Jernbaneverket har i snart to år utredet om det bør bygges høyhastighetstog mellom de store byene i Sør-Norge. Anbefalingen skal komme i slutten av januar. Rapportene som ble offentliggjort igår, var konsulentrapporter om de ulike strekningene.
Jernbanen trenger konkret satsing. Jeg er svært enig med Tom Stillesby, som leder høyhastighetsutredningen, som til Aftenposten understreker at utbygging av intercitytrianglet på Østlandet er jobb nummer én.
SSBs prognoser viser at de åtte fylkene på Østlandet om 20 år vil ha 500 000 flere innbyggere enn i dag. Det er like mye som dagens befolkning i Drammen, Kristiansand, Stavanger, Trondheim og Tromsø til sammen. Stor befolkningsvekst og økning i transportbehovet, sammen med tidligere etterslep, gjør det absolutt nødvendig med nye grep. Situasjonen rundt hovedstaden viser at det som jernbanen trenger mest akutt vedlikehold og deretter utbygging for å betjene en voksende befolkning rundt Oslofjorden.
Full utbygging av jernbanen med dobbeltspor på InterCity-triangelet - strekningene mellom Oslo og Halden, Skien og Lillehammer - er det viktigste tiltaket. Denne utbyggingen må gjennomføres innen 2023 og ikke 2040.
Jeg vil gjerne høyhastighet for toget, men da må man fullføre det man begynte på.Utbygging av jernbanen på Østlandet er grunnlaget for en moderne jernbane i Norge. Det er en avgjørende forutsetning for at Norge skal kunne nå sine nasjonale klimamål, og det vil føre til mindre svevestøv og lokal forurensning. Staten må ta ansvar for utbyggingen av jernbanetilbudet og dermed sørge for både bedre infrastruktur og jernbanetransport med høy frekvens, regularitet og kvalitet.
I Oslo og Akershus er det i tillegg til en jernbanesatsing nødvendig å videreutvikle T-banenettet for å øke antall kollektivreiser. Samtidig må Oslo kommune og fylkeskommunene gis gode og forutsigbare rammebetingelser slik at de kan ivareta den øvrige regionale og lokale kollektivtrafikken.
onsdag 30. november 2011
tirsdag 29. november 2011
Store muligheter for kulturarvarbeid gjennom EØS
I dag hadde jeg gleden av å åpne en spennende konferanse om mulighetene for kulturarvarbeid gjennom EØS. Akershus fylkeskommune har valgt å sette søkelys på EØS-ordningene nå i høst – forut for EUs tilføring av store midler til kulturavarbeidet i 2012.
Vi er allerede i slutten av 2011 og innen 2014 skal nærmere 15 milliarder norske kroner brukes for å fremme økonomisk og sosial utvikling i de 12 nyeste EU-landene i tillegg til Portugal, Hellas og Spania. Vi vet at kulturarv er høyt prioritert i de fleste mottakerlandene. Det også er et mål å styrke samarbeidet mellom mottakerlandene og Norge. Vi vet at kompetansen på feltet i Norge og Akershus er svært ettertraktet og etterspurt. Prosjektet Riktig Restaurering er et eksempel på dette.
Akershus er et fylke med en rik kulturarv. Vår felles kulturarv bidrar til å styrke særpreg og kvaliteter i lokalsamfunnet, de bygger opp følelsen av tilhørighet for både gamle og nye innbyggere. Slik bidrar den rike kulturarven vi har i Akershus til at dette er et godt sted å bo, arbeide og besøke.
Forvaltningen av denne kulturarven er en stor dugnad. Der eiere av fredete og verneverdige bygg, forhistoriske monumenter, rester etter små hendelser i fortiden og steder forbundet med myter og tradisjoner, gjør en vel så stor innsats som frivillige organisasjoner, kommunene, fylkeskommunen og staten. Det er et fellesansvar, et samfunnsansvar å ivareta denne kulturarven for framtiden, fortelle de gode historiene, begeistre og glede brukerne av kulturarven og tilskuerne til vår historie.
Fylkeskommunen gir råd og veiledning i kjedsommelige plan – og byggesaker, behandler fredningssaker, bistår i istandsetting av bygninger og anlegg. Den har det viktige ansvaret med ivareta vår eldste kulturarv, forminnene. De som er eldre en reformasjonen. Fylkeskommunens arkeologer forvalter disse i forbindelse med alt fra små byggesaker til samfunnsplanlegging. Selv den minste dobbeltgarasje skal de påse at ikke ødelegger minner fra riktig gamle dager.
Dette ansvaret medfører også oppgaver. Det forplikter. Forplikter regionen til å fortelle de gode og riktige historiene. De som utfordrer og fasinerer. Historiene som får folk til å tenke etter og lære. Får folk til å ta kulturarven i bruk. Fortellinger som gjør kulturarven til møteplasser, gir folk en god sosial kapital, involverer og engasjerer.
Denne oppgaven løser fylkeskommunen blant annet ved å tilrettelegge kulturminnene. Formidle historiene. Involvere innbyggere, foreninger og andre offentlige institusjoner. Sette små og store skilt og skjøtte kulturminner i hele fylket.
De siste årene har vi satt i gang flere prosjekter som vi tror og vet at skapt begeistring blant innbyggerne. Blant besøkende og fagfolk. Vi frakter busslaster med skolebarn til Follo museum. Barn som graver ut sin egen kulturarv i jord fraktet fra et senmiddelalder ladested i Son. Alle finner de noe. Riktige gjenstander. Gjennom den kulturelle skolesekken har rundt tre tusen barn bidratt til å forstå sin egen og vår fortid. De har funnet romerske mynter, potteskår, drikkebeger, glassperler og mye annet skrot som i dag er verdifulle vitnesbyrd om det som en gang var middelderens Son. Et prosjekt som har vagt internasjonal interesse.
Fylkeskommunen har i to år nå fokusert på folkehelse, reiseliv og kulturarv. Gjennom å merke, tilrettelegge og oppfordre til bruk av pilegrimsleden. Det er etablert småskala overnattingssteder. Arrangert vandringer til Nidaros. Det er lagt en et stort arbeid for å binde leden sammen med de europeiske ledene. Veien til Rom, Paris og Santiago de Campostella. Disse gamle veifarene, også de Akershus, er blitt en del av de europeiske kulturveiene. Og vi opplever en kraftig økning i bruken av disse for hvert år.
I tre år nå har fylkeskommunene samarbeidet med Høyskolen i Oslo og Akershus. Unge mastergradstudenter. Studenter ved linjen for produktdesign har bidratt med sin kompetanse. Sine ideer og sin studietid for å utvikle moderen måter å tilrettelegge og skilte kulturarven vår. Senest nå pågår et prosjekt der Nes kirkeruin får nye moderne skilt. Et samarbeidsprosjekt som man har fattet interesse for i EU.
Et annet og veldig godt etablert prosjekt er samarbeidet mellom Fortidsminneforeningen i Oslo og Akershus og foredragsrekker som henvender seg til eiere, håndverkere og de som forvalter verneverdig bebyggelse. På den måten står vi bedre skikket til å ivareta det vil alle deler. Vår kulturarv.
Disse og mange andre eksempler fra hele bredden av kulturarvsfeltet er erfaringer vi ser er av stor verdi. Erfaringer og kunnskap vi ønsker å dele med andre – gjennom de mulighetene som er i EØS-samarbeidet.Og tilbake får vi muligheten til å møte mange dyktige aktører som har erfaringer vi vil få del i.
Hvorfor skal man engasjere seg i internasjonalt arbeid? Et enkelt svar på dette er at Akershus fylkeskommune bruker internasjonalt samarbeid for å bidra til god utvikling i regionen og levere gode tjenester til befolkningen. Vi ser internasjonalt samarbeid er et verktøy for dialog, læring og utvikling på alle politikkområder.Vi ser også at vi har en rolle som tilrettelegger for aktører i fylket som vil utvikle seg gjennom internasjonal samhandling.
Vi vet også at om våre virksomheter og organisasjoner skal ha en sjanse til å reagere når utlysningene kommer, må de få tid til å utvikle partnerskap og forankre prosjektene. Målet må være at å engasjere seg i internasjonalt samarbeid gir merverdi, og ikke bare merarbeid. Det krever godt forarbeid.
Hensikten med dagens seminaret er derfor å bidra til at aktuelle kandidater i Akershus er godt forberedt på å utnytte de mulighetene som vil komme i fremtidige utlysninger. Vi vil også at dere skal bli kjent med de som får ansvaret med å forvalte ordningene på norsk side, på kulturfeltet, representert her ved fagansvarlige fra Norsk kulturråd og Riksantikvaren.
Avslutningsvis - det er i stor grad opp til alle aktører inne kulturarvarbeidet, eierne, museene, kommunen, de frivillige organisasjonene, enkeltpersoner og mange fler til å bruke de mulighetene vi har.
For å lese mer om seminaret og EØS-mulighetene. Les her.
Vi er allerede i slutten av 2011 og innen 2014 skal nærmere 15 milliarder norske kroner brukes for å fremme økonomisk og sosial utvikling i de 12 nyeste EU-landene i tillegg til Portugal, Hellas og Spania. Vi vet at kulturarv er høyt prioritert i de fleste mottakerlandene. Det også er et mål å styrke samarbeidet mellom mottakerlandene og Norge. Vi vet at kompetansen på feltet i Norge og Akershus er svært ettertraktet og etterspurt. Prosjektet Riktig Restaurering er et eksempel på dette.
Akershus er et fylke med en rik kulturarv. Vår felles kulturarv bidrar til å styrke særpreg og kvaliteter i lokalsamfunnet, de bygger opp følelsen av tilhørighet for både gamle og nye innbyggere. Slik bidrar den rike kulturarven vi har i Akershus til at dette er et godt sted å bo, arbeide og besøke.
Forvaltningen av denne kulturarven er en stor dugnad. Der eiere av fredete og verneverdige bygg, forhistoriske monumenter, rester etter små hendelser i fortiden og steder forbundet med myter og tradisjoner, gjør en vel så stor innsats som frivillige organisasjoner, kommunene, fylkeskommunen og staten. Det er et fellesansvar, et samfunnsansvar å ivareta denne kulturarven for framtiden, fortelle de gode historiene, begeistre og glede brukerne av kulturarven og tilskuerne til vår historie.
Fylkeskommunen gir råd og veiledning i kjedsommelige plan – og byggesaker, behandler fredningssaker, bistår i istandsetting av bygninger og anlegg. Den har det viktige ansvaret med ivareta vår eldste kulturarv, forminnene. De som er eldre en reformasjonen. Fylkeskommunens arkeologer forvalter disse i forbindelse med alt fra små byggesaker til samfunnsplanlegging. Selv den minste dobbeltgarasje skal de påse at ikke ødelegger minner fra riktig gamle dager.
