

Fylkestinget ber også fylkesrådmannen komme tilbake med en ny sak som redegjør nærmere for hvordan SaltSMART sine anbefalinger om krav til driftskontrakter som belønner god vinterdrift med lavt saltforbruk kan implementeres i Akershus og hvilke økonomiske konsekvenser dette vil ha. Samme saken bør ha en oversikt over når driftskontraktene skal fornyes. Det bes om at saken også belyser hvordan nye kontrakter sikrer at naturmangfoldsloven overholdes.

For øvrig vil man at man vurderer om det på enkelte gang- og sykkelveger ikke skal strøs på deler av vegen slik at det blir mulig å benytte spark.

Miljøvennlig transport

Akershus er ett av de ledende fylkene i landet i elektrifisering av vegtransport. Vi har flest forhandlere som selger elbiler (26 st.), flest ladbare biler blant alle fylker (2170 st.), flest etablerte hurtigladepunkter (8 st.) og over 600 etablerte ladepunkter per oktober 2012. Kun Oslo har flere etablerte ladepunkter enn Akershus. Gjennom satsingen vår legger vi til rette for at elbiler skal kunne brukes som et reelt alternativ til fossilbiler i vår region.

Regional planstrategi slår fast at klima og miljø skal være en premiss for all planlegging og utvikling i Akershus fylkeskommune. Klimaplan 2011-2014 har vedtatt ambisiøse mål for utslippskutt. Blant disse har vi satt som mål å være et foregangsfylke innen klima og miljø, og dette implementeres blant annet i klimaplaner i kommunene i fylket. Vi setter også i verk mange tiltak for reduksjon av klimautslipp. Det er derfor viktig at dette også skal gjelde for egen virksomhet.

Utslipp fra transportsektoren er vår største utfordring i Akershus, og tiltak for å substituere fossile tjenestereiser med kollektivtransport, sykkel og gang, og overgang til nullutslippskjøretøy er sentrale tiltak. Fylkeskommunen ønsker derfor å stimulere til redusert klimagassutslipp blant sentraladministrasjonens ansatte. Det legges til grunn at ansatte i størst mulig utstrekning reiser kollektivt på tjenestereiser. Der det er lite hensiktsmessig å reise kollektivt ønsker vi å stimulere til fossilfri transport ved tjenestereiser. Ved å benytte nullutslippsbiler i egen virksomhet, sammen med eksisterende satsing på utvikling av infrastruktur og økt tilrettelegging for bruk av alternative drivstoff, viser vi at vi ønsker å gå foran med et godt eksempel ovenfor både egne ansatte og innbyggere i fylket.

I tråd med politiske føringer og retningslinjer for reduksjon av klimagasser i transportsektoren vil Akershus fylkeskommune etablere en ordning med el-biler til bruk som tjenestebiler for ansatte. Det vil sørge for å gi fylkeskommunens ansatte økt kunnskap om praktisk bruk av fossilfrie bilalternativer, noe som vil være positivt for å øke bevisstheten og engasjementet rundt konkrete praktiske tiltak for Akershus fylkeskommunes vedtatte foregangsrolle på klima og miljø. I første runde går man for innkjøp av to el-biler i første omgang. Ordningen vil bli vurdert utvidet ut fra fremtidig behov.