Veksten i Akershus fortsetter

Antall sysselsatte har økt med nesten 20 prosent, hvilket vil si nesten 40.000, mellom 2000 og 2010.

Akershus er det fylket i landet med mest nettoinnflytting fra andre deler av landet. Av totalt 6500 nettoinnflyttere i 2010 kom 2500 av disse fra andre deler av landet, flesteparten fra Oslo.

1. januar i år hadde Akershus 545.653 innbyggere. I løpet av de siste 30 årene har befolkningen økt med om lag 50 prosent eller 175.000 personer. Tendensen ventes å fortsette. Antallet eldre over 67 år forventes å øke med 130 prosent fram til 2040. Også pendlingen inn til Akershus øker kraftig. Antallet Oslo-pendlere har økt med 14.000 fra 2000 til 2010. Dette utgjør en økning på hele 53 prosent.

I 2010 var det totalt 76.616 pendlere til Akershus fra områdene rundt, en økning på 30 prosent fra 2000 til 2010.

Les mer her: http://www.akershus.no/tema/Aktuelt/arkiv/?article_id=53300

20 millioner til hydrogen

Akershus fylkesting har bevilget 20 millioner kroner til å bygge hydrogenstasjoner i Akershus. Fylkeskommunen er en av de største initiativtakerne i nysatsingen på fyllestasjoner for hydrogenbiler i Akershus. Nå begynner arbeidet med å kartlegge hvor de fremtidige hydrogenstasjonen skal ligge.

Det sees på flere aktuelle lokasjoner. Tanken er å spre stasjonene utover fylket, for å få folk til å ville bytte til hydrogenbiler. Fra før er det allerede vedtatt at den første hydrogenstasjonen i Akershus kommer på Kjeller i mars.

Miljøorganisasjonen ZERO jubler over nyheten om satsningen på hydrogen, og håper nå at nysatsingen vil føre til at flere bytter fra den tradisjonelle bensinbilen. Dette reflekterer også en global trend, og store bilmerker som Mercedes og Hyundai har kunngjort at de vil satse på hydrogen fra og med 2015.

Zero ønsker også at resten av landet vil bli med på hydrogenbølgen og at staten bidrar for å få fortgang på satsningen. Ingen aktører tjener penger på hybridbiler enda, men globalt satses det på dette, og det er riktig at Norge er med på dette.

Hydrogen er utslippsfritt, og vil være en stor fordel for miljøet både globalt og lokalt. Hydrogenbiler har heller ingen moms eller avgifter, man kan parkere hvor man vil og ikke minst kan man kjøre i bussfeltet når man vil slippe kø. Så verktøyet for å få folk til å parkere bensinbilen kan være tilstede.

Flere tar seg jobb i Akershus

Antall sysselsatte har økt med nesten 20 prosent mellom 2000 og 2010. I tillegg har det vært en markant økning i tilflytting og pendling til Akershus.

Økningen i antall sysselsatte i Akershus har vært betydelig større enn økningen for Oslo – også når det gjelder absolutte tall. Mens antallet sysselsatte økte med 16 000 i hovedstaden, økte den i Akershus med nesten 40 000 mellom 2000 og 2010.

Samtidig ser vi at tilflyttingen og innvandringen til Akershus øker. Akershus er det fylket i landet med mest nettoinnflytting fra andre deler av landet. Av totalt 6500 nettoinnflyttere i 2010 kom 2500 av disse fra andre deler av landet – flesteparten fra Oslo.

Les mer her: http://www.akershus.no/tema/Aktuelt/arkiv/?article_id=53300

Kulturarv - identitet og følelse av tilhørighet

Vår felles kulturarv bidrar til å styrke særpreg og kvaliteter i lokalsamfunnet, de bygger opp følelsen av tilhørighet for både gamle og nye innbyggere. Slik bidrar den rike kulturarven vi har til at lokalsamfunnene våre er gode steder å bo, arbeide og besøke.

Forvaltningen av kulturarven er en stor dugnad. Der eiere av fredete og verneverdige bygg, forhistoriske monumenter, rester etter små hendelser i fortiden og steder forbundet med myter og tradisjoner, gjør en vel så stor innsats som frivillige organisasjoner, kommunene, fylkeskommunen og staten. Det er et fellesansvar, et samfunnsansvar å ivareta denne kulturarven for framtiden, fortelle de gode historiene, begeistre og glede brukerne av kulturarven og tilskuerne til vår historie.

Fylkeskommunene gir råd og veiledning i kjedsommelige plan – og byggesaker, behandler fredningssaker, bistår i istandsetting av bygninger og anlegg. Den har det viktige ansvaret med å ivareta vår eldste kulturarv, forminnene. De som er eldre enn reformasjonen. Fylkeskommunens arkeologer forvalter disse i forbindelse med alt fra små byggesaker til samfunnsplanlegging. Selv den minste dobbeltgarasje skal de påse at ikke ødelegger minner fra riktig gamle dager.

Akershus er et fylke med en rik kulturarv. Dette ansvaret medfører også oppgaver. Det forplikter. Forplikter regionen til å fortelle de gode og riktige historiene. De som utfordrer og fasinerer. Historiene som får folk til å tenke etter og lære. Får folk til å ta kulturarven i bruk. Fortellinger som gjør kulturarven til møteplasser, gir folk en god sosial kapital, involverer og engasjerer.

Denne oppgaven løser fylkeskommunen blant annet ved å tilrettelegge kulturminnene. Formidle historiene. Involvere innbyggere, foreninger og andre offentlige institusjoner. Sette små og store skilt og skjøtte kulturminner i hele fylket. De siste årene har vi satt i gang flere prosjekter som har skapt begeistring.

Vi frakter busslaster med skolebarn til Follo museum. Barn som graver ut sin egen kulturarv i jord fraktet fra et ladested fra senmiddelalder i Son. Dette er overskuddet etter en gjennomført utgravning. Bare det gir prosjektet en tiltrekningskraft. Barna får grave i det samme som virkelige arkeologer. De har og har gjort det, nemlig muligheten til å finne gjenstander arkeologene har oversett. Gjennom skolebarna og lokalbefolkningen formes historien og de lager historier om sin egen region med sine egne forutsetninger. Alle finner de noe. Riktige gjenstander. Gjennom den kulturelle skolesekken har rundt tre tusen barn bidratt til å forstå sin egen og vår fortid. De har funnet romerske mynter, potteskår, drikkebeger, glassperler og mye annet skrot som i dag er verdifulle vitnesbyrd om det som en gang var middelderens Son. Et prosjekt som har vagt stor interesse. Også internasjonalt.

Fylkeskommunen har i to år nå fokusert på folkehelse, reiseliv og kulturarv. Gjennom å merke, tilrettelegge og oppfordre til bruk av pilegrimsleden. Det er etablert småskala overnattingssteder. Arrangert vandringer til Nidaros. Det er lagt en et stort arbeid for å binde leden sammen med de europeiske ledene. Veien til Rom, Paris og Santiago de Campostella. Disse gamle veifarene, også de Akershus, er blitt en del av de europeiske kulturveiene. Og vi opplever en kraftig økning i bruken av disse for hvert år.

I tre år nå har vi samarbeidet med Høyskolen i Oslo og Akershus. Studenter ved linjen for produktdesign har bidratt med sin kompetanse. Sine ideer og sin studietid for å utvikle moderen måter å tilrettelegge og skilte kulturarven vår. Senest nå pågår et prosjekt der Nes kirkeruin får nye moderne skilt. Et samarbeidsprosjekt som man har fattet interesse for i EU.

Et annet og veldig godt etablert prosjekt er samarbeidet mellom Fortidsminneforeningen i Oslo og Akershus og foredragsrekker som henvender seg til eiere, håndverkere og de som forvalter verneverdig bebyggelse. På den måten står vi bedre skikket til å ivareta det vil alle deler. Vår kulturarv.

Disse og mange andre eksempler fra hele bredden av kulturarvsfeltet er erfaringer vi ser er av stor verdi. Erfaringer og kunnskap som vi ønsker å dele med andre – gjennom de mulighetene som er i EØS-samarbeidet. Og tilbake får vi muligheten til å møte mange dyktige aktører som har erfaringer vi vil få del i. Akershus fylkeskommune har derfor valgt å sette søkelys på EØS-ordningene nå i høst – forut for EUs tilføring av store midler til kultursamarbeidet i 2012. Vi er allerede i slutten av 2011 og innen 2014 skal nærmere 15 milliarder norske kroner brukes for å fremme økonomisk og sosial utvikling i de 12 nyeste EU-landene i tillegg til Portugal, Hellas og Spania. Kulturarv er høyt prioritert i de fleste mottakerlandene. Vi vet at det også er et mål å styrke samarbeidet mellom mottakerlandene og Norge. Vi vet at kompetansen på feltet i Norge og Akershus er svært ettertraktet og etterspurt.

Kulturminner og kulturmiljøer i et lokalsamfunn kan bidra positiv for alle innbyggerne i et samfunn. Det er ikke slik at dette skjer av seg selv: Kulturminner og kulturmiljøer er over alt, det er alltid et kulturminne nær deg. De er en del av vår hverdag, men det kan være at vi ikke vet det. Det gjelder bare å løfte dem fram og gjøre dem synlige. Skal kulturminnene fungere som monumenter, må de synlige; god skjøtsel, skilting, tilrettelegging, vedlikehold

Skal kulturminnene bidra til myter/historier må noen sørge for at historiene fortelles, fornyes, oppdateres, tilpasses, og sirkulerer i lokalsamfunnet.

Vi må fortsette å bruke kulturminnene som arenaer for offentlige markeringer, men sørge for at arrangementene er relevante slik at folk gidder å ta med seg barna, eller at innflyttere føler det meningsfylt å komme. Det krever en bevisst og gjennomtenkt holdning.

Er disse faktorene til stede, vil kulturminner spille en viktig rolle i utvikling av identitet og følelse av tilhørighet. Det er en god ting for tilflyttende å bli innlemmet i stedets historie, og føle at de er med på å skape det som blir historien i morgen. Det er god ballast for barn og unge å være glade i hjemstedet sitt og stolte over nettopp derfra. Og når de vokser opp vil de ha dette med seg, og enten der blitt boende eller har flyttet, er det et godt håp om at de vil være villige til å engasjere seg og ta ansvar for hjemstedet. Det gjør at kulturarven gir identitet og følelseav tilhørighet

Dobbeltspor på Østlandet før 2040?

Jernbanen trenger konkret satsing. Jeg er glad for alle som diskuterer høyhastighet for toget, men viktigere er det å fullføre det man begynte på.

Full utbygging av jernbanen med dobbeltspor på InterCity-triangelet (strekningene mellom Oslo og Halden, Skien og Lillehammer) er det viktigste tiltaket. Denne utbyggingen er med dagens tempo ikke ferdig før 2040.

