I går hadde Akershus KrF sitt nominasjonsmøte. Jeg er glad for støtten fra nominasjonsmøte til å å ha toppplassen og faktisk er det også litt skremmende. Jeg gleder meg veldig til oppgaven som forhåpentligvis skal føre oss fram til et godt valgresultat. Det er en spennende tid både for Akershus og KrF.
KrF har i den senere tid vært preget av mye mas og lite ull. Det har kanskje også vært så ille at det er som den personen som den man har til bord sog samme hva man snakker om så snakker vedkommende om seg selv. Det er ikke galt å snakke om egen politikk, men det gjør man fordi man vil gjøre noe for andre. Det er sjelden at folk velger parti fordi man synes det er spennende at man er selvopptatt.
Det er også store utfordringer for Akershus som er et fylke i enorm vekst og utvikling. En av de viktigste sakene i fylkespolitikken er oppfølgingen av de videregående skolene. Vi må følge opp slik at elevene møter og fullfører. Oppfølgingstjenesten må bli bedre. Vi må redusere frafall og få flere elever til å gjennomføre og bestå videregående opplæring. Selv om frafallet i den videregående skolen i Akershus er redusert, gjenstår fortsatt mye arbeid. Særlig gjelder dette elever og lærlinger som velger yrkesfag.
Kollektivsatsingen er viktig for KrF. Enklere takst- og sonesystem for kollektivtrafikken i hovedstadområdet er prioritert. Som følge av satsingen på ny takst- og sonestruktur vil den som reiser med månedskort betale for kun 3 soner. Det er viktig for å forenkle og forbedre tilbudet til kollektivreisende, samt å sørge for et bedre kollektivtilbud i hele fylket. Jeg er også bekymret for etterslepet på vedlikehold av fylkesveiene. Vi har aldri brukt mer på vedlikehold, men behovet er stort. Akershus fylkeskommune skal derfor legge fram en samferdselsplan for vedlikehold av veiene. Videre ønsker jeg å vektlegge arbeidet for å skaffe langsiktig statlig finansiering av baneløsninger som Fornebubanen og bane til Ahus.
Miljø og klima, styrket landbruk og innsats for å gjøre reiselivsnæringen livskraftig og robust er andre viktige saker som jeg også vil trekke fram. Dette er mange områder der vi langt fra er ferdige, men vi har oppnådd gode resultater og er på riktig vei.
KrF har godt gjennomslag i Akershus for vår politikk, og jeg stiller med glede opp for dere. Det er et stort privilegium å få være folkevalgt fordi man kan være med å sette saker på dagsorden og gjøre en forskjell. Akershus KrF har fått en god liste med flinke folk med verdifull erfaring og kompetanse. Sammen med Ingunn, Finn, Peter, Christine og Malin har vi et godt team. Jeg vil understreke at ingen kan ikke vinne valget alene. Vi er et lag og godt lagarbeid gjør at man kan vinne velgere.
Jeg mener at KrF er best når vi snakker om folks hverdagsproblemer og har en raus holdning til dem som faller utenfor i samfunnet. Sammen skal vi skape et varmere samfunn.
tirsdag 30. november 2010
Ta vare identitet og egenart til Østlandssendingen.
Distriktsprogramrådet for NRK Østlandssendingen har i møte 29.11 diskutert rapporten «Morgendagens Mediehus» som blant annet inneholder forslag til å flytte Østlandssendingen fra dagens tilholdssted på Torshov til Marienlyst. Distriktsprogramrådet er bekymret over forslaget og vil understreke sterkt at det er viktig å ta vare identitet og egenart til NRK Østlandssendingen.
Programrådet mener det uheldig å nedlegge et distriktskontor hvor en fjerdedel av lytterne bor. Oslo og Akershus trenger et godt distriktstilbud på lik linje med andre distrikter i Norge. Det er i dag 22 kommuner i Akershus og med Oslos kommunes bydeler er vi redd for at det vil bli et dårligere tilbud for innbyggerne, men spesielt ungdom og minoriteter.
Gjennomtrekk av medarbeidere er allerede i dag et problem i dag, og at terskelen for å hoppe over kan bli enda lavere hvis de flytter hele avdelingen til Marinlyst.
Hvis Østlandssendingen i det hele tatt skal bli flyttet til Marinlyst er viktig at man får et sammenhengende lokale på Marienlyst. Det tror vi det ikke er plass til. Et bedre alternativ er å flytte produksjonen nærmere folk i Oslo sentrum
Programrådet mener det uheldig å nedlegge et distriktskontor hvor en fjerdedel av lytterne bor. Oslo og Akershus trenger et godt distriktstilbud på lik linje med andre distrikter i Norge. Det er i dag 22 kommuner i Akershus og med Oslos kommunes bydeler er vi redd for at det vil bli et dårligere tilbud for innbyggerne, men spesielt ungdom og minoriteter.
Gjennomtrekk av medarbeidere er allerede i dag et problem i dag, og at terskelen for å hoppe over kan bli enda lavere hvis de flytter hele avdelingen til Marinlyst.
Hvis Østlandssendingen i det hele tatt skal bli flyttet til Marinlyst er viktig at man får et sammenhengende lokale på Marienlyst. Det tror vi det ikke er plass til. Et bedre alternativ er å flytte produksjonen nærmere folk i Oslo sentrum
TT-ordningen i Akershus
TT-ordningen er et tilbud til de som på grunn av sin funksjonshemming er ute av stand til å benytte det til enhver tid tilgjengelige transporttilbudet. TT-kortet benyttes som betaling for drosjereiser.
I 2005 ble forskriften for transporttjeneste for funksjonshemmede i Akershus endret, og muligheten for å få livsvarig reiserett opphørte. Kravene for å få TT-kort ble også strammet inn. Mange av de som fikk TT-kort før 2005, har kunnet behold dette. Det som av RB er fremstilt som forskjellsbehandling, har sin årsak i at reglene er endret.
Det er 13.600 TT-brukere i Akershus. I 2010 bruker Akershus fylkeskommune 47 millioner kroner på TT-ordningen. Fylkeskommunen har hittil i år mottatt ca 2.700 søknader om TT-kort. Av disse får ca 5 prosent avslag, og det er behandlet 28 klager på avslag om TT-kort.
Det er viktig at det er lik praksis ved behandling av søknader. Regelverket må derfor følges i alle saker. Vi har selvfølgelig forståelse for den enkeltes situasjon og at noen ønsker seg et bedre tilbud, men det vil være forskjellsbehandling dersom det blir innvilget TT-kort på andre grunnlag enn gjeldende regelverk.
Servicelinjen er en del av kollektivtilbudet i Akershus, og finansieres av fylkeskommunen. Servicelinjen gir særlig eldre en mulighet for tilpasset transport ved at man kan hentes hjemme på gårdsplassen og få hjelp ved av- og påstigning. Til sammenligning får en TT-bruker i gjennomsnitt 17 turer per år. Servicelinjen gir mulighet for mer transport for flere mennesker.
De som kan bruke servicelinjen, som er en del av det offentlige kollektivtilbudet, vil ikke få innvilget TT-kort. Personer født før 1935 som har fått permanent (eller livsvarig) TT-kort etter ordningen før 2005, vil imidlertid ikke miste TT-kortet selv om de kan benytte servicelinjen.
I 2005 ble forskriften for transporttjeneste for funksjonshemmede i Akershus endret, og muligheten for å få livsvarig reiserett opphørte. Kravene for å få TT-kort ble også strammet inn. Mange av de som fikk TT-kort før 2005, har kunnet behold dette. Det som av RB er fremstilt som forskjellsbehandling, har sin årsak i at reglene er endret.
Det er 13.600 TT-brukere i Akershus. I 2010 bruker Akershus fylkeskommune 47 millioner kroner på TT-ordningen. Fylkeskommunen har hittil i år mottatt ca 2.700 søknader om TT-kort. Av disse får ca 5 prosent avslag, og det er behandlet 28 klager på avslag om TT-kort.
Det er viktig at det er lik praksis ved behandling av søknader. Regelverket må derfor følges i alle saker. Vi har selvfølgelig forståelse for den enkeltes situasjon og at noen ønsker seg et bedre tilbud, men det vil være forskjellsbehandling dersom det blir innvilget TT-kort på andre grunnlag enn gjeldende regelverk.
Servicelinjen er en del av kollektivtilbudet i Akershus, og finansieres av fylkeskommunen. Servicelinjen gir særlig eldre en mulighet for tilpasset transport ved at man kan hentes hjemme på gårdsplassen og få hjelp ved av- og påstigning. Til sammenligning får en TT-bruker i gjennomsnitt 17 turer per år. Servicelinjen gir mulighet for mer transport for flere mennesker.
De som kan bruke servicelinjen, som er en del av det offentlige kollektivtilbudet, vil ikke få innvilget TT-kort. Personer født før 1935 som har fått permanent (eller livsvarig) TT-kort etter ordningen før 2005, vil imidlertid ikke miste TT-kortet selv om de kan benytte servicelinjen.
lørdag 27. november 2010
Pilegrimsleden i Akershus
Pilegrimsledene i Norge er viktige historiske kulturminner. Disse bevares best ved at det brukes. KrF har derfor sammen med V, Frp og H styrket dette arbeidet i Akershus. Vi vil ha flere turgåere langs ledenene gjennom Romerike, Follo og Asker og Bærum. På veien skal de få med seg mer enn mosjon og frisk luft. De får innblikk i vår kristne kulturarv.
Pilegrimsvandring handler fortsatt for mange om en åndelig lengsel eller leting etter nytt fotfeste, slik som det var fra begynnelsen. Bibelsitater og andre visdomsord fra filosofi og litteratur kunne være gode å møte, og gi grobunn for egne refleksjoner gjennom dagens vandring. Det overordnede målet for alle involverte må gi dagens vandrere en opplevelse, og styrke den kulturelle, sosiale, miljømessige og økonomiske verdiskapingen. Økt bruk av ledene er derfor helt sentralt for å bevare kulturminnet og for å forhindre at det forvitrer.
Det har vært arbeidet godt med Pilegrimsleden.. Det er sikret kvalitet på infrastrukturen ved merking og rydding. Et økende antall lokale ildsjeler har gitt et uvurderlige bidrag. Dette arbeidet bør også få større betydning lokalt og regionalt i Akershus. Vandrere fra inn- og utland kan komme til Akershus og gir oss mulighet til å gi dem innblikk i vår kulturarv. For skoleelever og andre lokale vandrere vil det samtidig være egnet til å skape bevissthet, identitet og stolthet, noe som er sentralt for å sikre lokalt eierskap og ansvarsfølelse for pilegrimsleden.
