Akershus fylkeskommune har som målsetting at bruk av fyringsolje ved de videregående skolene skal erstattes med fornybar energi og at energibruken skal reduseres betydelig. I mai 2008 var målsettingen at oljeforbruket ved skolene skulle være halvert i løpet av to-tre år. Dette arbeidet forseres nå med 14 millioner kroner som går til å bytte ut elektrisk oppvarming med vannbåren varme ved fire videregående skoler
Med støtte fra Enovas ekstraordinære innsatsmidler vil Akershus fylkeskommune kunne konvertere ytterligere fire skoler fra elektrisitet til vannbåren varme. Dette vil koste fylkeskommunen 10 mill kr for 2009-10. Enøk-prosjektet som det søkes støtte fra Enova omfatter Asker, Bjørkelangen, Bleiker og Follo vgs. Av disse utgjør Bleiker vgs den største kostnaden, med en egenandel på 4,35 mill kr, mens Asker vgs (egenandel snaut 1,85 mill kr) har størst kostnad per kilowattime.
For ytterligere 4 skoler vil det dessuten være hensiktsmessig å konvertere fra olje til bioenergi. Oljekonvertering er aktuelt for Eikeli, Kjelle, Nesbru og Rælingen vgs. Omlegging ved de 4 første skolene vil omfatte vel 1,6 millioner kilowattimer, mens utslippsreduksjonen ved omlegging fra olje utgjør ca 374 tonn CO2-ekvivalenter som er ca 150.000 liter olje. Tiltakene vil bidra til å plassere Akershus i tetsjiktet nasjonalt.
Ved utløpet av Enova-avtaleperioden i 2013 vil det da maksimum gjenstå 1-3 av 36 fylkeskommunale skoler som ikke har fullført konvertering. Oljefyrte skoler etter tiltaksgjennomføring, vil være Dønski og Rud vgs hvor det er hensiktsmessig å vente på utbygging av fjernvarme som trolig vil være utbygd i løpet av 3-5 år, og på Jessheim hvor det er planlagt en ny videregående skole.
I tillegg til dette fordeler vi klimasatsing på flere fronter, og kan bl.a. vise til gode klimaresultater for virksomhetene Akershus Energi og Ruter. Det ligger en betydelig og tilgjengelig klimagevinst ved flere kollektivreisende og ved å redusere oppvarmingsbehovet og legge om til fornybar energi. Det viktigste tiltaket for stasjonær energi har vært satsing på bioenergi og fjernvarmeutbygging gjennom Akershus Energi som skal bruke en milliard på miljøvennlig energi.
søndag 27. september 2009
Ungforsk – flere jenter velger realfag i Akershus
22. og 23. september deltok nærmere 2000 elever på Ungforsk. I ti år har fylkeskommunen, sammen med de ulike forskningsmiljøene i Akershus arrangert Ungforsk. Målet er å gi elever i ungdomskoler og videregående skoler økt interesse for realfag, naturvitenskap, teknologi og forskning og å inspirere til utdanning innenfor disse fagområdene.
Akershus har et høyt kompetansenivå, men en felles utfordring har vært mangel på søkning til real- og teknologifag. Næringslivet har derfor hatt vanskeligheter med utvikle et høyt kunnskapsnivå og internasjonal konkurransekraft innen disse fagområdene. Fylkeskommunen satser derfor gjennom flere tiltak på å fremme realfaginteressen hos elever i både ungdomsskolen og i den videregående skolen både for å få flere motiverte realfagstudenter og for å få kompetente søkere til næringslivet i regionen.
De ulike tiltakene viser resultater. 40 prosent av elevene i studiespesialiserende studieprogrammer velger fordypning i realfag. Søkertall fra Akershus for skoleåret 2009/2010 viser at antallet jenter som søker realfag har hatt en liten økning, mens det for resten av landet er stabilt og nedadgående. Samtidig er andelen jenter som søker fordypning i realfag i VG 2 i Akershus nå oppe på 46 prosent
På Romerike har Nannestad videregående skole etablert et Newtonsenter for å øke interessen for forskning og realfag. Dette tilbudet benyttes også av andre skoler. I tillegg arbeides det her på Romerike med etableringen av Energilandet på Rånåsfoss som i samarbeid med forskningsmiljøet på Kjeller og Høgskolen i Akershus planlegger å utvikle tilbud til skolene innenfor energi, miljø og klimautfordringer.
Konklusjonen er at satsingen på andre realfagtiltak i skolen har medført at Akershus har klart å snu den negative trenden. Det er det bra, men satsingen må fortsette. Fylkeskommunen ønsker å være en pådriver innenfor næringsutvikling og regional utvikling og da er det nødvendig å satse på ungdommen og deres utdanningsvalg.
Akershus har et høyt kompetansenivå, men en felles utfordring har vært mangel på søkning til real- og teknologifag. Næringslivet har derfor hatt vanskeligheter med utvikle et høyt kunnskapsnivå og internasjonal konkurransekraft innen disse fagområdene. Fylkeskommunen satser derfor gjennom flere tiltak på å fremme realfaginteressen hos elever i både ungdomsskolen og i den videregående skolen både for å få flere motiverte realfagstudenter og for å få kompetente søkere til næringslivet i regionen.
De ulike tiltakene viser resultater. 40 prosent av elevene i studiespesialiserende studieprogrammer velger fordypning i realfag. Søkertall fra Akershus for skoleåret 2009/2010 viser at antallet jenter som søker realfag har hatt en liten økning, mens det for resten av landet er stabilt og nedadgående. Samtidig er andelen jenter som søker fordypning i realfag i VG 2 i Akershus nå oppe på 46 prosent
På Romerike har Nannestad videregående skole etablert et Newtonsenter for å øke interessen for forskning og realfag. Dette tilbudet benyttes også av andre skoler. I tillegg arbeides det her på Romerike med etableringen av Energilandet på Rånåsfoss som i samarbeid med forskningsmiljøet på Kjeller og Høgskolen i Akershus planlegger å utvikle tilbud til skolene innenfor energi, miljø og klimautfordringer.
Konklusjonen er at satsingen på andre realfagtiltak i skolen har medført at Akershus har klart å snu den negative trenden. Det er det bra, men satsingen må fortsette. Fylkeskommunen ønsker å være en pådriver innenfor næringsutvikling og regional utvikling og da er det nødvendig å satse på ungdommen og deres utdanningsvalg.
torsdag 24. september 2009
26,5 mill. til klimatiltak
I dagens Fylkesting har vi enstemmig vedtatt å bruke 26,5 millioner kroner til tiltak som skal gi en rask og konkret miljøeffekt.
14 millioner kroner går til å bytte ut elektrisk oppvarming med vannbåren varme ved fire videregående skoler. 10 millioner brukes til etablering av miljøvennlig hydrogenstasjon, gjennom samarbeid med HyNor i Lillestrøm.
Innen avfallssektoren gis det støtte til et prosjekt for å begrense metanutslipp fra deponier. En million kroner er satt av til dette. Fylkestinget vedtok også å bruke en million kroner på å få etablert minst 150 ladepunkter for elbiler.
Utvikling av "Energilandet" på Rånåsfoss får 300 000 kroner. Dette er et prosjekt Kunnskapsbyen Lillestrøm er i gang med for å formidle kunnskap til lærere og elever. Prosjektet innebærer en utvidelse i bredde og dybde av dagens undervisningsopplegg i Akershus Energis gamle kraftverk.
Fylkestinget vedtok også at 250 000 kroner skal gå til utvikling av et nettsted for informasjon om og netthandel med biobrenselsløsninger.
14 millioner kroner går til å bytte ut elektrisk oppvarming med vannbåren varme ved fire videregående skoler. 10 millioner brukes til etablering av miljøvennlig hydrogenstasjon, gjennom samarbeid med HyNor i Lillestrøm.
Innen avfallssektoren gis det støtte til et prosjekt for å begrense metanutslipp fra deponier. En million kroner er satt av til dette. Fylkestinget vedtok også å bruke en million kroner på å få etablert minst 150 ladepunkter for elbiler.
Utvikling av "Energilandet" på Rånåsfoss får 300 000 kroner. Dette er et prosjekt Kunnskapsbyen Lillestrøm er i gang med for å formidle kunnskap til lærere og elever. Prosjektet innebærer en utvidelse i bredde og dybde av dagens undervisningsopplegg i Akershus Energis gamle kraftverk.
Fylkestinget vedtok også at 250 000 kroner skal gå til utvikling av et nettsted for informasjon om og netthandel med biobrenselsløsninger.
onsdag 23. september 2009
Internasjonal jernbanesatsing - rolig i Norge
I dag var jeg på Nordisk infrastrukturkonferanse i Helsingborg. Tema var jernbaneutvikling i Norden og satsing på høyhastighetsbane i Europa. Bortsett fra Oslo-Ski var det ikke mye å fortelle om norsk innsats fremover. Jernbanen bygges ut og moderniseres i mange land, mens i Norge satses det lite. I Norge har vi 95 prosent enkeltsporet jernbane. Det er for dårlig. Vi må løfte blikket utenfor Norge,
Kontrasten mellom for eksempel Norge og Sverige blir tydelig når vi tar hensyn til at svenskene i dag har et jernbanenett med mye bedre standard enn i Norge. På den 455 km lange strekningen mellom Göteborg og Stockholm er det dobbeltspor hele veien. Høyhastighetstoget X 2000 har vært i ordinær trafikk i 13 år og bruker bare 3 timer mellom disse byene. Svenskene bygger 190 km lang jernbane for hastigheter opp til 250 km/t nordover langs Norrlandskusten til Umeå, kalt Botniabanan. Dette er eksempler på hva vi også kan klare.
Toget må utvikles til et konkurransedyktig og miljømessig godt transportalternativ. Første bud er intercity på Østlandet. Det er heldigvis stor politisk enighet om at det må satses på jernbanen i det såkalte intercity-trianglet på Østlandet, men da må man også bruke penger på dette over lang tid. Jernbane har store etterslep på vedlikehold. Det truer både sikkerhet og framkommelighet.
Oslo-Skiprosjektet som alle vil ha og som det ikke er mangel på midler til, blir kanskje ikke ferdig 2019. Skal vi få en framtidsrettet samferdselspolitikk må jernbanen få styrket sin konkurransekraft og da må det brukes andre grep enn dagens.
Akershus fylkeskommune samarbeider nå med flere for at utvikle jernbane videre enn Ski. Målsettingen er at strekningen Oslo-København skal kunne tilbakelegges på 2 timer og 20 minutter med høyhastighetstog innen 2025. Utviklingen av effektive togløsninger er avgjørende for å øke mobiliteten og binde sammen regionen. Det er fremtidsrettet og det er miljøvennlig.
Kontrasten mellom for eksempel Norge og Sverige blir tydelig når vi tar hensyn til at svenskene i dag har et jernbanenett med mye bedre standard enn i Norge. På den 455 km lange strekningen mellom Göteborg og Stockholm er det dobbeltspor hele veien. Høyhastighetstoget X 2000 har vært i ordinær trafikk i 13 år og bruker bare 3 timer mellom disse byene. Svenskene bygger 190 km lang jernbane for hastigheter opp til 250 km/t nordover langs Norrlandskusten til Umeå, kalt Botniabanan. Dette er eksempler på hva vi også kan klare.
