Nye oppgaver for Akershus

Fra 1. januar 2010 blir 691 kilometer riksveier i Akershus omgjort til fylkesveier. Overtakelsen av øvrige riksveier er en del av forvaltningsreformen som trår i kraft fra 1. januar. Ved siden av et mer helhetlig grep på prioriteringen av veiene, får fylkeskommunen også en styrket rolle innen andre politikkområder.

I næringspolitikken får fylkeskommunen bl.a. medeierskap i Innovasjon Norge, opprettelse av regionale forskningsfond, styrket engasjement i landbruksbasert næringsutvikling og konsesjonsmyndighet for småkraftverk. Utdanning er viktig i denne sammenheng og fylkeskommunene gis nå ansvaret for fagskolene og skal oppnevne halvparten av eksterne styremedlemmer for de statlige høgskolene.

Innenfor folkehelse/levekår blir det et tydeligere folkevalgt ansvar å følge helseforholdene og de faktorer som påvirker folkehelsen. Fylkeskommunen får også økt ansvar og myndighet for naturressurser, miljø og styrking av friluftslivet. Det innebærer forvaltning av høstbare arter av fisk og vilt, sikring av friluftsområder og en pådriverrolle for friluftslivet, samt at forvaltningen av vanndirektivet overtas av fylkeskommunene.

Nye fylkesveier fra 1. januar

Fra 1. januar 2010 blir 691 kilometer riksveier i Akershus omgjort til fylkesveier. Sammen med de 1132 km fylkesveier som fylkeskommunen eier fra før, vil det nye fylkesveinettet utgjøre 1813 km. Det som blir igjen av riksveier i Akershus er 413 km, altså bare 19 prosent av det samlede riks- og fylkesveinettet.

Til sammen skal det brukes nesten 8 milliarder kroner til vei- og kollektivtransport i fylket i de neste fire årene. Av disse er det satt av 3,5 milliard til drift av kollektivtransport. Fylkeskommunen har fått økt rammetilskudd, og må prioritere det økte fylkesveinettet på lik linje med andre oppgaver. Fylkeskommunen bestemmer videre hvordan pengene til fylkesveier skal brukes til utbygging, vedlikehold, drift, tiltak for å bedre trafikksikkerhet, kollektivtransport og miljøtiltak.

Det skal brukes ca 311 millioner kroner pr. år til drift og vedlikehold av fylkesveinettet i perioden 2010-13. Rammen til investeringer inklusive mindre kollektivtiltak er på nær 1,2 milliarder kroner i perioden 2010-13, inklusive drøyt 500 millioner kroner fra bompengene gjennom Oslopakke 3. Fylkestinget har bestemt at 309 millioner kroner av investeringsmidlene skal brukes til gang- og sykkelveier. Det er tatt høyde for 113 millioner kroner til utbedringer av veinettet, men fordelingen mellom postene blir avklart i handlingsprogrammet for fylkesveier.

Det er et stort utbedringsbehov på de fylkesveiene vi har, og det samme gjelder for de veiene vi nå overtar fra staten. Vi må være forberedt på å bruke enda mer penger på utbedringer og forsterkninger av eksisterende veinett i perioden etter 2013. Blant annet er det mange gamle bruer som står foran omfattende vedlikehold eller utskiftninger. Vi har ikke like mange tunneler som andre fylker, men i hver eneste tunnel kreves regelmessig utskiftning av utstyr.

Veinettet har i dag ikke kapasitet til å ta den trafikkveksten som vil følge av forventet sterk befolkningsvekst. Derfor er satsing på kollektivtransport og konsentrert tettstedsutvikling avgjørende. For eksempel vil det være viktig for få gjennomgangstrafikken utenom de mange tettstedene og samtidig sørge for god tilgjengelighet for bussene, gående og syklende inn til de ulike sentrum. Akershus fylkeskommune vil i samarbeid med kommunen finne fram til gode samferdselsløsninger.

Statens vegvesen vil fortsette å være veiadministrasjon for både riks- og fylkesveger, og utføre arbeid på fylkesvegene for fylkeskommunene, og på riksvegene for staten. De viktigste riksveiene, som binder Norge sammen og videre med resten av Europa, skal fortsatt være riksveier og statens ansvar. Overgangen vil skje uten at trafikantene merker mye til den. Statens vegvesen vil fortsette å utføre arbeidet på fylkesveiene på oppdrag fra Akershus fylkeskommune.

Riksveier blir fylkesveier fra 2010

Forvaltningsreformen innebærer at fylkeskommunen overtar 669 km såkalte "øvrige riksveier" fra 2010. Dette gjelder nesten alle riksveier unntatt europaveiene, hovedtransportårer mot utlandet og gjennomgående ruter som binder landsdelene sammen.

Reformen innebærer at Akershus fra nyttår får ansvaret for totalt 1751 km fylkesvei. Veiene som staten overfører til Akershus, har et stort vedlikeholdsetterslep.

Det er beklagelig at disse veien overføres uten at staten bidrar med sitt. Det nye ansvaret skal vi likevel ta og vedlikeholde dem bedre enn det staten har gjort.

Det foreslås totalt en bevilgning på 315 mill kr til fylkesveier, hvorav 152 mill kr er videreføring av nivået for de fylkesveiene som fylkeskommunen fram til nå har hatt ansvaret for (”gamle fylkesveier”). Dette bidrar til at vedlikeholdsetterslepet reduseres noe.

For å utføre nye oppgaver som følge av forvaltningsreformen opprettes 11 nye stillinger, i samsvar med statens bevilgninger.

God jul!

De beste ønsker for alle om en riktig god jul!

Det blir juleferie på denne bloggen fram til nyåret.

Satsing på vei og kollektiv

Akershus fylkeskommune skal totalt bruke ca 7.7 milliarder på samferdsel de neste 4 årene. I RB 18. desember prøver Aps Rolf Lasse Lund å skape et motsetningsforhold mellom det å både satse på vei og kollektiv. I et vekstområde som Akershus fylke må man gjøre begge deler.

Det er på det rene at løftet for kollektivtrafikken med å forenkle og forbedre kollektivtrafikken fra 88 soner til 3 vil gi et bedre tilbud til alle brukerne. Det radikale forslaget, som KrF, V, H og Frp, står bak ikke hadde kommet på plass med opposisjonens hjelp.
Når så opposisjonen prøver å være for, kutter man først 200 millioner fra Oslopakke 3 som man ikke redegjør for skal tas fra. Skal det tas fra vei?

Det er heller ikke riktig å si at kollektivløftet gjør at man kutter i rutetilbudet. Kollektivløftet har vært planlagt lenge, men hadde man gjort som opposisjonen hadde stemt i de to siste årene hadde det vært tilfelle.

Deretter kommer det en påstand om at vi kutter i vedlikeholdet. For det første er det ikke riktig og for det andre har man tidligere satt av 140 millioner mer for nettopp å ta igjen etterslepet. Disse midlene har opposisjonen ikke stemt for

Lund kritiserer også KrF, V, H og Frp for å ha orden på finansene ved å spare deler av egenkapitalen på 198 millioner for å betjene en fordobling av milliardgjeld. Dette gjør man for å ikke risikere å kutte i tjenestetilbudet i fremtiden. Når vi vet mer om finanskrisen, skatteinntekter og renteutgifter vil vi igjen satse. Opposisjonen kutter også et sted mellom 36/48 millioner av de samme midlene slik at differansen er på ca 150 millioner på et samferdselsbudsjett på 7,7 milliarder.

Oppsumerer man alt er opposisjonen i manko på minus 190 millioner og har fremdeles ikke gjort noe med den økende gjelden som vi nå får og risikerer et kutt i tjenestetilbudet.

Byer og tettsteder trenger arealer

En av de største utfordringene vi får i Akershus med den befolkningsveksten som kommer er arealpolitikken. Hvor skal folk bo?

Regjeringen har som mål å halvere den årlige omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene innen 2010, og utreder derfor en hjemmel for vern av dyrket mark. Jeg mener at Regjeringen har et prisverdig engasjement for jordvern, men det nye forslaget til vernehjemmel i jordloven kan ha en begrensende virkning på mulighetene for utvikling av byer og tettsteder i Akershus. Jeg er opptatt av å styrke knutepunkts-, by- og tettstedsutviklingen i fylket

Reduksjon i utslipp av klimagasser er ett av de overordnede målene for samfunnsplanleggingen i vår region. Viktige strategier for å nå en slik målsetting er knyttet til utbyggingsmønsteret og valg av transportløsninger. Fortetting i knutepunkter er en slik strategi, og medfører ikke sjelden konfliktfylte avveininger mellom ulike hensyn, der både jordvern og andre verneinteresser av og til må vike for utbyggingsinteressene for å bidra til en ønsket samfunnsutvikling.

Flere viktige tettsteder og knutepunkter grenser mot verdifull dyrket mark. Forslaget kan derfor bidra til å undergrave fylkesplanens arealstrategi om lokalisering av boliger og arbeidsplasser i byer og tettsteder med god kollektivtransport. En må ta vare på dyrket mark, men samtidig av det er viktig at behovet for jordvern vurderes i forhold til andre viktige samfunnsinteresser.

Jeg tror det er viktig å styrke de folkevalgtes rolle og ansvar for samfunnsutviklingen, både på kort og lang sikt. Et viktig mål vil være utviklingen ligger i bruk og vern av naturressursene, samtidig som det legges til rette for vekst og utvikling. Måloppnåelsen beror på vanskelige avveininger mellom ulike samfunnshensyn.

Kystkultursenteret for Akershus

Snart kommer kystkultursenteret for Akershus på plass. Etter år med forberedelser får den unike samlingen av mindre trebåter fra Oslofjorden og fjordens kystkultur sitt senter. Senteret reises i Maudbukta i tilknytning til et boligprosjekt og anbudene skal leveres før jul.

Alt ligger derfor til rette for å utvikle en kulturhistorisk møteplass for Oslofjordens egenartende kystkultur. Fjordens skjermede basseng og stor fritidsbruk har bl.a. bidratt til særpreget. Framdriften er like etterlengtet for fylkeskommunen. I et par tiår har dokumentasjon av Oslofjordens kystkultur og innsamlingen av trebåter, hatt høy prioritet.

Trebåtsamlingen med sine nesten 100 båter er både nasjonalt og internasjonalt enestående. Båtene er fra perioden 1890 til 1970 og i størrelse opp til 40 fot. Rundt 30 av båtene skal stilles ut. En samarbeidsavtale med Norsk Sjøfartsmuseum er etablert.

Kystkultursenteret og sjøskolen får et bruttoareal på 2500 kvadratmeter og kalkulert til 50 mill. kroner. Asker kommune blir byggherre og bidrar med 15 mill. kroner, mens fylkeskommunen har bevilget 23 mill. kroner. Follo museum dekker de resten. Fylkeskommunen vil også dekke to tredjedeler av de årlige driftsomkostningene på 3,5 mill pr. år.

Når kystkultursenteret står klart, flytter sjøskolen inn og blir en sentral aktør i historieformidlingen og bevaringsarbeidet. Elevene er allerede i gang med å restaurere en av prammene fra trebåtsamlingen. Elever fra Sjøskolen skal være aktivt med på å restaurere båter. Dette gir oss en enestående mulighet til å nå ut til barn og ungdom med kunnskap om kystkulturen Dette kan også passe inn i den kulturelle skolesekken.

Nybygg på Ås videregående billigere

Nybygg på Ås videregående ble billigere enn budsjettert. Nybyggetblir ferdig i mars 2010, og den endelige prislappen ser ut til å bli ca. 47 millioner kroner lavere enn budsjettert.

Fylkestinget har vedtatt at skolen får bruke 6,1 millioner kroner av forventet overskudd på ombygging. Ombyggingen skal skje på rom som frigis på grunn av nybygget og er nødvendig for at skolen skal kunne fortsette å bruke lokalene på en hensiktsmessig måte.

Resten av pengene, ca. 41 millioner kroner, blir vurdert i forbindelse med budsjettarbeidet for 2011-2014. Vi har også flere andre skoler som trenger opppussing. Disse midlene kan derfor komme godt med.

Overskuddet er et resultat av kostnadstyring kombinert med at dette anbudet ble billigere som følge av finanskrise.

Også Akershus bør ha tilgjengelighetspris

Fylkestinget har vedtatt fylkeskommunen innen
alle ansvarsområder skal følge opp regjeringens
handlingsplan for universell utforming (UU).

Da blir det helt avgjørende at vi er flinke til å
inspirere til stor oppmerksomhet om god tilgjengelighet
og trekke fram de som får det godt
til, de som gir oss de gode UU-eksemplene.

Derfor bør Akershus fylkeskommune som flere
andre fylkeskommuner – og Asker, Bærum og
Nittedal, etablere sin tilgjengelighetspris.
Dette vil bidra til at god tilgjengelighet får en
enda sterkere plass på dagsordenen i Akershus.

Ridesenter til Hvam videregående

Akershus fylkeskommune vurderer å kjøpe eller leie av ridesenteret i Nes. Dette har sammenheng med at det er små muligheter for at man har råd til at Hvam videregående skole får realisert sitt ridehallprosjekt.

Det er ønskelig at en linje for sprangridning kan etableres fra neste skoleår. En kostnadskalkyle for et nytt ridesenter på Hvam viser at det kan koste 40-50 millioner kroner, altså nærmere dobbelt så mye som budsjettert. Vi vurderer derfor en løsning i form av at linjene innen hestefag på Hvam bruker Nes ridesenter på Årnes som sin læringsarena.Rektor ved Hvam stiller seg positiv til et samarbeid om bruk av Nes ridesenter.

Fylkeskommunen har allerede henvendt seg til ridesenteret i Nes om kjøp eller eventuelt leie. Fylkestinget utsatte saken som berører dette i sitt møte torsdag. Saken kommer opp til endelig behandling i Fylkesutvalget 17. desember.