Dette ansvaret medfører også oppgaver. Det forplikter. Forplikter regionen til å fortelle de gode og riktige historiene. De som utfordrer og fasinerer. Historiene som får folk til å tenke etter og lære. Får folk til å ta kulturarven i bruk. Fortellinger som gjør kulturarven til møteplasser, gir folk en god sosial kapital, involverer og engasjerer.
Denne oppgaven løser fylkeskommunen blant annet ved å tilrettelegge kulturminnene. Formidle historiene. Involvere innbyggere, foreninger og andre offentlige institusjoner. Sette små og store skilt og skjøtte kulturminner i hele fylket.
De siste årene har vi satt i gang flere prosjekter som vi tror og vet at skapt begeistring blant innbyggerne. Blant besøkende og fagfolk. Vi frakter busslaster med skolebarn til Follo museum. Barn som graver ut sin egen kulturarv i jord fraktet fra et senmiddelalder ladested i Son. Alle finner de noe. Riktige gjenstander. Gjennom den kulturelle skolesekken har rundt tre tusen barn bidratt til å forstå sin egen og vår fortid. De har funnet romerske mynter, potteskår, drikkebeger, glassperler og mye annet skrot som i dag er verdifulle vitnesbyrd om det som en gang var middelderens Son. Et prosjekt som har vagt internasjonal interesse.
Fylkeskommunen har i to år nå fokusert på folkehelse, reiseliv og kulturarv. Gjennom å merke, tilrettelegge og oppfordre til bruk av pilegrimsleden. Det er etablert småskala overnattingssteder. Arrangert vandringer til Nidaros. Det er lagt en et stort arbeid for å binde leden sammen med de europeiske ledene. Veien til Rom, Paris og Santiago de Campostella. Disse gamle veifarene, også de Akershus, er blitt en del av de europeiske kulturveiene. Og vi opplever en kraftig økning i bruken av disse for hvert år.
I tre år nå har fylkeskommunene samarbeidet med Høyskolen i Oslo og Akershus. Unge mastergradstudenter. Studenter ved linjen for produktdesign har bidratt med sin kompetanse. Sine ideer og sin studietid for å utvikle moderen måter å tilrettelegge og skilte kulturarven vår. Senest nå pågår et prosjekt der Nes kirkeruin får nye moderne skilt. Et samarbeidsprosjekt som man har fattet interesse for i EU.
Et annet og veldig godt etablert prosjekt er samarbeidet mellom Fortidsminneforeningen i Oslo og Akershus og foredragsrekker som henvender seg til eiere, håndverkere og de som forvalter verneverdig bebyggelse. På den måten står vi bedre skikket til å ivareta det vil alle deler. Vår kulturarv.
Disse og mange andre eksempler fra hele bredden av kulturarvsfeltet er erfaringer vi ser er av stor verdi. Erfaringer og kunnskap vi ønsker å dele med andre – gjennom de mulighetene som er i EØS-samarbeidet.Og tilbake får vi muligheten til å møte mange dyktige aktører som har erfaringer vi vil få del i.
Hvorfor skal man engasjere seg i internasjonalt arbeid? Et enkelt svar på dette er at Akershus fylkeskommune bruker internasjonalt samarbeid for å bidra til god utvikling i regionen og levere gode tjenester til befolkningen. Vi ser internasjonalt samarbeid er et verktøy for dialog, læring og utvikling på alle politikkområder.Vi ser også at vi har en rolle som tilrettelegger for aktører i fylket som vil utvikle seg gjennom internasjonal samhandling.
Vi vet også at om våre virksomheter og organisasjoner skal ha en sjanse til å reagere når utlysningene kommer, må de få tid til å utvikle partnerskap og forankre prosjektene. Målet må være at å engasjere seg i internasjonalt samarbeid gir merverdi, og ikke bare merarbeid. Det krever godt forarbeid.
Hensikten med dagens seminaret er derfor å bidra til at aktuelle kandidater i Akershus er godt forberedt på å utnytte de mulighetene som vil komme i fremtidige utlysninger. Vi vil også at dere skal bli kjent med de som får ansvaret med å forvalte ordningene på norsk side, på kulturfeltet, representert her ved fagansvarlige fra Norsk kulturråd og Riksantikvaren.
Avslutningsvis - det er i stor grad opp til alle aktører inne kulturarvarbeidet, eierne, museene, kommunen, de frivillige organisasjonene, enkeltpersoner og mange fler til å bruke de mulighetene vi har.
For å lese mer om seminaret og EØS-mulighetene. Les her.
mandag 28. november 2011
Etterlengtet busslomme på plass
Statens vegvesen har anlagt ny busslomme på fv. 170 ved Bogstadmyra i Aurskog. Ny busslomme har vært et sterkt ønske blant pendlerne i området og kommunen og den er finansiert av Akershus fylkeskommune.
I denne uken skal busslommen taes i bruk, og bussene i retning Bjørkelangen kjører ikke innom Aurskog terminal. Dette bidrar til kortere reisetid og bedre framkommelighet for buss mellom Lillestrøm/Oslo og Bjørkelangen. Målet er å stadig bedre kollektivtilbudet og få flere reisende.
Det har vært problematisk for bussene i retning Bjørkelangen å komme ut fra Aurskog terminal på grunn av mye trafikk i rushtiden. Den nye busslommen ved Bogstadmyra vil avhjelpe dette. For bussene i retning Fetsund vil det ikke bli endringer. Disse vil kjøre innom terminalen som tidligere.
Fra entreprenøren var på plass tok det om lag en måned å få bygd busslommen, som har kostet ca. 470 000 kroner og er finansiert av Akershus. Busslommen er universelt utformet, noe som gir lik tilgang for alle brukere. Ruter informerer de reisende med oppslag på Aurskog stasjon.
I denne uken skal busslommen taes i bruk, og bussene i retning Bjørkelangen kjører ikke innom Aurskog terminal. Dette bidrar til kortere reisetid og bedre framkommelighet for buss mellom Lillestrøm/Oslo og Bjørkelangen. Målet er å stadig bedre kollektivtilbudet og få flere reisende.
Det har vært problematisk for bussene i retning Bjørkelangen å komme ut fra Aurskog terminal på grunn av mye trafikk i rushtiden. Den nye busslommen ved Bogstadmyra vil avhjelpe dette. For bussene i retning Fetsund vil det ikke bli endringer. Disse vil kjøre innom terminalen som tidligere.
Fra entreprenøren var på plass tok det om lag en måned å få bygd busslommen, som har kostet ca. 470 000 kroner og er finansiert av Akershus. Busslommen er universelt utformet, noe som gir lik tilgang for alle brukere. Ruter informerer de reisende med oppslag på Aurskog stasjon.
lørdag 26. november 2011
Kulturarvprosjekt?
I neste uke har jeg gleden av å åpne et seminar om bruk av EØS-midler. Det er ikke mange som er klar over det, men fram mot 2014 vil Norge bidra med 15 milliarder kroner til sosial og økonomisk utvikling i 15 EU-land
Det er følgende 15 land : Estland, Hellas, Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Portugal, Romania, Slovakia, Slovenia, Spania, Tsjekkia og Ungarn.
Disse midlene skal bidra til å styrke samarbeidet mellom Norge og mottakerlandene. Så har du en god idé til et kulturarvprosjekt? Da bør du ikke gå glipp seminaret på Ullershov gård i neste uke.
Initiativtaker er Akershus fylkeskommune i samarbeid med Norsk kulturråd og Riksantikvaren.
Les mer her.
Det er følgende 15 land : Estland, Hellas, Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Portugal, Romania, Slovakia, Slovenia, Spania, Tsjekkia og Ungarn.
Disse midlene skal bidra til å styrke samarbeidet mellom Norge og mottakerlandene. Så har du en god idé til et kulturarvprosjekt? Da bør du ikke gå glipp seminaret på Ullershov gård i neste uke.
Initiativtaker er Akershus fylkeskommune i samarbeid med Norsk kulturråd og Riksantikvaren.
Les mer her.
torsdag 24. november 2011
Et godt budsjett har blitt enda bedre
I dagens fylkesutvalg i Akershus fylkeskommune har H, Frp, V og KrF lagt fram et felles budsjettforslag for 2012. KrF har fått gjennomslag for å gjøre et godt budsjett enda bedre. Årets budsjett med kollektivsatsing på nye 43 millioner og økt bevilgning på 33 millioner på asfalt har videre blitt styrket på gang- og sykkelveier med 30 millioner, 17 millioner på miljø og sikrer at flere lærere får etter- og videreutdanning med 5 millioner. I tillegg bevilger vi 3,5 millioner årlig til kultur.
Årets budsjett til kollektiv styrkes med 46 millioner i forhold til fjoråret. Bevilgningene til Ruter økes kraftig i 2012. Budsjettet for 2012 innebærer en satsing slik at vi kan få nå målet om 10 % trafikkvekst i kollektivtrafikken. At vi klarer å få til opptrapping av kollektivtrafikken er helt avgjørende for at Akershus skal møte befolkningsveksten og samt møte alle nye kunder. Videre er det en økt bevilgning på 33 millioner kroner i 2012 til dekkelegging på fylkesvegene. Dette reduserer dekke-etterslepet med 10 prosent. Dette gjør at vi er et landets beste fylkesvegeiere.
Akershus skal være et foregangsfylke på klima og miljø. I budsjettet for 2012 bevilges det 17 mill. kr. ekstra til hydrogensatsing. Fem hydrogenbusser settes i trafikk mellom Oppegård og Oslo i 2012. Det skal bygges ut ladepunkter for elbil og fyllestasjoner for hydrogen i Akershus. Avsetningen til hydrogensatsning skal i hovedsak gå til å etablere flere fyllestasjoner for personbiler og andre mindre kjøretøy. Målet er at det også skal bygges 10 nye hurtigladepunkter og 50 nye «normal»-ladepunkter for elbil i Akershus i 2012.
Etter- og videreutdanning for lærere styrkes med ytterligere 5 millioner kroner i engangsmidler for å sikre at flere lærere i den videregående skolen i Akershus får tilbud om faglig etter- og videreutdanning.
Kulturfeltet styrkes nok en gang. Akershus museum får 1 million. Akershus teater får 1 million blant annet til forestillingen ”ENIG OG TRO” som er Akershus bidrag til 1814-2014 jubileet. I tillegg styrkes Akershus idrettskrets og Mediafabrikken. Viktige institusjoner får mulighet til å nå ut med et enda bedre tilbud til sine medlemmer og Akershus.
I tillegg er jeg glad for at man ber om at det utarbeides en strategi for å rekruttere flere funksjonshemmede i Akershus fylkeskommune. Funksjonshemmede deltar i arbeidslivet i langt mindre grad enn befolkningen for øvrig. Tall fra SSB viser at funksjonshemmedes yrkesdeltakelse ligger under 50 %. Fylkestinget ber også om at det ved fremtidige årsmeldinger for fylkeskommunen også innarbeides et etisk regnskap for fylkeskommunen.