Toget må utvikles til et konkurransedyktig og miljømessig godt transportalternativ. Første bud er intercity på Østlandet. Det er heldigvis stor politisk enighet om at det må satses på jernbanen i det såkalte intercity-trianglet på Østlandet, men da må man også bruke penger på dette over lang tid. Jernbane har store etterslep på vedlikehold. Det truer både sikkerhet og framkommelighet.
Oslo-Skiprosjektet som alle vil ha og som det ikke er mangel på midler til, blir kanskje ikke ferdig 2019. Skal vi få en framtidsrettet samferdselspolitikk må jernbanen få styrket sin konkurransekraft og da må det brukes andre grep enn dagens.
Akershus fylkeskommune samarbeider nå med flere for at utvikle jernbane videre enn Ski. Målsettingen er at strekningen Oslo-København skal kunne tilbakelegges på 2 timer og 20 minutter med høyhastighetstog innen 2025. Utviklingen av effektive togløsninger er avgjørende for å øke mobiliteten og binde sammen regionen. Det er fremtidsrettet og det er miljøvennlig.
mandag 21. september 2009
Handlingsprogram 2010-2013 Oslopakke 3
I dag ble forslaget til Handlingsprogram 2010-2013 Oslopakke 3 lagt fram. Sterk satsing på kollektiv og et godt forslag som vi kan bli enige om, både i Oslo og Akershus.
Målene for investeringene er å redusere folks reisetider og øke trafikksikkerheten, øke standarden på kollektivtrafikken, bedre forholdene for syklister og gående, samt bidra til å overholde lovfestede krav til luftforurensning og støy.
Oslopakke 3 får nå en sterk kollektivprofil og om lag 46% av pakken går til kollektivtiltak i 2010-2013. Om lag en tredel av bompengene øremerkes Ruter som tilskudd til driften og mindre investeringer. Ruter vil derfor kunne forbedre sitt tilbud og forenkle takssystemet.
I 2010-2013 skal 4,3 mrd. kroner brukes til utbygging av infrastruktur for T-bane, trikk og buss, blant annet Kolsåsbanen. Når Kolsåsbanen forlenges, blir det behov for mer vognmateriell. Innkjøp av 15 nye vogner til Kolsåsbanen beregnes å koste 240 mill. kroner.
I tillegg kommer den statlige innsatsen for utbygging og fornyelse av jernbanenettet i regionen planlagt til 6,2 mrd. kroner, og NSBs investeringer i nytt togmateriell i perioden.
Innenfor budsjettet skal tunnel- og veisystemet i Bjørvika og Ring 3 Ulvensplitten - Sinsen gjøres ferdig. Følgende store veiprosjekter får oppstart i perioden:E18 Vestkorridoren,E16 Sandvika - Wøyen og Rv. 22 Lillestrøm - Fetsund
Samlet skal det investeres over 5,5 mrd. kroner i store veiprosjekter i perioden. Selv om de største summene går til de største prosjektene, foreslår styringsgruppen betydelige midler til blant annet
o nye gang- og sykkelveier
o trafikksikkerhetstiltak
o fremkommelighet for buss og trikk
o miljøtiltak som støyskjerming
På disse områdene kan relativt små investeringer gi svært gode resultater og gode tiltak, og det er derfor foreslått 3,8 mrd. kroner til programområdene i perioden.
Handlingsprogrammet oversendes nå politisk behandling i Akershus fylkesting og Oslo bystyre, før det skal behandles av Stortinget. I Akershus fylkeskommune skal denne saken behandles i et ekstraordinært hovedutvalgsmøte for samferdsel og miljø 8. oktober.
Målene for investeringene er å redusere folks reisetider og øke trafikksikkerheten, øke standarden på kollektivtrafikken, bedre forholdene for syklister og gående, samt bidra til å overholde lovfestede krav til luftforurensning og støy.
Oslopakke 3 får nå en sterk kollektivprofil og om lag 46% av pakken går til kollektivtiltak i 2010-2013. Om lag en tredel av bompengene øremerkes Ruter som tilskudd til driften og mindre investeringer. Ruter vil derfor kunne forbedre sitt tilbud og forenkle takssystemet.
I 2010-2013 skal 4,3 mrd. kroner brukes til utbygging av infrastruktur for T-bane, trikk og buss, blant annet Kolsåsbanen. Når Kolsåsbanen forlenges, blir det behov for mer vognmateriell. Innkjøp av 15 nye vogner til Kolsåsbanen beregnes å koste 240 mill. kroner.
I tillegg kommer den statlige innsatsen for utbygging og fornyelse av jernbanenettet i regionen planlagt til 6,2 mrd. kroner, og NSBs investeringer i nytt togmateriell i perioden.
Innenfor budsjettet skal tunnel- og veisystemet i Bjørvika og Ring 3 Ulvensplitten - Sinsen gjøres ferdig. Følgende store veiprosjekter får oppstart i perioden:E18 Vestkorridoren,E16 Sandvika - Wøyen og Rv. 22 Lillestrøm - Fetsund
Samlet skal det investeres over 5,5 mrd. kroner i store veiprosjekter i perioden. Selv om de største summene går til de største prosjektene, foreslår styringsgruppen betydelige midler til blant annet
o nye gang- og sykkelveier
o trafikksikkerhetstiltak
o fremkommelighet for buss og trikk
o miljøtiltak som støyskjerming
På disse områdene kan relativt små investeringer gi svært gode resultater og gode tiltak, og det er derfor foreslått 3,8 mrd. kroner til programområdene i perioden.
Handlingsprogrammet oversendes nå politisk behandling i Akershus fylkesting og Oslo bystyre, før det skal behandles av Stortinget. I Akershus fylkeskommune skal denne saken behandles i et ekstraordinært hovedutvalgsmøte for samferdsel og miljø 8. oktober.
fredag 18. september 2009
Gardermoen - Norges hovedflyplass
Over 19 millioner passasjerer passerte Gardermoen i 2007 og det ventes fortsatt stor vekst fremover. Gardermoen er Norges hovedflyplass. Den bidrar og skal fortsette å bidra til utviklingen i Norge. 2 av 3 innenriks flyreiser har Gardermoen som start eller mål. Tilsvarende tall for utenriks er 4 av 5 reiser. Norsk næringsliv og både privat og offentlig forvaltning er svært avhengig av at Gardermoen er en effektiv og godt fungerende flyplass.
Uroen i finansmarkedene har også påvirket for Oslo Lufthavn Gardermoen. I januar 2009 var det registrert en total nedgang i antall passasjerer på 6,1 prosent sammenlignet med desember i fjor. Likevel vil man forvente at trafikkmengden vil øke.
Mer enn 12.000 personer arbeider på Gardermoen, og tallet vil stige kraftig. Flyplassen kan gjennom ulike former for ringvirkninger samlet sett trolig bidra til 25. - 30.000 arbeidsplasser. Flyplassen skulle gi regional vekst til Romerike og til de søndre delene av Oppland og Hedmark. 40 prosent av de som arbeider på Gardermoen bor på Romerike, langt de fleste av disse på Øvre Romerike. Langt flere av de som arbeider på flyplassen bor nå i Hedmark og Oppland enn da flyplassen lå på Fornebu. Underleverandører ligger i hovedsak i nærområdet og i Oslo, og flypassasjerenes forbruk legges stort sett igjen i Oslo.
Gardermoen skal være ledende på miljø i Europa. Transporten til og fra Gardermoen har en av de høyeste kollektivandelene i Europa. Det er bra for de reisende, men det er også ønskelig at de som jobber der får et bedre tilbud. Ruter AS initierer et samarbeid for å styrke kollektivbetjeningen
Målsettingen er at støybelastningen skal ramme færrest mulig mennesker og være forutsigbar. Alle lokaliseringsalternativ for en eventuell tredje rullebane vil gi betydelig mer støy. En lokalisering av en eventuell tredje rullebane bør derfor avklares i samarbeid med kommuner og regionale myndigheter og at det opprettes et uavhengig kontrollorgan for støy. I tilegg til dette ønsker man at det gjennomføres vurderinger av de miljømessige og privat - og samfunnsøkonomiske konsekvensene av en betydelig økning av flytrafikken.
For å bevare og utvikle Gardermoen opprettes det et samarbeidsråd for å bedre kontakten mellom Gardermoen og regionen. Det bør opprettes et samarbeidsorgan for å bedre samspillet mellom aktører på Gardermoen og i regionen. Fylkestinget ønsker et strategisk samarbeidsorgan med medlemmer fra Akershus, Hedmark og Oppland fylkeskommuner, Oslo kommune, Samarbeidsrådet Nedre Romerike (SNR), Øvre Romerike Utvikling (ØRU), Oslo Lufthavn (OSL), Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Landsorganisasjonen i Norge (LO).
Uroen i finansmarkedene har også påvirket for Oslo Lufthavn Gardermoen. I januar 2009 var det registrert en total nedgang i antall passasjerer på 6,1 prosent sammenlignet med desember i fjor. Likevel vil man forvente at trafikkmengden vil øke.
Mer enn 12.000 personer arbeider på Gardermoen, og tallet vil stige kraftig. Flyplassen kan gjennom ulike former for ringvirkninger samlet sett trolig bidra til 25. - 30.000 arbeidsplasser. Flyplassen skulle gi regional vekst til Romerike og til de søndre delene av Oppland og Hedmark. 40 prosent av de som arbeider på Gardermoen bor på Romerike, langt de fleste av disse på Øvre Romerike. Langt flere av de som arbeider på flyplassen bor nå i Hedmark og Oppland enn da flyplassen lå på Fornebu. Underleverandører ligger i hovedsak i nærområdet og i Oslo, og flypassasjerenes forbruk legges stort sett igjen i Oslo.
Gardermoen skal være ledende på miljø i Europa. Transporten til og fra Gardermoen har en av de høyeste kollektivandelene i Europa. Det er bra for de reisende, men det er også ønskelig at de som jobber der får et bedre tilbud. Ruter AS initierer et samarbeid for å styrke kollektivbetjeningen
Målsettingen er at støybelastningen skal ramme færrest mulig mennesker og være forutsigbar. Alle lokaliseringsalternativ for en eventuell tredje rullebane vil gi betydelig mer støy. En lokalisering av en eventuell tredje rullebane bør derfor avklares i samarbeid med kommuner og regionale myndigheter og at det opprettes et uavhengig kontrollorgan for støy. I tilegg til dette ønsker man at det gjennomføres vurderinger av de miljømessige og privat - og samfunnsøkonomiske konsekvensene av en betydelig økning av flytrafikken.
For å bevare og utvikle Gardermoen opprettes det et samarbeidsråd for å bedre kontakten mellom Gardermoen og regionen. Det bør opprettes et samarbeidsorgan for å bedre samspillet mellom aktører på Gardermoen og i regionen. Fylkestinget ønsker et strategisk samarbeidsorgan med medlemmer fra Akershus, Hedmark og Oppland fylkeskommuner, Oslo kommune, Samarbeidsrådet Nedre Romerike (SNR), Øvre Romerike Utvikling (ØRU), Oslo Lufthavn (OSL), Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Landsorganisasjonen i Norge (LO).
onsdag 16. september 2009
Helse i hver søster
I Aftenbilaget Asker & Bærum 16. september er det et flott oppslag som presenterer helsetjenestesatsingen i regi av Akershus fylkeskommune. Bakgrunnen for at Bærums skolehelsetjeneste nå får 1,6 millioner kroner i året til bruk i videregående er ønske om å bedre skolehelsetjeneste for ungdom i hele fylket.
