Hva er den beste måten å bevare matjorda?

Det er viktig å bevare matjord, men hvordan gjøres det på en best mulig måte?

Oslo og Akershus har særlige utfordringer med et sterkt utbyggingspress mot dyrka mark. Så å si all jord er av god matjordkvalitet. Jeg mener at vernehjemmel i jordloven ikke er riktig virkemiddel for å sikre de mest verdifulle jordressursene mot nedbygging

Verneprosesser kan komme i konflikt med planprosesser etter plan og bygningsloven, og kan bli svært konfliktfylt fordi arealet ligger der infrastruktur og boliger er. I den nye plan- og bygningsloven er det flere nye virkemidler som kan være vel så egnet til å fremme formålet, som fastsettelse av regionale planbestemmelser og hensynssoner med retningslinjer. Vernehjemmel i jordloven som foreslått er derfor ikke riktig virkemiddel for å sikre de mest verdifulle jordressursene mot nedbygging. Planprosesser etter plan- og bygningsloven vurderes å ha i seg alle de faktorer som er nødvendig for å kunne ivareta jordvernhensynet.

Vi har helt spesielle utfordringer som følger av en stor og voksende befolkning. Oslo og Akershus har ca 800 000 dekar dyrket jord hvorav så å si alt areal kan nyttes til matkornproduksjon og er blant de beste matproduserende arealene i landet. En stor andel av jordbruksarealet er sammenhengende, tettstedsnære og utbyggingstruet, og derfor innenfor de foreslåtte vernekriterier.

I Oslo og Akershus bor det i dag ca 1 070 000 innbyggere. Befolkningsprognosene tilsier en vekst på 340 000 fram mot 2030. Eksisterende utbyggingsmønster og infrastruktur ligger i vesentlig grad omgitt av dyrket mark. Presset mot dyrket mark vil vedvare, men vern vil virke mot sin hensikt.