Det er ved mange av våre kirker i Akershus en levende tradisjon og kunnskap tilbake til middelalderen. Ved å styrke kulturopplevelsen, vil vi gjøre dem interessante for flere grupper, og sikre at ledene blir tatt vare på. Et eksempel her er samarbeidet med avdeling for produktdesign ved Høgskolen i Akershus og fylkeskommunen om å bruke design og lyd i formidlingen av kulturminner En sensor vil utløse et lydspor når noen nærmer seg portalen. Gjennom skjulte høytalere vil man høre lyden av pilegrimer som gikk forbi i middelalderen. Planen er å plassere installasjonen langs leden i Ullensaker.
Det må være et mål at de som vandrer på en enkel måte kan få den samme informasjonen. Turene må kunne tilpasses den enkelte sine ønskede dagsmarsjer, og derfor må merkingen er så tydelig at en kan vandre uten detaljert beskrivelse av hvor leden går. Når bedre merking er på plass må vi forsterke det kulturelle tilbudet langs leden. Et naturlig utgangspunkt er kulturminnene langs leden. De er oftest markert med en navnestolpe, men uten videre informasjon. Ved å gi dem utfyllende presentasjon på informasjonstavler, vil de løftes fram i bevisstheten til mange flere enn pilegrimene.
Viktige verneområder for flora og fauna, samt geologi og kulturlandskap vil også være relevant og av interesse. Den enkelte kommune som leden går gjennom, bør også presentere seg. Det er ikke ønskelig å overlesse leden med informasjonstavler, men de fleste vil ha glede av en pause én gang i timen, gjerne plassert ved et utsiktspunkt med en enkel benk, og/eller i ly for været.
Pilgrimsvandring er en interessant renessanse for en gammel ordning og tradisjon, med tilførsel av moderne interesser. Pilegrimsvandring appellerer til en enklere livsstil og til sterkere fokus på andre verdier enn de rent materielle. Dette blir stadig viktigere i vår tid, med økende kjøpepress. Pilegrimsleden kan være en god vaksine mot dette.
Pilegrimsvandring handler fortsatt for mange om en åndelig lengsel eller leting etter nytt fotfeste, slik som det var fra begynnelsen. Bibelsitater og andre visdomsord fra filosofi og litteratur kunne være gode å møte, og gi grobunn for egne refleksjoner gjennom dagens vandring. Det overordnede målet for alle involverte må gi dagens vandrere en opplevelse, og styrke den kulturelle, sosiale, miljømessige og økonomiske verdiskapingen. Økt bruk av ledene er derfor helt sentralt for å bevare kulturminnet og for å forhindre at det forvitrer.
Det har vært arbeidet godt med Pilegrimsleden.. Det er sikret kvalitet på infrastrukturen ved merking og rydding. Et økende antall lokale ildsjeler har gitt et uvurderlige bidrag. Dette arbeidet bør også få større betydning lokalt og regionalt i Akershus. Vandrere fra inn- og utland kan komme til Akershus og gir oss mulighet til å gi dem innblikk i vår kulturarv. For skoleelever og andre lokale vandrere vil det samtidig være egnet til å skape bevissthet, identitet og stolthet, noe som er sentralt for å sikre lokalt eierskap og ansvarsfølelse for pilegrimsleden.
Det er ved mange av våre kirker i Akershus en levende tradisjon og kunnskap tilbake til middelalderen. Ved å styrke kulturopplevelsen, vil vi gjøre dem interessante for flere grupper, og sikre at ledene blir tatt vare på. Et eksempel her er samarbeidet med avdeling for produktdesign ved Høgskolen i Akershus og fylkeskommunen om å bruke design og lyd i formidlingen av kulturminner En sensor vil utløse et lydspor når noen nærmer seg portalen. Gjennom skjulte høytalere vil man høre lyden av pilegrimer som gikk forbi i middelalderen. Planen er å plassere installasjonen langs leden i Ullensaker.
Det må være et mål at de som vandrer på en enkel måte kan få den samme informasjonen. Turene må kunne tilpasses den enkelte sine ønskede dagsmarsjer, og derfor må merkingen er så tydelig at en kan vandre uten detaljert beskrivelse av hvor leden går. Når bedre merking er på plass må vi forsterke det kulturelle tilbudet langs leden. Et naturlig utgangspunkt er kulturminnene langs leden. De er oftest markert med en navnestolpe, men uten videre informasjon. Ved å gi dem utfyllende presentasjon på informasjonstavler, vil de løftes fram i bevisstheten til mange flere enn pilegrimene.
Viktige verneområder for flora og fauna, samt geologi og kulturlandskap vil også være relevant og av interesse. Den enkelte kommune som leden går gjennom, bør også presentere seg. Det er ikke ønskelig å overlesse leden med informasjonstavler, men de fleste vil ha glede av en pause én gang i timen, gjerne plassert ved et utsiktspunkt med en enkel benk, og/eller i ly for været.
Pilgrimsvandring er en interessant renessanse for en gammel ordning og tradisjon, med tilførsel av moderne interesser. Pilegrimsvandring appellerer til en enklere livsstil og til sterkere fokus på andre verdier enn de rent materielle. Dette blir stadig viktigere i vår tid, med økende kjøpepress. Pilegrimsleden kan være en god vaksine mot dette.
fredag 26. november 2010
Klart for et enklere system
Jeg er enig med RBs minileder 23.11 som tar opp behovet for å forenkle dagens sonesystem i kollektivtrafikke. Ved å innføre færre soner i Oslo og Akershus fra dagens 88 vil føre til at det blir enklere og billigere å reise for de fleste i Akershus. Nytt takst- og sonesystem i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus innføres fra 1. september.
Situasjonen i dag er at det brukes to forskjellige takstsystemer i Oslo og Akershus, såkalt Sporveistakst og SL-takst. Disse har i prinsippet vært uforandret siden 1970-årene. Sporveistakst brukes for alle reiser innen Oslo. Det er et enhetstakstsystem; man betaler samme pris uansett hvor langt man reiser. SL-takst benyttes for alle reiser mellom Oslo og Akershus og internt i Akershus avhengig av hvor langt man reiser. Området er inndelt i totalt 88 soner En slik ulikhet bidrar til at dagens system er vanskelig fattbart for både kunder og ansatte. Dette gjør vi noe med.
Akershus tilskudd øker nå med 100 millioner kroner pr. år. I den forbindelse er halvparten av det økte tilskuddsbehovet vil oppstå som følge av transportsamordning med NSB og deres takstregulativ. Det har vært et langsiktig arbeid som står bak forslaget. Allerede i budsjettavtalen for 3 år har KrF sammen med V, H og Frp prioritert arbeidet med ny takst- og sonestruktur for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Flertallet ba i 2007 om en utredning for dette arbeidet og til slutt ble også opposisjonen med på dette løftet.
Vi har kommet til enighet med NSB for å få et best mulig kollektivtilbud for innbyggerne og miljøet. Jeg regner det nå som uaktuelt at regjeringen stopper dette tiltaket fordi man tror det vil bli for populært. Regjeringen og innbyggerne i Akershus fortjener også en gladsak for kollektivtrafikken siden Regjeringen stoppet togrevolusjonen som var lovet i 2012.
Situasjonen i dag er at det brukes to forskjellige takstsystemer i Oslo og Akershus, såkalt Sporveistakst og SL-takst. Disse har i prinsippet vært uforandret siden 1970-årene. Sporveistakst brukes for alle reiser innen Oslo. Det er et enhetstakstsystem; man betaler samme pris uansett hvor langt man reiser. SL-takst benyttes for alle reiser mellom Oslo og Akershus og internt i Akershus avhengig av hvor langt man reiser. Området er inndelt i totalt 88 soner En slik ulikhet bidrar til at dagens system er vanskelig fattbart for både kunder og ansatte. Dette gjør vi noe med.
Akershus tilskudd øker nå med 100 millioner kroner pr. år. I den forbindelse er halvparten av det økte tilskuddsbehovet vil oppstå som følge av transportsamordning med NSB og deres takstregulativ. Det har vært et langsiktig arbeid som står bak forslaget. Allerede i budsjettavtalen for 3 år har KrF sammen med V, H og Frp prioritert arbeidet med ny takst- og sonestruktur for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Flertallet ba i 2007 om en utredning for dette arbeidet og til slutt ble også opposisjonen med på dette løftet.
Vi har kommet til enighet med NSB for å få et best mulig kollektivtilbud for innbyggerne og miljøet. Jeg regner det nå som uaktuelt at regjeringen stopper dette tiltaket fordi man tror det vil bli for populært. Regjeringen og innbyggerne i Akershus fortjener også en gladsak for kollektivtrafikken siden Regjeringen stoppet togrevolusjonen som var lovet i 2012.
torsdag 25. november 2010
Miljøvennlige busser
Aftens leder 23. november er opptatt av at tomme miljøbusser ikke er god miljøpolitikk. Vi kan selvsagt ta selvkritikk for at vi er for forsiktige. På den annen side når man tar i bruk ny teknologi i vanlig rutetrafikk skal man være sikker på at dette ikke går ut over kundene. Tenk hvordan oppslaget hadde vært hvis vi ikke hadde fått den regularitet og punktighet som kreves av kollektivtrafikken.
For Akershus, Oslo og Ruter er det en milepæl å kunne tilby våre passasjerer biogassbuss. Biogass er det reneste drivstoffet som er kommersielt tilgjengelig. Det er ikke bare barn under 7 år som burde synes at det er fantastisk at vårt eget avfall kan utnyttes som høyverdig drivstoff med minimale utslipp
Jeg er derfor glad for at Aften deler vårt engasjement for å gjøre kollektivtrafikken enda mer miljøvennlig. Bakgrunn for saken er at man 1. juli 2010 satte 14 nye biogassbusser i drift mellom Oslo og Lommedalen i Bærum. Bussene oppfyller de strenge utslippskravene Euro 6, som skal gjelde fra 2012. Denne biogassbussen har betydelig mindre utslipp i nærmiljøet i forhold til de mest miljøvennlige dieseldrevne kjøretøyer.
Vi skal fase ut bruk av fossil energi i løpet av en 10-års periode. Busstrafikken skal i stedet benytte biodrivstoff eller andre klimanøytrale energikilder. I bussanbudet som nå trer i kraft, var oppfyllelsen av kravet til bruk av miljøvennlig drivstoff, sentralt for valg av operatør.Nettbuss Lillestrøm er operatør i Lommedalen, hvor biogassbussene er stasjonert.
Dette er et pionerprosjekt som vi ønsker å utnytte enda bedre. Biogass er så godt som 100 prosent klimanøytral, og gir det laveste utslippet av forbrenningsgasser av de drivstofftypene som er kommersielt tilgjengelige.