KrF sammen med V, H og Frp styrket skolehelsetjenesten i de videregående skoler i Akershus med 10 millioner årlig. I Akershus tar fylkeskommunen på seg ansvaret for helsesøstertilbudet ved de videregående skolene. Det har ført til at samtlige videregående skoler har en helsesøster i 100 prosent stilling.
Den videregående skole er viktig oppholdssted og en arbeidsplass for elevene i viktige ungdomsår hvor også elevenes helse er viktig. Helsetjenestene spiller en viktig rolle i det forebyggende helsearbeidet. De kan oppdage psykiske lidelser og andre plager på et tidlig tidspunkt. Likevel øker utfordringene knyttet til ungdommers helse. Forskningen på feltet viser en økning av psykiske problemer og lidelser blant ungdom, og andelen av ungdommer som dropper ut av videregående skole har med tiden økt i omfang.
Skolehelsetjenesten skal være en forebyggende helsetjeneste. Den skal bidra til å forebygge sykdom og fremme psykisk og fysisk helse blant ungdom. Tjenesten skal være et lett tilgjengelig tilbud, som tidlig kan oppdage problemer og sørge for henvisning til PPT, spesialisthelsetjenesten eller andre helsetjenester. Tjenesten skal være inkludert i skolemiljøet for å kunne samarbeide med elever, lærere, foreldre og andre om å identifisere og ivareta elever med helseproblemer.
Det kan være til stor hjelp for dem som har problemer, og det vil spare samfunnet for store utgifter senere. Derfor er det langsiktig politikk å ha et godt helsetjenestetilbud for ungdom.
KrF sammen med V, H og Frp styrket skolehelsetjenesten i de videregående skoler i Akershus med 10 millioner årlig. I Akershus tar fylkeskommunen på seg ansvaret for helsesøstertilbudet ved de videregående skolene. Det har ført til at samtlige videregående skoler har en helsesøster i 100 prosent stilling.
Den videregående skole er viktig oppholdssted og en arbeidsplass for elevene i viktige ungdomsår hvor også elevenes helse er viktig. Helsetjenestene spiller en viktig rolle i det forebyggende helsearbeidet. De kan oppdage psykiske lidelser og andre plager på et tidlig tidspunkt. Likevel øker utfordringene knyttet til ungdommers helse. Forskningen på feltet viser en økning av psykiske problemer og lidelser blant ungdom, og andelen av ungdommer som dropper ut av videregående skole har med tiden økt i omfang.
Skolehelsetjenesten skal være en forebyggende helsetjeneste. Den skal bidra til å forebygge sykdom og fremme psykisk og fysisk helse blant ungdom. Tjenesten skal være et lett tilgjengelig tilbud, som tidlig kan oppdage problemer og sørge for henvisning til PPT, spesialisthelsetjenesten eller andre helsetjenester. Tjenesten skal være inkludert i skolemiljøet for å kunne samarbeide med elever, lærere, foreldre og andre om å identifisere og ivareta elever med helseproblemer.
Det kan være til stor hjelp for dem som har problemer, og det vil spare samfunnet for store utgifter senere. Derfor er det langsiktig politikk å ha et godt helsetjenestetilbud for ungdom.
tirsdag 15. september 2009
Bredbånd til alle
Norge trenger bedre infrastruktur. Det gjelder også bredbånd. En overraskelse for mange i distriktsnorge er at Akershus fylke ikke kan tilby bredbånd til alle sine innbyggere. Dette ønsker vi å gjøre noe med.
Nannestad, Gjerdrum, Eidsvoll og Hurdal kommuner har gjennom Akershus Fylkeskommune inngått en avtale med NextNet AS for å sikre alle innbyggere i kommunen et bredbåndstilbud. Frist for å bestille bredbånd er 15. oktober 2009.
Det har vært flere underskriftskampanjer om manglende bredbåndsdekning for å få bredbånd, men teleaktørene svarer at utbyggingskostnaden har vært for stor i forhold til kundegrunnlaget. Ved å nå kunne bruke investeringsstøtte forventes det at tilbud kan realiseres i tilnærmet alle områder av Akershus.
Akershus fylkeskommune har tidligere bevilget 7,5 millioner til utbygging av bredbånd til egne virksomheter. Vi har nå invitert kommunene i fylke til samarbeid om midler til å sikre bredbånd til sine innbyggere. Det gjøres ved et samarbeid mellom kommune, fylke og kommersielle aktører som skal bygge ut og drifte bredbåndstjenester i områder av Akershus hvor det tidligere ikke har vært økonomisk drivverdig.
Bredbånd er viktig for både bedrifter og private hjem. Bredbåndskapasitet er en viktig forutsetning for å realisere viktige samfunnspolitiske mål for; næringsutvikling, vekst, utdanning, kultur og forvaltning.
Infrastruktur for bredbåndskommunikasjon blir kanskje like viktig for den lokale og regionale utvikling, som infrastruktur for veg, vann, elektrisitet og avløp.
Nannestad, Gjerdrum, Eidsvoll og Hurdal kommuner har gjennom Akershus Fylkeskommune inngått en avtale med NextNet AS for å sikre alle innbyggere i kommunen et bredbåndstilbud. Frist for å bestille bredbånd er 15. oktober 2009.
Det har vært flere underskriftskampanjer om manglende bredbåndsdekning for å få bredbånd, men teleaktørene svarer at utbyggingskostnaden har vært for stor i forhold til kundegrunnlaget. Ved å nå kunne bruke investeringsstøtte forventes det at tilbud kan realiseres i tilnærmet alle områder av Akershus.
Akershus fylkeskommune har tidligere bevilget 7,5 millioner til utbygging av bredbånd til egne virksomheter. Vi har nå invitert kommunene i fylke til samarbeid om midler til å sikre bredbånd til sine innbyggere. Det gjøres ved et samarbeid mellom kommune, fylke og kommersielle aktører som skal bygge ut og drifte bredbåndstjenester i områder av Akershus hvor det tidligere ikke har vært økonomisk drivverdig.
Bredbånd er viktig for både bedrifter og private hjem. Bredbåndskapasitet er en viktig forutsetning for å realisere viktige samfunnspolitiske mål for; næringsutvikling, vekst, utdanning, kultur og forvaltning.
Infrastruktur for bredbåndskommunikasjon blir kanskje like viktig for den lokale og regionale utvikling, som infrastruktur for veg, vann, elektrisitet og avløp.
Valget er over
Det har vært en lang valgkamp og nå har velgerne sagt sitt. Det Stortinget vi nå har fått skal bestemme for de neste fire årene og de rødgrønnepartiene fikk flertall.
De siste stemmene er nå talt opp og vi kan konstatere at vi greide målet vårt i Akershus, og gjenerobret stortingsmandatet for KrF. Selv om jeg ikke stemmer på Venstre synes jeg at det er synd at de falt under sperregrensen på landsnivå.
Det som er mest alarmerende er at hjemmesitterne ble nest største «parti» ved årets stortingsvalg, med vel 26 prosent av de stemmeberettigede. Valgprognosen tidlig tirsdag morgen viser et frammøte på 73,7 prosent.
Det er en tverpolitisk utfordring som vi alle må møte. Frie valg burde kreve høyere valgdektakelse.
De siste stemmene er nå talt opp og vi kan konstatere at vi greide målet vårt i Akershus, og gjenerobret stortingsmandatet for KrF. Selv om jeg ikke stemmer på Venstre synes jeg at det er synd at de falt under sperregrensen på landsnivå.
Det som er mest alarmerende er at hjemmesitterne ble nest største «parti» ved årets stortingsvalg, med vel 26 prosent av de stemmeberettigede. Valgprognosen tidlig tirsdag morgen viser et frammøte på 73,7 prosent.
Det er en tverpolitisk utfordring som vi alle må møte. Frie valg burde kreve høyere valgdektakelse.
søndag 13. september 2009
Godt valg!
Valglokalene er åpnet og valget er i gang. På Eidsvoll har vi allerede hatt en valgdag fra 16-20 og i morgen er det på igjen med valg fra 10 til 20.
For første gang har jeg vært med på stemmestyrearbeid. En viktig jobb for at valget skal kunne gjennomføres på en skikkelig måte. To valgdager med lange åpningstider er krevende å gjennomføre, men det er verdt prisen i forhold til det å oppnå høyere valddeltakelse. Formålsparagrafen i valgloven sier at man skal ”legge forholdene til rette slik at borgerne ved frie, direkte og hemmelige valg skal kunne velge sine representanter til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer.” Intet mindre enn frie, direkte og hemmelige valg.
Flere har stilt spørsmålet om det er en bortkastet stemme å stemme. Svaret på det spørsmålet er nei, alle stemmer teller. Stortinget er sammensatt av 169 representanter, 150 av disse blir direkte valgt, og 19 er utjamningsmandater – et i hvert fylke. Alle parti som får mer en 4 % av stemmene på landsplan vil være med i fordelingen av disse 19 utjamningsmandatene.
Ved forrige valg var det kun 116 stemmer som avgjorde valget mellom Senterpartiets mandat eller KrF sitt. Med andre ord det er jevne valg.
Jeg har allerede levert min stemme, håper du også leverer din stemme. Godt valg!
For første gang har jeg vært med på stemmestyrearbeid. En viktig jobb for at valget skal kunne gjennomføres på en skikkelig måte. To valgdager med lange åpningstider er krevende å gjennomføre, men det er verdt prisen i forhold til det å oppnå høyere valddeltakelse. Formålsparagrafen i valgloven sier at man skal ”legge forholdene til rette slik at borgerne ved frie, direkte og hemmelige valg skal kunne velge sine representanter til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer.” Intet mindre enn frie, direkte og hemmelige valg.
Flere har stilt spørsmålet om det er en bortkastet stemme å stemme. Svaret på det spørsmålet er nei, alle stemmer teller. Stortinget er sammensatt av 169 representanter, 150 av disse blir direkte valgt, og 19 er utjamningsmandater – et i hvert fylke. Alle parti som får mer en 4 % av stemmene på landsplan vil være med i fordelingen av disse 19 utjamningsmandatene.
Ved forrige valg var det kun 116 stemmer som avgjorde valget mellom Senterpartiets mandat eller KrF sitt. Med andre ord det er jevne valg.
Jeg har allerede levert min stemme, håper du også leverer din stemme. Godt valg!
fredag 11. september 2009
Flere fattige barn
Redd Barna la nylig frem tall som viser at tallet på fattige barn har økt fra 58 000 i 2000 til 85 000 barn i 2006. Dette har skjedd til tross for at landet har opplevd en kraftig velstandsvekst. Fattige barn får en oppvekst som fører til eksklusjon, dårlig selvtillit og mistrivsel.