Årets budsjett til kollektiv styrkes med 46 millioner i forhold til fjoråret. Bevilgningene til Ruter økes kraftig i 2012. Budsjettet for 2012 innebærer en satsing slik at vi kan få nå målet om 10 % trafikkvekst i kollektivtrafikken. At vi klarer å få til opptrapping av kollektivtrafikken er helt avgjørende for at Akershus skal møte befolkningsveksten og samt møte alle nye kunder. Videre er det en økt bevilgning på 33 millioner kroner i 2012 til dekkelegging på fylkesvegene. Dette reduserer dekke-etterslepet med 10 prosent. Dette gjør at vi er et landets beste fylkesvegeiere.
Akershus skal være et foregangsfylke på klima og miljø. I budsjettet for 2012 bevilges det 17 mill. kr. ekstra til hydrogensatsing. Fem hydrogenbusser settes i trafikk mellom Oppegård og Oslo i 2012. Det skal bygges ut ladepunkter for elbil og fyllestasjoner for hydrogen i Akershus. Avsetningen til hydrogensatsning skal i hovedsak gå til å etablere flere fyllestasjoner for personbiler og andre mindre kjøretøy. Målet er at det også skal bygges 10 nye hurtigladepunkter og 50 nye «normal»-ladepunkter for elbil i Akershus i 2012.
Etter- og videreutdanning for lærere styrkes med ytterligere 5 millioner kroner i engangsmidler for å sikre at flere lærere i den videregående skolen i Akershus får tilbud om faglig etter- og videreutdanning.
Kulturfeltet styrkes nok en gang. Akershus museum får 1 million. Akershus teater får 1 million blant annet til forestillingen ”ENIG OG TRO” som er Akershus bidrag til 1814-2014 jubileet. I tillegg styrkes Akershus idrettskrets og Mediafabrikken. Viktige institusjoner får mulighet til å nå ut med et enda bedre tilbud til sine medlemmer og Akershus.
I tillegg er jeg glad for at man ber om at det utarbeides en strategi for å rekruttere flere funksjonshemmede i Akershus fylkeskommune. Funksjonshemmede deltar i arbeidslivet i langt mindre grad enn befolkningen for øvrig. Tall fra SSB viser at funksjonshemmedes yrkesdeltakelse ligger under 50 %. Fylkestinget ber også om at det ved fremtidige årsmeldinger for fylkeskommunen også innarbeides et etisk regnskap for fylkeskommunen.
mandag 21. november 2011
Ny Dal stasjon
Nylig åpnet vi den nye Dal stasjon i Eidsvoll kommune. Målet er å få enda flere kollektivreisende. For rundt ti millioner kroner er området rustet opp til en kollektivterminal med 59 innfartsparkeringsplasser (med fast dekke), «kiss & ride»-avstigning, fortau og veilys
Jeg har fått noen tilbakemeldinger på at det var dumt at man har redusert antallet parkeringsplasser, men området slik det var hadde ingen heldig i forhold til blant annet trafikkløsning og sikkerhet. Det har derfor vært viktig i byggeprosjektet å ruste opp stasjonsområdet på Dal, med blant annet tydelig skille mellom fotgjengere, busser og parkering.
Anlegget har fått en estetisk og god utforming, med andre ord en “ansiktsløfting”. Det er lagt vekt på universell utforming, slik at det skal fungere best mulig for alle trafikanter. Ved å bygge ut innfartsparkering, bedre mulighetene for bussen og å skape gode fortausløsninger på Dal kan vi gi et bedre tilbud for de kollektivreisende.
Ekstra gledelig er det også at om et drøyt år dobles togtilbudet. Nå går lokaltogene på Hovedbanen hver time, men vi får halvtimesruter til og fra Dal fra desember neste år. Neste utfordring for hovedbanen må være å forlenge lokaltogdriften fram til Eidsvoll stasjon. Dette jobbes det nå med for å se om det er mulig og hvor mye man eventuelt må oppgradere slik at det er mulig å sin med de nye togene.
Den nye kollektivterminal på stasjonsområdet har blitt flott og håper at den får mange fornøyde brukere.
Jeg har fått noen tilbakemeldinger på at det var dumt at man har redusert antallet parkeringsplasser, men området slik det var hadde ingen heldig i forhold til blant annet trafikkløsning og sikkerhet. Det har derfor vært viktig i byggeprosjektet å ruste opp stasjonsområdet på Dal, med blant annet tydelig skille mellom fotgjengere, busser og parkering.
Anlegget har fått en estetisk og god utforming, med andre ord en “ansiktsløfting”. Det er lagt vekt på universell utforming, slik at det skal fungere best mulig for alle trafikanter. Ved å bygge ut innfartsparkering, bedre mulighetene for bussen og å skape gode fortausløsninger på Dal kan vi gi et bedre tilbud for de kollektivreisende.
Ekstra gledelig er det også at om et drøyt år dobles togtilbudet. Nå går lokaltogene på Hovedbanen hver time, men vi får halvtimesruter til og fra Dal fra desember neste år. Neste utfordring for hovedbanen må være å forlenge lokaltogdriften fram til Eidsvoll stasjon. Dette jobbes det nå med for å se om det er mulig og hvor mye man eventuelt må oppgradere slik at det er mulig å sin med de nye togene.
Den nye kollektivterminal på stasjonsområdet har blitt flott og håper at den får mange fornøyde brukere.
Svar på "Signert" om strøm og Akershus fylkeskomunne
Legger ved et svar fra Marianne Brynildsen som er kommunikasjonsdirektør i Akershus fylkeskommune som har svart på spalten «Signert» 10. november hvor RBs journalist Elisabeth Lunder skriver om dyre strømpriser i Norge.
Lunder skriver at Norge selger strøm til utlandet og importerer strøm tilbake produsert fra kull og atomkraft. Hun mener videre at markedskreftene er sluppet fri selv om energiselskapene i stor grad eies av det offentlige. Hun nevner Akershus Energi som eksempel, som er 100 prosent eid av Akershus fylkeskommune. Det er riktig som Lunder skriver: Akershus fylkeskommune tar som eier ut utbytte fra Akershus Energis overskudd. De siste årene har utbyttet vært ca. 200 millioner kroner hvert år.
Akershus Energi opererer i et marked, og må forholde seg til markedsprisene. Når selskapet er offentlig eid, kommer fortjenesten innbyggerne i Akershus til gode gjennom blant annet videregående skoler og kollektivtrafikk. Det er ikke slik Lunder antyder, at folk får ekstraskatt over strømregningen for å finansiere viktige samfunnstjenester. Fylkeskommunens utbytte fra Akershus Energi utgjør en liten andel av det totale fylkeskommunale budsjettet. Fylkeskommuner leverer tjenester innen videregående opplæring, samferdsel, tannhelse, kultur, kulturminner og regionale utviklingsoppgaver.
Akershus Energi har produsert ren og fornybar vannkraft i snart 100 år, og er en viktig aktør i Akershus for utbygging og utvikling av rene og fornybare energikilder. Akershus Energi er i front når det gjelder ren og fornybar energi, og investerer nå i stor utbygging av fjernvarme og bioenergi i hele fylket. Akershus Energipark på Lillestrøm ble åpnet 19. mai og er en av Europas mest moderne og framtidsrettede fjernvarmesentraler. Nettopp på grunn av at Akershus Energi drives med overskudd gjør dem i stand til å være i forkant på ren og fornybar energi.
Lunder skriver at Norge selger strøm til utlandet og importerer strøm tilbake produsert fra kull og atomkraft. Hun mener videre at markedskreftene er sluppet fri selv om energiselskapene i stor grad eies av det offentlige. Hun nevner Akershus Energi som eksempel, som er 100 prosent eid av Akershus fylkeskommune. Det er riktig som Lunder skriver: Akershus fylkeskommune tar som eier ut utbytte fra Akershus Energis overskudd. De siste årene har utbyttet vært ca. 200 millioner kroner hvert år.
Akershus Energi opererer i et marked, og må forholde seg til markedsprisene. Når selskapet er offentlig eid, kommer fortjenesten innbyggerne i Akershus til gode gjennom blant annet videregående skoler og kollektivtrafikk. Det er ikke slik Lunder antyder, at folk får ekstraskatt over strømregningen for å finansiere viktige samfunnstjenester. Fylkeskommunens utbytte fra Akershus Energi utgjør en liten andel av det totale fylkeskommunale budsjettet. Fylkeskommuner leverer tjenester innen videregående opplæring, samferdsel, tannhelse, kultur, kulturminner og regionale utviklingsoppgaver.
Akershus Energi har produsert ren og fornybar vannkraft i snart 100 år, og er en viktig aktør i Akershus for utbygging og utvikling av rene og fornybare energikilder. Akershus Energi er i front når det gjelder ren og fornybar energi, og investerer nå i stor utbygging av fjernvarme og bioenergi i hele fylket. Akershus Energipark på Lillestrøm ble åpnet 19. mai og er en av Europas mest moderne og framtidsrettede fjernvarmesentraler. Nettopp på grunn av at Akershus Energi drives med overskudd gjør dem i stand til å være i forkant på ren og fornybar energi.
lørdag 19. november 2011
Ja til billett med mobiltelefon
Jeg ønsker at folk skal kunne betale kollektivbilletten med mobiltelefonen. Vi representerer 60% av kollektivbrukerne i Norge i dag, og det er et viktig felles mål at ennå flere skal reise kollektivt. Det beste er at flest mulig kjøper månedskort, men det passer ikke for alle. En av de mange andre tiltak for å for å få flere reisende er muligheten til å betale kollektivbilletten med mobiltelefon. Det er viktig å få dette på plass så snart som mulig, samtidig som det er en god teknologisk løsning.
Å betale med mobiltelefon gjør det enklere å ta bussen og like viktig for å få ned bruken av kontanter på bussen. Det at noen betaler med kontanter kan også føre til lengre reisetid. Hvert sekund ekstra på holdeplassene kan til sammen bety flere minutter på strekningen. Det er også viktig for oss å få på plass mobile billettløsninger fordi det enkelte steder er langt mellom mulighetene for å kjøpe billett på forhånd. Vi skal ikke fjerne kontantbetalingen, men bør ned på et minimum. All erfaring ved innføring av ny teknologi i kollektivtrafikken viser at det er viktig å finne gode tekniske løsningene som er holdbare og uten vesentlige barnesykdommer.
AtB, administrasjonsselskapet for kollektivtrafikken i Sør-Trøndelag, er det første busselskapet i landet som innfører en permanent mobil billettløsning. I Trondheim trenger ikke folk som kjører kollektivt å bekymre seg for om det er nok småpenger i lommeboka til å betale bussbilletten, i alle fall de som har med seg mobiltelefonen. I Trondheim har de utviklet en app både til Iphone og Android som gjør det mulig å betale billetten med mobilen. For dem som ikke har smarttelefon er det mulig å betale med SMS.
Nå i november starter vi i Akershus et pilotprosjekt på Gjøvikbanen i samarbeid med NSB.