Det er også vel verdt å merke seg at vi også har bestilt 5 utslippsfrie hydrogenbusser. Hydrogen er også et klimanøytralt drivstoff som vi nå skal prøve ut. Det er et annet pionerprosjekt som vi har forventninger til. Dette i tillegg til biogass, bioetanol og biodiesel som allerede er i bruk. Dette er alle viktig bidrag til å redusere utslippene lokalt, og nye miljøvennlige busser vil gjøre det enda mer attraktivt å reise kollektivt.
For Akershus, Oslo og Ruter er det en milepæl å kunne tilby våre passasjerer biogassbuss. Biogass er det reneste drivstoffet som er kommersielt tilgjengelig. Det er ikke bare barn under 7 år som burde synes at det er fantastisk at vårt eget avfall kan utnyttes som høyverdig drivstoff med minimale utslipp
Jeg er derfor glad for at Aften deler vårt engasjement for å gjøre kollektivtrafikken enda mer miljøvennlig. Bakgrunn for saken er at man 1. juli 2010 satte 14 nye biogassbusser i drift mellom Oslo og Lommedalen i Bærum. Bussene oppfyller de strenge utslippskravene Euro 6, som skal gjelde fra 2012. Denne biogassbussen har betydelig mindre utslipp i nærmiljøet i forhold til de mest miljøvennlige dieseldrevne kjøretøyer.
Vi skal fase ut bruk av fossil energi i løpet av en 10-års periode. Busstrafikken skal i stedet benytte biodrivstoff eller andre klimanøytrale energikilder. I bussanbudet som nå trer i kraft, var oppfyllelsen av kravet til bruk av miljøvennlig drivstoff, sentralt for valg av operatør.Nettbuss Lillestrøm er operatør i Lommedalen, hvor biogassbussene er stasjonert.
Dette er et pionerprosjekt som vi ønsker å utnytte enda bedre. Biogass er så godt som 100 prosent klimanøytral, og gir det laveste utslippet av forbrenningsgasser av de drivstofftypene som er kommersielt tilgjengelige.
Det er også vel verdt å merke seg at vi også har bestilt 5 utslippsfrie hydrogenbusser. Hydrogen er også et klimanøytralt drivstoff som vi nå skal prøve ut. Det er et annet pionerprosjekt som vi har forventninger til. Dette i tillegg til biogass, bioetanol og biodiesel som allerede er i bruk. Dette er alle viktig bidrag til å redusere utslippene lokalt, og nye miljøvennlige busser vil gjøre det enda mer attraktivt å reise kollektivt.
onsdag 24. november 2010
Mer penger til kollektivtrafikken
KrF mener at vi har gjort et godt budsjett enda bedre. Det er et budsjett vi er stolt over og som vil gi Akershus en god utvikling hvor blant annet øker bevilgningene til kollektivtrafikk i innstillingen til budsjett for 2011-2014.
Flertallet (H, Frp, V og KrF) går inn for å styrke driftsmidler til kollektivtrafikken med 10 millioner kroner i 2011 og 2012, gjennom å redusere avsetningene til OPS-fondet. Det legges opp til at nytt takst- og sonesystem innføres fra 1. september 2011 og det bevilges 100 millioner til dette. Flertallet ber også om at arbeidet med økt brukervennlighet og effektivisering av kollektivtrafikken prioriteres.
Deler av disposisjonsfondet beholdes som buffer for forventet skattesvikt, og inntil 18 millioner av dette settes av til eget miljøfond. Videre foreslår flertallet en tilleggsbevilgning på 25 millioner kroner til vedlikehold av veier. Dette vil gi en bedre trafikksikkerhet og mindre utgifter til vedlikehold på lang sikt. Flertallet ønsker blant annet å øke midlene til etterutdanning av lærere fra 2 til 4 millioner kroner.
Videre foreslår flertallet økte bevilgninger til ulike kulturtiltak. Støtten til skolehelsetjenesten ved de videregående skolene foreslås som en permanent ordning.
Flertallets forslag er innstillingen til fylkestingets møte 16. desember.
Flertallet (H, Frp, V og KrF) går inn for å styrke driftsmidler til kollektivtrafikken med 10 millioner kroner i 2011 og 2012, gjennom å redusere avsetningene til OPS-fondet. Det legges opp til at nytt takst- og sonesystem innføres fra 1. september 2011 og det bevilges 100 millioner til dette. Flertallet ber også om at arbeidet med økt brukervennlighet og effektivisering av kollektivtrafikken prioriteres.
Deler av disposisjonsfondet beholdes som buffer for forventet skattesvikt, og inntil 18 millioner av dette settes av til eget miljøfond. Videre foreslår flertallet en tilleggsbevilgning på 25 millioner kroner til vedlikehold av veier. Dette vil gi en bedre trafikksikkerhet og mindre utgifter til vedlikehold på lang sikt. Flertallet ønsker blant annet å øke midlene til etterutdanning av lærere fra 2 til 4 millioner kroner.
Videre foreslår flertallet økte bevilgninger til ulike kulturtiltak. Støtten til skolehelsetjenesten ved de videregående skolene foreslås som en permanent ordning.
Flertallets forslag er innstillingen til fylkestingets møte 16. desember.
tirsdag 23. november 2010
Dialogkonferanse med landbruket
I dag er det for første gang i Akershus en dialogkonferanse om landbruket. Tema er Akershus fylkeskommunes innspill til de sentrale jordbruksforhandlingene. Landbruksnæringen er en viktig næring for Akershus.
Fylkeskommunens har fått nye oppgaver gjennom forvaltningsreformen får utvidede og nye oppgaver på landbruksområdet, og at regjeringen signaliserer en ny nasjonal landbruksmelding i 2011.
Fylkeskommunen skal fra og med 2010 avgi uttalelse til jordbruksoppgjøret. Det kan være hensiktsmessig å legge fram en Landbruksmeldinga som grunnlag for egen analyse men også for innspill til og påvirkning av nasjonal landbrukspolitikk, og innspill til årets jordbruksforhandlinger.
Landbruket har store utfordringer knyttet til lønnsomhet.Jeg mener at fylkeskommunen må løfte landbruksnæringa med de virkemidler fylkeskommunen rår over. I tillegg til nye forvaltningsoppgaver fra 2010 og ha et sterkere fokus på utvikling, partnerskap, kompetanse, kunnskaps og omdømmebygging i landbruksnæringen.
I den forbindelse mener jeg at vi bør utvikle en landbruksmelding for Akershus. Meldingen kan gi bilder på ulike scenarioer for landbruket framover i Akershus. Landbruksmeldinga skal gi kunnskap om landbruket, samt være et viktig styringsredskap for å bidra til ønsket samfunnsutvikling, arealbruk og et viktig regionalpolitisk redskap for å fremme nasjonale og regionale mål og interesser.
Meldingen skal være retningsgivende for utviklingstiltak, prosjekter og virkemiddelbruk, og skal danne grunnlag for utforming av regional politiske strategidokumenter og handlingsplaner.
Målet må være
• Attraktiv næring for kompetente mennesker
• Attraktive lokalsamfunn
• Økt verdiskaping av landbrukets samlede ressurser
• Miljø- og klimavennlig næring
Fylkeskommunens har fått nye oppgaver gjennom forvaltningsreformen får utvidede og nye oppgaver på landbruksområdet, og at regjeringen signaliserer en ny nasjonal landbruksmelding i 2011.
Fylkeskommunen skal fra og med 2010 avgi uttalelse til jordbruksoppgjøret. Det kan være hensiktsmessig å legge fram en Landbruksmeldinga som grunnlag for egen analyse men også for innspill til og påvirkning av nasjonal landbrukspolitikk, og innspill til årets jordbruksforhandlinger.
Landbruket har store utfordringer knyttet til lønnsomhet.Jeg mener at fylkeskommunen må løfte landbruksnæringa med de virkemidler fylkeskommunen rår over. I tillegg til nye forvaltningsoppgaver fra 2010 og ha et sterkere fokus på utvikling, partnerskap, kompetanse, kunnskaps og omdømmebygging i landbruksnæringen.
I den forbindelse mener jeg at vi bør utvikle en landbruksmelding for Akershus. Meldingen kan gi bilder på ulike scenarioer for landbruket framover i Akershus. Landbruksmeldinga skal gi kunnskap om landbruket, samt være et viktig styringsredskap for å bidra til ønsket samfunnsutvikling, arealbruk og et viktig regionalpolitisk redskap for å fremme nasjonale og regionale mål og interesser.
Meldingen skal være retningsgivende for utviklingstiltak, prosjekter og virkemiddelbruk, og skal danne grunnlag for utforming av regional politiske strategidokumenter og handlingsplaner.
Målet må være
• Attraktiv næring for kompetente mennesker
• Attraktive lokalsamfunn
• Økt verdiskaping av landbrukets samlede ressurser
• Miljø- og klimavennlig næring
mandag 22. november 2010
Besøk i Asker kommune
I dag har jeg vært på besøk i Asker kommune sammen med Knut Arild Hareide og kommunestyrerepresentant i Asker Hildur Horn Øien.
Det skjer mye spennende i Asker. Det er også utfordringer som man må gripe fatt i. Det er derfor svært nyttig med befaring for å få kunnskap om dette. Samferdsel er alltid en utfordring i vre kommuner.
Her var programmet for dagen:
Kl.09.30 – 11.00: VEAS, Bjerkåsholmen 125, Slemmestad (Vestfjordens avløpsselskap - et interkommunalt renseanlegg for Oslo, Asker og Bærum for renere Oslofjord), orientering og omvisning. Link: http://www.veas.nu/hjem
Kl.11.30 – 13.00: Asker Produkt AS, Gamle Borgen vei 4, Asker. (Etablert for å tilby et arbeidstilbud til yrkeshemmede med ulike forutsetninger og behov som ikke får arbeid på det ordinære arbeidsmarkedet) Orientering og omvisning. Lunsj. Link: http://www.askerprodukt.no/default.aspx?aid=9075679
Kl.13.30 – 14.30: Møte med ordfører Lene Conradi og kommuneledelsen i Asker kommune, rådhuset. Link: http://www.asker.kommune.no/
Kl.14.30 – 16.00: møte med representanter for Asker KrF
Det skjer mye spennende i Asker. Det er også utfordringer som man må gripe fatt i. Det er derfor svært nyttig med befaring for å få kunnskap om dette. Samferdsel er alltid en utfordring i vre kommuner.