Situasjonen rundt hovedstaden viser at det som jernbanen trenger mest akutt vedlikehold og deretter utbygging for å betjene en voksende befolkning. SSBs prognoser viser at de åtte fylkene på Østlandet om 20 år vil ha 500 000 flere innbyggere enn i dag.

Utbygging av jernbanen på Østlandet er grunnlaget for en moderne jernbane i Norge. Det er avgjørende for at Norge skal kunne nå sine nasjonale klimamål, og det vil føre til mindre svevestøv og lokal forurensning. Staten må ta ansvar for utbyggingen av jernbanetilbudet og dermed sørge for både bedre infrastruktur og jernbanetransport med høy frekvens, regularitet og kvalitet.

I tillegg til jernbanesatsing er det i Oslo og Akershus er nødvendig å videreutvikle T-banenettet for å øke antall kollektivreiser. Samtidig må Oslo kommune og fylkeskommunene gis gode og forutsigbare rammebetingelser slik at de kan ivareta den øvrige regionale og lokale kollektivtrafikken.

Gratulerer med dagen, Strømmen videregående skole!

Det var en stor glede å foreta åpningen av Strømmen videregående skoles nye kroppsøvingsbygg på skolens 50års dag.

Akershus fylkeskommune bygget i perioden 2003 til 2008 en rekke nye videregående skoler for å kunne ta av for veksten i elevtall som var ventet fram mot 2010. Etter dette har det vært svært viktig for fylkeskommunen å komme i gang med hardt tiltrengt rehabilitering og utbygging av skolene vi hadde fra før. Strømmen videregående skole hadde store behov, og var derfor i første gruppe av skoler som fikk utarbeidet plan for investering og rehabilitering.

Investerings- og rehabiliteringsplan for Strømmen videregående skole ble utarbeidet i 2006. I planen kom det tydelig fram at skolen hadde behov for oppussing og oppgradering på mange felter. Skolen hadde lite fellesarealer, - kantinen var for liten, biblioteket var ganske trangt, og skolen trengte nye gymsaler. Auditorium, grupperom og store teorirom manglet, og det var behov for samling av funksjoner. Det ble i investerings- og rehabiliteringsplanen foreslått å bygge et nytt kroppsøvingsbygg, da dette ville gjøre det mulig å bygge om eksisterende gymsal til auditorium, nytt personalrom og utvidet kantineareal.

Allerede våren 2007 bevilget fylkestinget 20 mill. kroner til ombygging av skolens fellesarealer, og satte samtidig av 1 mill. kroner til å starte programmering av nytt kroppsøvingsbygg. En naboeiendom ble innkjøpt for å få plass til bygget. Tomteforholdene var imidlertid vanskelige, og prisen på et kroppsøvingsbygg på tomten ble vurdert å være for høy i forhold til byggets størrelse.

Høsten 2009 vedtok fylkestinget likevel at kroppsøvingsbygget ved Strømmen videregående skole skulle videreføres med utarbeidelse av forprosjekt i henhold til byggeprogram, men at forprosjekt med kostnadsberegning skulle legges fram for politisk behandling. Våren 2010 ble forprosjektet lagt fram for fylkestinget. Prisen var nå kommet ned i 37 mill. kroner, og prosjektet ble vedtatt. Bygget ble fullfinansiert gjennom bevilging av resterende 36 mill. kroner i økonomiplanen for 2011.

Prosjekterings- og byggeperioden har vært krevende for skolen, da det parallelt har vært arbeidet med inneklima og andre mindre prosjekter. Det har vært mye folk, mye trafikk inne og ute, og stort press på få parkeringsplasser. Takk til skolens elever og personale for fleksibilitet og evne til problemløsing i denne perioden!

Vi feirer i dag at det nye kroppsøvingsbygget ved Strømmen videregående skole står ferdig. Dere har fått et flott bygg, - en stor og god kroppsøvingshall som kan deles i to romslige gymsaler, hver på 300 m2. Bygget ligger vakkert i den bratte skråningen fra skolen ned mot Strømsveien. Med lavt tyngdepunkt og buede linjer myker den opp og kompletterer inntrykket av skoleanlegget, slik det sees fra veien, mens det sett fra skolen for øvrig framstår med et lavmælt og vennlig uttrykk. Bygget er så smått tatt i bruk, og jeg håper at dere vil få full glede av det fra nyåret 2012, når alt kommer på plass.

Inne i kroppsøvingsbygget er det i tillegg til gymsalene store og moderne garderobeanlegg, arbeidsplasser for kroppsøvingslærerne, lagerrom og grupperom, samt et styrkerom på 100 m2. Man får oversikt over bygget med en gang man kommer inn. Fra inngangspartiet ser man ned i selve hallen, som gir et romslig og tiltalende inntrykk. Går man til høyre langs hallen, kommer man til styrkerommet, som er et lyst rom med store vinduer mot elva og naturen. Vaktrom, grupperom og et stort lærerarbeidsrom ligger til venstre for inngangspartiet. Rett fram kan man fortsette mot trapp og heis til underetasjen, hvor man finner inngang til gymsaler og garderobeanlegg.

Jeg ønsker Strømmen videregående skole til lykke med sitt nye kroppsøvingsbygg! Vi har satset på å få til et tilpasset, oversiktlig og fleksibelt bygg, og resultatet kan vi se i dag! Jeg håper at elever og lærere vil glede seg over å ha kroppsøving i disse romslige og spennende lokalene i mange år framover!

Samferdselsplan for Akershus 2012-2015

I dagens møte i hovedutvalget for samferdsel behandlet vi "samferdselsplan for Akershus 2012-2015"

Jeg mener at planen har utviklet seg til til å bli en god plan for nødvendige samferdselsinvesteringer. I den forbindelse har vi understreket tidligere vedtak i sak ”44/11 Inntektsrammer og strategier for ØP 2012-2015” som skal følges opp: ”Trafikksikkerhetstiltak i forbindelse med skoler skal prioriteres. Alle vesentlige gang og sykkelveger nær skoler skal være trygget, senest i løpet av utgangen 2015. Statens vegvesen og kommuner må legge trykk på arbeidet med å framskaffe nødvendige planer for å få gjennomført disse tiltakene. Midler til gang- og sykkelveier innarbeides i ØP av fylkesrådmannen”. Jeg tror at det viktigste vi kan gjøre fremover er å satse mer på nettopp dette.

Jeg mener at å opprettholde og vedlikeholde den vegkapitalen vi har, er god økonomi og bør fortsette.Den største utfordringen fremover er at finansieringen av kollektivtrafikken må få et større fokus i NTP 2014 – 2023. Det store behovet for utbygging av kollektivtrafikken betinger en langsiktig og forutsigbar finansieringsordning fra Regjeringens side enn det som er tilfelle i dag. Målet for Ruter skal være at kollektivtrafikken skal ta det vesentligste av veksten i motorisert trafikk og ar man skal arbeide for at staten tar sin del av den økte kollektivsatsingen i hovedstadsregionen.

Det er ikke bare et spørsmål om mer penger, men også om vi bruker pengene på rett måte. Jeg mener det bør utredes om Ruter bør overta oppkjøpansvaret for lokale- og regionale togreiser på vegne av Samferdselsdepartementet. Hensikten er å få en mer robust og effektiv samordning mellom de lokale og regionale togtjenestene med den øvrige kollektivtilbudet i regionen.

Jernbanen trenger konkret satsing

Jernbaneverket utreder høyhastighetstog mellom de store byene i Sør-Norge. Anbefalingen kommer i januar, men nylig ble konsulentrapporter om de ulike strekningene offentliggjort. Å diskutere høyhastighet for toget er moro, men hva med å fullføre det man begynte på?

Full utbygging av jernbanen med dobbeltspor på InterCity-triangelet (strekningene mellom Oslo og Halden, Skien og Lillehammer) er det viktigste tiltaket. Denne utbyggingen er med dagens tempo ikke ferdig før 2040.

Situasjonen rundt hovedstaden viser at det som jernbanen trenger mest akutt vedlikehold og deretter utbygging for å betjene en voksende befolkning. SSBs prognoser viser at de åtte fylkene på Østlandet om 20 år vil ha 500 000 flere innbyggere enn i dag.

Utbygging av jernbanen på Østlandet er grunnlaget for en moderne jernbane i Norge. Det er avgjørende for at Norge skal kunne nå sine nasjonale klimamål, og det vil føre til mindre svevestøv og lokal forurensning. Staten må ta ansvar for utbyggingen av jernbanetilbudet og dermed sørge for både bedre infrastruktur og jernbanetransport med høy frekvens, regularitet og kvalitet.

I tillegg til jernbanesatsing er det i Oslo og Akershus er nødvendig å videreutvikle T-banenettet for å øke antall kollektivreiser. Samtidig må Oslo kommune og fylkeskommunene gis gode og forutsigbare rammebetingelser slik at de kan ivareta den øvrige regionale og lokale kollektivtrafikken.

Vokser og vokser

Aldri har arbeidsmarkedet i Oslo og Akershus gitt jobb til så mange som nå. Og rekordnivået vil fortsette, også i 2012, viser ferske prognoser fra NAV. Behovet for arbeidskraft i regionen fortsetter å stige, både i år og til neste år. Det skjer til tross for mørke skyer i Europa.

Bygg - og anlegg er den bransjen som kan vente sterkest prosentvis vekst i antall arbeidsplasser i Oslo. Men det ligger også an til pen oppgang i byens tre dominerende næringer; eiendomsdrift/teknisk og faglig tjenesteyting, helse - og sosialtjenester og varehandel. Det skjer samtidig som Navs prognoser viser at antall sysselsatte i hele hovedstadens arbeidsmarked i år for første gang er tilbake på gamle høyder, etter nedgangen under finanskrisen i 2008.

I Akershus ble nedgangen innhentet allerede i fjor. Navs prognoser viser en stabil utvikling for Akershus, både i år og til neste år, Selv om arbeidsmarkedet karakteriseres som noe tregt regner man med at man vil merke en økning i arbeidsinnvandringen i året som ligger foran oss. Årsaken til at ledigheten ikke faller, til tross for flere arbeidsplasser, er den sterke befolkningsveksten, som også gir en kraftig vekst i arbeidsstyrken.

I Oslo forventer Nav at arbeidsledigheten ender på 3,3 prosent i år og kryper et lite hakk opp, til 3,4 prosent, i 2012 og i Akershus er ledighetstallene enda lystigere lesing: Her regner prognosemakerne med at den tendensen man har sett til en svakt fallende ledighet i år vil ved. Det betyr at andelen som står uten jobb faller fra 2,3 prosent i 2011 til 2,2 prosent i 2012.

Høyhastighet?