Jeg har derfor stilt spørsmål i Fylkestinget om hvilke planer og tiltak vi har både på kort sikt slik som Gjøvikbanen, samt tiltak på lang sikt for å få til en nasjonal teknisk standard som kan tas i bruk av alle brukerne av kollektivtrafikken i landet i løpet av 2013. De erfaringene som vi har gjort nå tyder på at vi kan få dette til for alle allerede til sommeren.
Å betale med mobiltelefon gjør det enklere å ta bussen og like viktig for å få ned bruken av kontanter på bussen. Det at noen betaler med kontanter kan også føre til lengre reisetid. Hvert sekund ekstra på holdeplassene kan til sammen bety flere minutter på strekningen. Det er også viktig for oss å få på plass mobile billettløsninger fordi det enkelte steder er langt mellom mulighetene for å kjøpe billett på forhånd. Vi skal ikke fjerne kontantbetalingen, men bør ned på et minimum. All erfaring ved innføring av ny teknologi i kollektivtrafikken viser at det er viktig å finne gode tekniske løsningene som er holdbare og uten vesentlige barnesykdommer.
AtB, administrasjonsselskapet for kollektivtrafikken i Sør-Trøndelag, er det første busselskapet i landet som innfører en permanent mobil billettløsning. I Trondheim trenger ikke folk som kjører kollektivt å bekymre seg for om det er nok småpenger i lommeboka til å betale bussbilletten, i alle fall de som har med seg mobiltelefonen. I Trondheim har de utviklet en app både til Iphone og Android som gjør det mulig å betale billetten med mobilen. For dem som ikke har smarttelefon er det mulig å betale med SMS.
Nå i november starter vi i Akershus et pilotprosjekt på Gjøvikbanen i samarbeid med NSB.
Jeg har derfor stilt spørsmål i Fylkestinget om hvilke planer og tiltak vi har både på kort sikt slik som Gjøvikbanen, samt tiltak på lang sikt for å få til en nasjonal teknisk standard som kan tas i bruk av alle brukerne av kollektivtrafikken i landet i løpet av 2013. De erfaringene som vi har gjort nå tyder på at vi kan få dette til for alle allerede til sommeren.
fredag 18. november 2011
Ja til oppreisning for barnevernsbarn
Akershus Fylkesting har vedtatt en fylkeskommunal oppreisningsordning for barnevernsbarn i fylke. Ordningen gjelder for personer som har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt mens de var plassert av det kommunale barnevernet i Akershus fra 1980 til 2003.
Vedtektene innebærer at fylkeskommunen etablerer en oppreisningsordning hvor fylkeskommunen kan ta et moralsk ansvar overfor personer som har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt i institusjon eller fosterhjem i perioden 1. januar 1980 til 31. desember 2003. Oppreisningsordningen dekker fylkeskommunens ansvarsperiode innen barnevernet. Søknadsperiode og annen informasjon om oppreisningsordningen vil bli kunngjort.
Vedtektene bygger på at oppreisningsbeløpet bør gjenspeile fylkeskommunens ansvar og bidra til at mottakeren kan føle seg oppreist. Kommuner i Akershus gis anledning til å slutte seg til ordningen. Kommunene må søke om slik tilslutning innen 1. mai 2012. I fylkesrådmannens forslag til økonomiplan 2012-2015 foreslås det å avsette 17 millioner kroner til ordningen. De samlede utgiftene kan bli større.
Vedtektene innebærer at fylkeskommunen etablerer en oppreisningsordning hvor fylkeskommunen kan ta et moralsk ansvar overfor personer som har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt i institusjon eller fosterhjem i perioden 1. januar 1980 til 31. desember 2003. Oppreisningsordningen dekker fylkeskommunens ansvarsperiode innen barnevernet. Søknadsperiode og annen informasjon om oppreisningsordningen vil bli kunngjort.
Vedtektene bygger på at oppreisningsbeløpet bør gjenspeile fylkeskommunens ansvar og bidra til at mottakeren kan føle seg oppreist. Kommuner i Akershus gis anledning til å slutte seg til ordningen. Kommunene må søke om slik tilslutning innen 1. mai 2012. I fylkesrådmannens forslag til økonomiplan 2012-2015 foreslås det å avsette 17 millioner kroner til ordningen. De samlede utgiftene kan bli større.
torsdag 17. november 2011
Nye Heggedal jernbanestasjon
Nye Heggedal stasjon blir så mye dyrere enn beregnet.Politikerne i fylkesutvalget ble før helgen orientert om hvorfor. Det er enighet for at prosjektet må bringes i havn og at vi kan ikke stoppe nå. Tog et er en tung kollektivbærer i vårt område
Prosjektet som i 2009 ble beregnet til å koste 67 millioner kroner, har vist seg å bli vesentlig dyrere. En ny beregning viser at prosjektet vil koste 160 millioner kroner, hele 93 millioner kroner mer enn først antatt. Dårlige grunnforhold med kvikkleire og underestimering i kostnadsoverslaget er viktige årsaker til at beregningen ble feil.
Fylkesrådmannen går inn for å dekke de økte kostnadene og anbefaler en modifisert variant av løsningen som allerede er vedtatt. Denne løsningen innebærer at en planlagt rundkjøring erstattes med et t-kryss, og at deler av gang- og sykkelvei erstattes med fortau. Alternativet er anslått å koste 150 millioner kroner.
Til tross for det solide kostnadshoppet, har det aldri vært noe tema å tre ut av prosjektet. Det er gitt stødige signaler om at vi ønsker å gjennomføre dette. Dette er et viktig prosjekt både for oss og for Jernbaneverket. Det er nødvendig for å imøtekomme det nye tilbudet på Spikkestadbanen.
Saken skal opp i fylkesutvalget 24. november, og avgjøres i fylkestinget 15. desember.
Prosjektet som i 2009 ble beregnet til å koste 67 millioner kroner, har vist seg å bli vesentlig dyrere. En ny beregning viser at prosjektet vil koste 160 millioner kroner, hele 93 millioner kroner mer enn først antatt. Dårlige grunnforhold med kvikkleire og underestimering i kostnadsoverslaget er viktige årsaker til at beregningen ble feil.
Fylkesrådmannen går inn for å dekke de økte kostnadene og anbefaler en modifisert variant av løsningen som allerede er vedtatt. Denne løsningen innebærer at en planlagt rundkjøring erstattes med et t-kryss, og at deler av gang- og sykkelvei erstattes med fortau. Alternativet er anslått å koste 150 millioner kroner.
Til tross for det solide kostnadshoppet, har det aldri vært noe tema å tre ut av prosjektet. Det er gitt stødige signaler om at vi ønsker å gjennomføre dette. Dette er et viktig prosjekt både for oss og for Jernbaneverket. Det er nødvendig for å imøtekomme det nye tilbudet på Spikkestadbanen.
Saken skal opp i fylkesutvalget 24. november, og avgjøres i fylkestinget 15. desember.
onsdag 16. november 2011
Dal stasjon i ny drakt
I dag åpner vi den nye Dal stasjon i Eidsvoll kommune. Formålet er å få enda flere kollektivreisende. Det har også vært viktig i byggeprosjektet å ruste opp stasjonsområdet på Dal, med blant annet tydelig skille mellom fotgjengere, busser og parkering.
Ved å bygge ut innfartsparkering og å skape gode fortausløsninger på Dal
får vi bedret forholdene for de kollektivreisende. Den nye kollektivterminal på stasjonsområdet har blitt flott og håper at den får mange fornøyde brukere.
Prosjektet har omfattet bygging av:
- Ny enkel bussterminal på stasjonsområdet
- 59 (inkludert 4 handikapplasser) innfartsparkeringsplasser med fast dekke
- “Kyss og reis”-avstigning/taxiholdeplass
- Fortausløsninger langs fylkesvegen og på terminal-/stasjonsområdet
- En liten park
- Veglys på hele området
Anlegget har fått en estetisk og god utforming, med andre ord en “ansiktsløfting”. Det er lagt vekt på universell utforming, slik at det skal fungere best mulig for alle trafikanter. Det gjenstår noe avsluttende arbeid, blant annet beplanting som vil bli utført til våren.
Entreprisen var på 6,3 mill. kr. Kontrakt ble inngått i juni 2011. Fristen for ferdigstillelse ble satt til 1. november 2011.Kostnadsanslaget (byggeplan) fra januar i år var på 10,6 mill.kr. Sluttoppgjøret er ennå ikke foretatt og det gjenstår fortsatt noe arbeid, men ut fra prognosen ser det ut som at kostnadsoverslaget på byggeplanen holder.
Ved å bygge ut innfartsparkering og å skape gode fortausløsninger på Dal
får vi bedret forholdene for de kollektivreisende. Den nye kollektivterminal på stasjonsområdet har blitt flott og håper at den får mange fornøyde brukere.
Prosjektet har omfattet bygging av:
- Ny enkel bussterminal på stasjonsområdet
- 59 (inkludert 4 handikapplasser) innfartsparkeringsplasser med fast dekke
- “Kyss og reis”-avstigning/taxiholdeplass
- Fortausløsninger langs fylkesvegen og på terminal-/stasjonsområdet
- En liten park
- Veglys på hele området
Anlegget har fått en estetisk og god utforming, med andre ord en “ansiktsløfting”. Det er lagt vekt på universell utforming, slik at det skal fungere best mulig for alle trafikanter. Det gjenstår noe avsluttende arbeid, blant annet beplanting som vil bli utført til våren.
Entreprisen var på 6,3 mill. kr. Kontrakt ble inngått i juni 2011. Fristen for ferdigstillelse ble satt til 1. november 2011.Kostnadsanslaget (byggeplan) fra januar i år var på 10,6 mill.kr. Sluttoppgjøret er ennå ikke foretatt og det gjenstår fortsatt noe arbeid, men ut fra prognosen ser det ut som at kostnadsoverslaget på byggeplanen holder.
tirsdag 15. november 2011
Ja til midtdeler på Fv 170
I disse dager sender man ut varsel om planoppstart for å lage midtdeler på deler av fylkesvei 170 mellom Brattåsen og Mork.Dette skjer i et samarbeid mellom Akershus fylkeskommune, Statens vegvesen og Sørum kommune. Det meste av den aktuelle strekningen for midtdeler ligger i Sørum,
Årsdøgntrafikken på fylkesvei 170 – Kompvegen, ligger nå på omlag 6.000 biler. Standarden på en «ny» vei vil gjøre at den kan tåle en årsdøgntrafikk på mellom 8.000 og 12.000 biler. Det er i utgangspunktet ikke planlagt noen større omlegginger av veien, selv om den skal bli betydelig bredere på strekningen som får midtdeler.
Formålet med planen er å bedre trafikksikkerheten på en strekning hvor det har vært mange og alvorlige ulykker. På bakgrunn av ulykkestypene og alvorlighetsgraden har myndighetene vurdert det til at midtdeler vil være den beste løsningen. Det vil være nødvendig med en utvidelse av veien fra sju til 12,5 meter på den aktuelle strekningen.