Her var programmet for dagen:
Kl.09.30 – 11.00: VEAS, Bjerkåsholmen 125, Slemmestad (Vestfjordens avløpsselskap - et interkommunalt renseanlegg for Oslo, Asker og Bærum for renere Oslofjord), orientering og omvisning. Link: http://www.veas.nu/hjem
Kl.11.30 – 13.00: Asker Produkt AS, Gamle Borgen vei 4, Asker. (Etablert for å tilby et arbeidstilbud til yrkeshemmede med ulike forutsetninger og behov som ikke får arbeid på det ordinære arbeidsmarkedet) Orientering og omvisning. Lunsj. Link: http://www.askerprodukt.no/default.aspx?aid=9075679
Kl.13.30 – 14.30: Møte med ordfører Lene Conradi og kommuneledelsen i Asker kommune, rådhuset. Link: http://www.asker.kommune.no/
Kl.14.30 – 16.00: møte med representanter for Asker KrF
søndag 21. november 2010
Lyden av pilegrimer
KrF har i budsjettarbeidet blant annet prioritert å bruke mer penger på pilgrimsprosjekter i Akershus. Pilegrimsleden er et historisk kulturminne som bevares best ved at det brukes, og Akershus fylkeskommune ønsker derfor flere turgåere langs leden gjennom Romerike.
På veien skal de få med seg mer enn mosjon og frisk luft, og dette er utgangspunktet for samarbeidet mellom fylkeskommunen og Hiak. En sensor vil utløse et lydspor når noen nærmer seg portalen. Gjennom skjulte høytalere vil man høre lyden av pilegrimer som gikk forbi i middelalderen. Planen er å plassere installasjonen langs leden i Ullensaker.
Studentene valgte en portal med klare forbindelser til den romanske kirkearkitekturen som grafisk uttrykk. Portalen skal utstyres med forskjellige former for dekor og ikonografi som representerer pilegrimslivet og Hellige Olav. Plasseringen vil være slik at man kan se Hovin middelalderkirke gjennom den.
Akershus fylkeskommune samarbeider med avdeling for produktdesign ved Høgskolen i Akershus om å bruke design i formidlingen av kulturminner. Tre av studentene vant første premie i en prestisjefylt posterkonkurranse på Norsk Arkeologimøte 2010 i Bergen i november.
Les mer om dette her.
På veien skal de få med seg mer enn mosjon og frisk luft, og dette er utgangspunktet for samarbeidet mellom fylkeskommunen og Hiak. En sensor vil utløse et lydspor når noen nærmer seg portalen. Gjennom skjulte høytalere vil man høre lyden av pilegrimer som gikk forbi i middelalderen. Planen er å plassere installasjonen langs leden i Ullensaker.
Studentene valgte en portal med klare forbindelser til den romanske kirkearkitekturen som grafisk uttrykk. Portalen skal utstyres med forskjellige former for dekor og ikonografi som representerer pilegrimslivet og Hellige Olav. Plasseringen vil være slik at man kan se Hovin middelalderkirke gjennom den.
Akershus fylkeskommune samarbeider med avdeling for produktdesign ved Høgskolen i Akershus om å bruke design i formidlingen av kulturminner. Tre av studentene vant første premie i en prestisjefylt posterkonkurranse på Norsk Arkeologimøte 2010 i Bergen i november.
Les mer om dette her.
lørdag 20. november 2010
Jordvern og samferdsel i Akershus
I dag hadde keg et et spennede møte med Akershus Bondelag. Tema var nasjonal transportplan - Hvordan kan den bidra til å ta vare på matjorda?
I Norge utgjør jordbruksarealene kun 3 pst. av det totale landarealet. Gjennomsnittlig jordbruksareal som andel av landarealet i verden for øvrig er rundt 10 pst. Norge har 2,2 dekar landbruksjord pr. innbygger, mot 2,7 dekar pr. verdensborger. Klimatiske forhold gjør også at kun en tredjedel av Norges jordareal egner seg til matkornproduksjon. Likevel har det altså over lang tid foregått en høy omdisponering av slike arealer i Norge.
Flyttestrømmen og befolkningsveksten rundt byer og tettsteder i Norge tilsier at det er de mest verdifulle matproduksjonsarealene som vil bli utsatt for det største utbyggingspresset også i framtiden.
Nedbygging av matjord er i de fleste tilfeller irreversibelt. Når huset, kjøpesenteret eller motorveien først står der, får man ikke jordet eller åkeren tilbake, så mye man enn måtte ønske det. De er tapt for alltid. Spørsmålet vi må stille oss, er: Hvordan skal vi greie å skape et større engasjement om jordvernet i den politiske debatten
Det er få land i verden som har et lavere areal fulldyrket jord pr. person enn det Norge har. I følge SSB ble det omdisponert 8 130 dekar dyrket mark i 2009. Arealet fulldyrket jord i Norge er nå er nede på 1,75 daa pr. person.
Nedbygging av matjord er et stort problem. Dette er uheldig både av hensyn til norsk landbruk, miljø og internasjonal matkrise. KrF vil derfor støtte tiltak som begrenser omdisponering av jordressursene våre, og håper dette får bred omtale i en eventuell fremtidig melding.
Bruksnedlegging fører også til at muligheten for å utnytte tilliggende ressurser i utmark blir sterkt redusert, fordi det aktive jordbruket er borte eller redusert til et minimum i noen bygdelag. Dette er særlig uheldig fordi vi i dag importerer kraftfor som tilsvarer 2,5 mill dekar kornjord i utlandet. KrF mener vi må ha et strengt jordvern for å sikre fremtidens generasjoner muligheten for nasjonal matforsyning.
For første gang har man departementet styrket fokuset på jordvern i arbeidet med ny Nasjonal transportplan. For første gang blir det der presisert at det skal tas hensyn til jordvernet i alle faser av planleggingen av utbyggingene. I Statens vegvesens innspill til Nasjonal Transportplan (NTP) heter det:
«Hensyn til jordvernet skal ligge som en av premissene for planleggingen, og ikke komme inn når planen er ferdig behandlet». Fra og med kommende NTP er jordvern et spesifisert kriterium på linje med trafikksikkerhet, og i sitt innspill skriver vegvesenet at «det legges vekt på å begrense og kompensere for inngrepene i hvert enkelt prosjekt. Det er likevel ikke grunn til å tro at inngrepene i dyrket jord vil bli vesentlig lavere enn de har vært tidligere år».
Dette har jeg stor tro på vil gi en annen tilnærming på dette viktige arbeidet.
I Norge utgjør jordbruksarealene kun 3 pst. av det totale landarealet. Gjennomsnittlig jordbruksareal som andel av landarealet i verden for øvrig er rundt 10 pst. Norge har 2,2 dekar landbruksjord pr. innbygger, mot 2,7 dekar pr. verdensborger. Klimatiske forhold gjør også at kun en tredjedel av Norges jordareal egner seg til matkornproduksjon. Likevel har det altså over lang tid foregått en høy omdisponering av slike arealer i Norge.
Flyttestrømmen og befolkningsveksten rundt byer og tettsteder i Norge tilsier at det er de mest verdifulle matproduksjonsarealene som vil bli utsatt for det største utbyggingspresset også i framtiden.
Nedbygging av matjord er i de fleste tilfeller irreversibelt. Når huset, kjøpesenteret eller motorveien først står der, får man ikke jordet eller åkeren tilbake, så mye man enn måtte ønske det. De er tapt for alltid. Spørsmålet vi må stille oss, er: Hvordan skal vi greie å skape et større engasjement om jordvernet i den politiske debatten
Det er få land i verden som har et lavere areal fulldyrket jord pr. person enn det Norge har. I følge SSB ble det omdisponert 8 130 dekar dyrket mark i 2009. Arealet fulldyrket jord i Norge er nå er nede på 1,75 daa pr. person.
Nedbygging av matjord er et stort problem. Dette er uheldig både av hensyn til norsk landbruk, miljø og internasjonal matkrise. KrF vil derfor støtte tiltak som begrenser omdisponering av jordressursene våre, og håper dette får bred omtale i en eventuell fremtidig melding.
Bruksnedlegging fører også til at muligheten for å utnytte tilliggende ressurser i utmark blir sterkt redusert, fordi det aktive jordbruket er borte eller redusert til et minimum i noen bygdelag. Dette er særlig uheldig fordi vi i dag importerer kraftfor som tilsvarer 2,5 mill dekar kornjord i utlandet. KrF mener vi må ha et strengt jordvern for å sikre fremtidens generasjoner muligheten for nasjonal matforsyning.
For første gang har man departementet styrket fokuset på jordvern i arbeidet med ny Nasjonal transportplan. For første gang blir det der presisert at det skal tas hensyn til jordvernet i alle faser av planleggingen av utbyggingene. I Statens vegvesens innspill til Nasjonal Transportplan (NTP) heter det:
«Hensyn til jordvernet skal ligge som en av premissene for planleggingen, og ikke komme inn når planen er ferdig behandlet». Fra og med kommende NTP er jordvern et spesifisert kriterium på linje med trafikksikkerhet, og i sitt innspill skriver vegvesenet at «det legges vekt på å begrense og kompensere for inngrepene i hvert enkelt prosjekt. Det er likevel ikke grunn til å tro at inngrepene i dyrket jord vil bli vesentlig lavere enn de har vært tidligere år».
Dette har jeg stor tro på vil gi en annen tilnærming på dette viktige arbeidet.
onsdag 17. november 2010
Miljøvennlig teknologi i kollektivtrafikken
I dagens Aften tar avisa opp bruk av biogassbusser. Akershus bruk av biogasser som er 100 prosent miljøvennlig er et viktig pionerprosjekt. Fra 1. juli i år tok Akershus fylkeskommune gjeonnom Ruter i bruk 14 biogassbusser fra Lommedalen til Oslo. Nå skal vi høste erfaringene før vi setter i gang på andre steder også.
Linje 144 ble valgt som testrute for å «høste erfaringer» med biogass. Fordelen med kun å kjøre i rushen, er at det kan gjøres eventuelle justeringer på dagtid uten at det går utover rutetilbudet. Den gang anbudet ble utformet, var det usikkerhet knyttet til hvor mye biogass som kunne leveres. En kombinasjon av fokus på driftsstabilitet og leveransekvalitet på biogass gjorde at vi valgte å starte forsiktig.
Det er et politisk ønske om å bruke biogassbusser mest mulig. Men dette er opp til Ruter å evaluere og vurdere om de eventuelt kan brukes andre steder som mener det er fornuftig å starte forsiktig. Dette er et pionérprosjekt, og det er alltid usikkerhet knyttet til nye drivstofftyper.
Erfaringene så langt er gode, og vi har ambisjoner om å ta i bruk flere biogassbusser på flere linjer på sikt.
Linje 144 ble valgt som testrute for å «høste erfaringer» med biogass. Fordelen med kun å kjøre i rushen, er at det kan gjøres eventuelle justeringer på dagtid uten at det går utover rutetilbudet. Den gang anbudet ble utformet, var det usikkerhet knyttet til hvor mye biogass som kunne leveres. En kombinasjon av fokus på driftsstabilitet og leveransekvalitet på biogass gjorde at vi valgte å starte forsiktig.