Jernbaneverket har i snart to år utredet om det bør bygges høyhastighetstog mellom de store byene i Sør-Norge. Anbefalingen skal komme i slutten av januar. Rapportene som ble offentliggjort igår, var konsulentrapporter om de ulike strekningene.

Jernbanen trenger konkret satsing. Jeg er svært enig med Tom Stillesby, som leder høyhastighetsutredningen, som til Aftenposten understreker at utbygging av intercitytrianglet på Østlandet er jobb nummer én.

SSBs prognoser viser at de åtte fylkene på Østlandet om 20 år vil ha 500 000 flere innbyggere enn i dag. Det er like mye som dagens befolkning i Drammen, Kristiansand, Stavanger, Trondheim og Tromsø til sammen. Stor befolkningsvekst og økning i transportbehovet, sammen med tidligere etterslep, gjør det absolutt nødvendig med nye grep. Situasjonen rundt hovedstaden viser at det som jernbanen trenger mest akutt vedlikehold og deretter utbygging for å betjene en voksende befolkning rundt Oslofjorden.

Full utbygging av jernbanen med dobbeltspor på InterCity-triangelet - strekningene mellom Oslo og Halden, Skien og Lillehammer - er det viktigste tiltaket. Denne utbyggingen må gjennomføres innen 2023 og ikke 2040.

Jeg vil gjerne høyhastighet for toget, men da må man fullføre det man begynte på.Utbygging av jernbanen på Østlandet er grunnlaget for en moderne jernbane i Norge. Det er en avgjørende forutsetning for at Norge skal kunne nå sine nasjonale klimamål, og det vil føre til mindre svevestøv og lokal forurensning. Staten må ta ansvar for utbyggingen av jernbanetilbudet og dermed sørge for både bedre infrastruktur og jernbanetransport med høy frekvens, regularitet og kvalitet.

I Oslo og Akershus er det i tillegg til en jernbanesatsing nødvendig å videreutvikle T-banenettet for å øke antall kollektivreiser. Samtidig må Oslo kommune og fylkeskommunene gis gode og forutsigbare rammebetingelser slik at de kan ivareta den øvrige regionale og lokale kollektivtrafikken.

Store muligheter for kulturarvarbeid gjennom EØS

I dag hadde jeg gleden av å åpne en spennende konferanse om mulighetene for kulturarvarbeid gjennom EØS. Akershus fylkeskommune har valgt å sette søkelys på EØS-ordningene nå i høst – forut for EUs tilføring av store midler til kulturavarbeidet i 2012.

Vi er allerede i slutten av 2011 og innen 2014 skal nærmere 15 milliarder norske kroner brukes for å fremme økonomisk og sosial utvikling i de 12 nyeste EU-landene i tillegg til Portugal, Hellas og Spania. Vi vet at kulturarv er høyt prioritert i de fleste mottakerlandene. Det også er et mål å styrke samarbeidet mellom mottakerlandene og Norge. Vi vet at kompetansen på feltet i Norge og Akershus er svært ettertraktet og etterspurt. Prosjektet Riktig Restaurering er et eksempel på dette.

Akershus er et fylke med en rik kulturarv. Vår felles kulturarv bidrar til å styrke særpreg og kvaliteter i lokalsamfunnet, de bygger opp følelsen av tilhørighet for både gamle og nye innbyggere. Slik bidrar den rike kulturarven vi har i Akershus til at dette er et godt sted å bo, arbeide og besøke.

Forvaltningen av denne kulturarven er en stor dugnad. Der eiere av fredete og verneverdige bygg, forhistoriske monumenter, rester etter små hendelser i fortiden og steder forbundet med myter og tradisjoner, gjør en vel så stor innsats som frivillige organisasjoner, kommunene, fylkeskommunen og staten. Det er et fellesansvar, et samfunnsansvar å ivareta denne kulturarven for framtiden, fortelle de gode historiene, begeistre og glede brukerne av kulturarven og tilskuerne til vår historie.

Fylkeskommunen gir råd og veiledning i kjedsommelige plan – og byggesaker, behandler fredningssaker, bistår i istandsetting av bygninger og anlegg. Den har det viktige ansvaret med ivareta vår eldste kulturarv, forminnene. De som er eldre en reformasjonen. Fylkeskommunens arkeologer forvalter disse i forbindelse med alt fra små byggesaker til samfunnsplanlegging. Selv den minste dobbeltgarasje skal de påse at ikke ødelegger minner fra riktig gamle dager.

Dette ansvaret medfører også oppgaver. Det forplikter. Forplikter regionen til å fortelle de gode og riktige historiene. De som utfordrer og fasinerer. Historiene som får folk til å tenke etter og lære. Får folk til å ta kulturarven i bruk. Fortellinger som gjør kulturarven til møteplasser, gir folk en god sosial kapital, involverer og engasjerer.

Denne oppgaven løser fylkeskommunen blant annet ved å tilrettelegge kulturminnene. Formidle historiene. Involvere innbyggere, foreninger og andre offentlige institusjoner. Sette små og store skilt og skjøtte kulturminner i hele fylket.

De siste årene har vi satt i gang flere prosjekter som vi tror og vet at skapt begeistring blant innbyggerne. Blant besøkende og fagfolk. Vi frakter busslaster med skolebarn til Follo museum. Barn som graver ut sin egen kulturarv i jord fraktet fra et senmiddelalder ladested i Son. Alle finner de noe. Riktige gjenstander. Gjennom den kulturelle skolesekken har rundt tre tusen barn bidratt til å forstå sin egen og vår fortid. De har funnet romerske mynter, potteskår, drikkebeger, glassperler og mye annet skrot som i dag er verdifulle vitnesbyrd om det som en gang var middelderens Son. Et prosjekt som har vagt internasjonal interesse.

Fylkeskommunen har i to år nå fokusert på folkehelse, reiseliv og kulturarv. Gjennom å merke, tilrettelegge og oppfordre til bruk av pilegrimsleden. Det er etablert småskala overnattingssteder. Arrangert vandringer til Nidaros. Det er lagt en et stort arbeid for å binde leden sammen med de europeiske ledene. Veien til Rom, Paris og Santiago de Campostella. Disse gamle veifarene, også de Akershus, er blitt en del av de europeiske kulturveiene. Og vi opplever en kraftig økning i bruken av disse for hvert år.

I tre år nå har fylkeskommunene samarbeidet med Høyskolen i Oslo og Akershus. Unge mastergradstudenter. Studenter ved linjen for produktdesign har bidratt med sin kompetanse. Sine ideer og sin studietid for å utvikle moderen måter å tilrettelegge og skilte kulturarven vår. Senest nå pågår et prosjekt der Nes kirkeruin får nye moderne skilt. Et samarbeidsprosjekt som man har fattet interesse for i EU.

Et annet og veldig godt etablert prosjekt er samarbeidet mellom Fortidsminneforeningen i Oslo og Akershus og foredragsrekker som henvender seg til eiere, håndverkere og de som forvalter verneverdig bebyggelse. På den måten står vi bedre skikket til å ivareta det vil alle deler. Vår kulturarv.

Disse og mange andre eksempler fra hele bredden av kulturarvsfeltet er erfaringer vi ser er av stor verdi. Erfaringer og kunnskap vi ønsker å dele med andre – gjennom de mulighetene som er i EØS-samarbeidet.Og tilbake får vi muligheten til å møte mange dyktige aktører som har erfaringer vi vil få del i.

Hvorfor skal man engasjere seg i internasjonalt arbeid? Et enkelt svar på dette er at Akershus fylkeskommune bruker internasjonalt samarbeid for å bidra til god utvikling i regionen og levere gode tjenester til befolkningen. Vi ser internasjonalt samarbeid er et verktøy for dialog, læring og utvikling på alle politikkområder.Vi ser også at vi har en rolle som tilrettelegger for aktører i fylket som vil utvikle seg gjennom internasjonal samhandling.

Vi vet også at om våre virksomheter og organisasjoner skal ha en sjanse til å reagere når utlysningene kommer, må de få tid til å utvikle partnerskap og forankre prosjektene. Målet må være at å engasjere seg i internasjonalt samarbeid gir merverdi, og ikke bare merarbeid. Det krever godt forarbeid.

Hensikten med dagens seminaret er derfor å bidra til at aktuelle kandidater i Akershus er godt forberedt på å utnytte de mulighetene som vil komme i fremtidige utlysninger. Vi vil også at dere skal bli kjent med de som får ansvaret med å forvalte ordningene på norsk side, på kulturfeltet, representert her ved fagansvarlige fra Norsk kulturråd og Riksantikvaren.

Avslutningsvis - det er i stor grad opp til alle aktører inne kulturarvarbeidet, eierne, museene, kommunen, de frivillige organisasjonene, enkeltpersoner og mange fler til å bruke de mulighetene vi har.

For å lese mer om seminaret og EØS-mulighetene. Les her.

Etterlengtet busslomme på plass

Statens vegvesen har anlagt ny busslomme på fv. 170 ved Bogstadmyra i Aurskog. Ny busslomme har vært et sterkt ønske blant pendlerne i området og kommunen og den er finansiert av Akershus fylkeskommune.

I denne uken skal busslommen taes i bruk, og bussene i retning Bjørkelangen kjører ikke innom Aurskog terminal. Dette bidrar til kortere reisetid og bedre framkommelighet for buss mellom Lillestrøm/Oslo og Bjørkelangen. Målet er å stadig bedre kollektivtilbudet og få flere reisende.

Det har vært problematisk for bussene i retning Bjørkelangen å komme ut fra Aurskog terminal på grunn av mye trafikk i rushtiden. Den nye busslommen ved Bogstadmyra vil avhjelpe dette. For bussene i retning Fetsund vil det ikke bli endringer. Disse vil kjøre innom terminalen som tidligere.

Fra entreprenøren var på plass tok det om lag en måned å få bygd busslommen, som har kostet ca. 470 000 kroner og er finansiert av Akershus. Busslommen er universelt utformet, noe som gir lik tilgang for alle brukere. Ruter informerer de reisende med oppslag på Aurskog stasjon.

Kulturarvprosjekt?

I neste uke har jeg gleden av å åpne et seminar om bruk av EØS-midler. Det er ikke mange som er klar over det, men fram mot 2014 vil Norge bidra med 15 milliarder kroner til sosial og økonomisk utvikling i 15 EU-land

Det er følgende 15 land : Estland, Hellas, Kypros, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Portugal, Romania, Slovakia, Slovenia, Spania, Tsjekkia og Ungarn.

Disse midlene skal bidra til å styrke samarbeidet mellom Norge og mottakerlandene. Så har du en god idé til et kulturarvprosjekt? Da bør du ikke gå glipp seminaret på Ullershov gård i neste uke.

Initiativtaker er Akershus fylkeskommune i samarbeid med Norsk kulturråd og Riksantikvaren.