Parallelt med reguleringsarbeidet for strekningen Brattåsen til Mork, vil det bli gjennomført et forprosjekt for å se på trafikksikkerhetstiltak på sterkningen Kringen-Brattåsen og Mork-Finstad.
Planforslag skal være ferdig i juni 2012. Dette vil så bli lagt fram til politisk behandling
som vil skje neste høst. Mitt svar er ja til midtdeler.
Årsdøgntrafikken på fylkesvei 170 – Kompvegen, ligger nå på omlag 6.000 biler. Standarden på en «ny» vei vil gjøre at den kan tåle en årsdøgntrafikk på mellom 8.000 og 12.000 biler. Det er i utgangspunktet ikke planlagt noen større omlegginger av veien, selv om den skal bli betydelig bredere på strekningen som får midtdeler.
Formålet med planen er å bedre trafikksikkerheten på en strekning hvor det har vært mange og alvorlige ulykker. På bakgrunn av ulykkestypene og alvorlighetsgraden har myndighetene vurdert det til at midtdeler vil være den beste løsningen. Det vil være nødvendig med en utvidelse av veien fra sju til 12,5 meter på den aktuelle strekningen.
Parallelt med reguleringsarbeidet for strekningen Brattåsen til Mork, vil det bli gjennomført et forprosjekt for å se på trafikksikkerhetstiltak på sterkningen Kringen-Brattåsen og Mork-Finstad.
Planforslag skal være ferdig i juni 2012. Dette vil så bli lagt fram til politisk behandling
som vil skje neste høst. Mitt svar er ja til midtdeler.
mandag 14. november 2011
Forenkling og reformering av plansystemet for vegbygging
I DN 9. november er det en fin artikkel om åpning av ny etappe på E6 Dal Minnesund. I den anledning sier Roar Midtbø Jensen fra Statens Vegvesen at det er «konfliktsakene og innsigelsene» som er problemet med å bygge raskere vei i Norge. Dette utsagnet er upresist og fortjener en kommentar. Før anleggsmaskinene kan starte jobben, kan planprosessen ofte ta 10 år, av og til lenger. Planlegging av veg- og jernbaneutbygging som i utgangspunktet skal være et hjelpemiddel for å finne de beste løsninger, er heller blitt ”et monster” i tidsbruk og utsettelser og ikke minst en dyr måte å planlegge på.
Planprosessene er omfattende: Mulighetsstudier, konseptvalgutredning, kvalitetssikring i flere faser, planprogram, konsekvensutredning, kommunedelplaner, reguleringsplan, bompengeutredninger i flere faser, proposisjoner, byggeplanlegging samt innsigelser og klagebehandling i mange ledd. Da er det lett å forstå at tida går og handlekraften blir deretter. Det hender sågar at når et prosjekt endelig skal gjennomføres, er lokale premisser blitt endret, og nye planer må utarbeides. Den tidkrevende og omstendelige planprosessen virker som en rasjoneringsmekanisme i samferdselsbudsjettet.
Det er et betydelig behov for forenkling og reformering av plansystemet. Kvalitetssikring av konseptvalg (KS1) må ta hensyn til tidligere planlegging og politiske prosesser mellom stat, fylkeskommuner og kommuner som kan ha pågått over mange år for å nå fram til omforente løsninger. Kvalitetssikring er både rasjonelt og nødvendig, men må ikke lede til store forsinkelser slik man for eksempel ser i forbindelse med jernbanetunnelen gjennom Moss, som Stortinget besluttet gjennomført for mer enn ti år siden.
På den annen side bør staten i større grad vurdere å benytte seg av statlig regulering for å få gjennomført nye prosjekter for riksveger og jernbane på en rasjonell måte, slik det ble gjort ved for eksempel planprosessene for Gardermoen, Gardermobanen og nytt dobbeltspor Oslo-Ski. Et alternativ til dette kan også være at berørte kommuner i utbyggingsprosjektet – som for eksempel kommunene langs Vestfoldbanen – forplikter seg til å holde en framdrift i kommunale plan- og vedtaksprosesser som går like raskt som ved en eventuell statlig reguleringsplanprosess.
Selv med mange trinn i planprosessen er det gode muligheter for å kjøre flere av trinnene parallelt og således korte ned plan- og gjennomføringstiden; blant annet parallellkjøring av konsekvensutredning, reguleringsplan og teknisk planlegging, parallellkjøring av anleggsarbeid og teknisk utrusting.
Planprosessene er omfattende: Mulighetsstudier, konseptvalgutredning, kvalitetssikring i flere faser, planprogram, konsekvensutredning, kommunedelplaner, reguleringsplan, bompengeutredninger i flere faser, proposisjoner, byggeplanlegging samt innsigelser og klagebehandling i mange ledd. Da er det lett å forstå at tida går og handlekraften blir deretter. Det hender sågar at når et prosjekt endelig skal gjennomføres, er lokale premisser blitt endret, og nye planer må utarbeides. Den tidkrevende og omstendelige planprosessen virker som en rasjoneringsmekanisme i samferdselsbudsjettet.
Det er et betydelig behov for forenkling og reformering av plansystemet. Kvalitetssikring av konseptvalg (KS1) må ta hensyn til tidligere planlegging og politiske prosesser mellom stat, fylkeskommuner og kommuner som kan ha pågått over mange år for å nå fram til omforente løsninger. Kvalitetssikring er både rasjonelt og nødvendig, men må ikke lede til store forsinkelser slik man for eksempel ser i forbindelse med jernbanetunnelen gjennom Moss, som Stortinget besluttet gjennomført for mer enn ti år siden.
På den annen side bør staten i større grad vurdere å benytte seg av statlig regulering for å få gjennomført nye prosjekter for riksveger og jernbane på en rasjonell måte, slik det ble gjort ved for eksempel planprosessene for Gardermoen, Gardermobanen og nytt dobbeltspor Oslo-Ski. Et alternativ til dette kan også være at berørte kommuner i utbyggingsprosjektet – som for eksempel kommunene langs Vestfoldbanen – forplikter seg til å holde en framdrift i kommunale plan- og vedtaksprosesser som går like raskt som ved en eventuell statlig reguleringsplanprosess.
Selv med mange trinn i planprosessen er det gode muligheter for å kjøre flere av trinnene parallelt og således korte ned plan- og gjennomføringstiden; blant annet parallellkjøring av konsekvensutredning, reguleringsplan og teknisk planlegging, parallellkjøring av anleggsarbeid og teknisk utrusting.
søndag 13. november 2011
Gjerdrum møter fremtiden
Nylig behandlet Akershus fylkesutvalg høring på kommuneplan for Gjerdrum. En kommunekommuneplan som fortjener ros. Gjerdrum har gjennomført en planprosess med "demokratisk overskudd" og kommunen berømmes for den brede medvirkningen kommunen har gjennomført i kommuneplanprosessen.
Det har blant annet vært folkemøter, dialogmøter med interesseorganisasjoner og plansmie Ask 2040 og ikke minst at barn og unge har blitt involvert i prosessen blant annet gjennom tegneaksjon med mer.
Flere kommuner kan lære noe av Gjerdrum i denne prosessen. Ønsker også å gi ros til KrFs Dagrun Ødegård som var leder av utvalget som la plan for medvirkning fra innbyggere, utbyggere og lag/foreninger. Den planen er fulgt til punkt og prikke, og høydepunktet var selvsagt plansmia. Det anbefaler jeg andre å gjøre og de fikk fram utrolig mye på kort tid.
Gjerdrum er en attraktiv kommune ikke bare for sine innbyggere, men også for mange av dem som ønsker å flytte dit og må derfor møte befolkningsveksten. Jeg tror at det er viktig at kommunens utbyggingspolitikk styres gjennom kommuneplan, økonomiplan og boligbyggeprogram. Kommuneplanen angir rammene for befolkningsvekst og utbyggingsarealer, økonomiplanen inneholder rammer for nødvendige investeringer som følge av befolkningsvekst og boligbygging, mens boligbyggeprogrammet skal styre utbyggingstakt.
Ved årsskiftet 2010-2011 passerte Gjerdrum 6 000 innbyggere. Gjennom kommuneplanarbeidet har kommunen besluttet å legge opp til en befolkningsvekst på ca. 2,5 prosent, som er i tråd med veksten de siste årene. Dette vil gi en befolkning på ca. 8 400 personer i år 2024 og vil innebære en gjennomsnittlig årlig boligbygging på 60-70 enheter.
Vi støtter derfor kommunens positive til kommuneplan for Gjerdrum, og at kommunen har fortetting av Ask sentrum som hovedstrategi. Det er fornuftig ikke å legge ut nye byggeområder i åsen før det er laget en helhetlig plan for området. Støtter også strategien om å øke antallet arbeidsplasser i kommunen, og at kompetansearbeidsplasser søkes lokalisert i Ask for å bidra til redusert utpendling og danne grunnlag for et mer variert næringsliv.
Det registreres en stadig større etterspørsel etter deponeringsplasser for masser i Osloregionen, og det er derfor svært positiv til at kommunen setter av egnede arealer til masselagring i kommuneplanen og vil understreke behovet for kontroll av kvaliteten på massene som deponeres og forutsetter at deponiene ikke fører til uønskede utslipp til vann. Akershus fylkeskommune starter i 2012 arbeid med en regional plan for masseforvaltning.
Det har blant annet vært folkemøter, dialogmøter med interesseorganisasjoner og plansmie Ask 2040 og ikke minst at barn og unge har blitt involvert i prosessen blant annet gjennom tegneaksjon med mer.
Flere kommuner kan lære noe av Gjerdrum i denne prosessen. Ønsker også å gi ros til KrFs Dagrun Ødegård som var leder av utvalget som la plan for medvirkning fra innbyggere, utbyggere og lag/foreninger. Den planen er fulgt til punkt og prikke, og høydepunktet var selvsagt plansmia. Det anbefaler jeg andre å gjøre og de fikk fram utrolig mye på kort tid.
Gjerdrum er en attraktiv kommune ikke bare for sine innbyggere, men også for mange av dem som ønsker å flytte dit og må derfor møte befolkningsveksten. Jeg tror at det er viktig at kommunens utbyggingspolitikk styres gjennom kommuneplan, økonomiplan og boligbyggeprogram. Kommuneplanen angir rammene for befolkningsvekst og utbyggingsarealer, økonomiplanen inneholder rammer for nødvendige investeringer som følge av befolkningsvekst og boligbygging, mens boligbyggeprogrammet skal styre utbyggingstakt.
Ved årsskiftet 2010-2011 passerte Gjerdrum 6 000 innbyggere. Gjennom kommuneplanarbeidet har kommunen besluttet å legge opp til en befolkningsvekst på ca. 2,5 prosent, som er i tråd med veksten de siste årene. Dette vil gi en befolkning på ca. 8 400 personer i år 2024 og vil innebære en gjennomsnittlig årlig boligbygging på 60-70 enheter.