Det er et politisk ønske om å bruke biogassbusser mest mulig. Men dette er opp til Ruter å evaluere og vurdere om de eventuelt kan brukes andre steder som mener det er fornuftig å starte forsiktig. Dette er et pionérprosjekt, og det er alltid usikkerhet knyttet til nye drivstofftyper.
Erfaringene så langt er gode, og vi har ambisjoner om å ta i bruk flere biogassbusser på flere linjer på sikt.
tirsdag 16. november 2010
Ja til Årnes!
Hovedutvalget for samferdsel og miljø har sagt ja til pendlerparkering, tettstedsutvikling og universell utforming av Årnes i Nes kommune.
På sist hovedutvalg for samferdsel sa man enstemmig ja til planene om å etablere innfartsparkering langs Høievegen, med gangkulvert under jernbanen. Prosjektet er beregnet å koste 25 millioner kroner. Dette prosjektet blir noe dyrere med en kulvert, men det samtidig viktig å påpeke at dette blir universelt utformet slik at det er tilgjengelig for alle som er bevegelseshemmede, enten det er for eksempel rullestol eller barnevogn.
Hovedutvalget vedtok at prosessen med utarbeidelse av detaljplan for prosjektet kan starte, og at endelig vedtak fattes når planen foreligger. Innfartsparkeringen skal etableres på vestsiden av jernbanen, langs Høievegen, og kobles til Årnes stasjon med en gangkulvert under jernbanen.
Det er viktig å bygge flere parkeringsplasser for pendlere med toget, da det er mange som parkerer inne i sentrum på grunn av manglende kapasitet ved stasjonen. Flere parkeringsplasser gjør det enklere å reise kollektivt istedenfor å pendle med bilen. Det er også en viktig tettstedsutvikling for Årnes og kulverten vil også styrke samspillet mellom sentrum og friluftsområdet ved brygga og langs Årnestangen. Jeg tror det vil bli svært positivt å knytte sentrum og elva nærmere sammen.
Arbeidet med innfartsparkeringen kan starte så fort det praktisk mulig og når dette tiltaket endelig åpner håper jeg at det bli godt brukt og glede for Årnes.
På sist hovedutvalg for samferdsel sa man enstemmig ja til planene om å etablere innfartsparkering langs Høievegen, med gangkulvert under jernbanen. Prosjektet er beregnet å koste 25 millioner kroner. Dette prosjektet blir noe dyrere med en kulvert, men det samtidig viktig å påpeke at dette blir universelt utformet slik at det er tilgjengelig for alle som er bevegelseshemmede, enten det er for eksempel rullestol eller barnevogn.
Hovedutvalget vedtok at prosessen med utarbeidelse av detaljplan for prosjektet kan starte, og at endelig vedtak fattes når planen foreligger. Innfartsparkeringen skal etableres på vestsiden av jernbanen, langs Høievegen, og kobles til Årnes stasjon med en gangkulvert under jernbanen.
Det er viktig å bygge flere parkeringsplasser for pendlere med toget, da det er mange som parkerer inne i sentrum på grunn av manglende kapasitet ved stasjonen. Flere parkeringsplasser gjør det enklere å reise kollektivt istedenfor å pendle med bilen. Det er også en viktig tettstedsutvikling for Årnes og kulverten vil også styrke samspillet mellom sentrum og friluftsområdet ved brygga og langs Årnestangen. Jeg tror det vil bli svært positivt å knytte sentrum og elva nærmere sammen.
Arbeidet med innfartsparkeringen kan starte så fort det praktisk mulig og når dette tiltaket endelig åpner håper jeg at det bli godt brukt og glede for Årnes.
lørdag 13. november 2010
Miljøpolitikk i Akershus
Det er ventet trafikkvekst de neste 20 årene, og utfordringen er å sørge for mest mulig klimanøytral transport. Målet er en reduksjon på 1 mill tonn CO2. Akershus er landets nest største fylke i folketall, med 540 000 innbyggere. Vi har med andre ord utfordringer.
Noen av våre satsingsområder i Akershus er følgende:
Kollektivtrafikken
Vi har allerede 14 biogassbusser i trafikk i Lommedalen. Ruter har også i bestilling fem hydrogenbusser. Det er satt inn gassferger i rute mellom Nesodden og Oslo, hvor det er mer enn 3 millioner reiser i året. Lettere hurtigbåter skal også redusere utslippene av klimagasser ved transport på fjorden. I tillegg utgjør innbyggerne i Akershus 50 prosent av kundene til NSB.
Fjernvarmeanlegg
Akershus fylkeskommune eier 100 prosent av Akershus Energi, som satser på fjernvarmeanlegg til boliger. Langs Glomma og andre vassdrag er det vannkraftverk som også er leverandører av fornybar energi. Det foregår et viktig samarbeid på tvers av energiverkene.
Egne bygg
Mailand videregående skole er et godt eksempel på den satsingen fylket har i forhold til egne nybygg. Vi har nå et stort program for å rehabilitere de eldre skolene til bærekraftig oppvarming.
Forskningsmiljøer
Viktige forskningsmiljøer har tilhold i Akershus, som Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) på Ås og Institutt for energiteknikk på Kjeller.
Noen av våre satsingsområder i Akershus er følgende:
Kollektivtrafikken
Vi har allerede 14 biogassbusser i trafikk i Lommedalen. Ruter har også i bestilling fem hydrogenbusser. Det er satt inn gassferger i rute mellom Nesodden og Oslo, hvor det er mer enn 3 millioner reiser i året. Lettere hurtigbåter skal også redusere utslippene av klimagasser ved transport på fjorden. I tillegg utgjør innbyggerne i Akershus 50 prosent av kundene til NSB.
Fjernvarmeanlegg
Akershus fylkeskommune eier 100 prosent av Akershus Energi, som satser på fjernvarmeanlegg til boliger. Langs Glomma og andre vassdrag er det vannkraftverk som også er leverandører av fornybar energi. Det foregår et viktig samarbeid på tvers av energiverkene.
Egne bygg
Mailand videregående skole er et godt eksempel på den satsingen fylket har i forhold til egne nybygg. Vi har nå et stort program for å rehabilitere de eldre skolene til bærekraftig oppvarming.
Forskningsmiljøer
Viktige forskningsmiljøer har tilhold i Akershus, som Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) på Ås og Institutt for energiteknikk på Kjeller.
fredag 12. november 2010
Fornebubanen et OPS-prosjekt?
Ruter vurderer å la private betale for både bygging, drift og vognkjøp for å få Fornebubanen på skinner. Lokalt næringsliv er åpne for samarbeid. Stadige utredninger og galopperende utgifter har gjort at Fornebu fortsatt står uten varig kollektivløsning. Det er ikke tatt noen endelig beslutning om driftsart (bybane/trikk eller metro/T-bane) eller hvor banen skal gå.
Men både lokalt næringsliv, Ruter og politisk ledelse i Oslo og Akershus har antydet at de foretrekker en moderne metrolinje fra Fornebu via Lysaker og Skøyen til Majorstuen. Problemet er pengene. Nevnte alternativ er beregnet til å koste svimlende 4 milliarder kroner.
Men Fornebubanen har bare drøyt 1 milliard til rådighet, og vil være i manko uansett hvilken skinneløsning man faller ned på. Det billigste kollektivalternativet, bybane med kobling til eksisterende trikkenett i Oslo, vil koste 2,7 milliarder.
En løsnning kan være et mulig offentlig-privat-samarbeid (OPS) for å «løse finansieringsutfordringene» og få fart på banen. Finansiering kan være utfordringen for å bygge det man aller helst vil. Da gjelder det å tenke kreativt. Det er flere initiativer på gang, og OPS er en av de modellene man ser på.
OPS er omstridt politisk, og har aldri vært benyttet i baneprosjekter i Norge. Kun noen få veistrekninger er bygd på en slik modell, men ingen i Oslo og Akershus. Fornebu er området med størst markedspotensial for kollektivtrafikk. Men løsningen man kan ønske seg er ikke kompatibel med de pengene som er til disposisjon i dag.
Til Aften sier Eiendomsselskapet Fornebu Utvikling er åpen for et eventuelt samarbeid. Bevilgningene og beslutningsprosessene rundt Fornebubanen er problematiske. Hvis trafikkgrunnlaget er til godt nok, vil vi kunne stille oss åpne til OPS, uten at jeg vil forskuttere behandlingen, sier viseadministrerende direktør, Hans Edvardsen. Han mener man vil oppnå «tilstrekkelig trafikkgrunnlag» dersom et nytt gigantprosjekt på Fornebu realiseres.
Fornebu Utvikling ønsker å bygge en høyteknologisk nærings- og forskningspark med plass til 10 000 studenter og like mange arbeidsplasser på tomtene rett nord for Telenor Arena. Fra før er det planlagt 6000 boliger og 20 000 arbeidsplasser på Fornebu. Realisering av Fornebu Science Park betinger utbygging av en moderne metro til og fra Fornebu. Vi vil være åpne for å diskutere samfunnsmessige løsninger der sammenhengen mellom metro og parken vil være er faktum, sier Edvardsen
Fakta OPS:
Offentlig Privat Samarbeid (OPS) innebærer at en privat utbygger i første omgang legger ut kostnader og tar ansvar for bygging.
Utbygger påtar seg også ansvar for drift og vedlikehold for en lengre periode, f.eks. 25 år.
Utgiftene dekkes i siste omgang av det offentlige, gjennom leie/årlige nedbetalinger.
Fakta Fornebubanen:
Fornebubanen har vært utredet flere ganger de siste ti årene:
I 2002 vedtok Akershus fylkesting at det skulle bygges en førerløs automatbane.
I 2007 ble planene vraket. I stedet vil politikerne ha en bybane (trikk).
I mai 2008 fikk Ruter i oppdrag å utrede bybanemuligheter.
Ett år senere ble også T-bane inkludert i arbeidet. Endelig trasévalg er ennå ikke bestemt.
Ruter skal sende inn reguleringsforslag for banetrasé på Fornebu innen sommeren.
Men både lokalt næringsliv, Ruter og politisk ledelse i Oslo og Akershus har antydet at de foretrekker en moderne metrolinje fra Fornebu via Lysaker og Skøyen til Majorstuen. Problemet er pengene. Nevnte alternativ er beregnet til å koste svimlende 4 milliarder kroner.
Men Fornebubanen har bare drøyt 1 milliard til rådighet, og vil være i manko uansett hvilken skinneløsning man faller ned på. Det billigste kollektivalternativet, bybane med kobling til eksisterende trikkenett i Oslo, vil koste 2,7 milliarder.