Noen saker bør man samle seg om. Vi bør ha en nasjonal dugnad for å bekjempe fattigdom, og særlig fattigdom blant barn. Jeg tror at blant annet statlig minstenorm for økt sosialhjelp som ikke varierer fra kommune til kommune kan være et slikt grep. Denne satsen skal være fem prosent høyere enn dagens veiledende satser.
Vi må også sørge for at flere foreldre til fattige barn kommer i arbeid. Kanskje bør man ha inntekstgraderte satser for barnehage og SFO, slik at de med dårligst råd betaler 40 pst. av gjeldende makspris. I tilegg bør man vurdere aktivitetspotter til skolene for familier som ikke har råd til å sende barna på aktiviteter som klasseturer, kulturskole etc.). Og sist, men ikke minst øke midlene til tilskuddsordning for inkluderingstiltak i storbyene og til inkluderingstiltak i regi av frivillige organisasjoner.
Noen saker bør man samle seg om. Vi bør ha en nasjonal dugnad for å bekjempe fattigdom, og særlig fattigdom blant barn. Jeg tror at blant annet statlig minstenorm for økt sosialhjelp som ikke varierer fra kommune til kommune kan være et slikt grep. Denne satsen skal være fem prosent høyere enn dagens veiledende satser.
Vi må også sørge for at flere foreldre til fattige barn kommer i arbeid. Kanskje bør man ha inntekstgraderte satser for barnehage og SFO, slik at de med dårligst råd betaler 40 pst. av gjeldende makspris. I tilegg bør man vurdere aktivitetspotter til skolene for familier som ikke har råd til å sende barna på aktiviteter som klasseturer, kulturskole etc.). Og sist, men ikke minst øke midlene til tilskuddsordning for inkluderingstiltak i storbyene og til inkluderingstiltak i regi av frivillige organisasjoner.
torsdag 10. september 2009
Ro og orden i skolen
Hvordan skape ro og orden i skolen er en viktig debatt. Dette fordi det er en forutsetning for å skape et godt læringsmiljø. Det gjør at læreren kan bruke tid på å undervise. Kunnskapsdepartementet har derfor sendt på høring forslag om endringer i opplæringslovens og privatskolelovens bestemmelser om bortvisning.
Kunnskapsdepartementet legger til grunn at bortvisning fra undervisningen for kortere tidsperioder utgjør et mindre inngrep i elevenes rett til opplæring enn bortvisning for lengre tidsperioder. De peker på viktigheten av at lærere har de nødvendige virkemidler disposisjon for å kunne skape et godt læringsmiljø preget av ro, orden og respekt. Myndighet til å fatte avgjørelser om bortvisning for mindre tidsperioder (inntil en dag) bør derfor etter departementets vurdering kunne delegeres slik at avgjørelsen kan tas av den enkelte lærer.
Dette kan skaper bedre læringsmiljø og at det gjør at læreren kan bruke tid på å undervise. Jeg mener at lærere bør ha de nødvendige virkemidler til disposisjon for å kunne skape et godt læringsmiljø preget av ro, orden og respekt.
Her er det viktig at man fokuserer på lærerens rolle og ledelse i klasserommet. Dersom det oppstår alvorlige situasjoner der elever bryter ordensreglementet er det viktig at læreren også har mulighet til å skape ro og orden i undervisningssituasjonen gjennom å kunne bortvise elever fra egen undervisningstime. Det er derfor positiv til forslaget om at myndighet til å vise bort elever fra undervisningen for inntil en dag kan delegeres fra henholdsvis rektor og daglig leder til faglærere.
Bortvisningsmyndigheten bør begrenses til at lærere, eller den som har faglig ansvar, kun kan bortvise fra egen undervisning i inntil en dag. En undervisningsøkt kan variere fra enkelttimer til lengre økter som for eksempel fagdager. Det må understrekes at skolen ved rektor sørger for at tolkingen av ordensreglementet og praktiseringen av bortvisning blir lik for å sikre likebehandling for elevene.
Stem på meg i bloggvalget 2009
Kunnskapsdepartementet legger til grunn at bortvisning fra undervisningen for kortere tidsperioder utgjør et mindre inngrep i elevenes rett til opplæring enn bortvisning for lengre tidsperioder. De peker på viktigheten av at lærere har de nødvendige virkemidler disposisjon for å kunne skape et godt læringsmiljø preget av ro, orden og respekt. Myndighet til å fatte avgjørelser om bortvisning for mindre tidsperioder (inntil en dag) bør derfor etter departementets vurdering kunne delegeres slik at avgjørelsen kan tas av den enkelte lærer.
Dette kan skaper bedre læringsmiljø og at det gjør at læreren kan bruke tid på å undervise. Jeg mener at lærere bør ha de nødvendige virkemidler til disposisjon for å kunne skape et godt læringsmiljø preget av ro, orden og respekt.
Her er det viktig at man fokuserer på lærerens rolle og ledelse i klasserommet. Dersom det oppstår alvorlige situasjoner der elever bryter ordensreglementet er det viktig at læreren også har mulighet til å skape ro og orden i undervisningssituasjonen gjennom å kunne bortvise elever fra egen undervisningstime. Det er derfor positiv til forslaget om at myndighet til å vise bort elever fra undervisningen for inntil en dag kan delegeres fra henholdsvis rektor og daglig leder til faglærere.
Bortvisningsmyndigheten bør begrenses til at lærere, eller den som har faglig ansvar, kun kan bortvise fra egen undervisning i inntil en dag. En undervisningsøkt kan variere fra enkelttimer til lengre økter som for eksempel fagdager. Det må understrekes at skolen ved rektor sørger for at tolkingen av ordensreglementet og praktiseringen av bortvisning blir lik for å sikre likebehandling for elevene.
Stem på meg i bloggvalget 2009
onsdag 9. september 2009
Ny E6 på Vinterbro
Stamveinettet i Norge bærer mange steder preg av for dårlig standard og møter ikke kravet til dagens trafikkmengde. Veiåpninger er derfor svært populært og i dag var det endelig åpning av den nye E6 på Vinterbro i Akershus.
Stamveinettet er svært viktig både for transport av folk og varer. Det har derfor vært vesentlig å få på plass en ny strekning med ny, moderne og ikke minst trygg veg på E6. Åpningen av den nye strekningen, Assurdalen-Vinterbro betyr at bilistene kan kjøre fire felts motorvei hele veien fra Oslo til svenskegrensen. Utvidelsen til fire felt på E6 i Oslo, Akershus og Østfold er utført siden våren 2001. Arbeidet på parsell ved Vinterbro tok til 10. oktober 2006. Strekningen er 5,5 km lang og inkluderer Nøstvettunnelen som er 3,7 km lang
Statens vegvesen og alle andre involverte har gjort en god jobb, og levert ei flott prosjekt innen tids- og kostnadsrammene. Den nye vegen er også vakker. Det er blant annet en asurblå tråd frå Assurtjern og som gjør at man har lagt inn et asurblått lys bak tunnelportalen.
Trafikken har vært tett og firefelts veg er avgjørende for å trygge hverdagen til brukerne og for at næringslivet skal få varene sine raskt og effektivt fram. Næringslivet trenger effektive transportløsninger i møte med en stadig økende internasjonal konkurranse. Flere av disse flaskehalsene på E6 blir nå borte. Det er også svært viktig å arbeide for å få ned tallet på ulykker og tallet på drepte og skadde i trafikken. E6 har vært en ulykkesutsatt strekning.
Et slikt prosjekt vil også bety mye for mange av dem som bor langs den gamle vegen. De som har slitt med støy og forurensing kan få et bedre bomiljø. Den nye delen av E6 vil derfor gi store positive ringvirkninger til beste for brukerne av veien og ikke minst nærmiljøet.
Stem på meg i bloggvalget 2009
Stamveinettet er svært viktig både for transport av folk og varer. Det har derfor vært vesentlig å få på plass en ny strekning med ny, moderne og ikke minst trygg veg på E6. Åpningen av den nye strekningen, Assurdalen-Vinterbro betyr at bilistene kan kjøre fire felts motorvei hele veien fra Oslo til svenskegrensen. Utvidelsen til fire felt på E6 i Oslo, Akershus og Østfold er utført siden våren 2001. Arbeidet på parsell ved Vinterbro tok til 10. oktober 2006. Strekningen er 5,5 km lang og inkluderer Nøstvettunnelen som er 3,7 km lang
Statens vegvesen og alle andre involverte har gjort en god jobb, og levert ei flott prosjekt innen tids- og kostnadsrammene. Den nye vegen er også vakker. Det er blant annet en asurblå tråd frå Assurtjern og som gjør at man har lagt inn et asurblått lys bak tunnelportalen.
Trafikken har vært tett og firefelts veg er avgjørende for å trygge hverdagen til brukerne og for at næringslivet skal få varene sine raskt og effektivt fram. Næringslivet trenger effektive transportløsninger i møte med en stadig økende internasjonal konkurranse. Flere av disse flaskehalsene på E6 blir nå borte. Det er også svært viktig å arbeide for å få ned tallet på ulykker og tallet på drepte og skadde i trafikken. E6 har vært en ulykkesutsatt strekning.
Et slikt prosjekt vil også bety mye for mange av dem som bor langs den gamle vegen. De som har slitt med støy og forurensing kan få et bedre bomiljø. Den nye delen av E6 vil derfor gi store positive ringvirkninger til beste for brukerne av veien og ikke minst nærmiljøet.
Stem på meg i bloggvalget 2009
tirsdag 8. september 2009
Riksvei 22 og veien videre
Køproblemene på RV 22 engasjer mange på Romerike og med god grunn. KrFs hovedmål med transportpolitikken er å utvikle et sikkert, miljøvennlig og effektivt transportsystem. Det har vært og det kommer til å bli en stor befolkningsøkning på Romerike. Skal man utvikle området øst for Glomma er det viktig å finne en løsning på hvordan riksvei 22 skal komme over Glomma.
KrF er opptatt av å få gode løsninger for hvordan vi bygger riksvei 22 videre. RB hadde tidligere er oppslag som sa at 5 av 7 partier vil krysse Glomma og at KrF ikke vil krysse Glomma i forbindelse med Riksvei 22. Det er feil. KrF vil krysse Glomma, men vi påpeker det åpenbare at ingen vet pris og hvilke muligheter man har i forhold til en forlengelse av riksvei 22 over Glomma.
Takket være Oslopakke 3 får man en ny firefelts vei fra Lillestrøm til Fetsund sin velfortjente plass. Utbyggingen kommer på plass i løpet av denne 4 års periode.
Problemet nå er fortsetteslen. Det er på det nåværende tidspunkt ingen friske midler til å finansiere en forlengelse, men da man heller ikke vet hvilken løsning man kan ha er det jo heller ikke naturlig å finansiere dette. På lang sikt må vi allerede nå sørge for at vi har de planene som er nødvendig for å bygge veien videre. Vi må nå sende en klar bestilling til Statens vegvesen på hvilke muligheter man har for bru og andre løsninger både for trase og lignende.
Det bør også sees på hvilke muligheter man har på kort sikt. Kan man fjerne lyskrysset og eventuelt at man ikke svinger slik at man stopper hele trafikken er mye gjort.. Vi må også sørge for at vi får bygd en ny Svingen jernbanestasjon med innfartsparkering for dem som pendler som kan ta noe av trafikkøkningen. Men befolkningsøkningen som kommer gjør at vi må ha flere tanker i hodet samtidig.