Les mer her.

Et godt budsjett har blitt enda bedre

I dagens fylkesutvalg i Akershus fylkeskommune har H, Frp, V og KrF lagt fram et felles budsjettforslag for 2012. KrF har fått gjennomslag for å gjøre et godt budsjett enda bedre. Årets budsjett med kollektivsatsing på nye 43 millioner og økt bevilgning på 33 millioner på asfalt har videre blitt styrket på gang- og sykkelveier med 30 millioner, 17 millioner på miljø og sikrer at flere lærere får etter- og videreutdanning med 5 millioner. I tillegg bevilger vi 3,5 millioner årlig til kultur.

Årets budsjett til kollektiv styrkes med 46 millioner i forhold til fjoråret. Bevilgningene til Ruter økes kraftig i 2012. Budsjettet for 2012 innebærer en satsing slik at vi kan få nå målet om 10 % trafikkvekst i kollektivtrafikken. At vi klarer å få til opptrapping av kollektivtrafikken er helt avgjørende for at Akershus skal møte befolkningsveksten og samt møte alle nye kunder. Videre er det en økt bevilgning på 33 millioner kroner i 2012 til dekkelegging på fylkesvegene. Dette reduserer dekke-etterslepet med 10 prosent. Dette gjør at vi er et landets beste fylkesvegeiere.

Akershus skal være et foregangsfylke på klima og miljø. I budsjettet for 2012 bevilges det 17 mill. kr. ekstra til hydrogensatsing. Fem hydrogenbusser settes i trafikk mellom Oppegård og Oslo i 2012. Det skal bygges ut ladepunkter for elbil og fyllestasjoner for hydrogen i Akershus. Avsetningen til hydrogensatsning skal i hovedsak gå til å etablere flere fyllestasjoner for personbiler og andre mindre kjøretøy. Målet er at det også skal bygges 10 nye hurtigladepunkter og 50 nye «normal»-ladepunkter for elbil i Akershus i 2012.

Etter- og videreutdanning for lærere styrkes med ytterligere 5 millioner kroner i engangsmidler for å sikre at flere lærere i den videregående skolen i Akershus får tilbud om faglig etter- og videreutdanning.

Kulturfeltet styrkes nok en gang. Akershus museum får 1 million. Akershus teater får 1 million blant annet til forestillingen ”ENIG OG TRO” som er Akershus bidrag til 1814-2014 jubileet. I tillegg styrkes Akershus idrettskrets og Mediafabrikken. Viktige institusjoner får mulighet til å nå ut med et enda bedre tilbud til sine medlemmer og Akershus.

I tillegg er jeg glad for at man ber om at det utarbeides en strategi for å rekruttere flere funksjonshemmede i Akershus fylkeskommune. Funksjonshemmede deltar i arbeidslivet i langt mindre grad enn befolkningen for øvrig. Tall fra SSB viser at funksjonshemmedes yrkesdeltakelse ligger under 50 %. Fylkestinget ber også om at det ved fremtidige årsmeldinger for fylkeskommunen også innarbeides et etisk regnskap for fylkeskommunen.

Ny Dal stasjon

Nylig åpnet vi den nye Dal stasjon i Eidsvoll kommune. Målet er å få enda flere kollektivreisende. For rundt ti millioner kroner er området rustet opp til en kollektivterminal med 59 innfartsparkeringsplasser (med fast dekke), «kiss & ride»-avstigning, fortau og veilys

Jeg har fått noen tilbakemeldinger på at det var dumt at man har redusert antallet parkeringsplasser, men området slik det var hadde ingen heldig i forhold til blant annet trafikkløsning og sikkerhet. Det har derfor vært viktig i byggeprosjektet å ruste opp stasjonsområdet på Dal, med blant annet tydelig skille mellom fotgjengere, busser og parkering.
Anlegget har fått en estetisk og god utforming, med andre ord en “ansiktsløfting”. Det er lagt vekt på universell utforming, slik at det skal fungere best mulig for alle trafikanter. Ved å bygge ut innfartsparkering, bedre mulighetene for bussen og å skape gode fortausløsninger på Dal kan vi gi et bedre tilbud for de kollektivreisende.

Ekstra gledelig er det også at om et drøyt år dobles togtilbudet. Nå går lokaltogene på Hovedbanen hver time, men vi får halvtimesruter til og fra Dal fra desember neste år. Neste utfordring for hovedbanen må være å forlenge lokaltogdriften fram til Eidsvoll stasjon. Dette jobbes det nå med for å se om det er mulig og hvor mye man eventuelt må oppgradere slik at det er mulig å sin med de nye togene.

Den nye kollektivterminal på stasjonsområdet har blitt flott og håper at den får mange fornøyde brukere.

Svar på "Signert" om strøm og Akershus fylkeskomunne

Legger ved et svar fra Marianne Brynildsen som er kommunikasjonsdirektør i Akershus fylkeskommune som har svart på spalten «Signert» 10. november hvor RBs journalist Elisabeth Lunder skriver om dyre strømpriser i Norge.

Lunder skriver at Norge selger strøm til utlandet og importerer strøm tilbake produsert fra kull og atomkraft. Hun mener videre at markedskreftene er sluppet fri selv om energiselskapene i stor grad eies av det offentlige. Hun nevner Akershus Energi som eksempel, som er 100 prosent eid av Akershus fylkeskommune. Det er riktig som Lunder skriver: Akershus fylkeskommune tar som eier ut utbytte fra Akershus Energis overskudd. De siste årene har utbyttet vært ca. 200 millioner kroner hvert år.

Akershus Energi opererer i et marked, og må forholde seg til markedsprisene. Når selskapet er offentlig eid, kommer fortjenesten innbyggerne i Akershus til gode gjennom blant annet videregående skoler og kollektivtrafikk. Det er ikke slik Lunder antyder, at folk får ekstraskatt over strømregningen for å finansiere viktige samfunnstjenester. Fylkeskommunens utbytte fra Akershus Energi utgjør en liten andel av det totale fylkeskommunale budsjettet. Fylkeskommuner leverer tjenester innen videregående opplæring, samferdsel, tannhelse, kultur, kulturminner og regionale utviklingsoppgaver.

Akershus Energi har produsert ren og fornybar vannkraft i snart 100 år, og er en viktig aktør i Akershus for utbygging og utvikling av rene og fornybare energikilder. Akershus Energi er i front når det gjelder ren og fornybar energi, og investerer nå i stor utbygging av fjernvarme og bioenergi i hele fylket. Akershus Energipark på Lillestrøm ble åpnet 19. mai og er en av Europas mest moderne og framtidsrettede fjernvarmesentraler. Nettopp på grunn av at Akershus Energi drives med overskudd gjør dem i stand til å være i forkant på ren og fornybar energi.

Ja til billett med mobiltelefon

Jeg ønsker at folk skal kunne betale kollektivbilletten med mobiltelefonen. Vi representerer 60% av kollektivbrukerne i Norge i dag, og det er et viktig felles mål at ennå flere skal reise kollektivt. Det beste er at flest mulig kjøper månedskort, men det passer ikke for alle. En av de mange andre tiltak for å for å få flere reisende er muligheten til å betale kollektivbilletten med mobiltelefon. Det er viktig å få dette på plass så snart som mulig, samtidig som det er en god teknologisk løsning.

Å betale med mobiltelefon gjør det enklere å ta bussen og like viktig for å få ned bruken av kontanter på bussen. Det at noen betaler med kontanter kan også føre til lengre reisetid. Hvert sekund ekstra på holdeplassene kan til sammen bety flere minutter på strekningen. Det er også viktig for oss å få på plass mobile billettløsninger fordi det enkelte steder er langt mellom mulighetene for å kjøpe billett på forhånd. Vi skal ikke fjerne kontantbetalingen, men bør ned på et minimum. All erfaring ved innføring av ny teknologi i kollektivtrafikken viser at det er viktig å finne gode tekniske løsningene som er holdbare og uten vesentlige barnesykdommer.

AtB, administrasjonsselskapet for kollektivtrafikken i Sør-Trøndelag, er det første busselskapet i landet som innfører en permanent mobil billettløsning. I Trondheim trenger ikke folk som kjører kollektivt å bekymre seg for om det er nok småpenger i lommeboka til å betale bussbilletten, i alle fall de som har med seg mobiltelefonen. I Trondheim har de utviklet en app både til Iphone og Android som gjør det mulig å betale billetten med mobilen. For dem som ikke har smarttelefon er det mulig å betale med SMS.

Nå i november starter vi i Akershus et pilotprosjekt på Gjøvikbanen i samarbeid med NSB.
Jeg har derfor stilt spørsmål i Fylkestinget om hvilke planer og tiltak vi har både på kort sikt slik som Gjøvikbanen, samt tiltak på lang sikt for å få til en nasjonal teknisk standard som kan tas i bruk av alle brukerne av kollektivtrafikken i landet i løpet av 2013. De erfaringene som vi har gjort nå tyder på at vi kan få dette til for alle allerede til sommeren.

Ja til oppreisning for barnevernsbarn

Akershus Fylkesting har vedtatt en fylkeskommunal oppreisningsordning for barnevernsbarn i fylke. Ordningen gjelder for personer som har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt mens de var plassert av det kommunale barnevernet i Akershus fra 1980 til 2003.

Vedtektene innebærer at fylkeskommunen etablerer en oppreisningsordning hvor fylkeskommunen kan ta et moralsk ansvar overfor personer som har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt i institusjon eller fosterhjem i perioden 1. januar 1980 til 31. desember 2003. Oppreisningsordningen dekker fylkeskommunens ansvarsperiode innen barnevernet. Søknadsperiode og annen informasjon om oppreisningsordningen vil bli kunngjort.

Vedtektene bygger på at oppreisningsbeløpet bør gjenspeile fylkeskommunens ansvar og bidra til at mottakeren kan føle seg oppreist. Kommuner i Akershus gis anledning til å slutte seg til ordningen. Kommunene må søke om slik tilslutning innen 1. mai 2012. I fylkesrådmannens forslag til økonomiplan 2012-2015 foreslås det å avsette 17 millioner kroner til ordningen. De samlede utgiftene kan bli større.

Nye Heggedal jernbanestasjon

Nye Heggedal stasjon blir så mye dyrere enn beregnet.Politikerne i fylkesutvalget ble før helgen orientert om hvorfor. Det er enighet for at prosjektet må bringes i havn og at vi kan ikke stoppe nå. Tog et er en tung kollektivbærer i vårt område

Prosjektet som i 2009 ble beregnet til å koste 67 millioner kroner, har vist seg å bli vesentlig dyrere. En ny beregning viser at prosjektet vil koste 160 millioner kroner, hele 93 millioner kroner mer enn først antatt. Dårlige grunnforhold med kvikkleire og underestimering i kostnadsoverslaget er viktige årsaker til at beregningen ble feil.