Vi støtter derfor kommunens positive til kommuneplan for Gjerdrum, og at kommunen har fortetting av Ask sentrum som hovedstrategi. Det er fornuftig ikke å legge ut nye byggeområder i åsen før det er laget en helhetlig plan for området. Støtter også strategien om å øke antallet arbeidsplasser i kommunen, og at kompetansearbeidsplasser søkes lokalisert i Ask for å bidra til redusert utpendling og danne grunnlag for et mer variert næringsliv.
Det registreres en stadig større etterspørsel etter deponeringsplasser for masser i Osloregionen, og det er derfor svært positiv til at kommunen setter av egnede arealer til masselagring i kommuneplanen og vil understreke behovet for kontroll av kvaliteten på massene som deponeres og forutsetter at deponiene ikke fører til uønskede utslipp til vann. Akershus fylkeskommune starter i 2012 arbeid med en regional plan for masseforvaltning.
lørdag 12. november 2011
Mulighetsstudien er punkt én
I Akershus har vi jobbet å få på plass en utvidelse av RV 22. Pengene er på plass for etappen Lillestrøm - Hovinhøgda, men nå venter man på klagebehandling i Regjeringen for å få avklart om vi kan bygge vegen slik som den er planlagt. Dette er bare etappe en. Vi skal videre over Glomma.Bevilgninger til ny bru over Glomma forutsetter at mulighetsstudien med krysningsalternativer kommer på plass, og at kommunene lokalt enes om ett alternativ slik at det er mulig å planlegge.
Forslaget fra NAF om å legge firefelts Glomma-kryssing inn i ny NTP er godt, men man kan ikke bare sette av 100 millioner til dette. Skal man bevilge penger til ny bru, må vi først vite hvor den skal gå. Her har de lokale kommunene, samt fylkeskommunen, selv et ansvar. Utfordringen i dag er at det ikke foreligger noen mulighetsstudie eller ett klart alternativ for kryssing.
Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa lovet på nyåret at man snarest skulle igangsette mulighetsstudien, men ikke følger opp dette er uholdbart. I Akershus har man flere ganger
tatt opp med statsråden og i budsjettsammsnheng. Det er regjeringen som sitter på pengesekken her ikke oss. Uansett vil vi også framover understreke at mulighetsstudien nå må bli ferdigstilt.
I utgangspunktet skulle ikke dette arbeidet ta mer enn et halvt år, det vil si ferdigstillelse av mulighetsstudien seinest i juni.
Forslaget fra NAF om å legge firefelts Glomma-kryssing inn i ny NTP er godt, men man kan ikke bare sette av 100 millioner til dette. Skal man bevilge penger til ny bru, må vi først vite hvor den skal gå. Her har de lokale kommunene, samt fylkeskommunen, selv et ansvar. Utfordringen i dag er at det ikke foreligger noen mulighetsstudie eller ett klart alternativ for kryssing.
Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa lovet på nyåret at man snarest skulle igangsette mulighetsstudien, men ikke følger opp dette er uholdbart. I Akershus har man flere ganger
tatt opp med statsråden og i budsjettsammsnheng. Det er regjeringen som sitter på pengesekken her ikke oss. Uansett vil vi også framover understreke at mulighetsstudien nå må bli ferdigstilt.
I utgangspunktet skulle ikke dette arbeidet ta mer enn et halvt år, det vil si ferdigstillelse av mulighetsstudien seinest i juni.
fredag 11. november 2011
Gjerdrum møter fremtiden
I går hadde vi i fylkesutvalget til behandling hørring på kommuneplan for Gjerdrum. En kommunekommuneplan som fortjener ros. Gjerdrum har gjennomført en planprosess med "demokratisk overskudd" og kommunen berømmes for den brede medvirkningen kommunen har gjennomført i kommuneplanprosessen.
Det har blant annet vært folkemøter, dialogmøter med interesse-organisasjoner og plansmie Ask 2040 og ikke minst at barn og unge har blitt innvolvert i prosessen blant annet gjenom tegneaksjon med mer. Flere kommuner kan lære noe av Gjerdrum i denne prosessen.
Gjerdrum må også møte befolkningsveksten og fylkesutvalget støtter derfor kommunens satsing på sentrumsutvikling av Ask.Fylkesutvalget er positive til kommuneplan for Gjerdrum, og at kommunen har fortetting av Ask sentrum som hovedstrategi.
Gjerdrum er en atraktiv kommune ikke bare for sine innbyggere, men også for mange av dem som ønsker å flytte dit.
Fylkesutvalget er videre positive til at det settes av egnede arealer til masselagring. Akershus fylkeskommune starter i 2012 arbeid med en regional plan for masseforvaltning.
Det har blant annet vært folkemøter, dialogmøter med interesse-organisasjoner og plansmie Ask 2040 og ikke minst at barn og unge har blitt innvolvert i prosessen blant annet gjenom tegneaksjon med mer. Flere kommuner kan lære noe av Gjerdrum i denne prosessen.
Gjerdrum må også møte befolkningsveksten og fylkesutvalget støtter derfor kommunens satsing på sentrumsutvikling av Ask.Fylkesutvalget er positive til kommuneplan for Gjerdrum, og at kommunen har fortetting av Ask sentrum som hovedstrategi.
Gjerdrum er en atraktiv kommune ikke bare for sine innbyggere, men også for mange av dem som ønsker å flytte dit.
Fylkesutvalget er videre positive til at det settes av egnede arealer til masselagring. Akershus fylkeskommune starter i 2012 arbeid med en regional plan for masseforvaltning.
onsdag 9. november 2011
Forenkling og reformering av plansystemet
Planlegging av veg- og jernbaneutbygging skal være et hjelpemiddel for å finne de beste løsninger, men systemet er blitt ”et monster” i tidsbruk og utsettelser. Før anleggsmaskinene kan starte jobben, kan planprosessen ofte ta 7 – 10 år, av og til lenger.
Prosessen er omfattende: Mulighetsstudier, konseptvalgutredning, kvalitetssikring i flere faser, planprogram, konsekvensutredning, kommunedelplaner, reguleringsplan, bompengeutredninger i flere faser, proposisjoner, byggeplanlegging samt innsigelser og klagebehandling i mange ledd. Da er det lett å forstå at tida går og handlekraften blir deretter. Det hender sågar at når et prosjekt endelig skal gjennomføres, er lokale premisser blitt endret, og nye planer må utarbeides. Den tidkrevende og omstendelige planprosessen virker som en rasjoneringsmekanisme i samferdselsbudsjettet.
Det er et betydelig behov for forenkling og reformering av plansystemet. Kvalitetssikring av konseptvalg (KS1) må ta hensyn til tidligere planlegging og politiske prosesser mellom stat, fylkeskommuner og kommuner som kan ha pågått over mange år for å nå fram til omforente løsninger. Kvalitetssikring er både rasjonelt og nødvendig, men må ikke lede til store forsinkelser slik man for eksempel ser i forbindelse med jernbanetunnelen gjennom Moss, som Stortinget besluttet gjennomført for mer enn ti år siden.
På den annen side bør staten i større grad vurdere å benytte seg av statlig regulering for å få gjennomført nye prosjekter for riksveger og jernbane på en rasjonell måte, slik det ble gjort ved for eksempel planprosessene for Gardermoen, Gardermobanen og nytt dobbeltspor Oslo-Ski.
Et alternativ til dette kan være at berørte kommuner i utbyggingsprosjektet – som for eksempel kommunene langs Vestfoldbanen – forplikter seg til å holde en framdrift i kommunale plan- og vedtaksprosesser som går like raskt som ved en eventuell statlig reguleringsplanprosess.
Selv med mange trinn i planprosessen er det gode muligheter for å kjøre flere av trinnene parallelt og således korte ned plan- og gjennomføringstiden; blant annet parallellkjøring av konsekvensutredning, reguleringsplan og teknisk planlegging, parallellkjøring av anleggsarbeid og teknisk utrusting.
Prosessen er omfattende: Mulighetsstudier, konseptvalgutredning, kvalitetssikring i flere faser, planprogram, konsekvensutredning, kommunedelplaner, reguleringsplan, bompengeutredninger i flere faser, proposisjoner, byggeplanlegging samt innsigelser og klagebehandling i mange ledd. Da er det lett å forstå at tida går og handlekraften blir deretter. Det hender sågar at når et prosjekt endelig skal gjennomføres, er lokale premisser blitt endret, og nye planer må utarbeides. Den tidkrevende og omstendelige planprosessen virker som en rasjoneringsmekanisme i samferdselsbudsjettet.
Det er et betydelig behov for forenkling og reformering av plansystemet. Kvalitetssikring av konseptvalg (KS1) må ta hensyn til tidligere planlegging og politiske prosesser mellom stat, fylkeskommuner og kommuner som kan ha pågått over mange år for å nå fram til omforente løsninger. Kvalitetssikring er både rasjonelt og nødvendig, men må ikke lede til store forsinkelser slik man for eksempel ser i forbindelse med jernbanetunnelen gjennom Moss, som Stortinget besluttet gjennomført for mer enn ti år siden.
På den annen side bør staten i større grad vurdere å benytte seg av statlig regulering for å få gjennomført nye prosjekter for riksveger og jernbane på en rasjonell måte, slik det ble gjort ved for eksempel planprosessene for Gardermoen, Gardermobanen og nytt dobbeltspor Oslo-Ski.
Et alternativ til dette kan være at berørte kommuner i utbyggingsprosjektet – som for eksempel kommunene langs Vestfoldbanen – forplikter seg til å holde en framdrift i kommunale plan- og vedtaksprosesser som går like raskt som ved en eventuell statlig reguleringsplanprosess.
Selv med mange trinn i planprosessen er det gode muligheter for å kjøre flere av trinnene parallelt og således korte ned plan- og gjennomføringstiden; blant annet parallellkjøring av konsekvensutredning, reguleringsplan og teknisk planlegging, parallellkjøring av anleggsarbeid og teknisk utrusting.
tirsdag 8. november 2011
Tryggere E6 i Akershus
Fase to av veistrekningen mellom Gardermoen og Biri ble åpnet denne uken. Med svevende ballonger og fyrverkeri ble nye E6 mellom Dal og Minnesund åpnet av statsministeren. Jeg er svært glad for en at vi har fått en ny og trafikksikker veg. Formålet med oppgraderingen er å bedre trafikksikkerheten, hindre møteulykker, bedre fremkommeligheten og samtidig stimulerer til vekst og utvikling i regionen.
Den 19 kilometer lange veistrekningen mellom Dal og Minnesund er oppgradert til firefelts motorvei med midtdeler. Veien er til sammen 21 meter bred og strekningen vil få en skiltet hastighet på 100 kilometer i timen. Veiprosjektet som startet i oktober 2009 hadde en kostnadsramme på 2,3 milliarder kroner. Så mye penger er ikke brukt. Det har tatt to år å bygge de 19-kilometrene med vei mellom Dal og Minnesund. Normalt tar dette tre til fire år. I rentekostnader alene utgjør dette om lag 100 millioner kroner i besparelser, som trafikantene ellers måtte ha bekostet gjennom bompenger.