De signalene vi nå får angående en tunell under Glomma gjør at prisen på 2 milliarder virker avskrekkende, spesielt at det da er det ikke er gjort noe med kapasiteten. En ny bru 2 felt kan koste ca 200-300 og med veger til og fra snakker vi kanskje om 500 millioner.
Konklusjon: vi trenger mer utredning på hvikle muligheter vi får for å få til en god løsning. Vi må vite hva vi snakker om. Vi trenger også få friske midler. Siden riksvei 22 har blitt en stamvei fra og med 1. januar 2010 regner jeg med at dette vil forplikte staten til en større satsing for skape et sikkert, miljøvennlig og effektivt transportsystem. Det skal KrF kjempe for i neste Nasjonal Transportplan (NTP).
KrF er opptatt av å få gode løsninger for hvordan vi bygger riksvei 22 videre. RB hadde tidligere er oppslag som sa at 5 av 7 partier vil krysse Glomma og at KrF ikke vil krysse Glomma i forbindelse med Riksvei 22. Det er feil. KrF vil krysse Glomma, men vi påpeker det åpenbare at ingen vet pris og hvilke muligheter man har i forhold til en forlengelse av riksvei 22 over Glomma.
Takket være Oslopakke 3 får man en ny firefelts vei fra Lillestrøm til Fetsund sin velfortjente plass. Utbyggingen kommer på plass i løpet av denne 4 års periode.
Problemet nå er fortsetteslen. Det er på det nåværende tidspunkt ingen friske midler til å finansiere en forlengelse, men da man heller ikke vet hvilken løsning man kan ha er det jo heller ikke naturlig å finansiere dette. På lang sikt må vi allerede nå sørge for at vi har de planene som er nødvendig for å bygge veien videre. Vi må nå sende en klar bestilling til Statens vegvesen på hvilke muligheter man har for bru og andre løsninger både for trase og lignende.
Det bør også sees på hvilke muligheter man har på kort sikt. Kan man fjerne lyskrysset og eventuelt at man ikke svinger slik at man stopper hele trafikken er mye gjort.. Vi må også sørge for at vi får bygd en ny Svingen jernbanestasjon med innfartsparkering for dem som pendler som kan ta noe av trafikkøkningen. Men befolkningsøkningen som kommer gjør at vi må ha flere tanker i hodet samtidig.
De signalene vi nå får angående en tunell under Glomma gjør at prisen på 2 milliarder virker avskrekkende, spesielt at det da er det ikke er gjort noe med kapasiteten. En ny bru 2 felt kan koste ca 200-300 og med veger til og fra snakker vi kanskje om 500 millioner.
Konklusjon: vi trenger mer utredning på hvikle muligheter vi får for å få til en god løsning. Vi må vite hva vi snakker om. Vi trenger også få friske midler. Siden riksvei 22 har blitt en stamvei fra og med 1. januar 2010 regner jeg med at dette vil forplikte staten til en større satsing for skape et sikkert, miljøvennlig og effektivt transportsystem. Det skal KrF kjempe for i neste Nasjonal Transportplan (NTP).
Matjord må ikke forsvinne
Akershus Bondelag har i et åpent brev utfordret partiene i Akershus på deres jordvernpolitikk. De har stilt to spørsmål om KrF vil arbeide for et strengere jordvern om vi vil arbeide for en riktigere samfunnsmessig verdsetting av dyrket jord. Svaret på begge er ja.
I Soria Moria-erklæringen lovet Regjeringen å halvere nedbyggingen av jordbruksjord innen 2010. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at utviklingen går i motsatt retning. Norske kommuner gav i 2008 klarsignal til å omdisponere over 16.500 mål dyrket- og dyrkbar jord til andre formål. Det nedbygde arealet tilsvarer i følge Nationen mer enn 2200 fotballbaner eller langt over 100 vanlige gårdsbruk. Det har dessverre vært oppgang i arealet på omdisponert matjord på 17 prosent på to år. I en verden med stor befolkningsvekst, stort arealpress og økende behov for mat er det viktigere enn noen gang å sikre jordbruksjord for kommende generasjoner.
Akershus fylke vil møte store utfordringer de neste 20 årene med en markant befolkningsvekst på over 300.000. Denne veksten må møtes med en aktiv politikk for å få plass til alle innbyggere, lage gode bomiljø med kollektivtilbud og ikke minst sørge for at matjorda ikke bygges ned. Vi må grep for å ivareta regionale areal- og transporthensyn, som i mange sammenhenger er kommuneovergripende. Befolkningsveksten som kommer må planlegges nå og vi må lage løsninger som bygger opp om landbruket, gode bomiljø og kollektivløsninger.
KrF er opptatt av å sikre norsk matproduksjon og å sikre et variert landbruk over hele landet. Vi vil gi bonden et inntektsgrunnlag som er til å leve av og legge til rette for en variert brukstruktur som passer for hele landet og vi har fokus på rekruttering. Å produsere nok, trygg, sunn og god mat til egen befolkning er e viktig oppgave for samfunnet vårt.
I Soria Moria-erklæringen lovet Regjeringen å halvere nedbyggingen av jordbruksjord innen 2010. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at utviklingen går i motsatt retning. Norske kommuner gav i 2008 klarsignal til å omdisponere over 16.500 mål dyrket- og dyrkbar jord til andre formål. Det nedbygde arealet tilsvarer i følge Nationen mer enn 2200 fotballbaner eller langt over 100 vanlige gårdsbruk. Det har dessverre vært oppgang i arealet på omdisponert matjord på 17 prosent på to år. I en verden med stor befolkningsvekst, stort arealpress og økende behov for mat er det viktigere enn noen gang å sikre jordbruksjord for kommende generasjoner.
Akershus fylke vil møte store utfordringer de neste 20 årene med en markant befolkningsvekst på over 300.000. Denne veksten må møtes med en aktiv politikk for å få plass til alle innbyggere, lage gode bomiljø med kollektivtilbud og ikke minst sørge for at matjorda ikke bygges ned. Vi må grep for å ivareta regionale areal- og transporthensyn, som i mange sammenhenger er kommuneovergripende. Befolkningsveksten som kommer må planlegges nå og vi må lage løsninger som bygger opp om landbruket, gode bomiljø og kollektivløsninger.
KrF er opptatt av å sikre norsk matproduksjon og å sikre et variert landbruk over hele landet. Vi vil gi bonden et inntektsgrunnlag som er til å leve av og legge til rette for en variert brukstruktur som passer for hele landet og vi har fokus på rekruttering. Å produsere nok, trygg, sunn og god mat til egen befolkning er e viktig oppgave for samfunnet vårt.
Flere folk - mer transport
Oslo og Akershus rommer en firedel av Norges befolkning. De neste 20 årene forventes en vekst i befolkningen på over 250.000 flere bosatte og 20 prosent flere arbeidsplasser. Fordi staten ikke har prioritert nok midler til hovedstadsregionen har man lokalt blitt enige om en fortsettelse av Oslopakke 3. Dette for at transportsystemet kan styrkes får å møte veksten. For å unngå negative miljøkonsekvenser, må det både satses mer på kollektivtransporten og på å utvikle et veisystem som tåler befolkningsøkningen..
På radio kunne man nylig høre at NRK østlandsendingen mente at ny Riksvei 4 gjennom Nittedal blir ofret for å skaffe penger til ny E18 vestover. Denne påstanden er jeg veldig undrende ti. . Som sannhetsvitne sier de at dette et går fram av interne dokumenter om Oslopakke 3 som Østlandssendingen har fått tilgang til. Jeg har leste disse dokumentene og med all respekt for NRK tar de feil. Pengene som er man nå skal bruke for de 4 neste årene såkalt handlingsplan har med E 18 fordi dette er en del av E 16 midlene.
I forhold til ny Rv.4. gjennom Nittedal kommune har man ikke tatt stilling til dette. Riksvei 4 har derfor ikke blitt ofret til fordel for E18. Det er EUs strengere krav til tunneler som gjør at man får en høyer kostnaden. Det viser seg at prosjektet koster 2.4 milliarder, og det er eneste årsak til at prosjektet er utsatt. Vi trenger mere grunnlagsmateriale og vi må se på hva dette betyr i praksis, men vi skal sørge for at vi får bygd den delen av veien som er absolutt nødvendig, men det er for tidlig å si noe om hvordan. Veien er blant annet viktig for å utvikle sentrum i Nittedal kommune
En annen rar påstand fra NRK er at endringene i Oslopakke 3 er bestilt av styringsgruppa for den store vei- og kollektivpakka, der Høyres fylkesordfører i Akershus og Fremskrittspartiets samferdselsbyråd i Oslo er de politiske representantene. Dette henger for det første sammen med hvem som representerer Oslo og Akershus i forhandlingen med statens vegvesens fremste representant, Terje Moe Gustavsen og for det andre dette et arbeidet som nå gjøres er en del av regjeringen Stoltenbergs eget arbeid med statsbudsjettet.
Den tredje påstanden man kommer med er at Fornebubanen skyves bakover som følge av Kolsåsbanen. Det kommer jo at man faktisk den dag i dag ikke vet hvilken type bane man snakker om og at utredningen kommer snart til politisk behandling.
Som sannhetsvitne bruker man også leder for Oslo SV og stortingskandidat Heikki Holmås som mener "at byråden i Oslo stjeler kollektivpenger som vi har blitt enige om å bruke, for å bygge en gigantisk motorvei til Asker og Bærum". Det viser at han ikke har fulgt med i timen. Grunnen til at Oslo får så høye kostnader er de utgiftene som regjeringen har påført dem. Prioriteringene for statlige midler er preget av store bindinger. 76 % av det totale budsjettet i 2010 er bundet opp av Rv 150 Ulven – Sinsen og E18 Bjørvikaprosjektet.
Det statlige prosjektet Ulven-Sinsen, som ikke var en del av det lokale forliket trenger 2,4 milliarder mer. Dette vil tære på midlene tilgjengelig i det lokale forliket og det er uheldig at staten ikke bidrar med en eneste ekstra krone til Ulven-Sinsen når overskridelsene er så store.
På radio kunne man nylig høre at NRK østlandsendingen mente at ny Riksvei 4 gjennom Nittedal blir ofret for å skaffe penger til ny E18 vestover. Denne påstanden er jeg veldig undrende ti. . Som sannhetsvitne sier de at dette et går fram av interne dokumenter om Oslopakke 3 som Østlandssendingen har fått tilgang til. Jeg har leste disse dokumentene og med all respekt for NRK tar de feil. Pengene som er man nå skal bruke for de 4 neste årene såkalt handlingsplan har med E 18 fordi dette er en del av E 16 midlene.