Les mer om saken her.

Ja til ny gang- og sykkelvei i Sørum

Fylkestinget har enstemmig vedtatt at Sørum kommune kan forskuttere inntil 10 mill. til bygging av en 1,1 kilometer lang gang- og sykkelvei langs riksvei 171 fra Hellne til Bruvollen.

Den planlagte gang- og sykkelveien skal gå fra boligfeltene på Hellne til idrettsanlegget ved Bruvollen og vil sikre ferdselen til fots og på sykkel. Gjennomsnittlig døgntrafikk på ca. 2.200 kjøretøy. Fartsgrensen er 80 km/t, som går ned til 50 km/t ved Hellne-krysset.

Prosjektet vil utvilsomt ha stor en stor betydning for trafikksikkerheten og miljøet i de nærliggende områder og har dessuten høy prioritet fra Sørums kommunes side, sier fylkestinget som har gitt kommunen anledning til å forskuttere veibyggingen.

Den planlagte gang- og sykkelveien ligger langs riksvei 171, som skal bli fylkesvei etter 2010. De forskutterte midlene skal derfor refunderes fra vegvesenets framtidige fylkesveimidler i perioden 2010-19.

Også Akershus bør ha tilgjengelighetspris

Fylkestinget har vedtatt at fylkeskommunen innen
alle ansvarsområder skal følge opp
handlingsplan for universell utforming (UU).

Da blir det helt avgjørende at vi er flinke til å
inspirere til stor oppmerksomhet om god tilgjengelighet
og trekke fram de som får det godt til, de som
gir oss de gode UU-eksemplene.

Derfor bør Akershus fylkeskommune som flere
andre fylkeskommuner – og Asker, Bærum og
Nittedal, etablere sin tilgjengelighetspris.
Dette vil bidra til at god tilgjengelighet får en
enda sterkere plass på dagsordenen i Akershus.

267 millioner mer til kollektivt

267 millioner kroner fra bompengene i Oslopakke 3 skal gå til drift og mindre investeringer i kollektivtrafikken i Akershus.

110 millioner kroner går til oppfølging av et styrket busstilbud i Akershus, og 5 millioner til å styrke busstilbudet på Jessheim-Kløfta. Det settes av 20 millioner kroner til standardøkning for Nesoddbåtene. 35 millioner skal gå til signalutstyr på trikkene på Kolsåsbanen, og 8 millioner settes av til drift av informasjonssystemet for rutetider (sanntid).

Fylkestinget vedtok å spare 89 millioner kroner av den totale andelen på 267 millioner kroner. Disse midlene er tenkt å brukes til innføringen av forenklet takst- og sonesystem i 2011 og et framtidig økt tilskudd til blant annet Kolsåsbanen. I praksis gjøres dette ved at den ubrukte andelen av midlene ”lånes” til kollektivtiltak i Oslo, forutsatt at Akershus får tilbake midlene i form av en større andel av Oslopakke 3-midler senere.

Det nye takst- og sonesystemet forventes å gi et økt tilskuddsbehov på ca 100 millioner kroner pr år. Deler av Oslopakke 3-midlene skal også gå til den tilbudsforbedringen som et nytt takst- og sonesystem gir.

Stortinget har forutsatt at minst 25 prosent av bompengeinntektene i Oslopakke 3 skal gå til å styrke driften av kollektivtrafikken. Handlingsprogrammet for Oslopakke 3 innebærer en sterk satsing på kollektivtrafikk, og oppfyller denne forutsetningen.

Klart for nytt enklere takst- og sonesystem

Færre soner i Oslo og Akershus fører til at det blir enklere og billigere å reise for de fleste i Akershus. Det er klart etter budsjettinnstilling for 2010 - 2013 mellom H, Frp, V og KrF. Nytt takst- og sonesystem i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus innføres fra 1. januar 2011 samtidig med NSBs endringer.

Det har vært et langsiktig arbeid som står bak forslaget. Allerede i budsjettavtalen for 2 år siden har man prioritert arbeidet med ny takst- og sonestruktur for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Flertallet ba i 2007 om en utredning for dette arbeidet og i tråd med Ruters utredning anbefalte man alternativ ”stor bysone”. Dette alternativet innebærer at antall soner for kollektivtrafikken reduseres fra 88 til tre: sone 1: Oslo og østre Bærum (hele T-banenettet til og med Kolsås), sone 2: en ring utenfor Oslo til og med Asker, Ski, Lillestrøm og Nittedal og sone 3: resten av Akershus fylke.

Det offentliges tilskudd må øke med 100 millioner kroner pr. år. I den forbindelse er halvparten av det økte tilskuddsbehovet vil oppstå som følge av transportsamordning med NSB og deres takstregulativ.

Vi ser fram til forhandlinger med samferdselsdepartementet og NSB for å få et best mulig kollektivtilbud til beste for innbyggerne og miljøet

Flere båtavganger fra nyttår

På nyåret blir det flere båtavganger mellom Aker Brygge og Nesoddtangen på kveldstid.

Nesoddbåten er viktig og dette har vi jobbet for lenge. Jeg er derfor glad for at dette nå er på plass.Det er gledelig at dette samkjøres slik at det også være busskorrespondanse.

Vi kommer også til i løpet av våren 2010 å foreta en evaluering av tilbudet etter en faglig vurdering for å se på hele dagens tilbud slik at vi kan få så godt tilbud som mulig for alle bukerne av båten inne for de økonomiske rammene vi har.

Les mer om saken her.

Budsjett for 2010 er vedtatt!

Fylkestinget vedtok i dag budsjettet for 2010 - 2013. Det omfatter nytt forenklet takst- og sonesystem i kollektivtrafikken og et fond for å møte økte utgifter til bl.a. samferdsel, miljø og utdanning i årene framover.

Akershus fylkeskommune skal investere over 2,1 milliarder kroner i skolebygg og veier fram til 2013. Mye av dette må finansieres ved lån. Fylkestinget vedtok (mot Ap, Sp og SVs stemmer) at det settes av i alt 166 millioner kroner til et disposisjonsfond for å møte behov for økte utgifter til fylkesveier, innfartsparkering, kollektivtrafikk, miljøsatsinger, kompetanseheving i skolen, økt innsats mot frafall i videregående skole og behov for flere elevplasser.

Vedtaket innebærer at 66 millioner kroner av de i alt 367 mill som fylkeskommunen får i forbindelse med overtakelse av riksveier fra staten, blir avsatt i fondet i 2010. Fondet skal dessuten finansieres gjennom overskudd fra 2009 og andre fondsmidler som allerede er avsatt til formålet. Dette vil medføre at fylkeskommunens rente- og avdragsutgifter reduseres med i alt 29 millioner kroner i perioden.

Fylkestinget vedtok enstemmig at Akershus Energi beholdes som heleid fylkeskommunalt selskap. Fylkestinget ønsker at Akershus Energi gjennomfører satsingen på fjernvarme. Mot stemmene fra Ap, SV og Sp ber fylkestinget om at Akershus Energi Varme vurderer å knytte til seg et industriell og finansiell partner for å styrke dette arbeidet.

Flertallet i fylkestinget (H, FrP, V og KrF) slår fast at det nye takst- og sonesystemet i kollektivtrafikken innføres fra 1. januar 2011. Det innebærer at antall soner for kollektivtrafikken reduseres fra 88 til tre, og at det blir enklere og billigere å reise for de fleste. Det er satt av penger i budsjettet fra og med 2011 for å finansiere systemet.

Flertallet ønsker en betydelig styrking av arbeidet med å etablere flere innfartsparkeringsplasser og vil bruke av disposisjonsfondet til dette. Fylkestingets flertall vil dessuten prioritere gang- og sykkelveier i tilknytning til skoler.

Dessuten signaliserer fylkestinget at de ønsker å bruke 15 millioner kroner fra fylkeskommunens miljøfond for å sørge for at HyNors planlagte hydrogenstasjon for busser kan bli etablert. Et enstemmig fylkesting ber også på nytt om at Regjeringen gir skattefritak til pendlere som får gratis månedskort av sin arbeidsgiver.

På investeringssiden prioriteres oppfølging av investerings- og rehabiliteringsplanene for skolebyggene, med en total investeringsramme på 1440 mill kr i perioden. Nybygg for Jessheim videregående skole og Lillestrøm videregående skole er større prosjekter som prioriteres, dessuten rehabilitering av skolebygg. Fylkestinget vedtok (mot Ap, SV og Sps stemmer) at fylkeskommunen skal utrede ny Jessheim videregående skole som et offentlig-privat samarbeidsprosjekt (OPS) med byggestart i løpet av 2012.

På driftsbudsjettet videreføres ordningen med å styrke skolehelsetjenesten ved de videregående skolene, gjennom kjøp av skolehelsetjenester fra kommunene. Fylkestinget vedtok også et utvidet prosjekt for å øke antall elever som fullfører videregående opplæring. Videre påpeker fylkestinget at fylkeskommunen må sette i gang tiltak for økt bruk av lærlinger i det offentlige, særlig i helse- og omsorgssektoren i kommunene.

Fylkestinget vedtok å styrke en del konkrete prosjekter og tiltak innen kultur, folkehelse og næring.. Det gjelder Ungt Entreprenørskap, Henie-Onstad kunstsenter, Forsvarets flysamling på Gardermoen, Oscarsborg, Akershus Teater, Akershus kunstsenter, tiltak for friluftsliv, Akershus idrettskrets, Pilgrimsleden, tiltak innen kunstpolitisk plan og folkehelseprosjekter.

Strategiske kollektivplan for 2010–2030

Akershus fylkeskommune vil i morgen behandle K 2010 strategiske kollektivplan for 2010–2030 i Oslo og Akershus. Gjennom K 2010 ønsker man å trekke opp en strategisk vei til de løsningene kollektivtrafikken kan tilby på de utfordringene regionen står overfor.

Fremtidsbildet er at Oslo og Akershus opplever en sterk vekst i befolkning og næringsliv, og bredt omforente prognoser tyder på at veksten vil fortsette de kommende tiårene. Samtidig står vi overfor betydelige miljøproblemer både lokalt og globalt. Dette krever et enda mer omfattende kollektivt transporttilbud enn i dag.

Planen har en horisont frem mot 2030, med et raskt blikk mot 2060, samtidig som den er merkonkret i handlings- og økonomiplanperioden for de første fire årene 2010–201. Ruters fremleggelse av strategidokumenter som K2010 er et viktig ledd i den regionale
planleggingen, og styringen av kollektivtrafikken.

Sunnere mat på videregående

I Moss avis 7. desember har undertegnende og Liv Wergeland Sørbye et leserbrev hvor det står som tittel: ”En forutsetning for god læring: Sunnere mat til et økende antall overvektige skoleelever”. Denne tittelen må stå for avisen, da læring er en ting, overvektproblemet er et annet.

Sunn mat er en viktig del av læringsmiljøet og derfor er gode kantiner viktig. En positiv bileffekt av dette er den verdien at elever lærer å velge sunn mat, da mange av dem på sikt vil utvikle sykdommer som følge av overvekt.

Ja til rett til skyss til og fra SFO

Det viktig og riktig å innføre rett til skyss for funksjonshemmede barn til og fra skolefritids- ordningen. Etter gjeldende regler gjelder retten til skoleskyss bare mellom hjemmet og skolen.

Barn i skolefritidsordningen har ikke rett til særskilt skyss. Dette gjelder også
for funksjonshemmede barn. Det er derfor på sin plass å endre regelverket slik at
barn med funksjonshemming, midlertidig skade og sykdom, med plass i kommunens skolefritidsordning, også får rett til skyss til og fra skolefritidsordningen.

Fylkeskommunen utfører allerede i dag skyss til og fra skolefritidsordningen for 14 av 24 kommuner i fylket. Administrativt sett vil derfor ikke forslaget medføre spesielle utfordringer. I Akershus er det ca. 650 grunnskoleelever som er innvilget rett til spesialskyss av medisinske årsaker. Fylkeskommunens utgifter er ca. 119 mill. kroner til spesialskyss for skoleelever.

For Akershus fylkeskommune er det beregnet at skyss til og fra skolefritidsordningen 190 dager pr. år vil utgjøre ca. 9,3 mill. kroner pr.år, når kommunens refusjon etter persontakst er trukket fra. På grunn av mindre muligheter for samkjøring vil transport i ferier måtte påregnes å gå med drosje, som er den mest kostbare løsning.

Det forutsettes derfor at merkostnadene til forslaget om rett til skyss for funksjonshemmede til og fra skolefritidsordningen medfører for fylkeskommunen blir kompensert med økte overføringer. For Akershus fylkeskommune vil forslaget medføre en økning i utgifter til spesialtransport. Dette utgjør en betydelig økning i et budsjett som i utgangspunktet er stramt.

Sunnere mat til elevene

Sunn mat og drikke er en forutsetning for god læring og viktig for å skape et godt læringsmiljø i skolen. Samtlige skolekantiner i de videregående skolene i Akershus skal derfor følge Helsedirektoratets Retningslinjer for skolemåltidet i videregående skole. Det skal i tilegg iverksettes kompetansehevingstiltak for kantinepersonale.

St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring peker på mat og drikke som forutsetninger for god læring og viktig for å skape et godt læringsmiljø i skolen. Elevene har gjennom

Opplæringslovens rett til et fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring, noe som er skoleeiers ansvar å følge opp. Erfaringer viser også at satsing på gode måltider i skolen har positiv effekt på elevenes konsentrasjon og læringsutbytte.

Vi har derfor bedt om sak angående elevenes kosthold og matvaner ved de videregående skolene. På bakgrunn av dette ble det høsten 2009 foretatt en kartlegging av elevenes kosthold og matvaner ved alle fylkeskommunens videregående skoler, ved hjelp av spørreskjema til elevene, ledelsen og kantineleder. Kartleggingen viste at det er et klart forbedringspotensial når det gjelder mat- og drikketilbudet i kantinene ved fylkeskommunens videregående skoler.