Arbeidet med den tredje og siste etappen mellom Minnesund og Skaberud tar til på vårparten neste år. Først høsten 2014 vil hele veistrekningen fra Gardermoen til Kolomoen (sør for Hamar) stå klar. Utvidelsen av E6 mellom Gardermoen og Kolomoen er beregnet å koste 8,2 milliarder kroner.
Stortinget har bestemt at denne utvidelsen skal finansieres som et spleiselag mellom staten og bilistene. Statens skal betale 2,35 milliarder kroner, mens bilistene som kjører på strekningen skal betale resten gjennom bompenger. Det er urovekkende den store andelen bompenger som inngår i dette veiprosjektet og effekten av at overskridelser nesten utelukkende skal dekkes av brukerbetalingen. Det må være tillat å spørre om det finnes en øvre grense for hvor mye det skal koste å bruke hovedveien som binder Norge sammen på langs.
Mandag 21. november settes to nye bomstasjoner i drift på E6 i Eidsvoll kommune. Samtidig vil taksten i de eksisterende bommene mellom Gardermoen og Kolomoen økes med én krone.
Så mye må du betale i bompenger
Hovinmoen-Dal - 14 kroner
Dal-Boksrud - 15 kroner
Boksrud-Minnesund - 11 kroner
Skaberud-Kolomoen - 17 kroner
Det er 10 prosent rabatt med AutoPass-avtale (bombrikke).
Les også mer hos Statens Vegvesen.
Den 19 kilometer lange veistrekningen mellom Dal og Minnesund er oppgradert til firefelts motorvei med midtdeler. Veien er til sammen 21 meter bred og strekningen vil få en skiltet hastighet på 100 kilometer i timen. Veiprosjektet som startet i oktober 2009 hadde en kostnadsramme på 2,3 milliarder kroner. Så mye penger er ikke brukt. Det har tatt to år å bygge de 19-kilometrene med vei mellom Dal og Minnesund. Normalt tar dette tre til fire år. I rentekostnader alene utgjør dette om lag 100 millioner kroner i besparelser, som trafikantene ellers måtte ha bekostet gjennom bompenger.
Arbeidet med den tredje og siste etappen mellom Minnesund og Skaberud tar til på vårparten neste år. Først høsten 2014 vil hele veistrekningen fra Gardermoen til Kolomoen (sør for Hamar) stå klar. Utvidelsen av E6 mellom Gardermoen og Kolomoen er beregnet å koste 8,2 milliarder kroner.
Stortinget har bestemt at denne utvidelsen skal finansieres som et spleiselag mellom staten og bilistene. Statens skal betale 2,35 milliarder kroner, mens bilistene som kjører på strekningen skal betale resten gjennom bompenger. Det er urovekkende den store andelen bompenger som inngår i dette veiprosjektet og effekten av at overskridelser nesten utelukkende skal dekkes av brukerbetalingen. Det må være tillat å spørre om det finnes en øvre grense for hvor mye det skal koste å bruke hovedveien som binder Norge sammen på langs.
Mandag 21. november settes to nye bomstasjoner i drift på E6 i Eidsvoll kommune. Samtidig vil taksten i de eksisterende bommene mellom Gardermoen og Kolomoen økes med én krone.
Så mye må du betale i bompenger
Hovinmoen-Dal - 14 kroner
Dal-Boksrud - 15 kroner
Boksrud-Minnesund - 11 kroner
Skaberud-Kolomoen - 17 kroner
Det er 10 prosent rabatt med AutoPass-avtale (bombrikke).
Les også mer hos Statens Vegvesen.
søndag 6. november 2011
Statens ansvar for kollektivtrafikken
Leder i Aften 1. november tar opp et viktig tema finansieringen av kollektivtrafikken. Jeg er glad for at man har et felles ansvar, men det jeg frykter mest er at Regjering ikke følger opp sitt ansvar. Ulike lokale finansieringskilder vil aldri være i nærheten av å møte fremtidens behov.
Oslo og Akershus er kanskje Europas aller raskest voksende storbyområde. Prognosene for fortsatt vekst stiller oss overfor store utfordringer. Vi vil trenge en tredobling av kollektivtrafikken i løpet av de neste 50 år. Skal vi klare dette, må planarbeid og tiltak igangsettes allerede nå. Dette krever et sterkere statlig engasjement for kollektivtrafikkinvesteringene i storbyområdene. Politisk synes det å vokse frem en bred erkjennelse av at det trengs et krafttak for kollektivtrafikken i de største byområdene, og at det særlig er der bane, buss og båt må være problemløseren.
Om myndighetene velger å videreføre dagens bevilgningsnivå, der forventet trafikkvekst i hovedsak tas av bilen, vil de samfunnsøkonomiske kostnadene være inntil 24 milliarder kroner årlig (Urbanet Analyse). Kostnadene vil bli vesentlig lavere om man velger et bevilgningsnivå der kollektivtransport tar det meste av trafikkveksten.
Stortinget vedtok i klimaforliket at Norge i 2030 skal være klimanøytralt. Når det settes et så ambisiøst mål er det avgjørende at det følges opp med effektive og realistiske tiltak, som også gir tilsvarende kutt i globale klimautslipp. Uten nye tiltak vil klimautslipp fra transport-sektoren fortsette å vokse, og gjøre Stortingets vedtatte klimamål umulig å innfri.
De fleste partier har heldigvis vist en økt vilje til å satse offensivt på kollektivtransporten. I årene som kommer må investeringstempoet økes kraftig, og innsatsen må omfatte jernbane, T-bane, bybane, trikk og miljøvennlig buss- og fergedrift. Det er vanskelig å se at en slik innsats kan realiseres uten betydelige statlige bidrag.
Regjeringen har varslet at ny Nasjonal Transportplan for perioden 2014-2023 skal legges fram vinteren 2013 og i første fase i arbeidet med NTP 2014-2023 har de statlige samferdselsetatene anbefalt et sterkere statlig engasjement i kollektivtrafikkinvesteringene i storbyområdene. Dette må følges opp av regjeringen. Det er en bred erkjennelse av at det trengs et krafttak for kollektivtrafikken i de største byområdene,
Alle planer og strategier i Oslo kommune og Akershus fylkeskommune legger opp til en styrking av kollektivtrafikkens rolle. En sentral felles ambisjon er at kollektivtrafikken skal ta det vesentlige av veksten i den motoriserte persontransporten. Skal kollektivtrafikken fylle sin målsatte rolle, trengs en årlig justering, som ved siden av inflasjon også tar hensyn til befolknings- og trafikkvekst. Staten og Stortinget kan derfor ikke abdisere i kollektivtrafikken.
Oslo og Akershus er kanskje Europas aller raskest voksende storbyområde. Prognosene for fortsatt vekst stiller oss overfor store utfordringer. Vi vil trenge en tredobling av kollektivtrafikken i løpet av de neste 50 år. Skal vi klare dette, må planarbeid og tiltak igangsettes allerede nå. Dette krever et sterkere statlig engasjement for kollektivtrafikkinvesteringene i storbyområdene. Politisk synes det å vokse frem en bred erkjennelse av at det trengs et krafttak for kollektivtrafikken i de største byområdene, og at det særlig er der bane, buss og båt må være problemløseren.
Om myndighetene velger å videreføre dagens bevilgningsnivå, der forventet trafikkvekst i hovedsak tas av bilen, vil de samfunnsøkonomiske kostnadene være inntil 24 milliarder kroner årlig (Urbanet Analyse). Kostnadene vil bli vesentlig lavere om man velger et bevilgningsnivå der kollektivtransport tar det meste av trafikkveksten.
Stortinget vedtok i klimaforliket at Norge i 2030 skal være klimanøytralt. Når det settes et så ambisiøst mål er det avgjørende at det følges opp med effektive og realistiske tiltak, som også gir tilsvarende kutt i globale klimautslipp. Uten nye tiltak vil klimautslipp fra transport-sektoren fortsette å vokse, og gjøre Stortingets vedtatte klimamål umulig å innfri.
De fleste partier har heldigvis vist en økt vilje til å satse offensivt på kollektivtransporten. I årene som kommer må investeringstempoet økes kraftig, og innsatsen må omfatte jernbane, T-bane, bybane, trikk og miljøvennlig buss- og fergedrift. Det er vanskelig å se at en slik innsats kan realiseres uten betydelige statlige bidrag.
Regjeringen har varslet at ny Nasjonal Transportplan for perioden 2014-2023 skal legges fram vinteren 2013 og i første fase i arbeidet med NTP 2014-2023 har de statlige samferdselsetatene anbefalt et sterkere statlig engasjement i kollektivtrafikkinvesteringene i storbyområdene. Dette må følges opp av regjeringen. Det er en bred erkjennelse av at det trengs et krafttak for kollektivtrafikken i de største byområdene,
Alle planer og strategier i Oslo kommune og Akershus fylkeskommune legger opp til en styrking av kollektivtrafikkens rolle. En sentral felles ambisjon er at kollektivtrafikken skal ta det vesentlige av veksten i den motoriserte persontransporten. Skal kollektivtrafikken fylle sin målsatte rolle, trengs en årlig justering, som ved siden av inflasjon også tar hensyn til befolknings- og trafikkvekst. Staten og Stortinget kan derfor ikke abdisere i kollektivtrafikken.
fredag 4. november 2011
Tro er helt eksistensielt
Filosof og forsker Henrik Syse er aktuell med boken ”Noe å tro på” (Cappelen Damm). Han mener det å tro er helt eksistensielt for å kunne være et menneske.
Boken har undertittelen ”En filosofs tanker om tro i vår tid” anbefales. I boken spør han: ”Gir det en mening å tro på Gud i dag?”
Mange følger at tro er noe som er veldig fjernt for dem – ja, at det handler om noe som er enten usannsynlig eller veldig gammeldags. Jeg har villet skrive en bok der jeg tar troen på alvor og viser at den er verdt å gi oppmerksomhet til, også i vårt moderne samfunn, og at den faktisk handler om de livene i lever og og den verden vi lever i..
Veldig mange religiøse spørsmål er knyttet til det dypeste i vår eksistens: Hvorfor lever vi? Hvor kommer vi fra? Hvor skal vi hen? Troen er ikke en flukt fra det å være et menneske, men tvert om en manifestasjon av det dypeste menneskelige.
Syse frykter to samfunn. Ett som lukker seg for all åndelighet og et annet som er åpent for all åndelighet. Begge disse aspektene finner vi i samfunnet vårt i dag: de rommene der religion ikke tas på alvor eller slippes inn i det hele tatt, og de rommene der det er så åpent under det åndelige taket at det ikke finnes noen kriterier for rett og galt, for seriøsitet og tåpelighet. Han er redd begge disse ytterlighetene kan vinne mer terreng, og det er noe vi trenger å bekjempe. Da trengs en seriøs, respektfull, kunnskapsbasert og ordentlig samtale om religion, teologi og tro.
