Store muligheter for kulturarvarbeid gjennom EØS

I dag hadde jeg gleden av å åpne en spennende konferanse om mulighetene for kulturarvarbeid gjennom EØS. Akershus fylkeskommune har valgt å sette søkelys på EØS-ordningene nå i høst – forut for EUs tilføring av store midler til kulturavarbeidet i 2012.

Vi er allerede i slutten av 2011 og innen 2014 skal nærmere 15 milliarder norske kroner brukes for å fremme økonomisk og sosial utvikling i de 12 nyeste EU-landene i tillegg til Portugal, Hellas og Spania. Vi vet at kulturarv er høyt prioritert i de fleste mottakerlandene. Det også er et mål å styrke samarbeidet mellom mottakerlandene og Norge. Vi vet at kompetansen på feltet i Norge og Akershus er svært ettertraktet og etterspurt. Prosjektet Riktig Restaurering er et eksempel på dette.

Akershus er et fylke med en rik kulturarv. Vår felles kulturarv bidrar til å styrke særpreg og kvaliteter i lokalsamfunnet, de bygger opp følelsen av tilhørighet for både gamle og nye innbyggere. Slik bidrar den rike kulturarven vi har i Akershus til at dette er et godt sted å bo, arbeide og besøke.

Forvaltningen av denne kulturarven er en stor dugnad. Der eiere av fredete og verneverdige bygg, forhistoriske monumenter, rester etter små hendelser i fortiden og steder forbundet med myter og tradisjoner, gjør en vel så stor innsats som frivillige organisasjoner, kommunene, fylkeskommunen og staten. Det er et fellesansvar, et samfunnsansvar å ivareta denne kulturarven for framtiden, fortelle de gode historiene, begeistre og glede brukerne av kulturarven og tilskuerne til vår historie.

Fylkeskommunen gir råd og veiledning i kjedsommelige plan – og byggesaker, behandler fredningssaker, bistår i istandsetting av bygninger og anlegg. Den har det viktige ansvaret med ivareta vår eldste kulturarv, forminnene. De som er eldre en reformasjonen. Fylkeskommunens arkeologer forvalter disse i forbindelse med alt fra små byggesaker til samfunnsplanlegging. Selv den minste dobbeltgarasje skal de påse at ikke ødelegger minner fra riktig gamle dager.

Dette ansvaret medfører også oppgaver. Det forplikter. Forplikter regionen til å fortelle de gode og riktige historiene. De som utfordrer og fasinerer. Historiene som får folk til å tenke etter og lære. Får folk til å ta kulturarven i bruk. Fortellinger som gjør kulturarven til møteplasser, gir folk en god sosial kapital, involverer og engasjerer.

Denne oppgaven løser fylkeskommunen blant annet ved å tilrettelegge kulturminnene. Formidle historiene. Involvere innbyggere, foreninger og andre offentlige institusjoner. Sette små og store skilt og skjøtte kulturminner i hele fylket.

De siste årene har vi satt i gang flere prosjekter som vi tror og vet at skapt begeistring blant innbyggerne. Blant besøkende og fagfolk. Vi frakter busslaster med skolebarn til Follo museum. Barn som graver ut sin egen kulturarv i jord fraktet fra et senmiddelalder ladested i Son. Alle finner de noe. Riktige gjenstander. Gjennom den kulturelle skolesekken har rundt tre tusen barn bidratt til å forstå sin egen og vår fortid. De har funnet romerske mynter, potteskår, drikkebeger, glassperler og mye annet skrot som i dag er verdifulle vitnesbyrd om det som en gang var middelderens Son. Et prosjekt som har vagt internasjonal interesse.

Fylkeskommunen har i to år nå fokusert på folkehelse, reiseliv og kulturarv. Gjennom å merke, tilrettelegge og oppfordre til bruk av pilegrimsleden. Det er etablert småskala overnattingssteder. Arrangert vandringer til Nidaros. Det er lagt en et stort arbeid for å binde leden sammen med de europeiske ledene. Veien til Rom, Paris og Santiago de Campostella. Disse gamle veifarene, også de Akershus, er blitt en del av de europeiske kulturveiene. Og vi opplever en kraftig økning i bruken av disse for hvert år.

I tre år nå har fylkeskommunene samarbeidet med Høyskolen i Oslo og Akershus. Unge mastergradstudenter. Studenter ved linjen for produktdesign har bidratt med sin kompetanse. Sine ideer og sin studietid for å utvikle moderen måter å tilrettelegge og skilte kulturarven vår. Senest nå pågår et prosjekt der Nes kirkeruin får nye moderne skilt. Et samarbeidsprosjekt som man har fattet interesse for i EU.

Et annet og veldig godt etablert prosjekt er samarbeidet mellom Fortidsminneforeningen i Oslo og Akershus og foredragsrekker som henvender seg til eiere, håndverkere og de som forvalter verneverdig bebyggelse. På den måten står vi bedre skikket til å ivareta det vil alle deler. Vår kulturarv.

Disse og mange andre eksempler fra hele bredden av kulturarvsfeltet er erfaringer vi ser er av stor verdi. Erfaringer og kunnskap vi ønsker å dele med andre – gjennom de mulighetene som er i EØS-samarbeidet.Og tilbake får vi muligheten til å møte mange dyktige aktører som har erfaringer vi vil få del i.

Hvorfor skal man engasjere seg i internasjonalt arbeid? Et enkelt svar på dette er at Akershus fylkeskommune bruker internasjonalt samarbeid for å bidra til god utvikling i regionen og levere gode tjenester til befolkningen. Vi ser internasjonalt samarbeid er et verktøy for dialog, læring og utvikling på alle politikkområder.Vi ser også at vi har en rolle som tilrettelegger for aktører i fylket som vil utvikle seg gjennom internasjonal samhandling.

Vi vet også at om våre virksomheter og organisasjoner skal ha en sjanse til å reagere når utlysningene kommer, må de få tid til å utvikle partnerskap og forankre prosjektene. Målet må være at å engasjere seg i internasjonalt samarbeid gir merverdi, og ikke bare merarbeid. Det krever godt forarbeid.

Hensikten med dagens seminaret er derfor å bidra til at aktuelle kandidater i Akershus er godt forberedt på å utnytte de mulighetene som vil komme i fremtidige utlysninger. Vi vil også at dere skal bli kjent med de som får ansvaret med å forvalte ordningene på norsk side, på kulturfeltet, representert her ved fagansvarlige fra Norsk kulturråd og Riksantikvaren.

Avslutningsvis - det er i stor grad opp til alle aktører inne kulturarvarbeidet, eierne, museene, kommunen, de frivillige organisasjonene, enkeltpersoner og mange fler til å bruke de mulighetene vi har.

For å lese mer om seminaret og EØS-mulighetene. Les her.