Over 1/3 av de spurte elevene opplyser at de ofte føler seg trette og uopplagte, og ¼ synes det er vanskelig å konsentrere seg. Kun 1/3 av elevene sier de spiser frukt eller grønnsaker hver dag, mens 40 % av elevene opplyser at de spiser sjokolade/drops 3-4 ganger i uka eller mer. Akershus fylkeskommunes videregående skoler oppfordres til å bytte ut brusautomater med vanndispensere. Det er økende antall overvektige barn og unge og flere av dem får komplikasjoner som følge av dette senere i livet.

Tilgang til billig og sunn mat på skolen er viktig for at elever i videregående opplæring skal spise ernæringsmessig gode måltider i løpet av skoledagen, da denne gruppen sjeldnere enn de yngre elevene har med seg matpakke hjemmefra.

1/3 av kantinelederne føler de trenger opplæring for å kunne tilby sunn mat i skolekantinene. Helsedirektoratet utgir retningslinjer for skolemåltidet i grunnskole og videregående skole, samt anbefalinger for mat- og drikketilbud i kantiner/serveringssteder. Retningslinjene angir anbefalinger for blant annet tilgangen til mat og drikke, som skal fremme helse, trivsel og læring. Det skal derfor iverksettes kompetansehevingstiltak for kantinepersonalet.

Målet er å skape et enda bedre læringsmiljø for elevene i de videregående skolene.

av Lars Salvesen, gruppeleder Akershus KrF og Liv Wergeland Sørbye, nestleder Hovedutvalg for utdanning Akershus fylke

Krav til universell utforming må følges

De som bygger offentlige bygg i dag plikter å følge kravene til universell utforming.

Det er gjort mye bra på der nye Skatholsenteret på Råholt, men det mangler noe for å bli godt nok.

Rita Tærud som leder det kommunale rådet for funksjonshemmede i Eidsvoll er livredd for de myke trafikanter her som må bruke den samme trange atkomsten som bilene.

Konklusjonen er at Skatholsenteret på Råholt ble tegnet og bygd uten god nok fokus på mennesker med funksjonshemninger. Det er forbudt ifølge diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.

Utbyggerne har rett og slett ikke rådført seg med funksjonshemmede eller deres råd.

Heldigvis blir flere av disse manglene nå utbedret.

Les mer i Eidsvoll Blad.

Revolusjon i kollektivtrafikken

Denne uken har vi vært i møte med samferdselsdepartementet om nytt takst- og sonesystem for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Denne revolusjonen har staten til nå ikke vært med på, men i møte signaliserer at de støtter ideen.

En av konklusjonen fra første møte er likevel at de redd for at forslaget vil bli for populært. Jeg tror også at det vil bli populært, men at den muligheten skal vi bare gripe. Noen ganger så må det være slik at noen må tenke nytt og annerledes. Målet er å få flere kollektivreisende med nytt takst og sonesystem.

Færre soner i Oslo og Akershus vil føre til at det blir enklere og billigere å reise for de fleste i Akershus. Nytt takst- og sonesystem i kollektivtrafikken innføres fra 1. januar 2011. Det er klart etter budsjettinnstilling for 2010 - 2013 mellom H, Frp, V og KrF.

Det har vært et langsiktig arbeid som står bak forslaget på tross av manglende støtte og prioritering fra opposisjonen. Allerede i budsjettavtalen for 2 år siden har man prioritert arbeidet med ny takst- og sonestruktur for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Flertallet ba i 2007 om en utredning for dette arbeidet og i tråd med Ruters utredning anbefalte man alternativ ”Stor bysone”.

Dette alternativet innebærer at antall soner for kollektivtrafikken reduseres fra 88 til tre: Sone 1: Oslo og østre Bærum (hele T-banenettet til og med Kolsås), sone 2: En ring utenfor Oslo til og med Asker, Ski, Lillestrøm og Nittedal og sone 3: Resten av Akershus fylke.

Det offentliges tilskudd øker nå med 98 millioner kroner pr. år. I den forbindelse vol nær halvparten av det økte tilskuddsbehovet vil oppstå som følge av transportsamordning med NSB og deres takstregulativ.

For å bidra til dette vil fylkestinget bevilge 100 millioner kroner mer per år fremover til kollektivtrafikken.

Refleksarbeid ga trafikksikkerhetspris

NAF Øvre Romerike pensjonistgruppe har i år fått trafikksikkerhetsprisen i Akershus for arbeidet med å øke bruken av refleks. De har i flere år jobbet spesielt overfor 2. klassinger og deres foreldre.

Det er et svært viktig arbeid som gjøres og vi ønsker med denne prisen gi en honnør til fortsatt innsats på området.

NAF Øvre Romerike pensjonistgruppe har i en årrekke utrettelig jobber for trafikksikkerhet. De har bidratt til økt bruk av refleks med sine årvisse demonstrasjoner ved alle skolene i Øvre Romerike for 2. klassinger med foreldre.

De gjennomfører også reflekstellinger. Skoler som ikke melder seg på til refleksdemonstrasjon blir kontaktet og hanket inn av pensjonistene. Dette er et arbeid som NAF gruppen gjør frivilling i sin fritid på kveldstid.

Fylkesordfører Nils Aage Jegstad delte ut prisen under fylkestingets møte torsdag. Leder av NAF Øvre Romerike pensjonistgruppe Per Branderud og leder av medlemsservice Hilde Spersrud mottok prisen.

Sunnere mat til elevene

Samtlige skolekantiner i de videregående skolene i Akershus skal følge Helsedirektoratets Retningslinjer for skolemåltidet i videregående skole. Det skal i tilegg iverksettes kompetansehevingstiltak for kantinepersonale. Akershus fylkeskommunes videregående skoler oppfordres til å bytte ut brusautomater med vanndispensere.

St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring peker på mat og drikke som forutsetninger for god læring og viktig for å skape et godt læringsmiljø i skolen. Elevene har gjennom Opplæringsloven rett til et fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring, noe som er skoleeiers ansvar å følge opp.

I den forbindelse ønsket H, V, Frp og KrF i forbindelse med økonomiplanbehandlingen at det skulle legges frem en sak om elevenes kosthold og matvaner ved de videregående skolene.

På bakgrunn av dette ble det høsten 2009 foretatt en kartlegging av elevenes kosthold og matvaner ved alle fylkeskommunens videregående skoler, ved hjelp av spørreskjema til elevene, ledelsen og kantineleder. Kartleggingen viste at det er et klart forbedringspotensial når det gjelder mat- og drikketilbudet i kantinene ved fylkeskommunens videregående skoler.

Over 1/3 av de spurte elevene opplyser at de ofte føler seg trette og uopplagte, og ¼ synes det er vanskelig å konsentrere seg. Kun 1/3 av elevene sier de spiser frukt eller grønnsaker hver dag, mens 40 % av elevene opplyser at de spiser sjokolade/drops 3-4 ganger i uka eller mer.

Tilgang til billig og sunn mat på skolen, enten i form av kantine eller matbod, er viktig for at elever i videregående opplæring skal spise ernæringsmessig gode måltider i løpet av skoledagen, da denne gruppen sjeldnere enn de yngre elevene har med seg matpakke hjemmefra. Erfaringer viser at satsing på gode måltider i skolen har positiv effekt på elevenes konsentrasjon og læringsutbytte.

Helsedirektoratet utgir retningslinjer for skolemåltidet i grunnskole og videregående skole, samt anbefalinger for mat- og drikketilbud i kantiner/serveringssteder. Retningslinjene angir anbefalinger for blant annet tilgangen til mat og drikke, som skal fremme helse, trivsel og læring.

I følge Retningslinjer for skolemåltid i grunnskole og videregående skole bør tilgangen til brus (og andre sukkerholdige drikkevarer) hindres, og tilgang til kaldt drikkevann sikres. God tilgang til rent, godt drikkevann på skolen er viktig for at elevene skal bruke vann som tørstedrikk, og for å redusere forbruket av sukkerholdige drikker. Mange skoler har gjort tiltak for å sikre elevene god tilgang til godt drikkevann.

1/3 av kantinelederne føler de trenger opplæring for å kunne tilby sunn mat i skolekantinene. Derfor er det viktig å skolere de kantineansatte, slik at Helsedirektoratets retningslinjer og anbefalinger kan følges.

Målet er skape et bedre læringsmiljø for elevene i de videregående skolene.

Rar debatt om biodiesel

Selv om man nå har innført avgift på biodiesel kan det være på sin plass med noen siste ord om saken.

Det har vært hevddet at biodiesel fortrenger matproduksjon. Det kan være basert på avfall og restprodukter som ingen har bruk for som slakteavfall, fiskeslo eller frityrfett. Noen selskaper prøver også å dyrke alger til biodrivstoff. Dette er bærekraftig. Så finnes det eksempler på dårlig biodiesel, men ingenting tyder på at det blitt importert biodiesel som ikke er bærekraftig til Norge. Det er med andre ord ikke mat på tanken

Det er ikke riktig at det er en FN-rapport advarer mot biodrivstoff. UNEP mener at biodrivstoff har en naturlig rolle i framtidas mer klimavennlige transportsektor, og at selv om det finnes dårlige måter å produsere biodrivstoff på, så er det meste av det som blir produsert både klimavennlig og bærekraftig.

Noe som også er rart er at Ap vil øke avgiften på biodiesel fordi partiet er skeptisk til klimagevinsten og bekymret for matproduksjon, men står samtidig fast på at omsetning av biodrivstoff skal være påbudt. De vil tvinge frem bruk av drivstoff som det selv er kritisk til.

Flysamling på Gardermoen er sikret

Forsvarets flysamling på Gardermoen har i flere år slitt med tynnslitt økonomi. Dette arbeidet sikres nå med en bevilling på 300.000 kroner i året fra Akershus fylkeskommune. Dermed kan flysamlingen også bli en del av Akershus museum. Det har vært drevet med god innsats og dugnad av frivillig innsats.

Jeg er glad for at denne bevillingen ble en realitet. Både faglig og på andre måter vil et samarbeid mellom fylkesmuseet og flysamlingen få stor betydning. Alle som har arbeidet frivillig dugnad på flysamlingen har gjort en kjempejobb. Ikke minst de har fortjent at det blir tryggere forhold.

Det var et fellesforslag fra Kristelig Folkeparti, Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet i forbindelse med budsjettbehandlingen i Akershus fylkeskommune som sikret den økonomiske støtten til flysamlingen og stiftelsen Forsvarshistorisk Forum Østlandet.

De som til daglig arbeider med flysamlingen er også svært glade for at det ble en løsning. Det er ni år siden flysamlingen åpnet på Gardermoen, og det meste av tiden har vi slitt med økonomien. Det er stort sett salg av kaffe og vafler som har reddet oss, og det er ikke holdbart i lengden, sier Leif Feiring i Forsvarshistorisk Forum Østlandet. De venter seg mye av samarbeidet med Akershus museum.

Nå blir både Akershus museum. flysamlingen og SAS-museet en del av Gardermoen kulturpark. Det vil være viktig for besøket. De siste årene har vi riktignok hatt 10.000 mennesker innenfor dørene hvert eneste år, og samarbeidet med skolene har den siste tiden blitt langt tettere enn det noen gang har vært. Men uansett vil den økonomiske støtten fra Akershus fylkeskommune og samarbeidet med Akershus museum bli viktig.

Nå har vi tro på enda bedre besøk.

Avgift på biodiesel

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2010 hvor det foreslås at fritaket for autodieselavgift for biodiesel blir halvert i 2010, med sikte på endelig utfasing i 2011 vil få store økonomiske konsekvenser for kollektivtrafikken.

Avgiften utgjør kr. 3,50 pr. liter diesel. For Oslo og Akershus sitt felles kollektivselskap Ruter As har dette store konsekvenser på kort og lang sikt. Ruter har fram til nå hatt krav om 5 % innblanding av biodiesel på dieselbusser.

Fra sommeren 2009 har Ruter flere kontrakter med busselskapene der det benyttes 30 prosent biodiesel. I tillegg er Ruter i ferd med å inngå kontrakter med busselskaper i flere områder der det vil bli benyttet 100 % biodiesel i sommerhalvåret. Bussdrift med høyere innblanding av biodiesel har inntil nå vært konkurransedyktig med vanlig diesel, selv om bruk av biodiesel medfører høyere drivstofforbruk og merkostnader ved hyppigere skifte av olje og filtre.

Innføring av autodieselavgift på biodiesel gjør at Ruter og bussoperatørene får betydelige merkostnader dersom det skal benyttes biodiesel. Ruter har beregnet at merkostnaden etter at full autodieselavgift på biodiesel er innført, gitt de kontraktene Ruter har og er i ferd med å inngå som involverer biodiesel, vil utgjøre mellom 15 og 18 millioner kroner årlig.

Dersom en tenker seg at all bussdrift i Ruter kjører med 100 % biodiesel i sommerhalvåret, vil merkostnaden for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus med innføringen av denne avgiften være opptil 65 millioner kr. pr. år. Dersom denne avgiften innføres vil biodiesel bli et mindre aktuelt klimatiltak i framtidige busskontrakter.

Ruter vil fase ut bruk av fossilt drivstoff fram mot 2020. Andre alternativer til biodiesel er bioetanol og biogass. Noe av begrunnelsen for avgiften er imidlertid at alle trafikanter bør betale avgift som tilsvarer de kostnadene de påfører samfunnet i form av ulykker, kø, støy, utslipp og veislitasje.

Dersom det også legges tilsvarende avgift på de andre klimanøytrale drivstoffene, som i utgangspunktet er mer kostbare å gå over til enn biodiesel, vil kollektivtrafikken ha behov for betydelig økte tilskudd for å kunne gå over til klimanøytralt drivstoff uten at dette skal gå utover kollektivtilbudet.

