Forenkling og reformering av plansystemet for vegbygging

I DN 9. november er det en fin artikkel om åpning av ny etappe på E6 Dal Minnesund. I den anledning sier Roar Midtbø Jensen fra Statens Vegvesen at det er «konfliktsakene og innsigelsene» som er problemet med å bygge raskere vei i Norge. Dette utsagnet er upresist og fortjener en kommentar. Før anleggsmaskinene kan starte jobben, kan planprosessen ofte ta 10 år, av og til lenger. Planlegging av veg- og jernbaneutbygging som i utgangspunktet skal være et hjelpemiddel for å finne de beste løsninger, er heller blitt ”et monster” i tidsbruk og utsettelser og ikke minst en dyr måte å planlegge på.

Planprosessene er omfattende: Mulighetsstudier, konseptvalgutredning, kvalitetssikring i flere faser, planprogram, konsekvensutredning, kommunedelplaner, reguleringsplan, bompengeutredninger i flere faser, proposisjoner, byggeplanlegging samt innsigelser og klagebehandling i mange ledd. Da er det lett å forstå at tida går og handlekraften blir deretter. Det hender sågar at når et prosjekt endelig skal gjennomføres, er lokale premisser blitt endret, og nye planer må utarbeides. Den tidkrevende og omstendelige planprosessen virker som en rasjoneringsmekanisme i samferdselsbudsjettet.

Det er et betydelig behov for forenkling og reformering av plansystemet. Kvalitetssikring av konseptvalg (KS1) må ta hensyn til tidligere planlegging og politiske prosesser mellom stat, fylkeskommuner og kommuner som kan ha pågått over mange år for å nå fram til omforente løsninger. Kvalitetssikring er både rasjonelt og nødvendig, men må ikke lede til store forsinkelser slik man for eksempel ser i forbindelse med jernbanetunnelen gjennom Moss, som Stortinget besluttet gjennomført for mer enn ti år siden.

På den annen side bør staten i større grad vurdere å benytte seg av statlig regulering for å få gjennomført nye prosjekter for riksveger og jernbane på en rasjonell måte, slik det ble gjort ved for eksempel planprosessene for Gardermoen, Gardermobanen og nytt dobbeltspor Oslo-Ski. Et alternativ til dette kan også være at berørte kommuner i utbyggingsprosjektet – som for eksempel kommunene langs Vestfoldbanen – forplikter seg til å holde en framdrift i kommunale plan- og vedtaksprosesser som går like raskt som ved en eventuell statlig reguleringsplanprosess.

Selv med mange trinn i planprosessen er det gode muligheter for å kjøre flere av trinnene parallelt og således korte ned plan- og gjennomføringstiden; blant annet parallellkjøring av konsekvensutredning, reguleringsplan og teknisk planlegging, parallellkjøring av anleggsarbeid og teknisk utrusting.