En løsnning kan være et mulig offentlig-privat-samarbeid (OPS) for å «løse finansieringsutfordringene» og få fart på banen. Finansiering kan være utfordringen for å bygge det man aller helst vil. Da gjelder det å tenke kreativt. Det er flere initiativer på gang, og OPS er en av de modellene man ser på.
OPS er omstridt politisk, og har aldri vært benyttet i baneprosjekter i Norge. Kun noen få veistrekninger er bygd på en slik modell, men ingen i Oslo og Akershus. Fornebu er området med størst markedspotensial for kollektivtrafikk. Men løsningen man kan ønske seg er ikke kompatibel med de pengene som er til disposisjon i dag.
Til Aften sier Eiendomsselskapet Fornebu Utvikling er åpen for et eventuelt samarbeid. Bevilgningene og beslutningsprosessene rundt Fornebubanen er problematiske. Hvis trafikkgrunnlaget er til godt nok, vil vi kunne stille oss åpne til OPS, uten at jeg vil forskuttere behandlingen, sier viseadministrerende direktør, Hans Edvardsen. Han mener man vil oppnå «tilstrekkelig trafikkgrunnlag» dersom et nytt gigantprosjekt på Fornebu realiseres.
Fornebu Utvikling ønsker å bygge en høyteknologisk nærings- og forskningspark med plass til 10 000 studenter og like mange arbeidsplasser på tomtene rett nord for Telenor Arena. Fra før er det planlagt 6000 boliger og 20 000 arbeidsplasser på Fornebu. Realisering av Fornebu Science Park betinger utbygging av en moderne metro til og fra Fornebu. Vi vil være åpne for å diskutere samfunnsmessige løsninger der sammenhengen mellom metro og parken vil være er faktum, sier Edvardsen
Fakta OPS:
Offentlig Privat Samarbeid (OPS) innebærer at en privat utbygger i første omgang legger ut kostnader og tar ansvar for bygging.
Utbygger påtar seg også ansvar for drift og vedlikehold for en lengre periode, f.eks. 25 år.
Utgiftene dekkes i siste omgang av det offentlige, gjennom leie/årlige nedbetalinger.
Fakta Fornebubanen:
Fornebubanen har vært utredet flere ganger de siste ti årene:
I 2002 vedtok Akershus fylkesting at det skulle bygges en førerløs automatbane.
I 2007 ble planene vraket. I stedet vil politikerne ha en bybane (trikk).
I mai 2008 fikk Ruter i oppdrag å utrede bybanemuligheter.
Ett år senere ble også T-bane inkludert i arbeidet. Endelig trasévalg er ennå ikke bestemt.
Ruter skal sende inn reguleringsforslag for banetrasé på Fornebu innen sommeren.
torsdag 11. november 2010
Etterlyser vilje og midler til kollektiv
Kollektivtrafikk er en av oppgavene til landets fylkeskommuner. Jeg etterlyser mer vilje og midler fra staten.
Jeg er bekymret for hvordan kollektivsituasjonen kommer til å se ut om noen år. Vi vet at Oslo og Akershus kommer til å få en betydelig større befolkning de neste 20 årene, men de fremtidige utgiftene til kollektivtransport samsvarer ikke med de midlene en fylkeskommune har til rådighet.
Akershus trenger 1,8 milliarder kroner til universiell utforming av kollektivtransporten i fylket. I tillegg mangler Akershus fylkeskommune penger til biodrivstoff til bussene. Akershus planlegger også to T-banelinjer, én til Fornebu og én til Akershus Universitetssykehus. Foreløpig er prosjektene ventet å koste mellom tre og fem milliarder kroner hver. Det koster å bygge ut kollektivtilbudet til en voksende befolkning.
Jeg frykter dårligere kollektivtransport i hele landet. Jeg er enig med TØI som advarer mot de langsiktige virkningene av prisøkninger på kollektivtrafikk. Folk godtar prisøkning på kort sikt, men vurderer annen transport etterhvert.
Jeg er bekymret for hvordan kollektivsituasjonen kommer til å se ut om noen år. Vi vet at Oslo og Akershus kommer til å få en betydelig større befolkning de neste 20 årene, men de fremtidige utgiftene til kollektivtransport samsvarer ikke med de midlene en fylkeskommune har til rådighet.
Akershus trenger 1,8 milliarder kroner til universiell utforming av kollektivtransporten i fylket. I tillegg mangler Akershus fylkeskommune penger til biodrivstoff til bussene. Akershus planlegger også to T-banelinjer, én til Fornebu og én til Akershus Universitetssykehus. Foreløpig er prosjektene ventet å koste mellom tre og fem milliarder kroner hver. Det koster å bygge ut kollektivtilbudet til en voksende befolkning.
Jeg frykter dårligere kollektivtransport i hele landet. Jeg er enig med TØI som advarer mot de langsiktige virkningene av prisøkninger på kollektivtrafikk. Folk godtar prisøkning på kort sikt, men vurderer annen transport etterhvert.
onsdag 10. november 2010
Full deltakelse og likestilling for funksjonshemmede
Jeg gleder meg til den årlige konferanse for de funksjonshemmede rådene i Akershus i dag.
Full deltakelse og likestilling for funksjonshemmede er en viktig målsetting for politikken for funksjonshemmede, og en stor utfordring for hele samfunnet.
I arbeidet med å gi like muligheter på alle samfunnsområder for funksjonshemmede, er innsatsen fra både politikere, fagfolk og saksbehandlere viktig.
Det er ikke mulig for noen politiker, saksbehandler eller fagutdannet å ha all nødvendig kunnskap om hvilke hindringer mennesker med funksjonshemming møter og hvordan hindringene kan fjernes. Funksjonshemmedes erfaringskunnskap er nødvendig i en dialog mellom myndighetene og funksjonshemmede og deres organisasjoner for å finne de gode løsningene.
Alle de kommunale råd for funksjonshemmede som vi har i Akershus skal være et redskap for å få til denne dialogen og gjennom sitt arbeid bedre funksjonshemmedes levekår, ta vekk hindringer og bedre muligheter for deltakelse.
Mennesker med funksjonshemming skal ha samme muligheter. Ja på samme måte som andre. For å få til dette er det nødvendig med en god og planlegging, og kontakt og samarbeid på tvers av sektorer og kommunens organisering. Ansvar for likestilling for funksjonshemmede begrenser seg ikke til for eksempel helse- og sosial- området, men angår alle områder av forvaltningen.
For at kommunen skal ha nytte av rådet, må rutiner i saksbehandlingen legges opp slik at rådet får delta tidlig i utredning og planlegging. Dårlige løsninger med behov for utbedringer i ettertid blir ofte resultatet når hensynet til funksjonshemmede blir glemt i utrednings- og planleggingsarbeidet.
Jeg håper at dagens konferanse kan være en hjelp for råd for funksjonshemmede i arbeidet med å være for våre kommuner.
Vegen fram mot et bedre samfunn for alle består av mange små og store steg. Og det er slik at en må ta ett steg om gangen.
Full deltakelse og likestilling for funksjonshemmede er en viktig målsetting for politikken for funksjonshemmede, og en stor utfordring for hele samfunnet.
I arbeidet med å gi like muligheter på alle samfunnsområder for funksjonshemmede, er innsatsen fra både politikere, fagfolk og saksbehandlere viktig.
Det er ikke mulig for noen politiker, saksbehandler eller fagutdannet å ha all nødvendig kunnskap om hvilke hindringer mennesker med funksjonshemming møter og hvordan hindringene kan fjernes. Funksjonshemmedes erfaringskunnskap er nødvendig i en dialog mellom myndighetene og funksjonshemmede og deres organisasjoner for å finne de gode løsningene.
Alle de kommunale råd for funksjonshemmede som vi har i Akershus skal være et redskap for å få til denne dialogen og gjennom sitt arbeid bedre funksjonshemmedes levekår, ta vekk hindringer og bedre muligheter for deltakelse.
Mennesker med funksjonshemming skal ha samme muligheter. Ja på samme måte som andre. For å få til dette er det nødvendig med en god og planlegging, og kontakt og samarbeid på tvers av sektorer og kommunens organisering. Ansvar for likestilling for funksjonshemmede begrenser seg ikke til for eksempel helse- og sosial- området, men angår alle områder av forvaltningen.
For at kommunen skal ha nytte av rådet, må rutiner i saksbehandlingen legges opp slik at rådet får delta tidlig i utredning og planlegging. Dårlige løsninger med behov for utbedringer i ettertid blir ofte resultatet når hensynet til funksjonshemmede blir glemt i utrednings- og planleggingsarbeidet.
Jeg håper at dagens konferanse kan være en hjelp for råd for funksjonshemmede i arbeidet med å være for våre kommuner.
Vegen fram mot et bedre samfunn for alle består av mange små og store steg. Og det er slik at en må ta ett steg om gangen.
tirsdag 9. november 2010
Staten satser ikke på kollektiv
I dagens Vårt Land er det en spennende sak på side 4 i papirutgaven. Dette stemmer godt erfaringene fra Akershus.
Ifølge Transportøkonomisk Institutt (TØI) er det på lang sikt ingen god løsning å sette opp prisen på for eksempel bussbilletten.Hvis prisen øker med 10 prosent, vil man miste rundt 4 prosent av passasjerene på kort sikt. På lang sikt har man mistet det dobbelte.
- Disse tallene viser at høyere pris kan forsvares i et kortsiktig perspektiv. Men det lønner seg ikke på lang sikt. Prisøkninger har motsatt effekt, og trekker ikke folk til kollektivtransport, forklarer forsker Nils Fearnley ved TØI.
Jeg er også enig med fylkesordfører Tore O. Sandvik i Sør-Trøndelag til NRK som sier: "Nå finnes det ikke rom for betydelige kostnadsbesparelser og det finnes ikke muligheter for å hente penger fra andre sektorer som skole, kultur og næringsutvikling. Nå må en ytterligere kvalitetsforbedring i kollektivtrafikken komme gjennom økte overføringer".
Hver gang jeg sier dette til sentrale politikere blir de lettere fornærmet, men dette handler om både penger til drift og til infrastruktur.
Ifølge Transportøkonomisk Institutt (TØI) er det på lang sikt ingen god løsning å sette opp prisen på for eksempel bussbilletten.Hvis prisen øker med 10 prosent, vil man miste rundt 4 prosent av passasjerene på kort sikt. På lang sikt har man mistet det dobbelte.
- Disse tallene viser at høyere pris kan forsvares i et kortsiktig perspektiv. Men det lønner seg ikke på lang sikt. Prisøkninger har motsatt effekt, og trekker ikke folk til kollektivtransport, forklarer forsker Nils Fearnley ved TØI.