Biogassanlegg på Romerrike som energigjenvinningsetaten i Oslo kommune skal bygge bli påvirket av dette. Anlegget vil omdanne matavfall til biogass og biogjødsel. Biogassen skal oppgraderes til drivstoffkvalitet og benyttes som miljøvennlig drivstoff til busser og andre kjøretøy.

Ruter har allerede inngått avtale med operatør om å idriftsette de første bussene på biogass i 2010. Både bussene og renovasjonsbilene representerer store investeringer og det er nødvendig med forutsigbarhet for å få bestiller og/eller operatører til å ta risikoen med teknologiskiftet.

Tåler ikke Flytoget konkurranse?

I 2012 kan reisende til hovedflyplassen kunne velge mellom flere raske togavganger. NSB vil nemlig ruste opp kapasiteten kraftig og tilby tre intercitytog i timen til Gardermoen. Dette er en del av NSBs strategi for å bedre togtilbudet i Østlandsregionen. NSB ønsker å tilby tre billige og raske intercitytog i timen til Gardermoen.

De nye togene går nesten like fort som Flytoget. Dette gjør at Flytoget protesterer. Det er for dumt. NSB ønsker raskere tog og flere avganger. Ikke bare til Gardermoen. Denne konkurransen må Flytoget tåle. Bra med alternativer. De har faktisk ulik kundegrupper også. Flytoget er reservert for reisende til Gardermoen stasjon. Først og fremst flypassasjerer. Skal alle pendlere og andre som benytter tog mellom Drammen og Gardermoen / Eidsvoll/ Hamar/Lillegammer måtte finne seg i et dårlig tilbud for å spare Flytoget for konkurranse?

I dag er det slik at Intercitytogene NSB opererer med ikke riktig like raskt som flytoget, men faktum er at NSB frakter passasjerene fra Oslo og til Gardermoen på bare fem til sju minutter lenger tid enn Flytoget. Nå planlegger NSB å sette inn mange nye og langt raskere tog på Gardermobanen. Det er en del av den planen vi har om å få inn nye og moderne tog med helt andre fartsegenskaper, høyere frekvenser og høyere kapasitet i hele Østlandsområdet. Det er en etterlengtet reform

Jeg er derfor enig med leder for NSB persontog Stein Nilsen som sier at det kan ikke "være slik at de arbeidsreisende som bor på nordsiden av Oslo, ikke skal få et bedre tilbud fordi vi tilfeldigvis har et flytog som går til og fra Gardermoen".

Nytt takst- og sonesystem kommer

Nytt takst- og sonesytem i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus innføres fra 1. januar 2011. Dette er klart i innstilling til budsjett for 2010 - 2013.

Nytt takst- og sonesystem innebærer at antall soner for kollektivtrafikken reduseres fra 88 til tre, og at det blir enklere og billigere å reise for de fleste. Det er avsatt penger i budsjettet fra og med 2011 for å finansiere systemet.

Målet er enda bedre kollektivtransport. KrF ønsker å gi innbyggerne i Akershus et bedre kollektivtilbud. Mange innbyggere i Akershus er pendlere. Dette krever et godt kollektivtilbud.Det nye takst- og sonesystemet vil bli en revolusjon for de kollektivreisende i fylket.

Regjeringskutt i kollektivtrafikken

Avgift på biodisel innebærer et kutt i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus på rundt 60 millioner. Penger som kunne gå til miljøvennlig biodrivstoff må nå gå til avgifter.

Regjeringens forslag om å øke avgiften på biodiesel fra nyttår har vakt kraftige reaksjoner. Både næringen selv, miljøorganisasjonene og sterke krefter innad i de tre regjeringspartiene har kjempet for å få regjeringen til å trekke forslaget.

Det er mange utfordringer knyttet til produksjon av biodrivstoff. Men den foreslåtte avgiften bidrar ikke til å løse noen av disse potensielle problemene, tvert om. Norge har ansvar for å bidra til teknologiutvikling gjennom å skape en levedyktig biodrivstoffsektor som kan føre forskning og utvikling videre, både i Norge og i utviklingsland. I tillegg har Norge et ansvar for å redusere sine utslipp. Avgiften vil både føre til økte utslipp i Norge og til redusert teknologiutvikling.

Siden avgiften ble foreslått har det kommet vektige og grundig dokumenterte innvendinger mot avgiften. Konsekvensene av en avgift er at fossil diesel vil bli markedets billigste dieselprodukt mens biodiesel vil bli markedets dyreste dieselprodukt. Dette medfører at transportbransjen vil velge bort biodiesel til fordel for fossil diesel – og klimagassutslippene fra sektoren vil øke.

For at selskaper og privatpersoner skal velge klimavennlige løsninger, er det helt avgjørende at klimaalternativene er billigere enn de fossile. Resultatet av den foreslåtte avgiften er at all bruk av biodrivstoff som ikke er påbudt vil opphøre.

Vil ha klimavennlige drosjer

Hovedutvalg for samferdsel og miljø har vedtatt å tildele løyver for biler med ekstra lavt utslipp av CO2. Løyvene er for testing og promotering og er tidsbegrenset. Hensikten er å stimulere til økt miljøfokus i drosjenæringen.

Hver av drosjesentralene i Akershus får inntil 4 løyver for biler med ekstra lave utslipp av klimagasser.

Hovedutvalget foreslår også at Akershus fylkeskommune tar initiativ til et forsøk med prioritering av drosjer med lave utslipp på drosjeholdeplasser.

Bakgrunnen for saken er at Fylkestinget vedtok i møte 11.12.08, sak 73/08 følgende: "Fylkeskommunen skal legge til rette for miljøtiltak i drosjenæringen. Hovedutvalget ber administrasjonen legge frem en egen sak om dette".

Hensikten var å stimulere til økt miljøfokus innen drosjenæringen ved å åpne for at sentralene kan få tidsbegrensede løyver for testing og promotering av biler med ekstraordinære lave utslipp.

Dette var et forsøk som må skje i samarbeid med drosjenæringen, grunneier, kommune, politi og vegmyndigheter. Samtidig må det nevnes det at det er åpnet for konkurranse mellom drosjesentralen på Nedre Romerike og i Asker og Bærum.

Åpning fylkesveg 279 med ny gang- og sykkelvei

I dag har det vært en stor dag for utviklingen av Fetsund sentrum. I dag ble den nye gang- og sykkelveien markert med åpning i dag.

Inntil nå har de myke trafikantene benyttet selve fylkesvegen. Den gikk rundt en skarp kurve uten sikt, og den har fått mer og mer trafikk i forbindelse med utvidelse av innfartsparkeringen og utviklingen i sentrum. Dette var ikke levelige forhold og ble det innført tilnærmet byggestopp i sentrum i påvente av trafikksikringstiltak.

Den nye gang- og sykkelvegen har en lengde på 350 meter og er 3 meter bred. For å sikre de myke trafikantene er det bygget fysisk skille i form av 1,1 meter bred rabatt. Den nye vegen går fra vegkrysset ved Lundveien 25 meter fra rv. 22 og ned til nytt vegkryss inn til Fetsund stasjon i sentrum.

Det har ikke vært de letteste forholdene å faktisk anlegge den ny gangveien. For å spare riving av eksisterende hus på vegkanten ble tidligere fylkesveg sideforskjøvet på en strekning av ca 150 m. Dette medførte mye vanskelig sprenging. Det måtte anlegges ca. 150 m lang forstøtningsmur oppå fjellet for å sikre de bratte hagene på oversiden. Det var overraskende at fjellet hadde et så tykt jordlag som måtte sikres med mur, noe som medførte store merkostnader.

På deler av fylkesveg 279 ned til Fetsund sentrum lå det gamle steinmurer på nedsiden. Disse var delvis blitt forsterket opp gjennom årene. Det var blitt nødvendig å gjennomføre større sikringsarbeid på denne strekningen på grunn av fare for ras med de følgene det kunne hatt for nedenforliggende hus og atkomst til Fetsund sentrum.

I den forbindelse er det nå etablert ca. 100 meter lang og opptil 10 meter høy forstøtningsmur på nedsiden av gang-/sykkelvegen på strekningen ovenfor husene og oppover rundt svingen. For å sikre tilfredsstillende trafikkavvikling i rushtiden kunne ikke noe av eksisterende veg og gamle steinmurer fjernes. I stedet måtte den nye muren plasseres utenfor disse murene, noe som medførte høyere mur, forsinkelser og merkostnader. Alle de høye murene har 1,5 m høyt sikringsgjerde på toppen. Langs vegen er det satt opp ny vegbelysning montert på mørke grønne stålmaster.

Hele anlegget har kostet ca. 56 millioner kroner. Det var dyrt, men i dag har vi all grunn til å være stolte av gangveien.

Fartsgrensen for vegen ned til Fetsund sentrum vil fortsatt være 50 km/t, men det er planer til behandling om å innføre fartssone på 30 km/t på denne strekning og videre gjennom sentrum, noe som vil minske støy og støvplager for nærmiljø og myke trafikanter

Når avsluttes arbeidet? Vegen er ferdig lagt med asfalt til åpningen, men håndrekkverk vi settes opp og oppussing utenfor vegområdet fortsetter frem til midten av desember i år. Planting av prydbusker mellom gang-/sykkelveg og mur, og tilsåing av anleggs- områdene bak mur og i private hager, vil bli utført i mai 2010 av naturlige årsaker.

Alvorlig utvikling i ungdomsledigheten

Høy ledighet blant ungdom bekymrer. Ledigheten blant unge er ti ganger så høy som for dem over 54 år og man frykter at mange forblir langtidsledige.

Både i et individuelt perspektiv og i et samfunnsøkonomisk perspektiv er det veldig bekymringsfullt. Mange unge, og særlig unge menn, risikerer å bli stående utenfor arbeidslivet. Vi vet at veien fra ungdomsledighet til langtidsledighet og uføretrygd er kort.

Unge som ikke har nok arbeidserfaring, kan dessuten fort havne i en økonomisk klemme. For å få dagpenger fra Nav må man ha tjent minst 109322 kroner året før. Dermed er sosialkontoret eneste alternativ for mange,–Det er ingen god start på arbeidslivet. Flere bedrifter har latt være å ta inn lærlinger i år, og støtten til lærlingeplasser bør derfor økes.

Den voksende arbeidsledigheten det siste året har særlig gått ut over de aller yngste arbeidstagerne, viser tall fra både Nav og Statistisk sentralbyrå (SSB):
o Blant registrerte arbeidsledige hos Nav i oktober, var det høyest ledighet i aldersgruppen 20-24 år.
o Ledigheten i denne aldersgruppen er på 4,6 prosent, mot gjennomsnittet på 2,6 prosent.
o Lavest er ledigheten i aldersgruppen 50-57 år (1,7 prosent).

Antall ledige blant de yngste er i realiteten enda høyere, fordi Nav-tallene kun fanger opp dem som aktivt registrerer seg som arbeidsledige.

SSBs tall fra Arbeidsmarkedsundersøkelsen (AKU) viser at: 9,3 prosent av arbeidsstyrken i alderen 15-24 år var ledige i tredje kvartal i år. For et år siden var andelen 7,3 prosent. Til sammenligning var ledigheten 2,6 prosent i aldersgruppen 25-54 år og bare 1 prosent i aldersgruppen 55-74 år. Det betyr at ledigheten i aldersgruppen 15-24 år er nesten ti ganger høyere enn blant dem som er over 54 år.

Spikkestadbanen i rute

Tilrettelegging av Heggedal stasjon med planfri kryssing er på plass og dette er et resultat av langsiktig arbeid.Dette skal vi sørge for at blir bygd sammenhengende og i god kontakt med Jernbaneverket.

Finansieringen er på 67 millioner fra fylkeskommunen kr, 60 millioner kr over JBV s budsjett og ca 10 millioner kr fra Asker kommune.

Dette er viktig for pågående stedsutvikling og for regularitet på Spikkestadbanen. Målet er færre forsinkelser på Spikkestadbanen, slik at man kan få flere til å bruke banen.

Saken skal først behandles i hovedutvalg for samferdsel og miljø nå på tirsdag den 17. november og deretter i fylkesting 10. desember.

For mer informasjon les Budstikka.

Kjelle får konsesjon på stor skog- og landbrukseiendom.

Akershus Fylkeskommune har kjøpt deler av eiendommen Eidsverket
på Bjørkelangen for 13,5 millioner kroner. Den består av 660 dekar jord, som
Kjelle tidligere har leid av Norske Skog, og 3.450 dekar skog.

Torsdag fikk vi beskjed om at Aurskog-Høland kommune sa ja til konsesjonssøknaden. Dette betyr mye for hele skolen. Ikke minst naturbrukslinja som allerede har driftet jorda, og som nå får nye tilbud i skogen. Skolen ønsker også å gjøre området mer attraktivt for fritidsaktiviteter for samtlige elever og lokalbefolkningen for
øvrig

Dette sikrer skoledriften for lang tid fremover og dette kjøpet er på mange måter et nytt flott utendørs skolebygg.

Du kan lese mer om dette om Indre Akershus Blad sine hjemmesider.

Togforsinkelser på mobilen

NSBs varlingstjeneste vil sende ut SMS dersom noen av dine tog blir innstilt eller det oppstår store hendelser som påvirker togtrafikken. Les mer om dette på Budstikkas hjemmeside.

Det vil være en kraftig forbedring for brukerne av toget. Slik det er i dag vet man jo ofte ikke hvorfor og hvor lenge et tog er forsinket. En bedre kommunikasjon gir større forståelse for at noen av togene kan ha forsinkelser og gi oss pendlere andre valgmuligheter.