Fylkesrådmannen går inn for å dekke de økte kostnadene og anbefaler en modifisert variant av løsningen som allerede er vedtatt. Denne løsningen innebærer at en planlagt rundkjøring erstattes med et t-kryss, og at deler av gang- og sykkelvei erstattes med fortau. Alternativet er anslått å koste 150 millioner kroner.

Til tross for det solide kostnadshoppet, har det aldri vært noe tema å tre ut av prosjektet. Det er gitt stødige signaler om at vi ønsker å gjennomføre dette. Dette er et viktig prosjekt både for oss og for Jernbaneverket. Det er nødvendig for å imøtekomme det nye tilbudet på Spikkestadbanen.

Saken skal opp i fylkesutvalget 24. november, og avgjøres i fylkestinget 15. desember.

Dal stasjon i ny drakt

I dag åpner vi den nye Dal stasjon i Eidsvoll kommune. Formålet er å få enda flere kollektivreisende. Det har også vært viktig i byggeprosjektet å ruste opp stasjonsområdet på Dal, med blant annet tydelig skille mellom fotgjengere, busser og parkering.

Ved å bygge ut innfartsparkering og å skape gode fortausløsninger på Dal
får vi bedret forholdene for de kollektivreisende. Den nye kollektivterminal på stasjonsområdet har blitt flott og håper at den får mange fornøyde brukere.

Prosjektet har omfattet bygging av:
- Ny enkel bussterminal på stasjonsområdet
- 59 (inkludert 4 handikapplasser) innfartsparkeringsplasser med fast dekke
- “Kyss og reis”-avstigning/taxiholdeplass
- Fortausløsninger langs fylkesvegen og på terminal-/stasjonsområdet
- En liten park
- Veglys på hele området

Anlegget har fått en estetisk og god utforming, med andre ord en “ansiktsløfting”. Det er lagt vekt på universell utforming, slik at det skal fungere best mulig for alle trafikanter. Det gjenstår noe avsluttende arbeid, blant annet beplanting som vil bli utført til våren.

Entreprisen var på 6,3 mill. kr. Kontrakt ble inngått i juni 2011. Fristen for ferdigstillelse ble satt til 1. november 2011.Kostnadsanslaget (byggeplan) fra januar i år var på 10,6 mill.kr. Sluttoppgjøret er ennå ikke foretatt og det gjenstår fortsatt noe arbeid, men ut fra prognosen ser det ut som at kostnadsoverslaget på byggeplanen holder.

Ja til midtdeler på Fv 170

I disse dager sender man ut varsel om planoppstart for å lage midtdeler på deler av fylkesvei 170 mellom Brattåsen og Mork.Dette skjer i et samarbeid mellom Akershus fylkeskommune, Statens vegvesen og Sørum kommune. Det meste av den aktuelle strekningen for midtdeler ligger i Sørum,

Årsdøgntrafikken på fylkesvei 170 – Kompvegen, ligger nå på omlag 6.000 biler. Standarden på en «ny» vei vil gjøre at den kan tåle en årsdøgntrafikk på mellom 8.000 og 12.000 biler. Det er i utgangspunktet ikke planlagt noen større omlegginger av veien, selv om den skal bli betydelig bredere på strekningen som får midtdeler.

Formålet med planen er å bedre trafikksikkerheten på en strekning hvor det har vært mange og alvorlige ulykker. På bakgrunn av ulykkestypene og alvorlighetsgraden har myndighetene vurdert det til at midtdeler vil være den beste løsningen. Det vil være nødvendig med en utvidelse av veien fra sju til 12,5 meter på den aktuelle strekningen.

Parallelt med reguleringsarbeidet for strekningen Brattåsen til Mork, vil det bli gjennomført et forprosjekt for å se på trafikksikkerhetstiltak på sterkningen Kringen-Brattåsen og Mork-Finstad.

Planforslag skal være ferdig i juni 2012. Dette vil så bli lagt fram til politisk behandling
som vil skje neste høst. Mitt svar er ja til midtdeler.

Forenkling og reformering av plansystemet for vegbygging

I DN 9. november er det en fin artikkel om åpning av ny etappe på E6 Dal Minnesund. I den anledning sier Roar Midtbø Jensen fra Statens Vegvesen at det er «konfliktsakene og innsigelsene» som er problemet med å bygge raskere vei i Norge. Dette utsagnet er upresist og fortjener en kommentar. Før anleggsmaskinene kan starte jobben, kan planprosessen ofte ta 10 år, av og til lenger. Planlegging av veg- og jernbaneutbygging som i utgangspunktet skal være et hjelpemiddel for å finne de beste løsninger, er heller blitt ”et monster” i tidsbruk og utsettelser og ikke minst en dyr måte å planlegge på.

Planprosessene er omfattende: Mulighetsstudier, konseptvalgutredning, kvalitetssikring i flere faser, planprogram, konsekvensutredning, kommunedelplaner, reguleringsplan, bompengeutredninger i flere faser, proposisjoner, byggeplanlegging samt innsigelser og klagebehandling i mange ledd. Da er det lett å forstå at tida går og handlekraften blir deretter. Det hender sågar at når et prosjekt endelig skal gjennomføres, er lokale premisser blitt endret, og nye planer må utarbeides. Den tidkrevende og omstendelige planprosessen virker som en rasjoneringsmekanisme i samferdselsbudsjettet.

Det er et betydelig behov for forenkling og reformering av plansystemet. Kvalitetssikring av konseptvalg (KS1) må ta hensyn til tidligere planlegging og politiske prosesser mellom stat, fylkeskommuner og kommuner som kan ha pågått over mange år for å nå fram til omforente løsninger. Kvalitetssikring er både rasjonelt og nødvendig, men må ikke lede til store forsinkelser slik man for eksempel ser i forbindelse med jernbanetunnelen gjennom Moss, som Stortinget besluttet gjennomført for mer enn ti år siden.

På den annen side bør staten i større grad vurdere å benytte seg av statlig regulering for å få gjennomført nye prosjekter for riksveger og jernbane på en rasjonell måte, slik det ble gjort ved for eksempel planprosessene for Gardermoen, Gardermobanen og nytt dobbeltspor Oslo-Ski. Et alternativ til dette kan også være at berørte kommuner i utbyggingsprosjektet – som for eksempel kommunene langs Vestfoldbanen – forplikter seg til å holde en framdrift i kommunale plan- og vedtaksprosesser som går like raskt som ved en eventuell statlig reguleringsplanprosess.

Selv med mange trinn i planprosessen er det gode muligheter for å kjøre flere av trinnene parallelt og således korte ned plan- og gjennomføringstiden; blant annet parallellkjøring av konsekvensutredning, reguleringsplan og teknisk planlegging, parallellkjøring av anleggsarbeid og teknisk utrusting.

Gjerdrum møter fremtiden

Nylig behandlet Akershus fylkesutvalg høring på kommuneplan for Gjerdrum. En kommunekommuneplan som fortjener ros. Gjerdrum har gjennomført en planprosess med "demokratisk overskudd" og kommunen berømmes for den brede medvirkningen kommunen har gjennomført i kommuneplanprosessen.
Det har blant annet vært folkemøter, dialogmøter med interesseorganisasjoner og plansmie Ask 2040 og ikke minst at barn og unge har blitt involvert i prosessen blant annet gjennom tegneaksjon med mer.

Flere kommuner kan lære noe av Gjerdrum i denne prosessen. Ønsker også å gi ros til KrFs Dagrun Ødegård som var leder av utvalget som la plan for medvirkning fra innbyggere, utbyggere og lag/foreninger. Den planen er fulgt til punkt og prikke, og høydepunktet var selvsagt plansmia. Det anbefaler jeg andre å gjøre og de fikk fram utrolig mye på kort tid.

Gjerdrum er en attraktiv kommune ikke bare for sine innbyggere, men også for mange av dem som ønsker å flytte dit og må derfor møte befolkningsveksten. Jeg tror at det er viktig at kommunens utbyggingspolitikk styres gjennom kommuneplan, økonomiplan og boligbyggeprogram. Kommuneplanen angir rammene for befolkningsvekst og utbyggingsarealer, økonomiplanen inneholder rammer for nødvendige investeringer som følge av befolkningsvekst og boligbygging, mens boligbyggeprogrammet skal styre utbyggingstakt.

Ved årsskiftet 2010-2011 passerte Gjerdrum 6 000 innbyggere. Gjennom kommuneplanarbeidet har kommunen besluttet å legge opp til en befolkningsvekst på ca. 2,5 prosent, som er i tråd med veksten de siste årene. Dette vil gi en befolkning på ca. 8 400 personer i år 2024 og vil innebære en gjennomsnittlig årlig boligbygging på 60-70 enheter.

Vi støtter derfor kommunens positive til kommuneplan for Gjerdrum, og at kommunen har fortetting av Ask sentrum som hovedstrategi. Det er fornuftig ikke å legge ut nye byggeområder i åsen før det er laget en helhetlig plan for området. Støtter også strategien om å øke antallet arbeidsplasser i kommunen, og at kompetansearbeidsplasser søkes lokalisert i Ask for å bidra til redusert utpendling og danne grunnlag for et mer variert næringsliv.

Det registreres en stadig større etterspørsel etter deponeringsplasser for masser i Osloregionen, og det er derfor svært positiv til at kommunen setter av egnede arealer til masselagring i kommuneplanen og vil understreke behovet for kontroll av kvaliteten på massene som deponeres og forutsetter at deponiene ikke fører til uønskede utslipp til vann. Akershus fylkeskommune starter i 2012 arbeid med en regional plan for masseforvaltning.

Mulighetsstudien er punkt én

I Akershus har vi jobbet å få på plass en utvidelse av RV 22. Pengene er på plass for etappen Lillestrøm - Hovinhøgda, men nå venter man på klagebehandling i Regjeringen for å få avklart om vi kan bygge vegen slik som den er planlagt. Dette er bare etappe en. Vi skal videre over Glomma.Bevilgninger til ny bru over Glomma forutsetter at mulighetsstudien med krysningsalternativer kommer på plass, og at kommunene lokalt enes om ett alternativ slik at det er mulig å planlegge.

Forslaget fra NAF om å legge firefelts Glomma-kryssing inn i ny NTP er godt, men man kan ikke bare sette av 100 millioner til dette. Skal man bevilge penger til ny bru, må vi først vite hvor den skal gå. Her har de lokale kommunene, samt fylkeskommunen, selv et ansvar. Utfordringen i dag er at det ikke foreligger noen mulighetsstudie eller ett klart ­alternativ for kryssing.

Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa lovet på nyåret at man snarest skulle igangsette mulighetsstudien, men ikke følger opp dette er uholdbart. I Akershus har man flere ganger
tatt opp med statsråden og i budsjettsammsnheng. Det er regjeringen som sitter på pengesekken her ikke oss. Uansett vil vi også framover understreke at mulighetsstudien nå må bli ferdigstilt.

I utgangspunktet skulle ikke dette arbeidet ta mer enn et halvt år, det vil si ferdigstillelse av mulighetsstudien seinest i juni.

Gjerdrum møter fremtiden

I går hadde vi i fylkesutvalget til behandling hørring på kommuneplan for Gjerdrum. En kommunekommuneplan som fortjener ros. Gjerdrum har gjennomført en planprosess med "demokratisk overskudd" og kommunen berømmes for den brede medvirkningen kommunen har gjennomført i kommuneplanprosessen.

Det har blant annet vært folkemøter, dialogmøter med interesse-organisasjoner og plansmie Ask 2040 og ikke minst at barn og unge har blitt innvolvert i prosessen blant annet gjenom tegneaksjon med mer. Flere kommuner kan lære noe av Gjerdrum i denne prosessen.

Gjerdrum må også møte befolkningsveksten og fylkesutvalget støtter derfor kommunens satsing på sentrumsutvikling av Ask.Fylkesutvalget er positive til kommuneplan for Gjerdrum, og at kommunen har fortetting av Ask sentrum som hovedstrategi.

Gjerdrum er en atraktiv kommune ikke bare for sine innbyggere, men også for mange av dem som ønsker å flytte dit.

Fylkesutvalget er videre positive til at det settes av egnede arealer til masselagring. Akershus fylkeskommune starter i 2012 arbeid med en regional plan for masseforvaltning.

Forenkling og reformering av plansystemet

Planlegging av veg- og jernbaneutbygging skal være et hjelpemiddel for å finne de beste løsninger, men systemet er blitt ”et monster” i tidsbruk og utsettelser. Før anleggsmaskinene kan starte jobben, kan planprosessen ofte ta 7 – 10 år, av og til lenger.

Prosessen er omfattende: Mulighetsstudier, konseptvalgutredning, kvalitetssikring i flere faser, planprogram, konsekvensutredning, kommunedelplaner, reguleringsplan, bompengeutredninger i flere faser, proposisjoner, byggeplanlegging samt innsigelser og klagebehandling i mange ledd. Da er det lett å forstå at tida går og handlekraften blir deretter. Det hender sågar at når et prosjekt endelig skal gjennomføres, er lokale premisser blitt endret, og nye planer må utarbeides. Den tidkrevende og omstendelige planprosessen virker som en rasjoneringsmekanisme i samferdselsbudsjettet.

Det er et betydelig behov for forenkling og reformering av plansystemet. Kvalitetssikring av konseptvalg (KS1) må ta hensyn til tidligere planlegging og politiske prosesser mellom stat, fylkeskommuner og kommuner som kan ha pågått over mange år for å nå fram til omforente løsninger. Kvalitetssikring er både rasjonelt og nødvendig, men må ikke lede til store forsinkelser slik man for eksempel ser i forbindelse med jernbanetunnelen gjennom Moss, som Stortinget besluttet gjennomført for mer enn ti år siden.

På den annen side bør staten i større grad vurdere å benytte seg av statlig regulering for å få gjennomført nye prosjekter for riksveger og jernbane på en rasjonell måte, slik det ble gjort ved for eksempel planprosessene for Gardermoen, Gardermobanen og nytt dobbeltspor Oslo-Ski.

Et alternativ til dette kan være at berørte kommuner i utbyggingsprosjektet – som for eksempel kommunene langs Vestfoldbanen – forplikter seg til å holde en framdrift i kommunale plan- og vedtaksprosesser som går like raskt som ved en eventuell statlig reguleringsplanprosess.

Selv med mange trinn i planprosessen er det gode muligheter for å kjøre flere av trinnene parallelt og således korte ned plan- og gjennomføringstiden; blant annet parallellkjøring av konsekvensutredning, reguleringsplan og teknisk planlegging, parallellkjøring av anleggsarbeid og teknisk utrusting.

Tryggere E6 i Akershus

Fase to av veistrekningen mellom Gardermoen og Biri ble åpnet denne uken. Med svevende ballonger og fyrverkeri ble nye E6 mellom Dal og Minnesund åpnet av statsministeren. Jeg er svært glad for en at vi har fått en ny og trafikksikker veg. Formålet med oppgraderingen er å bedre trafikksikkerheten, hindre møteulykker, bedre fremkommeligheten og samtidig stimulerer til vekst og utvikling i regionen.

Den 19 kilometer lange veistrekningen mellom Dal og Minnesund er oppgradert til firefelts motorvei med midtdeler. Veien er til sammen 21 meter bred og strekningen vil få en skiltet hastighet på 100 kilometer i timen. Veiprosjektet som startet i oktober 2009 hadde en kostnadsramme på 2,3 milliarder kroner. Så mye penger er ikke brukt. Det har tatt to år å bygge de 19-kilometrene med vei mellom Dal og Minnesund. Normalt tar dette tre til fire år. I rentekostnader alene utgjør dette om lag 100 millioner kroner i besparelser, som trafikantene ellers måtte ha bekostet gjennom bompenger.

Arbeidet med den tredje og siste etappen mellom Minnesund og Skaberud tar til på vårparten neste år. Først høsten 2014 vil hele veistrekningen fra Gardermoen til Kolomoen (sør for Hamar) stå klar. Utvidelsen av E6 mellom Gardermoen og Kolomoen er beregnet å koste 8,2 milliarder kroner.

Stortinget har bestemt at denne utvidelsen skal finansieres som et spleiselag mellom staten og bilistene. Statens skal betale 2,35 milliarder kroner, mens bilistene som kjører på strekningen skal betale resten gjennom bompenger. Det er urovekkende den store andelen bompenger som inngår i dette veiprosjektet og effekten av at overskridelser nesten utelukkende skal dekkes av brukerbetalingen. Det må være tillat å spørre om det finnes en øvre grense for hvor mye det skal koste å bruke hovedveien som binder Norge sammen på langs.

Mandag 21. november settes to nye bomstasjoner i drift på E6 i Eidsvoll kommune. Samtidig vil taksten i de eksisterende bommene mellom Gardermoen og Kolomoen økes med én krone.

Så mye må du betale i bompenger

Hovinmoen-Dal - 14 kroner
Dal-Boksrud - 15 kroner
Boksrud-Minnesund - 11 kroner
Skaberud-Kolomoen - 17 kroner

Det er 10 prosent rabatt med AutoPass-avtale (bombrikke).

Les også mer hos Statens Vegvesen.

Statens ansvar for kollektivtrafikken

Leder i Aften 1. november tar opp et viktig tema finansieringen av kollektivtrafikken. Jeg er glad for at man har et felles ansvar, men det jeg frykter mest er at Regjering ikke følger opp sitt ansvar. Ulike lokale finansieringskilder vil aldri være i nærheten av å møte fremtidens behov.

Oslo og Akershus er kanskje Europas aller raskest voksende storbyområde. Prognosene for fortsatt vekst stiller oss overfor store utfordringer. Vi vil trenge en tredobling av kollektivtrafikken i løpet av de neste 50 år. Skal vi klare dette, må planarbeid og tiltak igangsettes allerede nå. Dette krever et sterkere statlig engasjement for kollektivtrafikkinvesteringene i storbyområdene. Politisk synes det å vokse frem en bred erkjennelse av at det trengs et krafttak for kollektivtrafikken i de største byområdene, og at det særlig er der bane, buss og båt må være problemløseren.

Om myndighetene velger å videreføre dagens bevilgningsnivå, der forventet trafikkvekst i hovedsak tas av bilen, vil de samfunnsøkonomiske kostnadene være inntil 24 milliarder kroner årlig (Urbanet Analyse). Kostnadene vil bli vesentlig lavere om man velger et bevilgningsnivå der kollektivtransport tar det meste av trafikkveksten.

Stortinget vedtok i klimaforliket at Norge i 2030 skal være klimanøytralt. Når det settes et så ambisiøst mål er det avgjørende at det følges opp med effektive og realistiske tiltak, som også gir tilsvarende kutt i globale klimautslipp. Uten nye tiltak vil klimautslipp fra transport-sektoren fortsette å vokse, og gjøre Stortingets vedtatte klimamål umulig å innfri.

De fleste partier har heldigvis vist en økt vilje til å satse offensivt på kollektivtransporten. I årene som kommer må investeringstempoet økes kraftig, og innsatsen må omfatte jernbane, T-bane, bybane, trikk og miljøvennlig buss- og fergedrift. Det er vanskelig å se at en slik innsats kan realiseres uten betydelige statlige bidrag.

Regjeringen har varslet at ny Nasjonal Transportplan for perioden 2014-2023 skal legges fram vinteren 2013 og i første fase i arbeidet med NTP 2014-2023 har de statlige samferdselsetatene anbefalt et sterkere statlig engasjement i kollektivtrafikkinvesteringene i storbyområdene. Dette må følges opp av regjeringen. Det er en bred erkjennelse av at det trengs et krafttak for kollektivtrafikken i de største byområdene,

Alle planer og strategier i Oslo kommune og Akershus fylkeskommune legger opp til en styrking av kollektivtrafikkens rolle. En sentral felles ambisjon er at kollektivtrafikken skal ta det vesentlige av veksten i den motoriserte persontransporten. Skal kollektivtrafikken fylle sin målsatte rolle, trengs en årlig justering, som ved siden av inflasjon også tar hensyn til befolknings- og trafikkvekst. Staten og Stortinget kan derfor ikke abdisere i kollektivtrafikken.

Tro er helt eksistensielt

Filosof og forsker Henrik Syse er aktuell med boken ”Noe å tro på” (Cappelen Damm). Han mener det å tro er helt eksistensielt for å kunne være et menneske.

Boken har undertittelen ”En filosofs tanker om tro i vår tid” anbefales. I boken spør han: ”Gir det en mening å tro på Gud i dag?”

Mange følger at tro er noe som er veldig fjernt for dem – ja, at det handler om noe som er enten usannsynlig eller veldig gammeldags. Jeg har villet skrive en bok der jeg tar troen på alvor og viser at den er verdt å gi oppmerksomhet til, også i vårt moderne samfunn, og at den faktisk handler om de livene i lever og og den verden vi lever i..

Veldig mange religiøse spørsmål er knyttet til det dypeste i vår eksistens: Hvorfor lever vi? Hvor kommer vi fra? Hvor skal vi hen? Troen er ikke en flukt fra det å være et menneske, men tvert om en manifestasjon av det dypeste menneskelige.