I forhold til ny Rv.4. gjennom Nittedal kommune har man ikke tatt stilling til dette. Riksvei 4 har derfor ikke blitt ofret til fordel for E18. Det er EUs strengere krav til tunneler som gjør at man får en høyer kostnaden. Det viser seg at prosjektet koster 2.4 milliarder, og det er eneste årsak til at prosjektet er utsatt. Vi trenger mere grunnlagsmateriale og vi må se på hva dette betyr i praksis, men vi skal sørge for at vi får bygd den delen av veien som er absolutt nødvendig, men det er for tidlig å si noe om hvordan. Veien er blant annet viktig for å utvikle sentrum i Nittedal kommune
En annen rar påstand fra NRK er at endringene i Oslopakke 3 er bestilt av styringsgruppa for den store vei- og kollektivpakka, der Høyres fylkesordfører i Akershus og Fremskrittspartiets samferdselsbyråd i Oslo er de politiske representantene. Dette henger for det første sammen med hvem som representerer Oslo og Akershus i forhandlingen med statens vegvesens fremste representant, Terje Moe Gustavsen og for det andre dette et arbeidet som nå gjøres er en del av regjeringen Stoltenbergs eget arbeid med statsbudsjettet.
Den tredje påstanden man kommer med er at Fornebubanen skyves bakover som følge av Kolsåsbanen. Det kommer jo at man faktisk den dag i dag ikke vet hvilken type bane man snakker om og at utredningen kommer snart til politisk behandling.
Som sannhetsvitne bruker man også leder for Oslo SV og stortingskandidat Heikki Holmås som mener "at byråden i Oslo stjeler kollektivpenger som vi har blitt enige om å bruke, for å bygge en gigantisk motorvei til Asker og Bærum". Det viser at han ikke har fulgt med i timen. Grunnen til at Oslo får så høye kostnader er de utgiftene som regjeringen har påført dem. Prioriteringene for statlige midler er preget av store bindinger. 76 % av det totale budsjettet i 2010 er bundet opp av Rv 150 Ulven – Sinsen og E18 Bjørvikaprosjektet.
Det statlige prosjektet Ulven-Sinsen, som ikke var en del av det lokale forliket trenger 2,4 milliarder mer. Dette vil tære på midlene tilgjengelig i det lokale forliket og det er uheldig at staten ikke bidrar med en eneste ekstra krone til Ulven-Sinsen når overskridelsene er så store.
mandag 7. september 2009
Kirkevalg 2009 - det ukjente valget
I år er det også kirkevalg og ikke bare stortingsvalg. Selv om jeg er kandidat så er ikke stor interesse for dette valget.Når det har vært få skriverier om kirkevalget, skyldes nok det i stor grad at det ikke har vært noen tradisjon for å markedsføre seg selv i kirken. I den politiske valgkampen, med flere partier, er premissene helt annerledes. Her skal en være ulike, og det er en forutsetning at kandidatene bidrar til å synliggjøre partiets saker, og dermed også seg selv. Vi som stiller til menighetsrådvalg, har ikke et "parti" bak oss, men er alle spurt på grunnlag av tillit fra nominasjonskomiteen. Det oppleves unaturlig å fremheve seg selv på bekostning av de andre kandidatene.
Så til hva mine tanker rundt kirkevalget er. Det er mange emner jeg mener er viktig for menighetsrådvalget:
• Trosopplæring. Vi må bygge ut trosopplæring for barn og unge. Opplæringen må kvalitetssikres, og menighetene bør bli forpliktet på et minimum av undervisningstilbud og tiltak. Døpte barn og unge bør få rett til en opplæring på et visst omfang.
• Menighetsutvikling. Vi må bli flinkere til medarbeiderskap. De personer som kommer i kirken og deltar i menighetens fellesskap, må oppleve at de blir sett og bekreftet.
• Kirken som kulturbærer. Jeg ønsker å stimulere til økt satsing på kirkelige kulturtiltak og samarbeid mellom kirken og kulturlivet i samfunnet ellers.
• Organisasjon. Jeg vil videreutvikle kirken som organisasjon, og jeg vil ta til orde for samarbeid menighetsrådene imellom.
• Dialogarbeid. Det er viktig å legg til rette for dialog mellom ulike interesser både innen Den norske kirke og mellom trossamfunn.
Lokalt her på Eidsvoll ble det under presentasjonen av kandidatene til menighetsrådsvalget nå på søndag ønsket Vidar Mohn han ville svar på 6 spørsmål – alle ja–nei-spørsmål. Mohn fortalte at han skulle skrive et leserinnlegg til Eidsvoll Ullensaker Blad og formidle hva kandidatene hadde svart. Dette takket jeg nei til av to årsaker. For det første er det vanskelige spørsmål som ikke kan begrunnes med ja eller nei. For det andre ønsket Vidar Mohn å bruke svarene i sitt leserbrev til Eidsvoll Ullensaker blad. Å få mine egne meninger på trykk med kommentarer virker for meg som en veldig rar debattform.
Kirken skal være en folkekirke for mer enn den faste kirkegjenger, men jeg mener at kirken bør utnevne sine egne biskoper. Eidsvoll menighet skal være romslig. Angående den nye ekteskapsloven. så har Kirkemøtet vedtatt et prinsipielt nei til loven,men det er dog ingen grunn til å legge skjul på at det i et så stort trossamfunn som Den norske kirke vil være ulike meninger om loven. Jeg synes ikke det er negativt, så stor takhøyde må vi ha i kirken.
Den norske kirke har lenge blitt kritisert for bare å være opptatt av åndelig spørsmål. Den er ikke opptatt med det folk flest er opptatt med, blir det sagt. Men når man har meninger som for eksempel miljøsaken blir det også galt. Jeg mener at kirken skal kunne uttale seg i slike etiske saker som miljøsaker
Så til hva mine tanker rundt kirkevalget er. Det er mange emner jeg mener er viktig for menighetsrådvalget:
• Trosopplæring. Vi må bygge ut trosopplæring for barn og unge. Opplæringen må kvalitetssikres, og menighetene bør bli forpliktet på et minimum av undervisningstilbud og tiltak. Døpte barn og unge bør få rett til en opplæring på et visst omfang.
• Menighetsutvikling. Vi må bli flinkere til medarbeiderskap. De personer som kommer i kirken og deltar i menighetens fellesskap, må oppleve at de blir sett og bekreftet.
• Kirken som kulturbærer. Jeg ønsker å stimulere til økt satsing på kirkelige kulturtiltak og samarbeid mellom kirken og kulturlivet i samfunnet ellers.
• Organisasjon. Jeg vil videreutvikle kirken som organisasjon, og jeg vil ta til orde for samarbeid menighetsrådene imellom.
• Dialogarbeid. Det er viktig å legg til rette for dialog mellom ulike interesser både innen Den norske kirke og mellom trossamfunn.
Lokalt her på Eidsvoll ble det under presentasjonen av kandidatene til menighetsrådsvalget nå på søndag ønsket Vidar Mohn han ville svar på 6 spørsmål – alle ja–nei-spørsmål. Mohn fortalte at han skulle skrive et leserinnlegg til Eidsvoll Ullensaker Blad og formidle hva kandidatene hadde svart. Dette takket jeg nei til av to årsaker. For det første er det vanskelige spørsmål som ikke kan begrunnes med ja eller nei. For det andre ønsket Vidar Mohn å bruke svarene i sitt leserbrev til Eidsvoll Ullensaker blad. Å få mine egne meninger på trykk med kommentarer virker for meg som en veldig rar debattform.
Kirken skal være en folkekirke for mer enn den faste kirkegjenger, men jeg mener at kirken bør utnevne sine egne biskoper. Eidsvoll menighet skal være romslig. Angående den nye ekteskapsloven. så har Kirkemøtet vedtatt et prinsipielt nei til loven,men det er dog ingen grunn til å legge skjul på at det i et så stort trossamfunn som Den norske kirke vil være ulike meninger om loven. Jeg synes ikke det er negativt, så stor takhøyde må vi ha i kirken.
Den norske kirke har lenge blitt kritisert for bare å være opptatt av åndelig spørsmål. Den er ikke opptatt med det folk flest er opptatt med, blir det sagt. Men når man har meninger som for eksempel miljøsaken blir det også galt. Jeg mener at kirken skal kunne uttale seg i slike etiske saker som miljøsaker
lørdag 5. september 2009
Hydrogenbusser på vei
I 2011 vil de første hydrogenbussene finne veien til Akershus og settes i drift på Fornebu. Ruters hydrogenbusser blir de første i Norge som settes i ordinær rutedrift. Det er en bevilgning på til sammen 40 millioner kroner fra Akershus fylkesting og Oslo bystyre som gjør satsingen på hydrogenbusser er mulig.
Det offentlige har en viktig oppgave med å sørge for at det finnes en infrastruktur for bruk og uvtikling av miljøvennlig drivstoff. I den forbindelse er Akershus fylkeskommune i gang med utvikling av bruk av hydrogenbusser, hydrogenstasjon for busser og biler og lokal produksjon av hydrogen med verdensledende teknologi.
Ifølge miljøstiftelsen Zero vil kjøretøy med hydrogen som drivstoff kunne ha null eller minimale utslipp, og produksjonen av hydrogen kan gjøres uten utslipp. Potensialet for å produsere hydrogen utslippsfritt er enormt. Samtidig er mulighetene gode for at hydrogenkjøretøy kan bli så gode at de kan konkurrere på kvalitet med dagens bensin- og dieselbiler.
Innkjøpskontrakten kan bli utvidet om Ruter søker og får EU-midler gjennom et mulig partnerskap for hydrogenbussdrift med flere andre byer i Europa. Det er ennå ikke helt avgjort hvor hydrogenbussene skal settes inn i rutetrafikk, men det er planlagt at bussene skal brukes på linjer mellom Oslo og Fornebu. Bussene settes først i drift i 2011.
Ruter innhenter for tiden anbud på hydrogenbusser. Når bussene leveres, vil de benyttes på Ruters ordinære ruter og de eksisterende traseer. Anbudsfristen utløper 21. september og kontrakt med busselskapet som vinner anbudet vil bli undertegnet i månedsskiftet september-oktober.
Ruters hydrogenbusser blir de første i Norge som settes i ordinær rutedrift. Det vil ta tid før dette drivstoffet blir vanlig å bruke i kollektivtrafikken, men er erfaringen gode kan det skje fra 2015. En hydrogendrevet buss koster fire-fem ganger mer å produsere enn en dieseldrevet. Før det vil være samfunnsøkonomisk å satse på hydrogenbusser, må prisnivået ned.
Det er bruk av biodiesel, bioetanol og biogass som er hovedalternativet til diesel, men bruk av hydrogen har et stort potensiale. Målet er at Akershus skal ha landets mest miljøvennlige kollektivtrafikk.
Det offentlige har en viktig oppgave med å sørge for at det finnes en infrastruktur for bruk og uvtikling av miljøvennlig drivstoff. I den forbindelse er Akershus fylkeskommune i gang med utvikling av bruk av hydrogenbusser, hydrogenstasjon for busser og biler og lokal produksjon av hydrogen med verdensledende teknologi.
Ifølge miljøstiftelsen Zero vil kjøretøy med hydrogen som drivstoff kunne ha null eller minimale utslipp, og produksjonen av hydrogen kan gjøres uten utslipp. Potensialet for å produsere hydrogen utslippsfritt er enormt. Samtidig er mulighetene gode for at hydrogenkjøretøy kan bli så gode at de kan konkurrere på kvalitet med dagens bensin- og dieselbiler.