Den manglende informasjonen som vi har i dag er også ødeleggende for hele kollektivtrafikken, men spesielt for NSB. Synovates årlige omdømmeundersøkelse viser at på bunnen finner vi NSB. Hele 39 prosent sier de har et dårlig inntrykk av selskapet. Les også mer på TV2 hjemmeside om dette.

Aktiv arbeidsgiverpolitikk

Hvordan vi rekrutterer og beholder kompetente medarbeidere i kommunesektoren, er avgjørende for hvilke resultater man skaper, for kvaliteten av våre tjenester og således for omdømme.

Akershus KrF har derfor vært opptatt av at også arbeidsgiverpolitikken forankres i de folkevalgte organer. Akershus fylkeskommune er en viktig tjenesteleverandør når det gjelder utformingen av Akershus-samfunnets framtid og en betydelig aktør i utformingen av Akershus-samfunnets velferd og utvikling. Det er en viktig forutsetning for å rekruttere og beholde kompetente medarbeidere at man lykkes med viktige samfunnsoppgaver og yte gode tjenester av god kvalitet

Konkurransen om arbeidskraften skaper utfordringer med hensyn til å rekruttere til en rekke stillinger og innenfor mange fagområder. For å møte denne utfordringen må man tilby medarbeiderne konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår, en god ledelse og gode muligheter for kompetanseutvikling, og man må ha et godt omdømme.

Det er også viktig å utvikle en livsfasepolitikk som tar hensyn til arbeidstakere i ulike livssituasjoner og livsfaser. Fylkeskommunen har som arbeidsgiver en plikt til å tilrettlegge arbeidssituasjonen for medarbeidere innen alle aldersgrupper i henhold til arbeidsmiljøloven.

God ledelse er nødvendig for at organisasjonen skal fungere godt og for at medarbeiderne kan få brukt sin kompetanse best mulig. Vi må derfor utvikle en overordnet strategi for ledelsesutvikling og lederrekruttering for fylkeskommune.

For å kunne møte dagens og framtidens utfordringer er det viktig at man har fokus på en aktiv og god arbeidsgiverpolitikk.

På hjemmesiden til Akademikerne ser jeg at også dette tema settes på dagsorden angående velferd og kompetent arbeidskraft.

Bedre tilbud for drosjekunder i Akershus

Drosjemarkedet har så langt vært preget av dårlig prisopplysning og liten grad
av prisgjennomsiktighet. Disse forholdene gjør det vanskelig for drosjekundene å sammenligne tilbud fra ulike aktører, noe som igjen medvirker til å svekke konkurransen i markedet. Dette ønsker Akershus fylkeskommune å gjøre noe med.

Drosjetilbudet er også en viktig del av kollektivtilbudet og det er derfor viktig å sørge for et godt tilbud. Det er i dag vanskelig for kundene å etterprøve om prisen de betaler er korrekt. En medvirkende årsak til disse problemene er at dagens takstsystem er svært vanskelig tilgjengelig. Dagens system samsvarer ikke kjørt avstand, eller betalt tid med medgått tid. Prisen reflekterer i større grad den hastighet drosjen til enhver tid har.

Jeg støtter derfor konkurransetilsynet forslag om at det foretas en overgang til et lettere tilgjengelig takstsystem, såkalt parallelltakst. Gjennom dette takstsystem foretas det både avstands- og tidsprising under hele drosjeturen uavhengig av drosjens hastighet. Parallelltakstsystemet krever kun at man kjenner turens totale lengde og totale medgåtte tid for å beregne prisen på turen. Det vil samtidig være lettere for kunden i ettertid å etterprøve om prisen var korrekt.

Oslo og Akershus er fritatt for maksimalprisforskriften fordi man regner med at markedet vil kunne regulere dette mer effektivt. Konkurransetilsynet forslag vil gi kundene grunnlag til å sammenligne priser kun ved kjennskap til ett takstelement. De vil dermed lettere kunne fastslå hvilket drosjeforetak som er billigst.

I Akershus er det også gitt tillatelse til å etablere konkurrerende sentraler i Asker / Bærum og på Nedre Romerike. Begrunnelsen for å opprette flere sentraler var å legge til rette for økt konkurranse. Det er derfor også positivt at det innføres ny forskrift om takstberegning for løyvepliktig drosjetransport. En enklere sammenlignbar prisstruktur er et viktig element for å bidra til konkurranse mellom drosjesentralene.

Klimabevisste innbyggere i Akershus

Annenhver innbygger i Akershus mener de er klimabevisste i hverdagen. De vil gjøre mer for å bli enda mer klimabevisst. Blant annet vil 41 prosent av bidra med å redusere klimautslipp ved å la bilen stå oftere enn den gjør i dag.

Svært mange av dem vil gjø re mer for å bli enda mer klimabevisst. Det kommer fram en landsomfattende klimaundersøkelse som ble presentert i forbindelse med lanseringen av klimadugnaden: Lyden av et klimavennlig Norge. Budskapet i klimakampanjen er: Det er bedre å gjøre litt enn ingenting.

Til tross for at halve befolkningen i Akershus mener de er klimabevisste i hverdagen, har nesten fire av ti dårlig samvittighet for ikke å gjøre mer for miljøet i hverdagen. Sju av ti mener det er trendy å være klimabevisst. 43 prosent av de spurte i Akershus mener at det er flaut si at man ikke er klimabevisst.

Denne undersøkelsen viser at folk er villig til å gjøre noe. At så mange som 41 prosent vil redusere bilbruken, stiller krav til oss politikere, både fylkespolitikere og rikspolitikere. Vi må i enda større grad legge forholdene til rette for at folk kan bruke buss eller tog. Akershus fylkeskommune har blant annet satset én milliard kroner på fjernvarme, som skal fase ut oljefyring i mange bygg. Det vil komme til å redusere de totale klimautslippene i Akershus med seks prosent.

I undersøkelsen blir nordmenn spurt om hva de kan tenke seg å gjøre for å redusere klimautslipp:

• 78,6 prosent vil spare strøm (79 prosent i Akershus).
• 56,8 prosent vil kjøpe miljømerkede produkter og tjenester
(63,6 prosent i Akershus).
• 15,5 prosent vil kutte ned på flyreiser (16,3 prosent i Akershus).
• 38,3 prosent vil redusere bilbruken (40,9 prosent i Akershus).
• 9,1 prosent vil kjøpe private kvoter for sine flyreiser (13,9 prosent i Akershus).

Åpning av gang- og sykkelveg i Mogreina

Denne uken åpnet vi den nye gang- og sykkelvegen langs fv. 454 mellom Hovinmoen og Bondal åpnes. Gang- og sykkelvegen er bygget som et trafikksikkerhetstiltak i forbindelse med utvidelsen av E6 mellom Hovinmoen og Dal.

19. oktober 2009 startet innkrevingen av bompenger på E6 mellom Hovinmoen og Dal. Statens vegvesen regner med at en del trafikanter velger alternative ruter for å unngå å betale bompenger. Som et trafikksikkerhetstiltak i den forbindelse er det bygget 5,8 kilometer gang- og sykkelveg langs fv. 454 fra Hovinmoen til Bondal bru.

Ettersom utvidelsen av E6 fra Hovinmoen til Dal er delvis bompengefinansiert, har man bestemt at det skal brukes 26 millioner kroner på trafikksikkerhetstiltak på lokalvegene i Ullensaker kommune. Blant de ulike tiltakene, vedtok man at det skulle bygges gang- og sykkelveg langs fv. 454 fra Hovinmoen til Bondal bru.

Gang- og sykkelvegen er et trafikksikkerhetstiltak for myke trafikanter som gående og syklende. Det er følgelig grunn til å understreke at hadde det ikke vært for E6-utbyggingen, hadde ikke gang- og sykkelvegen mellom Hovinmoen og Bondal bru blitt bygget i år. Det er mulig den ville blitt bygget i fremtiden, men nå er den her. Et tiltak som betyr mye for alle dem det gjelder.

Det er faktisk bygget mer enn gang- og sykkelveg. Det er firmaet Brødrene Gjermundshaug Anlegg AS som har bygget den nye gang- og sykkelvegen langs fv. 454. Dette har vært et samarbeidsprosjekt mellom Statens vegvesen og Ullensaker kommune.

Firmaet har i tillegg lagt vann- og avløpsledninger på deler av strekningen for Ullensaker kommune. For tre eiendommer er det utført støyskjerming i form av utvendig skjerming og fasadetiltak. Videre er det satt opp vegbelysning langs gang- og sykkelvegen på hele strekningen fra Hovinmoen til Bondal bru.

Et slikt samarbeid er jo positivt fordi det fører til kun en byggeperiode for å få to goder som gang- og sykkelveg og ny vann- og avløpsledning. Byggeperioder i nærhet av veg fører jo ofte til dårligere fremkommelighet for naboer og trafikanter, og derfor er det jo positivt med færrest mulig byggeperioder.

En bedre Olavsgaard bussterminal

Denne uken gjenåpnet vi den nye Olavsgaard bussterminal med større kapasitet. Byggeprosjektet har omfattet en totalrenovering av bussterminalen, samt utvidelse av terminalen fra seks til syv plattformer.

Den gamle terminalen var 20 år gammel, og kapasiteten var for dårlig til å betjene dagens trafikk. De nye plattformene er lengre og bredere enn de gamle og lengden er 32 meter og bredden 2,5 meter, noe som tilfredsstiller kravene til universell utforming. Det innebærer at den er tilgjengelig for flere reisende.

Olavsgaard bussterminal er et svært viktig korrespondansepunkt mellom bussrutene på Romerike. Alle ekspressrutene til/ fra Oslo korresponderer med lokalrutene på Romerike. For å gi et bilde av det hele det er hele 350 bussavganger med 1200 påstigende passasjerer daglig. De totale kostnader beløper seg til ca. ti millioner kroner.

Fant kremasjonsplass fra 700 e. Kr.

Arkeologer i Akershus fylkeskommune har funnet en stor kremasjonsplass nær Jessheim. Blant funnene er knokler, jernnagler, kniver og kammer. Funnstedet ligger ved Raknehaugen nær Jessheim.

Akershus fylkeskommune og Kulturhistorisk Museum har gjennomført utgravningen. På forsommeren oppdaget man funn av noen brente knokkelrester. Det derfor ble gjort en registrering med varsel til Kulturhistorisk Museum i Oslo. Museet avgjør alltid spørsmålet om videre utgraving. Så interessant var funnet at museet gjerne ville grave ut.Det var antatt at restene stammet fra en mindre grav, skulle det vise seg å være selve kremasjonsplassen med en størrelse på rundt tre ganger tre meter.

En vitenskapelig datering av funnet gjort på formsommeren fastslår at kremeringen ble gjort rundt år 700 e. Kr. Kremasjon var da svært vanlig. Raknehaugen, Nordens største gravhaug, ble anlagt 200 år før.

Strøket rundt Raknehaugen vest for Jessheim var for sin tid et svært sentralt område. Sentrale ferdselsveier passerte forbi og rikt jordsmonn ga grunnlag for en stor bosetting i strøket. På samme jordet som arkeologene nå har gravd er det også avdekket spor etter et stort langhus.

Se også Akershus fylkeskommune sin hjemmesider.

Akershus går for grønn energi

Innen 2012 skal fylkeskommunens energiforbruk bli lavere og grønnere. Vi skal kutte det årlige forbruket ved fylkeskommunens videregående skoler med i alt 8 GWh. Dette tilsvarer rundt en million liter olje.

Fylkeskommunen en stor energiforbruker. Til lys og varme i de mange videregående skolene går det nå med 64 GWh, det samme som rundt 3000 husstander i et mindre tettsted Akershus bruker. Reduksjonen på 8 GWh tilsvarer forbruket til 400 husstander.

I tillegg til energisparingen, kommer omleggingen til en grønnere energibruk. Minst 5 GWh skal erstattes av bioenergi. Enten gjennom tilknytning til store fjernvarmeanlegg, eller ved egne biovarmesentraler.

Fjernvarmen vil fylkeskommunen få fra fylkeskommunens eget energiselskap, Akershus Energi på Rånåsfoss i Sørum. Energiselskapet investerer rundt en milliard kroner til utbygging av fjernvarme i Akershus. Fire fjernvarmesentraler er etabler, og seks til er under bygging eller forberedelse. Årlig varmekapasitet blir i alt over 300 GWh. Samme energimengde som 40 millioner olje gir.

Slik skal skolene bli grønnere
• Romerike folkehøgskole på Jessheim bygger om til vannbåren varme og lokalt anlegg for bioenergi.
• Bjertnes vgs får lokalt anlegg for bioenergi. Har tidligere brukt strøm.
• Eidsvoll vgs erstatter 120.000 liter olje med fjernvarme fra et anlegg for bioenergi.
• Sørumsand vgs forbereder overgang til fjernvarme/bioenergi fra neste høst, og kan da stenge en oljekjele.
• Lillestrøm vgs og Skedsmo vgs skal begge tilknyttes Akershus Energipark, det nye fjernvarmeanlegget som bygges for Lillestrøm. I dag bruker skolene først og fremst strøm.
• Bjørkelangen vgs erstatter elektrisk oppvarming med grunnvarme og varmepumpe.
• Lørenskog vgs skal tilknyttes fjernvarmeanlegget som er under etablering i Lørenskog.
• Mailand vgs er klar for tilknytning til fjernvarmeanlegget som er under etablering i Lørenskog.

Færre slutter på skolen i Akershus

En større andel elever fullførte og besto videregående skole 2008-2009 enn foregående skoleår. I følge statistikken fra Akershus Fylkeskommune sluttet omtrent 100 færre i fjor, enn året før. Mer er fokus på overgangen fra ungdomskole til videregående er noe av årsaken til at flere elever gjennomfører.