Jeg er også enig med fylkesordfører Tore O. Sandvik i Sør-Trøndelag til NRK som sier: "Nå finnes det ikke rom for betydelige kostnadsbesparelser og det finnes ikke muligheter for å hente penger fra andre sektorer som skole, kultur og næringsutvikling. Nå må en ytterligere kvalitetsforbedring i kollektivtrafikken komme gjennom økte overføringer".
Hver gang jeg sier dette til sentrale politikere blir de lettere fornærmet, men dette handler om både penger til drift og til infrastruktur.
mandag 8. november 2010
Ja til større mangfolfd i lederstillinger
Majoriteten av eksisterende innvandrere fra ikke-vestlige land har lavere utdanningsnivå og lavere sysselsettingsrate enn befolkningen for øvrig. Dette gjør integreringen krevende. Men også innvandrere med høy utdanning opplever barrierer i forhold til arbeidsmarkedet, til tross for bedriftenes behov for kompetent arbeidskraft. Svært høy kompetent arbeidskraft er en attraktiv ressurs både på kort og lang sikt.
Global Future skal bidra til at flere personer med flerkulturell bakgrunn utvikler kompetanse, ambisjoner, nettverk og personlige forutsetninger for å rekrutteres til sentrale posisjoner, lederstillinger og styreverv i arbeids-, nærings-, og samfunnsliv. Akershus fylkeskommune gir derfor 300 000 kroner til prosjektet Global Future. Det skal bidra til at høyt utdannede innvandrere får lederstillinger og styreverv.
NHO Oslo og Akershus er spesielt opptatt av at medlemsbedrifter og arbeidslivet i Osloregionen får tak i den arbeidskraften kvalifiserte personer med flerkulturell bakgrunn representerer, og at næringslivet sammen med offentlig sektor finner gode måter å gjøre dette på. Global Future er et slikt tiltak. Global Future vil kvalifisere og synliggjøre høyt utdannede kvinner og menn til relevante posisjoner i arbeidslivet, fremme gode historier og vise fram de gode rollemodellene.
Hovedutvalg for kultur, folkehelse og næring vedtok 14.09. å bevilge til sammen 300 000 kroner til prosjektet i 2010 og 2011.
Global Future skal bidra til at flere personer med flerkulturell bakgrunn utvikler kompetanse, ambisjoner, nettverk og personlige forutsetninger for å rekrutteres til sentrale posisjoner, lederstillinger og styreverv i arbeids-, nærings-, og samfunnsliv. Akershus fylkeskommune gir derfor 300 000 kroner til prosjektet Global Future. Det skal bidra til at høyt utdannede innvandrere får lederstillinger og styreverv.
NHO Oslo og Akershus er spesielt opptatt av at medlemsbedrifter og arbeidslivet i Osloregionen får tak i den arbeidskraften kvalifiserte personer med flerkulturell bakgrunn representerer, og at næringslivet sammen med offentlig sektor finner gode måter å gjøre dette på. Global Future er et slikt tiltak. Global Future vil kvalifisere og synliggjøre høyt utdannede kvinner og menn til relevante posisjoner i arbeidslivet, fremme gode historier og vise fram de gode rollemodellene.
Hovedutvalg for kultur, folkehelse og næring vedtok 14.09. å bevilge til sammen 300 000 kroner til prosjektet i 2010 og 2011.
torsdag 4. november 2010
Hydrogenbusser til Akershus
Hydrogen kan bli en av fremtidens viktigste energibærere. Derfor har KrF sammen med V, H og Frp i Akershus vært opptatt av å se på mulighetene for bruk hydrogen. Vi setter derfor i gang et forsøk med hydrogenbusser som vil gå i ordinær rutedrift.
Ruter har valgt Air Liquide som leverandør av hydrogenstasjon til HyNOR OBuss-prosjektet som vil bli plassert på Rosenholm bussanlegg. HyNor prosjektet omfatter Ruter, Akershus fylkekommune, Oslo kommune og miljøstiftelsen ZERO. Energibæreren hydrogen vil bli produsert lokalt på Rosenholm bussanlegg ved elektrolyse av vann, med strøm fra fornybare kilder. Det er i tillegg valgt 5 hydrogenbusser. I utgangspunktet vil hydrogenbussene bli brukt på linje 81A (Sofiemyr-Solli). Det belgiske firmaet Van Hool ble valgt som leverandør av busser.
Bruk av hydrogen gjør det mulig å redusere dagens avhengighet av fossilt brensel samtidig som det kan gi økt bruk av fornybare energikilder. Jeg er glad for at vi kan bidra til å utvikle nullutslippsteknologi til transport. Dette setter vår region i front på miljøvennlig utvikling. Hydrogen som energibærer kan bli svært viktig i et framtidig energisystem fordi bruken av hydrogen ikke medfører miljøskadelige utslipp til luft, og forbrenningsproduktet fra hydrogen er primært vann.
Ny teknologi er dyr i starten. Disse bussene er ikke et hyllevareprodukt, men de vil representere en betydelig videreutvikling i forhold til tidligere kjente generasjoner av hydrogenbusser. For å utvikle en omfattende bruk av hydrogen er det viktig at hydrogen blir akseptert av næringsliv og husholdninger som en sikker energibærer samtidig som det må finnes pålitelig utstyr for anvendelse av hydrogen hos brukeren.
Transportsektoren peker seg ut som den sektoren hvor det først synes å kunne være aktuelt med mer omfattende bruk av hydrogen. Økte miljøkrav har akselerert arbeidet med å utvikle mer miljøvennlige kjøretøyer og renere drivstoffer. Fremdeles er det barrierer som må forseres før hydrogen kan tas i vanlig bruk. Demonstrasjonsprosjekter er et viktig verktøy for å synliggjøre bruk av hydrogen for publikum, men også for å kunne prøve ut teknologien i vanlig drift.
Akershus fylkeskommune, Oslo kommune, Norges Forskningsråd og Transnova har enten bevilget eller gitt tilsagn om nærmere 100 millioner kroner til prosjektet. I tillegg er det gitt 40 millioner kroner i støtte fra EU.
Ruter har valgt Air Liquide som leverandør av hydrogenstasjon til HyNOR OBuss-prosjektet som vil bli plassert på Rosenholm bussanlegg. HyNor prosjektet omfatter Ruter, Akershus fylkekommune, Oslo kommune og miljøstiftelsen ZERO. Energibæreren hydrogen vil bli produsert lokalt på Rosenholm bussanlegg ved elektrolyse av vann, med strøm fra fornybare kilder. Det er i tillegg valgt 5 hydrogenbusser. I utgangspunktet vil hydrogenbussene bli brukt på linje 81A (Sofiemyr-Solli). Det belgiske firmaet Van Hool ble valgt som leverandør av busser.
Bruk av hydrogen gjør det mulig å redusere dagens avhengighet av fossilt brensel samtidig som det kan gi økt bruk av fornybare energikilder. Jeg er glad for at vi kan bidra til å utvikle nullutslippsteknologi til transport. Dette setter vår region i front på miljøvennlig utvikling. Hydrogen som energibærer kan bli svært viktig i et framtidig energisystem fordi bruken av hydrogen ikke medfører miljøskadelige utslipp til luft, og forbrenningsproduktet fra hydrogen er primært vann.
Ny teknologi er dyr i starten. Disse bussene er ikke et hyllevareprodukt, men de vil representere en betydelig videreutvikling i forhold til tidligere kjente generasjoner av hydrogenbusser. For å utvikle en omfattende bruk av hydrogen er det viktig at hydrogen blir akseptert av næringsliv og husholdninger som en sikker energibærer samtidig som det må finnes pålitelig utstyr for anvendelse av hydrogen hos brukeren.
Transportsektoren peker seg ut som den sektoren hvor det først synes å kunne være aktuelt med mer omfattende bruk av hydrogen. Økte miljøkrav har akselerert arbeidet med å utvikle mer miljøvennlige kjøretøyer og renere drivstoffer. Fremdeles er det barrierer som må forseres før hydrogen kan tas i vanlig bruk. Demonstrasjonsprosjekter er et viktig verktøy for å synliggjøre bruk av hydrogen for publikum, men også for å kunne prøve ut teknologien i vanlig drift.
Akershus fylkeskommune, Oslo kommune, Norges Forskningsråd og Transnova har enten bevilget eller gitt tilsagn om nærmere 100 millioner kroner til prosjektet. I tillegg er det gitt 40 millioner kroner i støtte fra EU.
onsdag 3. november 2010
Elever på 9. og 10. trinn inviterer på utdanningsmesse
Akershus fylkeskommune inviterer elever på 9. og 10. trinn på Nedre Romerike til utdanningsmesse 3.-4. november. Utdanningstorget er på Norges varemesse, Lillestrøm. På utdanningstoret kan du se engasjerende stands og aktiviteter som viser utdanningsmulighetene.
Utdanningstorget inviterer elever på 9. og 10. trinn og deres foreldre fra Skedsmo, Lørenskog, Rælingen, Nittedal, Fet, Sørum og Aurskog/Høland.
Skoler i Skedsmo, Rælingen, Bjørkelangen: onsdag 3. november
Skoler i Lørenskog, Nittedal, Fet, Sørum: torsdag 4. november
Elever fra privatskoler og andre utdanningssøkere er også velkommen.
Utdanningstorget er et av flere tiltak hvor hensikten er at elever og foreldre skal få best mulig kjennskap til de ulike utdanningsprogram og samtidig bli kjent med utdannings- og yrkesmuligheter i regionen.
Les mer her.
Utdanningstorget inviterer elever på 9. og 10. trinn og deres foreldre fra Skedsmo, Lørenskog, Rælingen, Nittedal, Fet, Sørum og Aurskog/Høland.
Skoler i Skedsmo, Rælingen, Bjørkelangen: onsdag 3. november
Skoler i Lørenskog, Nittedal, Fet, Sørum: torsdag 4. november
Elever fra privatskoler og andre utdanningssøkere er også velkommen.
Utdanningstorget er et av flere tiltak hvor hensikten er at elever og foreldre skal få best mulig kjennskap til de ulike utdanningsprogram og samtidig bli kjent med utdannings- og yrkesmuligheter i regionen.
Les mer her.
Langt mellom visjoner og virkeligheten
I Nationen 30. oktober er SVs Hallgeir H. Langeland lei av at man påpeker det åpenbare at regjeringen ikke klarer å levere når det gjelder togsatsing.
La meg nevne noen eksempler. NSB varsler kutt i togtilbudet for å slippe en ny problemvinter. Økt forutsigbarhet i form av forhåndsvarsling om at man får et dårligere tilbud. Jeg er enig med Forbrukerrådet som mener det er en fallitterklæring.