Innkjøpskontrakten kan bli utvidet om Ruter søker og får EU-midler gjennom et mulig partnerskap for hydrogenbussdrift med flere andre byer i Europa. Det er ennå ikke helt avgjort hvor hydrogenbussene skal settes inn i rutetrafikk, men det er planlagt at bussene skal brukes på linjer mellom Oslo og Fornebu. Bussene settes først i drift i 2011.
Ruter innhenter for tiden anbud på hydrogenbusser. Når bussene leveres, vil de benyttes på Ruters ordinære ruter og de eksisterende traseer. Anbudsfristen utløper 21. september og kontrakt med busselskapet som vinner anbudet vil bli undertegnet i månedsskiftet september-oktober.
Ruters hydrogenbusser blir de første i Norge som settes i ordinær rutedrift. Det vil ta tid før dette drivstoffet blir vanlig å bruke i kollektivtrafikken, men er erfaringen gode kan det skje fra 2015. En hydrogendrevet buss koster fire-fem ganger mer å produsere enn en dieseldrevet. Før det vil være samfunnsøkonomisk å satse på hydrogenbusser, må prisnivået ned.
Det er bruk av biodiesel, bioetanol og biogass som er hovedalternativet til diesel, men bruk av hydrogen har et stort potensiale. Målet er at Akershus skal ha landets mest miljøvennlige kollektivtrafikk.
fredag 4. september 2009
Kampen mot fattigdom
I dag hadde jeg gleden av å være på Hurdal Verk folkehøgskole på skoledebatt. Det var motiverte elever og mange gode spørsmål. For første gang i valgkampen var det et engasjement for fattigdom og nordsørspørsmål.
Fattigdommen er fortsatt ikke historie og er kanskje vår tids største utfordring. Mange får ikke endene til å møtes. Verken her hjemme eller i den store verden. De faller utenfor velstandsutviklingen. Spesielt ille er det når slik sosial nød rammer barn. Vi lever i en urettferdig verdeen. Hvert år dør over 9 millioner barn under fem år på grunn av sult og sykdommer.
Vi har faktisk kunnskap og økonomi til å gjøre den ekstreme fattigdommen til historie. Det handler om å vise nestekjærlighet og respekt for andre menneskers rettigheter og likeverd. Det er viktig at vi øker bevilgningene til internasjonal bistand og mer rettferdige handelsbetingelser for fattige land.
Av og til får jeg høre at bistand ikke hjelper. Spør vi organisasjoner som Redd Barna, Strømmestiftelsen, Utviklingsfondet og Misjonsalliansen, så tror jeg svaret ville være entydig. Det nytter. Frivillige organisasjonene ser det på nært hold. Barn får skolegang. Barn blir vaksinert. Mødre overlever fødsel. Familier får mikrokredittlån og starter business som gir inntekt og mat på bordet.
Det er viktig å diskutere hvordan bistanden kan forbedres. Vi trenger å bli mer effektive i hjelpen til de fattige befolkningslag slik at de kan få en varig forbedring i sin livssituasjon.
Fattigdommen er fortsatt ikke historie og er kanskje vår tids største utfordring. Mange får ikke endene til å møtes. Verken her hjemme eller i den store verden. De faller utenfor velstandsutviklingen. Spesielt ille er det når slik sosial nød rammer barn. Vi lever i en urettferdig verdeen. Hvert år dør over 9 millioner barn under fem år på grunn av sult og sykdommer.
Vi har faktisk kunnskap og økonomi til å gjøre den ekstreme fattigdommen til historie. Det handler om å vise nestekjærlighet og respekt for andre menneskers rettigheter og likeverd. Det er viktig at vi øker bevilgningene til internasjonal bistand og mer rettferdige handelsbetingelser for fattige land.
Av og til får jeg høre at bistand ikke hjelper. Spør vi organisasjoner som Redd Barna, Strømmestiftelsen, Utviklingsfondet og Misjonsalliansen, så tror jeg svaret ville være entydig. Det nytter. Frivillige organisasjonene ser det på nært hold. Barn får skolegang. Barn blir vaksinert. Mødre overlever fødsel. Familier får mikrokredittlån og starter business som gir inntekt og mat på bordet.
Det er viktig å diskutere hvordan bistanden kan forbedres. Vi trenger å bli mer effektive i hjelpen til de fattige befolkningslag slik at de kan få en varig forbedring i sin livssituasjon.
torsdag 3. september 2009
Statlig vegtilsyn for veginfrastruktur?
Forvaltningsreformen som trer i kraft 1.1. 2010 øker behovet for opprydning i rollene i vegsektoren. Sams vegadministrasjon innebærer at Statens vegvesen både skal være fylkeskommunens saksbehandler i fylkesvegsaker og tilsynsmyndighet for de samme vegene. Dette tilsvarer dagens situasjon, men omfanget av rollekonflikten øker.
Dette er noe av bakgrunnen for at NOU 2009:3 PÅ SIKKER VEG i disse dager er på høring fra Samferdselsdepartementet. Mandatet var å utrede behovet for et selvstendig tilsynsorgan med ansvar for infrastrukturtryggheten i vegsektoren. Hovedmålet for arbeidet er ønsket om å redusere antall drepte og skadde i vegtrafikken med minst en tredjedel innen 2020, jf St.meld. nr. 16 (2008-2009) Nasjonal transportplan 2010-2019.For å nå dette målet er det nødvendig med tiltak på både infrastruktur-, trafikant- og kjøretøyområdene. Svakheten med arbeidet er at utvalget er imidlertid bare bedt om å vurdere tilsyn på infrastrukturområdet.
Utvalget viser til at for gode og varige resultater i trafikksikkerhetsarbeidet er det nødvendig med en organisering av systemet for trafikksikkerhet med klart definerte roller og klar ansvarsdeling. Utvalget er videre enige om at trafikksikkerheten må være målsettingen når behovet for et vegtilsyn skal vurderes. Et vegtilsyn bør uansett begrenses til risikobasert systemtilsyn, det må ikke gå inn i eller overta politiske demokratiske prosesser eller prioriteringer og det må ikke få myndighet til å fatte vedtak med budsjettmessige konsekvenser for lokalforvaltningen.
Utvalgets flertall foreslår at det opprettes et statlig vegtilsyn for veginfrastruktur. Det vises til at vegtrafikken utgjør den største risikoen i transportsektoren. Flertallet mener at oppretting av et vegtilsyn vil gi staten mer tillitt og troverdighet med en rolle som uavhengig tilsynsstyresmakt for vegtrafikktrygghet. Flertallet ber også departementet vurdere et vegtilsyn for trafikksikkerhet som ikke er avgrenset til infrastruktur.
Etter mitt skjønn er ikke forslaget om eget vegtilsyn for infrastruktur i tilstrekkelig grad vurdert i sammenheng med tilsyn innen trafikant- og kjøretøyområdet, noe som bør gjøres før et eventuelt tilsyn opprettes. Det kan også bli mange tilsyn på samferdselsområdet og det vil ventelig være positive effekter av å slå disse sammen til et samferdselstilsyn. Hensikten med forslaget om veginfrastrukturtilsyn er økt trafikksikkerhet. Denne effekten er heller ikke tilstrekkelig belyst i foreliggende utredning.
Mindretallet tilrår at ressursene som vil gå med til et statlig tilsynsorgan med usikker virkning på sikkerheten, heller blir brukt til tiltak med dokumentert gode effekter. Etter mindretallets syn er det viktig å holde oppgavene med veginfrastruktur, trafikantatferd og kjøretøyutvikling samlet.
Konklusjon er med andre ord at enten så utvikler man et helhetlig tilsyn for samferdsel eller så lar man det være. Det er på mange måter også mindretallets syn fordi gjennomgangen av dagens ansvar, oppgaver og roller ikke påviser store rollekonflikter innen Statens vegvesens oppgaver.
Dette er noe av bakgrunnen for at NOU 2009:3 PÅ SIKKER VEG i disse dager er på høring fra Samferdselsdepartementet. Mandatet var å utrede behovet for et selvstendig tilsynsorgan med ansvar for infrastrukturtryggheten i vegsektoren. Hovedmålet for arbeidet er ønsket om å redusere antall drepte og skadde i vegtrafikken med minst en tredjedel innen 2020, jf St.meld. nr. 16 (2008-2009) Nasjonal transportplan 2010-2019.For å nå dette målet er det nødvendig med tiltak på både infrastruktur-, trafikant- og kjøretøyområdene. Svakheten med arbeidet er at utvalget er imidlertid bare bedt om å vurdere tilsyn på infrastrukturområdet.
Utvalget viser til at for gode og varige resultater i trafikksikkerhetsarbeidet er det nødvendig med en organisering av systemet for trafikksikkerhet med klart definerte roller og klar ansvarsdeling. Utvalget er videre enige om at trafikksikkerheten må være målsettingen når behovet for et vegtilsyn skal vurderes. Et vegtilsyn bør uansett begrenses til risikobasert systemtilsyn, det må ikke gå inn i eller overta politiske demokratiske prosesser eller prioriteringer og det må ikke få myndighet til å fatte vedtak med budsjettmessige konsekvenser for lokalforvaltningen.
Utvalgets flertall foreslår at det opprettes et statlig vegtilsyn for veginfrastruktur. Det vises til at vegtrafikken utgjør den største risikoen i transportsektoren. Flertallet mener at oppretting av et vegtilsyn vil gi staten mer tillitt og troverdighet med en rolle som uavhengig tilsynsstyresmakt for vegtrafikktrygghet. Flertallet ber også departementet vurdere et vegtilsyn for trafikksikkerhet som ikke er avgrenset til infrastruktur.
Etter mitt skjønn er ikke forslaget om eget vegtilsyn for infrastruktur i tilstrekkelig grad vurdert i sammenheng med tilsyn innen trafikant- og kjøretøyområdet, noe som bør gjøres før et eventuelt tilsyn opprettes. Det kan også bli mange tilsyn på samferdselsområdet og det vil ventelig være positive effekter av å slå disse sammen til et samferdselstilsyn. Hensikten med forslaget om veginfrastrukturtilsyn er økt trafikksikkerhet. Denne effekten er heller ikke tilstrekkelig belyst i foreliggende utredning.
Mindretallet tilrår at ressursene som vil gå med til et statlig tilsynsorgan med usikker virkning på sikkerheten, heller blir brukt til tiltak med dokumentert gode effekter. Etter mindretallets syn er det viktig å holde oppgavene med veginfrastruktur, trafikantatferd og kjøretøyutvikling samlet.
Konklusjon er med andre ord at enten så utvikler man et helhetlig tilsyn for samferdsel eller så lar man det være. Det er på mange måter også mindretallets syn fordi gjennomgangen av dagens ansvar, oppgaver og roller ikke påviser store rollekonflikter innen Statens vegvesens oppgaver.
onsdag 2. september 2009
Riksveger blir fylkesveger
Fra 1. januar 2009 blir 691 kilometer av dagens riksveger i Akershus fylkesveger.