Les mer her.
Boken har undertittelen ”En filosofs tanker om tro i vår tid” anbefales. I boken spør han: ”Gir det en mening å tro på Gud i dag?”
Mange følger at tro er noe som er veldig fjernt for dem – ja, at det handler om noe som er enten usannsynlig eller veldig gammeldags. Jeg har villet skrive en bok der jeg tar troen på alvor og viser at den er verdt å gi oppmerksomhet til, også i vårt moderne samfunn, og at den faktisk handler om de livene i lever og og den verden vi lever i..
Veldig mange religiøse spørsmål er knyttet til det dypeste i vår eksistens: Hvorfor lever vi? Hvor kommer vi fra? Hvor skal vi hen? Troen er ikke en flukt fra det å være et menneske, men tvert om en manifestasjon av det dypeste menneskelige.
Syse frykter to samfunn. Ett som lukker seg for all åndelighet og et annet som er åpent for all åndelighet. Begge disse aspektene finner vi i samfunnet vårt i dag: de rommene der religion ikke tas på alvor eller slippes inn i det hele tatt, og de rommene der det er så åpent under det åndelige taket at det ikke finnes noen kriterier for rett og galt, for seriøsitet og tåpelighet. Han er redd begge disse ytterlighetene kan vinne mer terreng, og det er noe vi trenger å bekjempe. Da trengs en seriøs, respektfull, kunnskapsbasert og ordentlig samtale om religion, teologi og tro.
Les mer her.
torsdag 3. november 2011
Akershus en attraktiv arbeidsgiver
Akershus fylkeskommune er Norges største fylkeskommune og bør i kraft av sin størrelse være blant landets beste på arbeidsgiverpolitikk. Målet er at vi hele tiden rekrutterer og beholder kompetente medarbeidere. Innbyggernes behov skal møtesmed kvalitet og effektivitet på våre tjenester, samt å utvikle nye løsninger i samarbeid med våre innbyggere.
Endret sammensetning i befolkningen og demografiske endringer gjør at det må jobbe bevisst med langsiktig planlegging og kartlegging av kompetansebehov. I årene framover står både kommuner og fylkeskommuner overfor store utfordringer med å skaffe tilstrekkelig arbeidskraft og arbeidstakere med rett kompetanse. God konkurransekraft i arbeidsmarkedet blir avgjørende for å beholde og rekruttere kompetente medarbeidere. En overordnet strategi for ledelsesutvikling i fylkeskommunen er under utvikling og vil ferdigstilles i løpet av året. Gode ledere er avgjørende for å følge opp medarbeidere.
Jeg mener at det offentlige kan bli enda bedre på å synligere seg som en attraktiv arbeidsgiver. Mange av de velferdsoppgavene som utføres av Akershus fylkeskommune gjør ikke bare kommunen unik som organisasjon. Det gjør den også rik på jobber med mening. Ingen andre organisasjoner enn kommuner og fylker tilbyr så mange ulike tjenester omkring de viktigste rammene i innbyggernes liv, er sammensatt av så mange ulike kompetanser, ivaretar så mange ulike mål, spiller så mange ulike roller, eller involverer så mange ulike interessenter i sine beslutningsprosesser.
For å kunne oppfylle målet om å rekruttere kompetente medarbeidere er det viktig med en offensiv rekrutteringsstrategi. Det er derfor viktig å profilere fylkeskommunen som en attraktiv og mangfoldig arbeidsgiver. Vi skal til enhver tid ha medarbeidere med nødvendig kompetanse, som trives og samarbeider for å gi befolkningen et godt tjenestetilbud. For å bedre konkurranseevnen må vi gjøre våre konkurransefortrinn kjent overfor unge under utdanning, til yrkes- og studieveiledere, til foreldre, og til hele arbeidsmarkedet.
Det er et mål for rekrutteringsarbeidet i fylkeskommunen å bidra til mangfold i arbeidsstokken med hensyn til kjønn, alder, etnisk bakgrunn og funksjonsnivå. For å nå målet er det startet et arbeid med å øke rekrutteringsansvarliges kompetanse og bevissthet for en inkluderende arbeidsgiverpolitikk. Jeg mener at vi også må ta et større ansvar for å rekruttere flere funksjonshemmede i vår organisasjon enn det vi gjør i dag.
Akershus fylkeskommune kan tilby unike og meningsfulle oppgaver, trygge ansettelsesforhold med faglig utfordrende jobbinnhold i stadig endring, og en god pensjonsordning. Dette gjør vi for vi også i fremtiden kan tilby et godt tjenestetilbud.
Endret sammensetning i befolkningen og demografiske endringer gjør at det må jobbe bevisst med langsiktig planlegging og kartlegging av kompetansebehov. I årene framover står både kommuner og fylkeskommuner overfor store utfordringer med å skaffe tilstrekkelig arbeidskraft og arbeidstakere med rett kompetanse. God konkurransekraft i arbeidsmarkedet blir avgjørende for å beholde og rekruttere kompetente medarbeidere. En overordnet strategi for ledelsesutvikling i fylkeskommunen er under utvikling og vil ferdigstilles i løpet av året. Gode ledere er avgjørende for å følge opp medarbeidere.
Jeg mener at det offentlige kan bli enda bedre på å synligere seg som en attraktiv arbeidsgiver. Mange av de velferdsoppgavene som utføres av Akershus fylkeskommune gjør ikke bare kommunen unik som organisasjon. Det gjør den også rik på jobber med mening. Ingen andre organisasjoner enn kommuner og fylker tilbyr så mange ulike tjenester omkring de viktigste rammene i innbyggernes liv, er sammensatt av så mange ulike kompetanser, ivaretar så mange ulike mål, spiller så mange ulike roller, eller involverer så mange ulike interessenter i sine beslutningsprosesser.
For å kunne oppfylle målet om å rekruttere kompetente medarbeidere er det viktig med en offensiv rekrutteringsstrategi. Det er derfor viktig å profilere fylkeskommunen som en attraktiv og mangfoldig arbeidsgiver. Vi skal til enhver tid ha medarbeidere med nødvendig kompetanse, som trives og samarbeider for å gi befolkningen et godt tjenestetilbud. For å bedre konkurranseevnen må vi gjøre våre konkurransefortrinn kjent overfor unge under utdanning, til yrkes- og studieveiledere, til foreldre, og til hele arbeidsmarkedet.
Det er et mål for rekrutteringsarbeidet i fylkeskommunen å bidra til mangfold i arbeidsstokken med hensyn til kjønn, alder, etnisk bakgrunn og funksjonsnivå. For å nå målet er det startet et arbeid med å øke rekrutteringsansvarliges kompetanse og bevissthet for en inkluderende arbeidsgiverpolitikk. Jeg mener at vi også må ta et større ansvar for å rekruttere flere funksjonshemmede i vår organisasjon enn det vi gjør i dag.
Akershus fylkeskommune kan tilby unike og meningsfulle oppgaver, trygge ansettelsesforhold med faglig utfordrende jobbinnhold i stadig endring, og en god pensjonsordning. Dette gjør vi for vi også i fremtiden kan tilby et godt tjenestetilbud.
onsdag 2. november 2011
Flere P-plasser for pendlere
I den senere tid har både Romerikes Blad og Torild Jørgensen fra Venstre tatt opp behovet for flere innfartsparkeringsplasser. Det er jeg helt enig. Skal vi få flere til å reise kollektivt og møte den befolkningsveksten som kommer må satse på innfartsparkering. Dette gir fleksibilitet når det gjelder avreisetidspunkt, og muligheter for levering og henting av barn i skole og barnehage og andre gjøremål på vei til og fra arbeid.
Hovedutvalget for samferdsel har vedtatt strategi for innfartsparkering. Der skal vi tredoble antall innfartsparkeringsplasser innen år 2030. Målet er å øke tallet fra 8000 plasser til 18.000. Innfartsparkering skal gjøre kollektivtransportsystemet mer fleksibelt og brukervennlig, og skal bidra til å kompensere for dårlig flatedekning i ytre- og spredtbygde områder.
De siste årene har vi hatt en stor vekst i kollektivtrafikken og i fjor var det første gangen vi så en større vekst der enn i biltrafikken. For å fortsette den utviklingen trenger vi blant annet flere innfartsparkeringsplasser. Prognoser viser at Akershus vil øke sitt innbyggertall med 30 prosent innen år 2030. Hoveddelen av denne veksten må møtes med kollektivtrafikk.
Å bygge 10.000 nye plasser krevet et økonomisk løft, men dette vil også by på praktiske utfordringer og krever et godt samarbeid mellom kommune, jernbaneverket og fylke. Det er trangt om plassen rundt mange jernbanestasjoner i fylket, mens ved andre steder er det lettere å få til. I tillegg må man også satse på muligheter for å parkeringsplasser ved busstopp.
God frekvens for kollektivtransporten ved innfartsparkeringen er naturligvis viktig. Satsing på innfartsparkering må derfor skje der hvor vi kan gi et godt kollektivtilbud. Samtidig må det legges vekt på informasjon, gangavstander og trygghet mot hærverk og tyveri. Målet er at flere folk skal kjøre kollektivt.
Hovedutvalget for samferdsel har vedtatt strategi for innfartsparkering. Der skal vi tredoble antall innfartsparkeringsplasser innen år 2030. Målet er å øke tallet fra 8000 plasser til 18.000. Innfartsparkering skal gjøre kollektivtransportsystemet mer fleksibelt og brukervennlig, og skal bidra til å kompensere for dårlig flatedekning i ytre- og spredtbygde områder.
De siste årene har vi hatt en stor vekst i kollektivtrafikken og i fjor var det første gangen vi så en større vekst der enn i biltrafikken. For å fortsette den utviklingen trenger vi blant annet flere innfartsparkeringsplasser. Prognoser viser at Akershus vil øke sitt innbyggertall med 30 prosent innen år 2030. Hoveddelen av denne veksten må møtes med kollektivtrafikk.
Å bygge 10.000 nye plasser krevet et økonomisk løft, men dette vil også by på praktiske utfordringer og krever et godt samarbeid mellom kommune, jernbaneverket og fylke. Det er trangt om plassen rundt mange jernbanestasjoner i fylket, mens ved andre steder er det lettere å få til. I tillegg må man også satse på muligheter for å parkeringsplasser ved busstopp.
God frekvens for kollektivtransporten ved innfartsparkeringen er naturligvis viktig. Satsing på innfartsparkering må derfor skje der hvor vi kan gi et godt kollektivtilbud. Samtidig må det legges vekt på informasjon, gangavstander og trygghet mot hærverk og tyveri. Målet er at flere folk skal kjøre kollektivt.
Abonner på:
Innlegg (Atom)