Ved å kutte avganger skaper NSB store utfordringer for de tusenvis av pendlere som hver dag reiser på disse strekningene. NSB kan heller ikke love å sette inn flere vogner på de avgangene som blir opprettholdt. NSB har et ansvar for sine kunder, og hvis de ikke kan opprettholde tilbudet med tog må de tilby buss på disse avgangene.
Fra 2012 skulle togpassasjerene på Østlandet få et mye bedre tilbud med hyppigere og raskere togtrafikk, lovet den rødgrønne regjeringen. Nå er togrevolusjonen utsatt på ubestemt tid. Det er uhørt. NSB la i februar 2008 frem en ny ruteplan som skulle gjelde fra 2012, og lovet frustrerte togpassasjerer flere tog som enn før. Dette er utsatt på ubestemt tid. Det er et løftebrudd og jeg er redd det kan skape politikerforakt.
Det er mulig å få til jernbanen i InterCity-triangelet Lillehammer – Skien – Halden ferdig utbygget med dobbeltspor innen utgangen av neste NTP-periode (2023), men med dagens bevilgninger vil man ikke klare å bygge fult ut InterCity på Østlandet de neste 40 årene. Jeg ønsker en bærekraftig utvikling på Østlandet som krever god tilgjengelighet mellom byene på Østlandet.
Jeg skjønner godt at Langeland ønsker å diskutere høyhastighetstog langt fram i tid, da det er lettere å snakke om hva som ligger fram i tid enn det som er hverdagen. Det er derfor på sin plass å påpeke at det er stort paradoks at man diskuterer høyhastighetstog når man samtidig ikke klarer å levere i dag. Det blir også veldig useriøst når Langeland skriver at undertegnende ”sliter i Nationen 25. oktober med å finne ut hva han skal syte og klage mest på, når det gjelder den rødgrønne regjeringen og togsatsingen”.
La meg nevne noen eksempler. NSB varsler kutt i togtilbudet for å slippe en ny problemvinter. Økt forutsigbarhet i form av forhåndsvarsling om at man får et dårligere tilbud. Jeg er enig med Forbrukerrådet som mener det er en fallitterklæring.
Ved å kutte avganger skaper NSB store utfordringer for de tusenvis av pendlere som hver dag reiser på disse strekningene. NSB kan heller ikke love å sette inn flere vogner på de avgangene som blir opprettholdt. NSB har et ansvar for sine kunder, og hvis de ikke kan opprettholde tilbudet med tog må de tilby buss på disse avgangene.
Fra 2012 skulle togpassasjerene på Østlandet få et mye bedre tilbud med hyppigere og raskere togtrafikk, lovet den rødgrønne regjeringen. Nå er togrevolusjonen utsatt på ubestemt tid. Det er uhørt. NSB la i februar 2008 frem en ny ruteplan som skulle gjelde fra 2012, og lovet frustrerte togpassasjerer flere tog som enn før. Dette er utsatt på ubestemt tid. Det er et løftebrudd og jeg er redd det kan skape politikerforakt.
Det er mulig å få til jernbanen i InterCity-triangelet Lillehammer – Skien – Halden ferdig utbygget med dobbeltspor innen utgangen av neste NTP-periode (2023), men med dagens bevilgninger vil man ikke klare å bygge fult ut InterCity på Østlandet de neste 40 årene. Jeg ønsker en bærekraftig utvikling på Østlandet som krever god tilgjengelighet mellom byene på Østlandet.
Jeg skjønner godt at Langeland ønsker å diskutere høyhastighetstog langt fram i tid, da det er lettere å snakke om hva som ligger fram i tid enn det som er hverdagen. Det er derfor på sin plass å påpeke at det er stort paradoks at man diskuterer høyhastighetstog når man samtidig ikke klarer å levere i dag. Det blir også veldig useriøst når Langeland skriver at undertegnende ”sliter i Nationen 25. oktober med å finne ut hva han skal syte og klage mest på, når det gjelder den rødgrønne regjeringen og togsatsingen”.
tirsdag 2. november 2010
Stor naturopplevelse
Nordre Øyeren er det største og omfatter Nord-Europas største innlandsdelta og er et av de mest unike og rike våtmarksområdene i hele Norge. Det er derfor positivt at det settes fokus på å få opp folks øyne for naturverdiene i naturreservatet. Mange forstår ikke hvilket fantastisk område dette er. Den rike sump- og vannplantefloraen er lite synlig for folk flest, og fuglene må helst studeres med teleskop fra rett plass til rett tid.
Jeg er enig med Nordre Øyeren naturinformasjonssenter som sier vi har alle grunn til å være stolte av dette unike naturreservatet i vårt nærområde, og vi må alle lære oss å ta vare på det og vise hensyn når vi ferdes der. Det er lettere for folk når de kan se og forstå naturverdiene. Nordre Øyeren naturinformasjonssenter formidler den unike naturen i naturreservatet, og vi vil de nærmeste årene legge enda større vekt på å vise fram disse naturverdiene.
Jeg er derfor opptatt av at fylkeskommunen bør styrke dette arbeidet. Med økte tilskudd kan Nordre Øyeren naturinformasjonssenter utvide tilbudet til publikum blant annet ved å tilrettelegge observasjons- og informasjonsposter på hensiktsmessige steder i naturreservatet. Dette må selvsagt gjøres i samarbeid .
Jeg er enig med Nordre Øyeren naturinformasjonssenter som sier vi har alle grunn til å være stolte av dette unike naturreservatet i vårt nærområde, og vi må alle lære oss å ta vare på det og vise hensyn når vi ferdes der. Det er lettere for folk når de kan se og forstå naturverdiene. Nordre Øyeren naturinformasjonssenter formidler den unike naturen i naturreservatet, og vi vil de nærmeste årene legge enda større vekt på å vise fram disse naturverdiene.
Jeg er derfor opptatt av at fylkeskommunen bør styrke dette arbeidet. Med økte tilskudd kan Nordre Øyeren naturinformasjonssenter utvide tilbudet til publikum blant annet ved å tilrettelegge observasjons- og informasjonsposter på hensiktsmessige steder i naturreservatet. Dette må selvsagt gjøres i samarbeid .
Hydrogenstasjonen til Rosenholm er i rute
Air Liquide er valgt som leverandør av hydrogenstasjon til HyNOR Oslo Buss-prosjektet. Hydrogenstasjonen vil bli plassert inne på Rosenholm bussanlegg. Energibæreren hydrogen vil bli produsert lokalt på Rosenholm bussanlegg ved elektrolyse av vann, med strøm fra fornybare kilder .
HyNor Oslo Buss, som omfatter Ruter, Akershus fylkekommune, Oslo kommune og miljøstiftelsen ZERO, skal iverksette et demonstrasjonsprosjekt med nyutviklede, ikke-kommersielle hydrogenbusser. Akershus fylkeskommune, Oslo kommune, Norges Forskningsråd og Transnova har enten bevilget eller gitt tilsagn om nærmere 100 millioner kroner til prosjektet. I tillegg er det gitt 40 millioner kroner i støtte fra EU.
Ruter har valgt leverandør av hydrogenstasjon. Det franske firmaet Air Liquide ble valgt som leverandør etter en tilbudskonkurranse.
HyNor Oslo Buss, som omfatter Ruter, Akershus fylkekommune, Oslo kommune og miljøstiftelsen ZERO, skal iverksette et demonstrasjonsprosjekt med nyutviklede, ikke-kommersielle hydrogenbusser. Akershus fylkeskommune, Oslo kommune, Norges Forskningsråd og Transnova har enten bevilget eller gitt tilsagn om nærmere 100 millioner kroner til prosjektet. I tillegg er det gitt 40 millioner kroner i støtte fra EU.
Ruter har valgt leverandør av hydrogenstasjon. Det franske firmaet Air Liquide ble valgt som leverandør etter en tilbudskonkurranse.
mandag 1. november 2010
Retningslinjer for innløsing av boliger
Til neste fylkestinsgmøte har jeg stilt spørsmål til fulkesordføreren ang retningslinjer for innløsing av boliger i framtidig veglinje for fylkesveger.
I forbindelse med forvaltningsreformen har Akershus fylkeskommune fått et større ansvar for vegene i Akershus fylke. Dette innbærer et betydelig større investeringsvolum og antall prosjekter i fylkeskommunal regi enn tidligere. Dette gir oss også nye utfordringer som for eks. hvilke regler skal gjelde for innløsing av boliger.
Eiere av boliger i framtidige veglinjer kan i dag oppleve at de over lengre perioder sitter med eiendommer som skal innløses som følge av gjennomføring av prosjekter i henhold til vedtatte i reguleringsplaner fordi midler til innløsning først stilles til disposisjon når prosjekt får bevilgning. Dette oppleves av boligeiere – forståelig nok – som en urimelighet bl.a. fordi en lever i usikkerhet om når innløsning vil skje, boligeiendommen blir vanskelig/umulig å omsette og investeringer i utbedring o. l anses å være svært usikkert.
Stortinget har som ledd i behandlingen av Statsbudsjettet for 2010 vedtatt nye retningslinjer for innløsning av boliger i framtidige riksveglinjer. Det bør vurderes om dette også bør gjøres for fylkesveger. Det bes derfor sak til politisk behandling som vurderer om at nasjonale retningslinjer for innløsing av boliger i framtidig veglinje også gjelder for fylkesveger i Akershus.
I forbindelse med forvaltningsreformen har Akershus fylkeskommune fått et større ansvar for vegene i Akershus fylke. Dette innbærer et betydelig større investeringsvolum og antall prosjekter i fylkeskommunal regi enn tidligere. Dette gir oss også nye utfordringer som for eks. hvilke regler skal gjelde for innløsing av boliger.
Eiere av boliger i framtidige veglinjer kan i dag oppleve at de over lengre perioder sitter med eiendommer som skal innløses som følge av gjennomføring av prosjekter i henhold til vedtatte i reguleringsplaner fordi midler til innløsning først stilles til disposisjon når prosjekt får bevilgning. Dette oppleves av boligeiere – forståelig nok – som en urimelighet bl.a. fordi en lever i usikkerhet om når innløsning vil skje, boligeiendommen blir vanskelig/umulig å omsette og investeringer i utbedring o. l anses å være svært usikkert.
Stortinget har som ledd i behandlingen av Statsbudsjettet for 2010 vedtatt nye retningslinjer for innløsning av boliger i framtidige riksveglinjer. Det bør vurderes om dette også bør gjøres for fylkesveger. Det bes derfor sak til politisk behandling som vurderer om at nasjonale retningslinjer for innløsing av boliger i framtidig veglinje også gjelder for fylkesveger i Akershus.
Abonner på:
Innlegg (Atom)