Det er iverksatt flere tiltak for å få flere elever til å fullføre videregående skole. Et av tiltakene er å veilede ungdomsskoleelever i valg av studieretning. I tillegg har fire personer blitt ansatt for å ta seg spesielt av lærlingene.

I forbindelse med overgangen til videregående skole så er vi opptatt av å bli kjent med hver enkelt elev. Vi kartlegger elevenes læreforutsetninger, og kan på den måten bedre tilpasse undervisningen til de behovene hver enkelt elev har. Det handler det om å hjelpe elevene til å velge utdanningsprogram og veier videre som de har forutsetninger for å mestre.

En storsatsing på IT- i skolene, med en PC til hver elev, kan også ha vært med på å øke attraksjonsnivået. I tillegg er det viktig at elevene opplever at de blir sett, og ivaretatt på en god måte, at det stilles krav til dem, og at de får muligheten til å mestre.

Det jobbes også med å ha et systematisert samarbeidet mellom grunnskolen og videregående skole. Vi har et bedre og godt systematisert samarbeid. Vi er også opptatt av karriere-veiledningen på et tidlig tidspunkt. Det er et samarbeid som vi gjør med grunnskolene.

Det er dessverre for stor forskjell mellom de ulike utdanningsprogrammene. Mens bare 65,7 prosent av elevene på teknikk og industriell produksjon fullførte og besto, var andelen for musikk, dans og dramaelevene 85,7 prosent. Dette må vi jobbe videre med.

Avslutningsvis så er det klart at vi trenger mer kunnskap om vet for lite om hvilke tiltak som faktisk virker. Det er ofte flere faktorer som spiller inn. Vi iverksetter en rekke forskjellige tiltak og er veldig glad for at dette går i riktig retning.

Strategier for effektivt og kundetilpasset kollektivtilbud

Ruter har presentert sin strategi og visjoner for kollektivtrafikken, K2010. Her trekkes det visjoner og langsiktige strategier for et effektivt og kundetilpasset kollektivtilbud for Akershussamfunnet.

Det viktigste for Akershus i nær framtid er å få gjennomført en forenklet takst- og sonestruktur. Målsetningen med dette er å gjøre det enklere for folk, og dermed få flere til å reise kollektivt. Jeg ønsker å få dette til så raskt som mulig, men ser behov for at dette gjennomføres på en slik at måte at tekniske og praktiske løsninger fungerer godt fra dag én.

Når det gjelder finansieringen er det ønskelig at staten tar ansvar for sin del gjennom NSB-systemet. Et statlig økonomisk bidrag til gjennomføring av et forenklet prissystem er ønskelig og bidrar til nasjonale mål. Slik sett vil det være effektivt og fornuftig at Ruter overtar kjøp av togtjenester i nærtrafikkområdet.

Videre er det viktig for Akershus å få til en tilbudsstandard i samarbeid med kommunene for å videreutvikle et mer effektivt og kunderettet kollektivtilbud. Ruters forslag i K2010 om å differensiere tilbudet i bysone, forstadssone og bygdesone virker spennende og riktig. I denne sammenheng har Akershus bedt om å få utredet kostnader og nytte ved bestillingstransport. Selv i et folkerikt fylke som Akershus er det steder hvor man ikke har et kollektivtilbud. Bestillingstransport kan løse noe av dette problemet.

Jeg er glad for det arbeidet Ruter har lagt ned i K2010. Et effektivt kollektivsystem er en bærebjelke for å få til gode samferdselsløsninger i hovedstadsregionen. Gjennom K2010 viser Ruter at etableringen av ett felles kollektivselskap er et godt grep for å få til en helhetlig og slagkraftig planlegging av framtidens utfordringer. Vi må legge til rette for en god dialog med kommunene om tilbudet .

K2010 skal behandles politisk i fylkestinget

Bred enighet om Oslopakke 3

Gledelig at det var bred politisk enighet om Oslopakke 3 i Fylkesutvalgets behandling av saken. Innstillingen gir oss mulighet til å fortsette utvikle regionen vår videre både på veg og kollektiv.

Innstillingen ble ført i pennen av Aps Siri Hov Eggen, Hs Anette Solli og undertegnende fra KrF. Arbeidet har vært preget av god politisk vilje til å finne felles politiske løsninger.

Forslaget fikk støtte fra samtlige politiske partier i Fylkestinget.

Hovedsakene som vi er enige om er:
• Akershus fylkesting gir sin tilslutning til forslaget til Handlingsprogram for 2010-2013 for Oslopakke 3 med de merknadene videre.
• Godkjenner forslaget om låneopptak for 2010.
• Etableres en referansegruppe for styringsgruppen av gruppelederne i Fylkestinget
• Det lokale forliket fra 2006 ligger til grunn
• Kostnadene er høyere enn forutsatt pga overskridelsene ved Ulven-Sinsen og Kolsåsbanen og bompengeinntektene lavere. Investering og drift av baner er kostnadskrevende, men gir miljøvennlig transport. Det bes det om et sterkere statlig engasjement. Flere av veiprosjektene i Oslopakke 3 løser samferdselsutfordringer for en langt større region enn Oslo og Akershus. Stamveier som E18, Rv22 og Rv4 bør utløse et større statlig bidrag. I tilegg ber man en vurdering av konsekvensene for Oslopakke 3 dersom staten ikke øker sitt økonomiske bidra til våren 2010.
• Ber om at Rv22 blir fullført i løpet av 2013 og at man vurderer planskilt kryss ved Tuen. Ny fylkesvei Fetsund-Garderåsen vurderes som integrert del av utbyggingen og en mulighetsanalyse av en eventuell fremtidig Glomma-kryssing for Rv22
• Innfartsparkering i hver region prioriteres ved kollektivknutepunkt. I tillegg bør gang og sykkelveier nær skoler og kollektivtilbud prioriteres.

I tilegg ber et flertall av KrF, V, H og Frp om at man vedtar følgende:
• Fylkestinget vil anbefale at man i det videre arbeidet med Oslopakke 3 vil prioritere videreføring av E18, Rv4, Rv152 samt kollektivløsning til Fornebu, og ber man komme tilbake i løpet av 2010 med et forslag. Det bør også avklares kollektivløsning til Fornebu.
• Det bør vurderes om de store prosjektene, slik som for eksempel Rv4 og E18 bør prosjketfinansieres, og eventuelt bygges som OPS-prosjekter

De andre partiene kommer tilbake til Fylkestinget (FT) om de støtter tilegget. Saken skal sluttbehandles i 29. oktober.

Avviser ikke CO2-avgift

I dagens NRK Østlandssendingen er det et oppslag om at man er åpne for en vurdering av CO2-avgift.

Det er greit å få en vurdering av ordningen. Det som er viktig for meg er at den er treffsikker. Det vil si å begrense forurensingen i forhold til biltrafikken. Det er også viktig å minne om at bomringen vil gi ca 25 milliarder mer til kollektivtrafikken enn det staten bevilger.

For mer info gå til:
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostlandssendingen/1.6825097

Ja til rassikring

Mange tror at rassikring ikke er noe problem for Østlandet. Det er ikke tilfelle. KrF har derfor bedt om at Akershus fylkeskommune søker om tilskudd til følgende rassikringsprosjekter. De prosjektene som vi ber om skal tildeles er følgende prosjekter i prioritert rekkefølge:

1. Rv. 33 ved Byrudberga i Eidsvoll, kostnadsberegnet til 65 mill. kr på forprosjektnivå.
2. Rv. 33 ved Skreifjella i Eidsvoll, kostnadsberegnet til 75 mill. kr på forprosjektnivå.
3. Rv. 21 ved Bjørnbassheia i Aurskog-Høland, antatt kostnad 15-20 mill. kr

Som oppfølging av Nasjonal transportplan skal det bevilges statlige midler til rassikringstiltak på fylkesveinettet i perioden 2010-2013 med 500 mill kr pr år for hele landet. Det kan bevilges statlige midler til hele det nye fylkesveinettet, dvs også de veiene som overføres til fylkeskommunen i 2010.

I St.meld. nr. 16 (2008-2009) er det lagt til grunn 5 milliarder kr til rassikringstiltak på fylkesvegnettet, fordelt med 2 milliarder kr i perioden 2010-2013 og 3 milliarder kr i perioden

For tiltakene i Akershus var plangrunnlaget tynt og kostnadsoverslagene mangelfulle, særlig for tiltakene langs rv. 33, men også langs rv. 21. Kostnadene for tiltakene i Akershus som ble oppgitt i rassikringsplanen var knyttet til mindre strakstiltak. Kostnadene for å få en fullgod løsning langs rv. 33 i Eidsvoll ligger på 100-150 mill. kr og langs rv. 21 i Aurskog-Høland (mot Hedmark grense) ligger på 15-20 mill. kr (noe sikring er gjort her). Statens vegvesen har derfor i ettertid vurdert tiltak langs rv. 33 nærmere.

Rv. 33 mellom Minnesund og Oppland grense er generelt i dårlig forfatning. Vegen er
strekningsvis smal og svingete. Bredden på vegen er noen steder nede mellom 5-6 meter. Fartsgrensen er satt ned til 60 km/t på de strekningene som er i dårligst forfatning. Årsdøgntrafikken (ÅDT) er ca. 2600 kjøretøy/døgn på søndre del og ca 1400 kjøretøy/døgn på nordre del. Tungtrafikkandelen er ca. 13 %.

På grunn av terrenget vil det by på store utfordringer å utbedre geometri og bæreevne samtidig som man tar vare på stabiliteten i skjæringer og fyllinger. Det må også tas hensyn til rasaktivitet. Det er gjennom årenes løp erfart en god del problem med ras både i søndre del ved Byrudberga og i nordre del ved Skreikampen. Dette omfatter både nedfall av blokk fra selve bergskjæringene og steinsprang med utspring i terrenget over.

Dersom breddeutvidelse skal foretas ved utviding av bergskjæringene, må en på grunn av stabilitetsproblem regne med omfattende boltesikring. I områder med skjæringer høyere enn 10 m vil det være tilnærmet umulig å opprettholde trafikken mens anleggsarbeidet pågår. I praksis foreligger det ikke omkjøringsmuligheter i området. Alternativ med tunnel på de mest utsatte strekninger bør vurderes. Dette vil dessuten gi 800 m fullgod rassikring i disse vanskelige områdene.

Strekningen forbi Byrudberga er ca. 1 km. Dette er den mest rasutsatt og den mest kritiske strekningen. Stabiliteten på bergskjæringene til dels dårlig. Strekningen er noe sikret med rensk og bolting, men trenger ytterligere sikring. Terrenget er bratt. Fyllingene og dreneringen er dårlig. Dette har bidratt til at vegkroppen har store setninger og dype sprekker i asfaltdekket. På nedsiden av vegen like nord for den rasutsatte strekningen er der et naturreservatet med edelløvskog som gir en ekstra utfordring.
Kostnadsoverslaget i forprosjektet for utbedringen ved Byrudberga er på ca. 65 mill. kr.

Skreifjella
Strekningen forbi Skreifella er ca. 3,5 km hvorav ca. 1 km ikke krever tiltak. Her også en kort, men svært dårlig strekning hvor det ikke er plass til møtende trafikk (kun ett kjørefelt). Bergmassen er her av bedre kvalitet enn ved Byrudberga, men også her utgjør sprekkesystemet med fall mot vegbanen et stabilitetsproblem. På strekningen er det også problem med setninger og dårlig drenering. Kostnadsoverslaget i forprosjektet for utbedringen ved Skreifjella er på ca. 75 mill. kr.

Forprosjektet anbefaler for det videre arbeidet:
•Det er behov for noe mer detaljert ingeniørgeologisk kartlegging av bergforholdene både
ved Byrudberga og ved Skreifjella/kampen.
•Der bør utredes en alternativ løsning med tunneler forbi de mest rasutsatte partiene. Aktuelle
tunnelpåhugg må da kartlegges nærmere.
•Det bør gjøres en vurdering av rasoverbygg som alternativ til tunnel.
•Det bør vurderes om det er noe å hente på å senke linja.
•Det må kartlegges og reguleres inn et sidetak.
•Det må gjøres grunnundersøkelser ved fyllingsfot for å sjekke stabiliteten. Flere steder må
det også gjøres grunnboring og bunnprofilering i Mjøsa.
•Det må avklares om det er mulig å få tilkomst ved fyllingsfot, f. eks ved å anvende vegen til
Smaragdgruvene.
•Det må avklares med miljømyndigheten om det kan aksepteres fylling ut i Mjøsa.
•Det må avklares i hvilken grad det tillates anleggsaktivitet langs Mjøsa.
•Det bør snarest mulig etableres lokale målepunkter for å følge med på de mest
setningsutsatte strekningene.
•Konstruksjonene må analyseres og dimensjoneres for aktuell trafikkbelastning.

Mulig anleggsstart
Det er mange avklaringer som må gjøres før en kan få fram et forslag til reguleringsplan og få den vedtatt. Statens vegvesen regner med det vil kunne ta 2-3 år. Utarbeidelse av byggeplan og mer detaljerte undersøkelse vil også ta 1 år. Det er således ikke realistisk med noen byggestartfør tidligst i 2014 dersom tiltaket blir prioritert slik at finansiering er mulig å få til.

Nok politisk spill om Oslopakke 3

Arbeiderpartiets Rune Gehardsen og Rolf Lasse Lund går i Aften 1/10 hardt ut mot forslaget til gjennomføring av de første fire årene i den viktige samferdselspakken i Oslo og Akershus som kalles Oslopakke 3. Med seg har de også Erlend Helle fra SV.

Hele innlegget er en salig blanding har fakta og halvsannheter og en retorikk som ikke bidrar til konstruktiv dialog . De kaller styringsgruppens forslag til handlingsprogram 2010-2013 for ”et rent Høyre/FrP-opplegg”. Sannheten er at fylkesordføreren i Akershus og samferdselsbyråden i Oslo sitter i styringsgruppen i sammen med Statens forlengede arm, nemlig Veidirektøren og Jernbanedirektøren. Begge er underlagt samferdselsdepartementet og har vært med på å legge frem forslaget til handlingsprogram. Både Gerhardsen og Lund vet dessuten utmerket godt at det er Stortinget som har bestemt styringsgruppens sammensetning.