Syse frykter to samfunn. Ett som lukker seg for all åndelighet og et annet som er åpent for all åndelighet. Begge disse aspektene finner vi i samfunnet vårt i dag: de rommene der religion ikke tas på alvor eller slippes inn i det hele tatt, og de rommene der det er så åpent under det åndelige taket at det ikke finnes noen kriterier for rett og galt, for seriøsitet og tåpelighet. Han er redd begge disse ytterlighetene kan vinne mer terreng, og det er noe vi trenger å bekjempe. Da trengs en seriøs, respektfull, kunnskapsbasert og ordentlig samtale om religion, teologi og tro.

Les mer her.

Akershus en attraktiv arbeidsgiver

Akershus fylkeskommune er Norges største fylkeskommune og bør i kraft av sin størrelse være blant landets beste på arbeidsgiverpolitikk. Målet er at vi hele tiden rekrutterer og beholder kompetente medarbeidere. Innbyggernes behov skal møtesmed kvalitet og effektivitet på våre tjenester, samt å utvikle nye løsninger i samarbeid med våre innbyggere.

Endret sammensetning i befolkningen og demografiske endringer gjør at det må jobbe bevisst med langsiktig planlegging og kartlegging av kompetansebehov. I årene framover står både kommuner og fylkeskommuner overfor store utfordringer med å skaffe tilstrekkelig arbeidskraft og arbeidstakere med rett kompetanse. God konkurransekraft i arbeidsmarkedet blir avgjørende for å beholde og rekruttere kompetente medarbeidere. En overordnet strategi for ledelsesutvikling i fylkeskommunen er under utvikling og vil ferdigstilles i løpet av året. Gode ledere er avgjørende for å følge opp medarbeidere.

Jeg mener at det offentlige kan bli enda bedre på å synligere seg som en attraktiv arbeidsgiver. Mange av de velferdsoppgavene som utføres av Akershus fylkeskommune gjør ikke bare kommunen unik som organisasjon. Det gjør den også rik på jobber med mening. Ingen andre organisasjoner enn kommuner og fylker tilbyr så mange ulike tjenester omkring de viktigste rammene i innbyggernes liv, er sammensatt av så mange ulike kompetanser, ivaretar så mange ulike mål, spiller så mange ulike roller, eller involverer så mange ulike interessenter i sine beslutningsprosesser.

For å kunne oppfylle målet om å rekruttere kompetente medarbeidere er det viktig med en offensiv rekrutteringsstrategi. Det er derfor viktig å profilere fylkeskommunen som en attraktiv og mangfoldig arbeidsgiver. Vi skal til enhver tid ha medarbeidere med nødvendig kompetanse, som trives og samarbeider for å gi befolkningen et godt tjenestetilbud. For å bedre konkurranseevnen må vi gjøre våre konkurransefortrinn kjent overfor unge under utdanning, til yrkes- og studieveiledere, til foreldre, og til hele arbeidsmarkedet.

Det er et mål for rekrutteringsarbeidet i fylkeskommunen å bidra til mangfold i arbeidsstokken med hensyn til kjønn, alder, etnisk bakgrunn og funksjonsnivå. For å nå målet er det startet et arbeid med å øke rekrutteringsansvarliges kompetanse og bevissthet for en inkluderende arbeidsgiverpolitikk. Jeg mener at vi også må ta et større ansvar for å rekruttere flere funksjonshemmede i vår organisasjon enn det vi gjør i dag.

Akershus fylkeskommune kan tilby unike og meningsfulle oppgaver, trygge ansettelsesforhold med faglig utfordrende jobbinnhold i stadig endring, og en god pensjonsordning. Dette gjør vi for vi også i fremtiden kan tilby et godt tjenestetilbud.

Flere P-plasser for pendlere

I den senere tid har både Romerikes Blad og Torild Jørgensen fra Venstre tatt opp behovet for flere innfartsparkeringsplasser. Det er jeg helt enig. Skal vi få flere til å reise kollektivt og møte den befolkningsveksten som kommer må satse på innfartsparkering. Dette gir fleksibilitet når det gjelder avreisetidspunkt, og muligheter for levering og henting av barn i skole og barnehage og andre gjøremål på vei til og fra arbeid.

Hovedutvalget for samferdsel har vedtatt strategi for innfartsparkering. Der skal vi tredoble antall innfartsparkeringsplasser innen år 2030. Målet er å øke tallet fra 8000 plasser til 18.000. Innfartsparkering skal gjøre kollektivtransportsystemet mer fleksibelt og brukervennlig, og skal bidra til å kompensere for dårlig flatedekning i ytre- og spredtbygde områder.

De siste årene har vi hatt en stor vekst i kollektivtrafikken og i fjor var det første gangen vi så en større vekst der enn i biltrafikken. For å fortsette den utviklingen trenger vi blant annet flere innfartsparkeringsplasser. Prognoser viser at Akershus vil øke sitt innbyggertall med 30 prosent innen år 2030. Hoveddelen av denne veksten må møtes med kollektivtrafikk.

Å bygge 10.000 nye plasser krevet et økonomisk løft, men dette vil også by på praktiske utfordringer og krever et godt samarbeid mellom kommune, jernbaneverket og fylke. Det er trangt om plassen rundt mange jernbanestasjoner i fylket, mens ved andre steder er det lettere å få til. I tillegg må man også satse på muligheter for å parkeringsplasser ved busstopp.

God frekvens for kollektivtransporten ved innfartsparkeringen er naturligvis viktig. Satsing på innfartsparkering må derfor skje der hvor vi kan gi et godt kollektivtilbud. Samtidig må det legges vekt på informasjon, gangavstander og trygghet mot hærverk og tyveri. Målet er at flere folk skal kjøre kollektivt.

Flere får billigere studentkort

Mer enn 9 av 10 studenter får billigere studentkort som følge av ny takst og sonestruktur i Oslo og Akershus. Dette er gode nyheter for studenter, men det er kanskje en mager trøst for dem som får det litt dyrere.

Studenter i Akershus som tidligere har betalt 800 kr og som i den nye kollektivrevolusjonen kjøper studentbillett for 1 sone (355 kroner) eller 2 soner (1040) får en rimeligere billett, mens de som ønsker billett for 3 soner eller mer får en prisøkning på ca. 12 % fra 800 kr til 895 kr. Dette er en konsekvens av at billettslaget som tidligere hadde gyldighet i hele området nå er blitt sonebasert.

Studentrabatt i Akershus gis etter den nasjonale norm som er på 40 % av full pris. Ruter har lagt seg på studentpris i samsvar med denne nasjonale normen for alle soneantall. Jeg mener det ville ha vært uholdbart å beholde den gamle ordningen med 800 kroner for alle studentene. En ordning for studentene som reiste langt var ca. 1200 kroner billigere enn voksen pris, men urettferdig for de mange som reiste korte avstander.

Målsetningen med rabattordningen er først og fremst å bidra til å gjøre kollektivtransport mer attraktiv for ungdom for dermed å skape gode reisevaner for denne målgruppen for fremtiden. Det mener jeg vi har fått til med denne omleggingen i denne runden.

Dette betyr ikke at vi ikke skal se nærmere på saken ved en senere anledning slik at Akershus kan få en bedre ordning enn det Staten legger opp til, men i dette slaget var det dette resultatet vi fikk til.

Europa er født gjennom pilegrimsvandringene

Undertegnende har derfor vært opptatt av å styrke arbeidet pilgrimsarbeidet og samt ta vare på farleder og vår historie.

Tidligere denne uken ble det første pilegrimsvertshus og herberge i Akershus åpnet ved Minnesund. Dette er det første overnattingstedet i Akershus som har fått denne statusen og nå håper fylkeskommunen at flere tar leden i bruk.

Det handler om fysisk aktivitet, men det handler også om å formidle kulturminner og å støtte opp om småskalabedrifter som driver med overnatting i fylket og som skaper opplevelser.

Leden i Akershus går gjennom vakre kulturlandskap som er skapt av bønder gjennom 4000 år. Den går også forbi mange av våre viktigste kulturminner, så som middelalderkirker og middelalderkirkesteder, Raknehaugen og en rekke andre kulturminner. Ingen annen turvei i Norge kan tilby det samme.

Også næringsliv og reiseliv kan dra nytte av leden. Dette innebærer muligheter for småskalaprodusenter som vil drive med gårdsturisme og reiselivet kan tilby pakketurer til opplevelseshungrige turister. Romeriksleden går rett forbi Gardermoen flyplass, så her er det store muligheter.

Den første offisielle pilegrimsvetshuset langs Gudbrandsdalsleden (i Akershus) ligger nå på Minne gård, rett sør for den gamle Minnesundsbroen. Her er det i dag en kafé, butikk og værelser.I kaféen blir pilegrimer og andre gjestfritt tatt i mot av vertinne og daglig leder Mette Eidsmo Sandholt. Her kan gjesten kjøpe blant annet kaffe og hjembakte kaker. I gårdsbutikken er det en siste mulighet til å proviantere ferskt hjemmebakt brød før man vandrer videre i retning Hamar – om ikke helt til Nidaros.

Men hvis du har behov for mer enn mat og en pust i bakken, er det også lagt til rette for det. Gårdens koselige veslebygning leies nemlig ut til den som måtte ønske det. Veslebygningen er tømmerbygning fra midten av 1800-tallet og består av to store leiligheter, med separate innganger. De svært sjarmerende leilighetene har fire sengeplasser hver, og ut av vinduet har gjestene en praktfull utsikt over Mjøsa. Og bare den er en opplevelse i seg selv.

To leder til Hamar
Du kan velge to leder dersom du ønsker å gå til Hamar. Én led går vestover fra Oslo før den går nordover til Granavollen og videre til Gjøvik. Den andre leden (Romeriksleden) går østover fra Oslo, over Hadeland og videre til Hamar. Veste- og østre led møtes nord for Lillehammer. Deretter går leden gjennom Gudbrandsdalen og hele veien til Nidaros (Trondheim). Her kan du lese mer om Gudbrandsdalsleden og se nærmere på kart.

I de senere år har pilegrimsturer blitt populært igjen. I middelalderen (da Norge var katolsk) var det vanlig at pilegrimer rundt om i landet, også i våre naboland, gikk langs pilegrimsleder til Nidarosdomen for å se Olav den Helliges skrin. Mange reiste også til Jerusalem og til det Hellige land.

Handler om mer enn målet
Pilegrimsreisen handler ikke bare om målet, som gjerne er en helligdom. Det handler vel så mye om den indre reisen – den åndelige reisen, å rense sjelen og å komme nærmere det gudommelige.
Men det handler også om kulturpolitikk. Leden er også en europeisk kulturvei.Akershus fylkeskommune har derfor satt i gang merking og utvikling av leden gjennom Follo fra Oslogrensen mot Østfold, sånn at pilegrimer på sikt skal kunne gå fra Trondheim til de store pilegrimsmålene i Europa.

Eller som Goethe har sagt: Europa er født gjennom pilegrimsvandringene. Gjennom pilegrimsvandringene ble ideer utvekslet i hele Europa.

