En bedre skole

For å få en bedre skole må man prioritere flere lærere, samt heve kvalitet og innhold i dagens skole. Dette i stedet for å utvide timetallet til en heldagskole.

Den norske skole har fått nye og omfattende lærerplaner hvert tiende år siden 1987. Timeplanene i skolene i dag inneholder en hel rekke ukjente begreper. Foreldre vet ikke lenger hva begrepene betyr, Målet fremover må være å skape større ro om skolen slik at man skaper en god læringssituasjon.

I dagens politiske debatt er det mange som hevder at de har svaret for hva som må til for å få en bedre skole. Offentliggjøring av elevtester og nasjonale prøver, konkurranse mellom skoler, elever og lærere og premiering av de som oppnår gode resultater kan være gode grep, men neppe avgjørende.

Jeg mener læreren er den desidert viktigste faktoren for å heve kvaliteten og løse utfordringene i norsk skole og det er derfor det viktig å øke lærertettheten. Når alt kommer til alt er det personlige møte mellom eleven og læreren som avgjør kvaliteten på undervisningen.

Skal man klare å skape en bedre skolehverdag tror jeg at man også må være ydmyk nok å innrømme at man på langt nær er i mål. Frafallet i videregående skole er den største utfordring som vi har. Flere virkemidler på plass for å få ggjort noe med dette som blant annet bedre tilrettelegging for praksissterke elever.

I Akershus har man også styrket skolehelsetjenesten i de videregående skoler. Det har ført til at samtlige videregående skoler har en helsesøster i 100 prosent stilling. Skolehelsetjenesten skal være en forebyggende helsetjeneste. Tjenesten skal være inkludert i skolemiljøet for å kunne samarbeide med elever, lærere, foreldre og andre om å identifisere og ivareta elever med helseproblemer. Det kan være til stor hjelp for de som har problemer.

Grunnlaget for å kunne heve den faglige kvaliteten i skolen er også trivsel og læringsmiljø. Lykkes vi med dette vil den gode skole formidle kunnskap, dannelse og hjelp til mestring.