Så får de seg til å påstå at fireårsforslaget ”uvilkårlig vil føre til rasering av en lang rekke prosjekter man var enige om”. Er det mulig at Gerhardsen og Lund ikke har fått med seg at handlingsprogrammet bare gjelder til og med 2013, mens OP3 går frem til 2027 og skal realiseres gjennom flere handlingsprogrammer? Hvis de tar seg bryet med å sjekke den opprinnelige enigheten som de påberoper seg så mange ganger, vil de finne at mange av prosjektene de nå forsøker å holde gravøl over, skal realiseres etter 2013.

Høyre, Venstre og KrF vil gjennomføre Rv 22 Fetveien i løpet av perioden, men det rødgrønne forslaget om å utsette behandlingen av handlingsprogrammet til i februar 2010 vil medføre at viktige prosjekter vil mangle finansiering, og dermed vil bli utsatt. På den bakgrunn er det vanskelig å forstå Arbeiderpartiets endeløse harme og indignasjon over usikkerheten om Fetveien blir ferdig i 2014 i stedet i 2013 som noe annet enn et politisk spill. Det nytter ikke å både insistere på utsettelser samtidig som man klager på at prosjekter ikke forseres.

Politisk spill er det også når de sier at ”Man velger å møte en trang økonomi med ytterligere utarming”. Forslaget til handlingsprogram utarmer ingen verdens ting. Tvert i mot, det realiserer mange investeringer som er av helt avgjørende betydning for innbyggerne i Oslo og Akershus. Ny Kolsåsbane, Bjørvika, Fetveien og E-18 er glimrende eksempler på det. I tillegg løser handlingsprogrammet de store overskridelsene i milliardklassen på det statlige prosjektet Ulven-Sinsen. Dette er et statlig prosjekt som ble presset inn i OP3 helt på slutten i 2006, og hvor staten ikke er villige til å betale for sin andel av overskridelsene. Hvis de rødgrønne har et problem med det, må de ta det opp med sin egen regjering, i stedet for å klage på styringsgruppen. Det er på høy tid at Arbeiderpartiet nå forteller innbyggerne hvordan de skal få mer penger inn i OP3. Vil de at bilistene skal betale enda mer, eller er det den rødgrønne regjeringen som ikke bevilger nok?

Det medfører riktighet at en av de store utfordringene med OP3 er at igangsatte prosjekter blir vesentlig dyrere enn det som lå til grunn i det lokale forslaget og dermed binder opp handlingsrommet. Begrunnelsen ligger i det opprinnelige forslaget fra 2006 som rett og slett viser seg å være dyrere enn man trodde. Styringsgruppen har verken gjort pakken dyrere eller billigere, men har foreslått en fremgangsmåte som sikrer rask og effektiv utbygging av viktige vei og baneinvesteringer. Fremgangsmåten er å bruke låneopptak, noe man også gjorde i de to forrige Oslopakkene og som Stortinget har foreslått at man bør bruke i OP3.

Arbeiderpartiet har satt i gang en stor debatt hvor dette låneopptaket gjøres til den store skurken, men uten låneopptak må store prosjekt tas ut av pakken. Bare i 2010 skal 1.1 mrd av investeringene lånefinansieres. Hvis Gerhardsen og Lund heller ikke har mer penger å bruke, og tar sine egne innvendinger mot låneopptak på alvor, skylder de både oss, som gjerne vil diskutere handlingsprogrammet med dem, og innbyggerne et svar på hvilke prosjekt de vil at skal tas ut. Skal lånefinansieringen tas ut må investeringer i størrelsesorden 3,5 mrd fjernes i fireårsperioden. Både Kolsåsbanen, RV 22, E-16 og E-18 må ut for å oppnå en slik besparing. Det synes vi er en svært dårlig fremgangsmåte, men det er i realiteten hva Gerhardsen og Lund tar til ordet for. De må nå i klartekst svare på hva som er Arbeiderpartiets alternativ til det fremlagte handlingsprogrammet. Slik de holder på nå setter de alle de viktige investeringene som skal løse store vei- og kollektivutfordringer i Oslo og Akershus i fare. Det er høyt spill, og vi ser med bekymring på at man her kan komme til å torpedere tidenes størst overføring til kollektivtiltak. Mer enn 6,7 milliarder kroner er satt av til kollektivtiltak, noe som utgjør 46 % av hele pakken i fireårsperioden.

Gerhardsen og Lund er opptatt av å ivareta den opprinnelige enigheten om Oslopakke 3 – det er vi alle opptatt av. I denne sammenhengen er det verdt å merke seg at enigheten bygger på tre forutsetninger: Nei til køprising – ja til bruk av bompenger til drift av kollektivtransporten - og bygging av ny E18 fra Fiskevollen til Asker. De to første forutsetningen er på plass - det er ikke den siste. En framskynding av oppstarten av E18 vest med ett år, er et viktig signal om at også denne forutsetningen skal på plass. Styringsgruppen har merket seg at Stortinget har bedt om at vi skal se på mulighetene for å fremskynde de store prosjektene E18, E6 lokk/tunell og Mosseveien. Begrunnelsen er at en skal få en rasjonell fremdrift. Det er i denne sammenhengen at Stortinget peker på lånefinansiering som en mulighet. Styringsgruppen vil i løpet av 2010 komme tilbake til hvordan en slik fremskynding kan gjennomføres.

Dette innlegget er skrevet sammen med Inge Solli fra V og Anette Solli fra H.

Kollektivløft og matjord

En viktig politisk debatt fremover vil bli befolkningsvekst, arealbruk, matjord og kollektivtrafikk. Hvordan skal Akershus møte fremtidens befolkningsøkning?

Vi må ta vare på den gode matjorda som vi har i Akershus. Det er av nasjonal betydning hvordan Akershus tar vare på matjorda. Vi har også en befolkningsøkning som er formidabel. Om 20 år er hovedstadsområdet på 1,5 millioner innbyggere. I 2060 viser prognosene at vi faktisk er 2 millioner innbyggere vår region. Denne befolkningsøkningen må planlegges for at ikke dagens infrastruktur skal ende i kø og kaos.

God kollektivtrafikk vil i fremtiden være en nøkkelfaktor for et velfungerende samfunn på Romerike. Det betyr også at vi må tenke miljøvennlig når vi planlegger for boligutbygging. Denne diskusjonen opplever jeg at flere og flere er oppmerksomme på og Ruters strategi- og visjonsdokument som viser oss et forslag til hvordan vi kan møte utfordringen med en strategisk vei for videre kollektivsatsing.

All erfaring viser at skal man få til et godt kollektivtilbud på bane må det både betydelige midler samt et befolkningsgrunnlag som er stort nok. Det må bo nok folk rundt kollektivknuepunkt som kan forsvare at man bruker milliarder. Forslaget om ny og moderne metroløsning med ekspressmetro fra de ytre forstedene er blant de mange forslagene som presenteres i visjonen. Det betyr ikke at man går god for alle forslagene til Ruter, men jeg er glad for at den debatten som settes på dagsorden.

Regjeringen svikter egne kollektivløfter

I forslag til statsbudsjett svikter Regjeringen sine egne løfter om dobling av belønningsordningen for kollektivtransport.

I Regjeringens forslag til statsbudsjett legges det opp til en økning på 2,9 prosent av midlene til belønningsordningen for kollektivtransport. Halvparten av midlene går til Trondheim og Kristiansand og da gjenstår bare 158 millioner kroner til de resterende 7 byene, heriblant hovedstadsregionen. Dette innebærer en reell nedgang på 13 millioner kroner for disse 7 byene.

Regjeringen har tidligere signalisert en dobling av belønningsordningen i løpet av fire år, så dette er en skuffende liten vekst og det er ikke noe grunnlag for en sterkere satsing på kollektivtrafikk i hovedstadsregionen.

Oslo og Akershus har halvparten av kollektivreisene i Norge. Veksten i kollektivreiser i Norge i 2008 var på 19 millioner reiser, 14 millioner av disse ble foretatt i Oslo og Akershus. Derfor vil en satsing på kollektivtrafikk i vår region gi stor miljøeffekt og føre til at enda flere reiser kollektivt.

Dersom regjeringen hadde fulgt opp sine løfter, ville midlene blant annet gått til å innføre et forenklet takst- og sonesystem Oslo og Akershus. Dette for å få enda flere reisende.

Gang og sykkelveger i 2010-2013 på øvre Romerike

Nylig i Romerikes Blad kunne man lese at det bare kommer 4 km gang og sykkelvei på Øvre Romerike de neste årene. Dette har jeg sjekket opp. Sannheten er at det bygges 13 km.

Kort oppsumert er det som følger:

Fylkesvegar.
Mht gang- og sykkelvegar på Øvre Romerike ligger følgende inne:

* 1,0 km langs rv 33 Feiring sør i Eidsvoll. 2 delstrekninger (Hasselbakken og Sundby i Sør-Feiring). 3 mill. kr i 2010. 3 mill. kr tidligere bevilget.
* 2,2 km langs rv 181 frå Torget til Bundli i Hurdal. Forskotering godkjent (FU sak 150/07). 3,5 mill. kr er lovt i bidrag frå fylkeskommunen. Kostnadsoverslag frå utbyggeres konsulent i 2007 på 11 mill. kr. Anlegget kjem muligens til utførelse av utbygger i 2010/11.
* 1,0 km langs fv 478 Øvre Hagaveg frå Munkerudteiet til Støverud i Nes. 3,5 bevilga i 2009. 10 mill. kr foreslått i 2010-11. Kostnadsanslag 12,5 mill. kr (2009-kr)

Dette gir 3,2 km. I tillegg ligg det inn refusjon til Nes på 8,5 mill. kr for 2,0 km gsv langs fv 478 frå Nylænne til Fjellfoten (Ferdig i 2008).

Riksveger
I tillegg vil E6 prosjektet bygge følgende som avbøtande tiltak finansiert over E-6 utbygginga.

* 1,4 km langs fv. 501 frå C. Ankers veg til Vestvang i Eidsvoll. Kostnadsanslag 7,5 mill. kr
* 1,0 km langs fv. 501 frå Smestad til Dokkenmoen i Eidsvoll. Kostnadsanslag 5 mill. kr
* 0,8 km langs fv. 501 frå Smedsrudgutua til Åslivegen i Eidsvoll. Kostnadsanslag 3,5 mill. kr

I tillegg er det noe på Langset slik at det blir ca. 4 km totalt

tillegg til til E6 prosjektet har vi 1 anlegg knyttet til riksveg. Det er:
1,1 km langs rv 2 frå Rødkrysset til Fuglefjellvegen/Stein skole i Nes. 7,7 mill. kr i 2011.

I perioden håpar vi også å komme i gang lang fv 454 Trondheimsvegen mellom Kløfta og Jessheim (6,0 km og kostnad 54 mill. kr) for riksvegmidlar.

Det vil også bli bygd noe i kommunal regi ved hjelp av tilskudd frå Aksjon skoleveg, ca. 0,5 km per år på Romerike dvs. ca. 1 km på Øvre Romerike i 4-års perioden.

Pågåande prosjekt
Følgande anlegg er under bygging på Øvre Romerike og blir fullført i 2010 (4,4 km):

* 0,8 km langs fv 478 Kløftavegen frå Bøndenes hus til Askenga i Gjerdrum. Kostnad ca. 12,5 mill. kr
* 2,6 km fortau langs rv 120 i Maura (miljøgata på 1,3 km med tosidig fortau) i Nannestad. Kostnad totalt ca. 34 mill. kr.
* 1,0 km langs fv 454 Trondheimsvegen frå Cath. Gullbergsveg til E6 i Ullensaker. Kostnad ca. 15 mill. kr. 5 mill. kr frå fylkesvegbudsjettet og resten frå rv2 som avbøtande tiltak

Oppsummert
Dette gir ca. 9 km nye gang- og sykkelvegar (som ikkje er oppstarta) på øvre Romerike i perioden 2010-13.

* 3,2 km på fylkesveg
* 4 km på riksveg ifb E6 prosjektet
* 1,1 km langs rv2
* 1 km ifb Aksjon skoleveg

Tar vi med de prosjektene som er under bygging, og som vil bli fullført i 2010 kommer vi opp i noe over 13 km inkl. fortauet i Maura.

GSV i inneværende HP2006-2009 på øvre Romerike

Bygd i perioden 2006-09:

* 0,5 km langs fv 501 Trondheimsvegen på Råholt i Eidvoll i forbindelse med miljøgata her
* 0,3 km langs fv 503 frå Dal stasjon til hjernbanebrua i Eidsvoll. 6,6 mill. kr inkl. kryssutbedring
* 1,4 km langs rv 2 frå Hunstadvegen til Opakermoen i Nes. Totalkostnad: 17,5 mill. kr
* 1,6 km langs rv 174 frå Gamle Algarheimsveg til Fonbekk i Ullensaker. Totalkostnad: 25 mill. kr
* 1,1 km langs fv 460 i forbindelse med bygging av forlengelsen av fylkesvegen gjennom Gardermoen næringspark.
* 2,0 km langs fv 478 Øvre Hagaveg frå Nylænne til Fjellfoten i Nes. 85, mill. kr (forskotert av kommunen)
* 5,6 km langs fv 454 Trondheimsvegen (fleire strekningar) i Ullensaker som avbøtende tiltak i forbinbindelse med utbygginga av og bompengeopplegget på E6
* Ca 1 km i forbindelse med Asksjon skoleveg

Dette gir ca 12 km totalt i perioden 2006-09 på Øvre Romerike

Lite nytt på samferdsel for Akershus

Det er overraskende lite nyheter i neste års budsjett. Positivt med alle små tiltak på jernbanen da det kan gi oss et mer forutsigbart togtilbud. Men det store kvantespranget er det ikke.