Ett av hovedgrepene med forvaltningsreformen som gjennomføres fra 1. januar 2010, er at fylkeskommunene får overført ansvar for store deler av riksvegnettet. Dagens riksvegnett er inndelt i stamveger og øvrige riksveger. Etter reformen beholdes stamvegnettet med noen mindre suppleringer som riksveger, mens øvrige riksveger omklassifiseres til fylkesveger
Fylkeskommunen vil få økt rammetilskuddene, og må prioritere det økte fylkesvegnettet på lik linje med andre oppgaver. Fylkeskommunen bestemmer videre hvordan pengene til fylkesveg skal brukes til utbygging, vedlikehold, drift og ulike tiltak for å bedre trafikksikkerhet, kollektivtransport og verne om miljøet.
Problemet er at det gjennom en årrekke har nivået på vedlikehold vært for lavt slik at det har vært en utvikling i retning av økende forfall på vegnettet. Behovet for tiltak for å bringe vegnettet opp på ønsket nivå er stort og er på ca 1 milliard for Akershus alene. Ut fra dette er det sterkt ønskelig å øke vedlikeholdsinnsatsen, men da må det også følges opp med tilstrekkelige midler til å gjøre dette arbeidet som staten har forsømt.
Akershus fylkeskommune har sendt på høring forslag til Handlingsprogram for fylkesveger 2010-2013 med høringsfrist 1. oktober. Forslaget er utarbeidet av Statens vegvesen i samarbeid med administrasjonen i fylkeskommunen og ble behandlet i fylkestinget i juni. Det bes om synspunkter på foreslåtte prioriteringer, eller om det er andre prosjekter som oppfattes som viktigere.
De viktigste riksvegene, som binder Norge sammen og videre med resten av Europa, skal fortsatt være riksveger og statens ansvar. Overgangen skal skje uten at trafikantene merker mye til den.
Ett av hovedgrepene med forvaltningsreformen som gjennomføres fra 1. januar 2010, er at fylkeskommunene får overført ansvar for store deler av riksvegnettet. Dagens riksvegnett er inndelt i stamveger og øvrige riksveger. Etter reformen beholdes stamvegnettet med noen mindre suppleringer som riksveger, mens øvrige riksveger omklassifiseres til fylkesveger
Fylkeskommunen vil få økt rammetilskuddene, og må prioritere det økte fylkesvegnettet på lik linje med andre oppgaver. Fylkeskommunen bestemmer videre hvordan pengene til fylkesveg skal brukes til utbygging, vedlikehold, drift og ulike tiltak for å bedre trafikksikkerhet, kollektivtransport og verne om miljøet.
Problemet er at det gjennom en årrekke har nivået på vedlikehold vært for lavt slik at det har vært en utvikling i retning av økende forfall på vegnettet. Behovet for tiltak for å bringe vegnettet opp på ønsket nivå er stort og er på ca 1 milliard for Akershus alene. Ut fra dette er det sterkt ønskelig å øke vedlikeholdsinnsatsen, men da må det også følges opp med tilstrekkelige midler til å gjøre dette arbeidet som staten har forsømt.
Akershus fylkeskommune har sendt på høring forslag til Handlingsprogram for fylkesveger 2010-2013 med høringsfrist 1. oktober. Forslaget er utarbeidet av Statens vegvesen i samarbeid med administrasjonen i fylkeskommunen og ble behandlet i fylkestinget i juni. Det bes om synspunkter på foreslåtte prioriteringer, eller om det er andre prosjekter som oppfattes som viktigere.
De viktigste riksvegene, som binder Norge sammen og videre med resten av Europa, skal fortsatt være riksveger og statens ansvar. Overgangen skal skje uten at trafikantene merker mye til den.
tirsdag 1. september 2009
Lysaker stasjon åpnet
I dag ble Lysaker stasjon offisielt åpnet. Lysaker er en av landets største jernbanestasjoner med om lag 1,6 millioner av- og påstigninger. Et kollektivknutepunkt med om lag 25.000 arbeidsplasser innen en radius av 800 meter fra stasjonen og daglig stopper 1400 busser nær stasjonen. Flere tusen nye arbeidsplasser og boliger er under planlegging i stasjonens nærområde.Utbyggingen innebærer en samordnet løsning for jernbane, busser og annen kollektivtrafikk, næringsvirksomhet og lokalveinett.
Parsellen Lysaker stasjon er 1,2 km lang. Stasjonen er fullstendig ombygd, med fire spor og to nye plattformer. Et 18 meter bredt gjennomgående gangstrøk under sporene gir god tilgjengelighet til stasjonen. Fra gangstrøket fører heiser, ramper, trapper og rulletrapper opp på plattformene. Stasjonen innbefatter også ny bussterminal på sydsiden der bussene kjører av E18 og inn på stasjonsområdet. Ekspressbusene har egen plattform
Utbyggingen vil gi bedre og mer pålitelig togtilbud, lettere overgang til annen transport og en moderne stasjon med høy standard. Når vi får flere avganger og flere tog i 2012 vil vi få full gevinst av denne stasjonen. De store arbeidene med stasjonen har pågått i tre år. Lysaker stasjon koster 1,2 milliarder kroner og kom i drift for fullt for en måned siden.
Kritikken har haglet mot stasjonen ettersom den er anlagt i en sving. Dette medfører at det på flere togsett blir stor glippe mellom togene og plattformen. Noe som kan være problematisk for funksjonshemmede, eldre og mindre barn. Ifølge EU-regler som trådte i kraft i 2006 skal ikke nye plattformer legges i kurve. Planen for Lysaker stasjon var imidlertid vedtatt før EU-kravene begynte å gjelde. Derfor tok ikke Jernbaneverket hensyn til dem. Men etaten understreker at det er innarbeidet fullgode sikkerhetsmessige løsninger som ivaretar alle dagens forskrifter og krav på den nye stasjonen.
Det er også et paradoks at i se opprinnelige planene for ombyggingen av Lysaker stasjon inneholdt en stasjonshall under de to sydligste jernbanesporene. Dette skulle være endestasjon for en planlagt automatbane til Fornebu. I mai 2007 gikk flertallet av Fylkestinget, bortsett fra KrF, V og H, bort fra en automatbane og vedtok at banetilknytningen til Fornebu skal løses ved etablering av en bybane. Akershus fylkeskommune og Oslo kommune ga i mai 2008 Ruter ansvar for å utrede en bybaneløsning til Fornebu med tilknytning til det øvrige kollektivnettet. Ruter skal overlevere utredningen til politisk behandling ved årsskiftet 2009/2010. Når et vedtak foreligger, vil videre plan- og byggeprosess ta i overkant av 6 år før driftsstart.
Uansett fremtidig løsning for Fornebu. Målet er at Lysaker stasjon skal fremstå som et funksjonelt kollektivknutepunkt. Det er i dag ca. 25.000 arbeidsplasser. Dette er en størrelse som Hamar by. De siste 25 årene er antallet arbeidsplasser mer enn femdoblet, og veksten ser ut til å fortsette. Dette gjør at Lysaker både er viktig i dag og bare vil bl enda viktigere som kollektivknutepunkt.
Parsellen Lysaker stasjon er 1,2 km lang. Stasjonen er fullstendig ombygd, med fire spor og to nye plattformer. Et 18 meter bredt gjennomgående gangstrøk under sporene gir god tilgjengelighet til stasjonen. Fra gangstrøket fører heiser, ramper, trapper og rulletrapper opp på plattformene. Stasjonen innbefatter også ny bussterminal på sydsiden der bussene kjører av E18 og inn på stasjonsområdet. Ekspressbusene har egen plattform
Utbyggingen vil gi bedre og mer pålitelig togtilbud, lettere overgang til annen transport og en moderne stasjon med høy standard. Når vi får flere avganger og flere tog i 2012 vil vi få full gevinst av denne stasjonen. De store arbeidene med stasjonen har pågått i tre år. Lysaker stasjon koster 1,2 milliarder kroner og kom i drift for fullt for en måned siden.
Kritikken har haglet mot stasjonen ettersom den er anlagt i en sving. Dette medfører at det på flere togsett blir stor glippe mellom togene og plattformen. Noe som kan være problematisk for funksjonshemmede, eldre og mindre barn. Ifølge EU-regler som trådte i kraft i 2006 skal ikke nye plattformer legges i kurve. Planen for Lysaker stasjon var imidlertid vedtatt før EU-kravene begynte å gjelde. Derfor tok ikke Jernbaneverket hensyn til dem. Men etaten understreker at det er innarbeidet fullgode sikkerhetsmessige løsninger som ivaretar alle dagens forskrifter og krav på den nye stasjonen.
Det er også et paradoks at i se opprinnelige planene for ombyggingen av Lysaker stasjon inneholdt en stasjonshall under de to sydligste jernbanesporene. Dette skulle være endestasjon for en planlagt automatbane til Fornebu. I mai 2007 gikk flertallet av Fylkestinget, bortsett fra KrF, V og H, bort fra en automatbane og vedtok at banetilknytningen til Fornebu skal løses ved etablering av en bybane. Akershus fylkeskommune og Oslo kommune ga i mai 2008 Ruter ansvar for å utrede en bybaneløsning til Fornebu med tilknytning til det øvrige kollektivnettet. Ruter skal overlevere utredningen til politisk behandling ved årsskiftet 2009/2010. Når et vedtak foreligger, vil videre plan- og byggeprosess ta i overkant av 6 år før driftsstart.
Uansett fremtidig løsning for Fornebu. Målet er at Lysaker stasjon skal fremstå som et funksjonelt kollektivknutepunkt. Det er i dag ca. 25.000 arbeidsplasser. Dette er en størrelse som Hamar by. De siste 25 årene er antallet arbeidsplasser mer enn femdoblet, og veksten ser ut til å fortsette. Dette gjør at Lysaker både er viktig i dag og bare vil bl enda viktigere som kollektivknutepunkt.
Oscarsborg - unik både som sted og som Opera
Oscarsborgs beliggenhet er unik. I Follos sammenheng så er det kanskje det mest betydningsfulle samlingspunkt for regionen. Det har en spennende historie i bak seg og det er ikke vanskelig å forstå at dette en gang var av stor strategisk betydning for forsvaret av landet. Det ligger et stort potensial på denne øya som man støtte opp under
KrF har i Stortinget fremmet forslag om at Oscarsborgs Operaen må inn på statsbudsjettet. Under revidert Nasjonalbudsjett i vår fremmet KrF forslag om at Oscarsborg Operaen skulle motta NOK 3 mill. Det er derfor bra at Trond Giske i Amta 31. august lover å bevilge èn millioner kroner over statsbudsjettet ved følge opp forslaget fra Revidert om å gi Oscarsborg Operaen støtte over statsbudsjettet. Det vil sikre en viktig kulturinstitusjon og ikke minst vil en slik støtte gi stor avkastning tilbake Derfor er det både hyggelig og fortjent at Oscarsborgoperaen kommer på statsbudsjettet
For tredje år på rad får er opera på Oscarsborg en suksess. La Bohème på Oscarsborg var godt besøkt og et eksempel på at profesjonell kvalitet kombineres med lokal dugnadsinnsats og engasjement..
Bak dette positive arbeidet er det også en tverrpolitisk enighet i Akershus Fylkesting om å støtte operaen årlig. Vi har i tillegg også bevilget over to millioner kroner til nytt lysanlegg til det gamle festningsverket.
Abonner på:
Innlegg (Atom)