Det er mye bompengeprosjekter. Det er en rar tradisjon av Regjeringen å gjenbevilge bilistenes penger tilbake til prosjektene, da de aldri har vært friske midler fra Regjeringen.

Ellers er det jo ikke så mye hjelp for fylkeskommunen at man får en liten kompensasjon til fylkesveiene, da veiene fra Staten er i dårligere stand enn bidraget. Løsningen for å få ta igjen etterslepet fra Staten er at Akershus fylkeskommune selv tar opp lån for å sette veiene i den stand som man forventer.

Akershus får flere innbyggere og behovet for kollektivtransport vil øke dramatisk. Staten må på banen med en massiv investering i kollektivtilbudet for å møte befolkningsveksten.

Det på tide at Regjeringen endrer den praksisen de har i dag hvor Oslo og Akershus må søke belønningsmidler sammen. Det er ulike behov og tiltak som må til på Romerike enn i Oslo.

Avslutningsvis vil jeg oppfordre Akershusbenken til et bredt samarbeid for å få til en økt satsing både på kollektivtransport og samferdsel generelt.

Et image- eller politikkproblem?

Mange sier at velgerne ikke er opptatt av et sentrumsalternativ i norsk politikk. Jeg tror at rykte om sentrums død er svært overdrevet. Det samme gjelder KrF, men det betyr ikke at vi ta en grundig diskusjon om manglende velgeroppslutting.

Jeg er ikke redd for en politisk diskusjon. Det tror jeg er bare sunt. KrF trenger mer diskusjon og et mangfold i meninger, men jeg tror ikke det er tidspunkt å diskutere lederstillinger. Det er ikke noe poeng å skyte generalen, men på tide å diskutere hvordan partiet oppfattes.

Hvis man ønsker å være et folkeparti må det også være viktig å samle flere velgere enn de vi har i dag. Finne ut hvordan man skal få frem hva KrF egentlig er. Det er en utfordring for hele partiet og ikke bare ledelsen.

Mange opplever det som vanskelig å bli å stemme på KrF da partiet for mange er stigmatisert. Det oppfattes som sidrumpet, stikk i strid med hva som kanskje er å finne i programmet. I forbindelse med ny ekteskapslov er det mange som opplever at vi er mer mot homfile, enn at vi har barnas beste i fokus. Jeg tror at det er på tide å ta noen veivalg. KrF kan og bør videreutvikle seg til et kristendemokratisk parti med større bredde. Dette må bygge på de verdier og den sentrumspolitikk som vi har i dag.

Jeg tror at å fjerne bekjennelsesplikten og som en følge av det endre navnet i mer kristendemokratisk retning vil gjøre at vi kan samle velgere som i dag føler seg fremmed i andre partier. Det er mange som identifiserer seg med Kristelig Folkepartis verdier og gjerne skulle stemme på dette. Terskelen kan imidlertid være høy. På den annen side er det ikke sikkert at navnet har så mye betydning. Ap blir ikke mer eller mindre folkelig av å hete sosialdemokratene. Dette er med andre ord ikke sikkert at dette er løsningen på alt, men det er en start på diskusjonen.

De færreste stemmer parti ut fra ideologiske preferanser. De fleste er opptatt av de nære ting. Den viktigste institusjonen for at barna våre er skolen. Jeg mener at KrF må bli bedre på skolepolitikken. Jeg vil ha fokus på kvalitet og kvantitet. Bygde-KrF må slippe drømmen om lykkelige barn som går hjem til en lykkelig husmor kl 1300. Gi oss helddagsskole med et variert og styrket faglig innhold, gjerne innlagt mer fysisk aktivitet, tid for lekselesing med lærerhjelp osv. Jeg vil ha skole der læring og kvalitet står i fokus. Det er frustrerende vanskelig som far å få innsikt i barnas læring, hvordan de presterer og ikke minst: hvordan læreren presterer.

Velger er opptatt av politikk og det tror jeg KrF også skal gjøre. Finne løsninger i skjæringspunktet mellom stor tro på staten og for mye tro på enkelt menneskers frihet. Med andre ord verdier, tro på fellesskap og at det frivillige samfunn er viktige for å skape set gode samfunn.

Kollektivløft for fremtiden

Gledelig at leder i RB 12. oktober er opptatt av kollektivtrafikken på Romerike. Vi er i en region i vekst. Dette gir oss utfordringer, men også muligheter til å planlegge for fremtiden.

Vi må lage løsninger som bygger opp om gode bomiljø og kollektivløsninger Det er en stor oppgave å finne plass for mange nye boliger, med hovedtyngden i jernbanekorridoren og andre kollektivknutepunkt. Slik grep kan gjøre det enklere å ivareta regionale areal- og transporthensyn, som i mange sammenhenger er kommuneovergripende

Ruter har presentert sin strategi og visjoner for kollektivtrafikken, K2010. Her trekkes det visjoner og langsiktige strategier for et effektivt og kundetilpasset kollektivtilbud for vår region og hele hovedstadsregionen. Et effektivt kollektivsystem er en bærebjelke for å få til gode samferdselsløsninger i hovedstadsregionen, både på kort og på lang sikt.

Det viktigste for Romerike i nær framtid er å få gjennomført en forenkelet takst- og sonestruktur. Målsetningen med dette er å gjøre det enklere for folk, og dermed få flere til å reise kollektivt. Jeg ønsker å få dette til så raskt som mulig, men ser behov for at dette gjennomføres på en slik at måte at tekniske og praktiske løsninger fungerer godt fra dag én. Når det gjelder finansieringen er det ønskelig at staten tar ansvar for sin del gjennom NSB-systemet. Et statlig økonomisk bidrag til gjennomføring av et forenklet prissystem er ønskelig og bidrar til nasjonale mål. Slik sett vil det være effektivt og fornuftig at Ruter overtar kjøp av togtjenester i nærtrafikkområdet.

Videre er det viktig for Romerike å få til en tilbudsstandard i samarbeid med kommunene for å videreutvikle et mer effektivt og kunderettet kollektivtilbud. Romerike er sammensatt fra tettbebygde strøk til mindre tettbebygde strøk. Ruters forslag i K2010 om å differensiere tilbudet i bysone, forstadssone og bygdesone virker spennende og riktig. Jeg vil presisere at vi må legge til rette for en god dialog med kommunene om disse tilbudene

I denne sammenheng har Akershus bedt om å få utredet kostnader og nytte ved bestillingstransport. Vi ønsker også at man blant annet innfører bestillingstransport, dvs taxi for buss hvor det ikke er kollektivtilbud i dag. Det har vært gjennomført noe tilsvarende i Østfold med lovende resultater.Dokumentet K2010 legges fram for fylkestinget i desember til politisk behandling og jeg ser med glede frem til de politiske diskusjonene.

Les også leder i Romerikes Blad (RB):

http://www.rb.no/meninger/ledere/article4637579.ece

Åpning gang- og sykkelveg i Fet kommune

I dag var det den offisielle åpningen av gang- og sykkelvegen mellom Svingen og Fråstad langs rv. 172 i Fet kommune.

For gående og syklende i området har dette vært et etterlengtet prosjekt, et prosjekt som vil fremme trafikksikkerheten. Strekningen er trang og vingete. Mange foreldre har vært redde å sende barna sine der fordi veien har vært uoversiktelig.

Dette har vi nå endelig fått gjort noe med. Den nye vegen som er 1500 meter lang og har en bredde på 3 meter ble tatt i bruk i begynnelsen av juli. Hensikten med vegprosjektet var å trygge de myke trafikantene og sørge for en sikker og god framkommelighet, både for myke trafikanter og kjøretøy.

I forbindelse med anleggsarbeidet ble det satt opp ny vegbelysning og det ble foretatt en oppgradering av utkjørsler. Skråningene er sikret med ca. 370 meter gabionmur (steinfylt ståltrådkurv), 90 meter med stålspunt som er forblendet med sprøytebetong og det er bygget opp 150 meter med såkalt trøndermur. Dette er også et samarbeidsprosjekt mellom Fet kommune og Statens vegvesen. Kommunen har blant annet lagt ned nye vann- og avløpsrør fra Fråstad og ned til Ekeberg. Totalkostnader for hele anlegget er på ca. 44 millioner kroner.

Åpning av E 6 Hovindmoen-Dal

I dag åpnes firefelts motorvei E6 Hovindmoen-Dal. Ja, i dag åpnes nok en parsell på denne viktige stamvegen som går fra Svinesund i syd til Kirkenes i nord ved den russiske grense. I forrige måned åpnet vi den siste 4-feltsparsellen på E6 mellom Oslo og Svinesund og senest i forrige uke ble E 6 parsellen på 13 kilometer mellom Skaberud og Kolomoen.

Hvorfor denne satsingen på utbyggigen av E6? Jo, fordi den trolig er den viktigste stamvegen i Norge, vegen er hovedpulsåren i vegsystemet i Norge. Den knytter den nordlige og sørlige delen av landet sammen, samtidig som den spiller en svært viktig rolle for Nordvestlandets og Midt-Norges kontakt mot Sør-Norge og utlandet.

Strekningen E 6 mellom Gardermoen og Hamar hadde en uholdbar situasjon når det gjaldt trafikksikkerheten. E6 nord fra Gardermoen til Moelv var svært ulykkesbelastet og hadde i tillegg store miljø og fremkommelighets problemer. Noe måtte gjøres.

Dette var bakgrunnen til at Akershus og Hedmark fylkeskommuner i 2004 tok initiativet til å etablere et eget bompenge selskap kalt ” E 6 Gardermoen-Moelv ”.
Uten en delvis bompengefinansiering ville en utbygging til en forsvarlig trafikk og miljømessig standard neppe finne sted før om 20-30 år. Situasjonen påkrevde en snarlig utbedring og en delvis bompengefinansiering var nødvendig.

Selv om vi i dag skal åpne E6 parsellen Hovindmoen-Dal vil vi ikke få den fulle nytte av investeringene før hele vegstrekningen mellom Gardermoen-Kolomoen er ferdig utbygget. Den neste utbyggingsetappen av E6 Dal-Minnesund vil starte senere i høst og ferdigstilles om 2 år.

Jeg vil også her påpeke min glede over at ”Mjøsaparsellen” av E 6 mellom Skaberud og Minnesund endelig er planavklart i Miljøverndepartementet. Her stod Akershus fylkeskommune og Eidsvoll kommune sammen om å ”forlange” tilstrekkelige lange miljøtunneler for å skåne det nærliggende miljøet.

Det ble sagt klart å tydelig at det burde legges opp til en mest mulig miljøvennlige trasevalg, slik at strandsonen kunne bevares. På grunn av den store usikkerheten som knytter seg til kostnadene på strekningen Minnesund-Skaberud, måtte det gis rom for en noe lengre periode med bompengeinnkreving, anslagsvis 20 år. Merkostnadene ved å bygge 4-felts motorveg som ivaretar miljøet og den samfunnsmessige nytten av verdifulle områder ville knapt merkes av den enkelte bilist. Hva som blir det endelige bompengeopplegget for denne delstrekningen vil man komme tilbake senere når de endelige reguleringsplanene foreligger

Men, i dag skal vi glede oss over å åpne denne viktige E6 parsellen mellom Hovinmoen og Dal. Som vi ser er lagt opp til en god 4-feldts standard hvor målet ikke minst har vært å bedre trafikksikkerheten gjennom bruk av midtdelere og sikrere utforming av vegområdet. Bakgrunnen for dette målet er at over 100 personer har omkommet på E6 mellom Gardermoen og Mjøsbrua siden 1. januar 1994. Mange av disse dødsulykkene har skjedd ved møteulykker. Ved etableringen av midtdelere vil møteulykkene forsvinne, og inntil 80 prosent av ulykkene med dødelig utgang forsvinne.

Målet har også vært å bedre fremkommeligheten samt sikre tilstrekkelig kapasitet på E6 ved å utvide E6 fra en to- og trefelts veg til en firefelts veg. Kjøretiden på E6 nordover fra Gardermoen har blitt svært variabel og til dels vanskelig å forutse. Dette skyldes at antall kjøretøy på E6 mellom Gardermoen og Biri har økt med over 50 prosent siden 1994.

Jeg har vært engstelig mht trafikklekkasje til det omkringliggende vegnettet på Romerike når bomstasjonene på E6 settes i drift. Men, vi må her bare må avvente situasjonen og se hva som hender og være innstilt på å iverksette nødvendige tiltak dersom det skulle være påkrevet. Statens vegvesen vil her følge nøye trafikkutviklingen på lokalvegene gjennom trafikktellinger. Overstiger trafikkøkningen prognosene, er det naturlig at Statens vegvesen og berørte kommuner setter seg sammen for å se på eventuelle tiltak.

Jeg vil avslutningsvis si noen ord om byggetid og framdrift. Jeg må innrømme at jeg er imponert over byggetiden. Normal byggetid ville vært 36 måneder på et slikt prosjekt, mens E6 Hovinmoen-Dal og Skaberud-Kolomoen er bygget på 22 måneder. Dette betyr at prosjektet har bygget drøyt en kilometer firefelts veg per måned. Bakgrunnen for den korte byggetiden er en fornuftig entrepriseinndeling og at entreprenørene setter inn nok mannskap. At byggetiden er kortere enn normalt er svært positivt og etter hva jeg forstår legger Statens vegvesen opp til om lag samme framdrift på resten av strekningen fram til Kolomoen og videre oppover til Lillehammer.

Med andre ord all honnør til Statens vegvesen og deres entreprenører og til alle andre for at vi i dag kan åpne dette flotte veganlegget.