Her kan du besøke det nye pilegrimsversthuset:
Minne gård
Trondheimsveien 597
2092 Minnesund

Telefon: 917 63 311
Epost: mette@minnegard.no
Hjemmeside: http://www.minnegard.no/

Offensiv satsing fortsetter

I går la fylkesrådmann la fram et godt budsjettforslaget som følger opp satsingen fra KrF, V, Frp og H på utdanning og samferdsel, da spesielt kollektiv.

Jeg er svært glad for at kollektivtrafikk får ytterligere midler, sier ny fylkesvaraordfører. Det foreslås en realvekst på 43 millioner kroner i Ruters driftstilskudd. Dette for å få flere kollektivreisende og for å finansiere en forventet vekst på 10 prosent i kollektivtrafikken i 2012. Dette kommer i tilegg til ny pris- og sonestruktur som får full budsjettvirkning fra 2012.

Videre foreslås det en økt bevilgning på 33 mill. kr i 2012 til asfaltlegging på fylkesvegene. Dette reduserer dekke-etterslepet med 10 prosent. Det er viktig å ta vare på vegkapitalen som vi har og Akershus er det eneste fylket som tar igjen etterslepet.

I tilegg er det bra at fylkesrådmannens forslag for perioden 2012-2015 innebærer en satsing på 1,6 milliard kroner på investeringer, det vil si investeringer for 330-430 mill. kr hvert år i perioden. Investeringer er prioritert både nødvendige og gode tiltak innenfor utdanning og fylkesveier.

Innen utdanning prioriteres oppfølging av investerings- og rehabiliteringsplanene for skolebyggene. Samlet for perioden er investeringene innen utdanning på 752 mill. kr. De videregående skolene styrkes med 7 mill. kr til økt ledelsesressurser, med helårseffekt fra 2013 på 15 mill. kr og 5 mill. kr til kompetanseheving for lærere. Satsing mot frafall bl.a. gjennom prosjektet Ny Giv og kompetanseutvikling av skoleledere og lærere er viktige satsingsområder i 4-årsperioden.

Økonomiplanen skal behandles i fylkesutvalget 10. november og vedtas i fylkestinget 15. desember.

Blott til lyst og litt til

I går hadde jeg gleden av å åpne Litteraturfestivalen i Akershus. For andre år på rad samarbeider de 22 folkebibliotekene i fylket og fylkesbiblioteket om en stor felles Litteraturfestival i Akershus. Gjennom hele uke 43 kan du få med deg små og store arrangementer i bibliotekene i hele fylket.

Det er en desentralisert festival med i alt 135 arrangement på 7 dager. Dette er inkludert utstillinger, konserter og kurs. I gjennomsnitt har vi 19 aktiviteter pr. dag og 68 av dem er for barn og ungdom med blant annet spillekveld og forfatterbesøk i skoletiden.

Denne festivalen viser hva fylkeskommunen kan bidra med i et nært og konstruktivt samarbeide med kommuner og lokale biblioteker. Det er veldig moro å vise fram bibliotekene våre. Målet er å spre leseglede og åpne for at flere skal oppdage hva de kan oppleve på et moderne folkebibliotek i tillegg til gratis lån av bøker. Gjennom denne festivalen synliggjør vi biblioteket og mangfoldet i biblioteket. Hovedvekten av arrangementene har litterært fokus, men det blir også quiz, film, musikk og utstillinger. Det er stor variasjon med blant annet Dag Solstad, Helene Uri og Herbjørg Wassmo. I tillegg er det Bob Dylan, bibliotekmysterier og høytlesning fra barnebøker. Litteraturfestivalen er ikke bare «blott til lyst». Her møtes alvor og skjemt.

Folkebibliotekene legger stort engasjement og mye arbeidsinnsats inn i festivalen og fylkeskommunen tilrettelegger og muliggjør samarbeidet. Det aller meste er gratis for publikum og foregår i biblioteket. Med andre ord lever folkeopplysningstanken i beste velgående i folkebibliotekene.

Biblioteket er kommunenes lokale litteraturhus og er verdt et besøk. Du trenger ikke dra til Oslo for å oppleve litteraturen.

For emr info les her.

Jeg har plassert min blogg i Eidsvoll på norske bloggkart!

Da er vi i gang

Fylkestinget hadde sitt konstituerende møte i dag. Nils Aage Jegstad (H) ble valgt som fylkesordfører og undertegnende ble valgt som fylkesvaraordfører.

Fylkesordfører Nils Aage Jegstad ønsket representantene velkommen og lykke til, og spesielt til de nye. Av i alt 43 representanter er det 21 nye. Av disse er det mange nye unge representanter.

Det er mange store og viktige saker framover, både innen samferdsel, utdanning og planområdet. Vi er i skjæringspunktet mellom vekst og vern.

Siri Baastad (Ap) ble valgt som leder av kontrollutvalget. Medlemmene til hovedutvalgene for perioden 2011-2015 velges i fylkestinget 27. oktober.

Les mer her.

Bli bøssebærer for årets TV-aksjon

Jeg oppfordrer alle til å bidra til årets TV-aksjon 23. oktober. I Akershus er det behov for mange bøssebærere. Årets TV-aksjonen går til Norsk Folkehjelps arbeid med å rydde miner og klasebomber.

Trenger bøssebærere
TV-aksjonen er verdens største innsamlingsaksjon, og suksessfaktoren er bøssebærerne.
Fylkesaksjonsleder Vicki Olafsen sier vi trenger 6500 bøssebærere over hele fylket.

Miner og klasebomber utgjør en daglig trussel og hindrer utvikling i mer enn 70 land verden over. Norsk Folkehjelp jobber i 15 land, som alle er hardt rammet av miner og eksplosiver. Pengene fra TV-aksjonen går til Norsk Folkehjelps arbeid med å fjerne miner og klasebomber i sju land.

Les mer om TV-aksjonen

Strategi for sosiale medier

Fylkestinget vedtok torsdag 29.09 strategi for bruk av sosiale medier.
Akershus fylkeskommune ønsker å ta i bruk sosiale medier som et supplement til tradisjonelle kommunikasjonskanaler, og som et verktøy i å bygge fylkeskommunens identitet og omdømme.

Strategien beskriver mål og mågrupper, kanalvalg, sosiale medier i videregående skoler, organisering og tiltaksplan. Et av tiltakene er at det skal lages en veileder for bruk av sosiale medier.

Jeg mener dette er en god strategi, og det er viktig del av det fylkeskommunens overordnede kommunikasjonsstrategi. Nå gjelder det å følge den opp.

Akershus fylkeskommune har allsidige målgrupper å forholde seg til, og fremstår også selv i ulike roller; blant annet som politisk beslutningsmyndighet, som forvaltningsorganisasjon, og som tjenesteyter. Det kreves bevissthet omkring valg av riktige og egnede kommunikasjonskanaler.

Sosiale medier er kommet for å bli, da må fylkeskommunen være tydelig til stede.

Åpning av gang- og sykkelveg langs Trondheimsvegen i Eidsvoll

Denne uken hadde jeg gleden av å åpne ny gang- og sykkelveg langs Trondheimsvegen i Eidsvoll sammen med avtroppende ordfører Terje Teslo.

Disse to gang- og sykkelvegene har en lengde på 2,6 kilometer. Ved bruk av kommunale samleveger, blir det med disse to gang- og sykkelvegene sammenhengende gang- og sykkelveg langs gamle E6 fra Dal til Tømte rett sør for Stensby. Disse to gang- og sykkelvegene koster rundt 15 millioner kroner.

Gang- og sykkelvegene på strekningene Carsten Ankersveg-Vestvangvegen og Smestadgutua-Dokkenmoen er trafikksikkerhetstiltak som er bygget i forbindelse med E6-utbyggingen gjennom Eidsvoll. Som følge av at bomstasjoner settes i drift på E6, forventes det at noen trafikanter velger å kjøre Trondheimsvegen i stedet for E6. På strekningen Smestadgutua-Dokkenmoen er det ventet at antall kjøretøy i døgnet vil stige fra ca. 2.100 til 3.500, mens økningen langs Trondheimsvegen mellom Carsten Ankersveg og Vestvangvegen vil stige fra ca. 6.600 til ca. 8.000. Som følge av denne trafikkveksten er det et krav om å bedre trafikksikkerheten for myke trafikanter slik som gående og syklende.

Samtidig som gang- og sykkelvegen er bygget, har entreprenøren bygget fire busslommer på strekningen og støyskjermet fem boliger. Gang- og sykkelvegen har også fått belysning. Videre har noen adkomster blitt erstattet av nye atkomstveger for å bedre trafikksikkerheten. Samtidig som Statens vegvesen har gjennomført disse tiltakene, har Eidsvoll kommune i egen regi lagt nye vann- og avløpsledninger på deler av strekningen.

Det er firmaet Brødrene Nordahl AS fra Feiring som bygget gang- og sykkelvegen på strekningen Smestadgutua-Dokkenmoen, mens Åge Hvaerstad fra Sør-Fron har bygget strekningen Carsten Ankersveg-Vestvangvegen. Haverstad startet arbeidet i oktober 2010, og ved årsskiftet kunne det settes trafikk på denne gang- og sykkelvegen. Strekningen ble imidlertid ikke asfaltert før i august 2011. Brødrene Nordahl AS bygget strekningen Smestadgutua-Dokkenmoen i perioden juni-oktober 2011.

Statens vegvesen har også bygget følgende trafikksikkerhetstiltak på lokalvegnettet i Eidsvoll kommune i forbindelse med E6-utbyggingen:
- Oppgradert Piro-krysset med en rundkjøring og fortau langs fv. 508.
- Gang- og sykkelveg langs Trondheimsvegen mellom Dokkenmoen og Tømte/Åslivegen-Stensby.
- Opphøyde gangfelt og fartshumper i Trondheimsvegen mellom rundkjøring ved Dal skole og kryss med fv. 504
- I tillegg er gang- og sykkelveg/miljøgate under bygging i Langset sentrum. Dette er et spleiselag mellom Statens vegvesen og Eidsvoll kommune. Miljøgaten med bl.a. gang- og sykkelveg åpner første halvår 2012.

Riktig bruk av salt

Saltforbruket på norske vinterveier har eksplodert de siste årene. Sist vinter ble det brukt 240.000 tonn salt på landets veier, mens tallet for fem år siden var 165.000 tonn. Bare på Romerike ble det strødd over 18.000 tonn salt sist vinter.

Den viktigste grunnen til at vinterveier saltes, er hensynet til trafikksikkerheten. Men saltet har fått mye pepper de siste årene. Forurensing av vann og vegetasjon, skader på bruer og tunneler, bil- og bremseskader og trafikkfarlig saltsørpe er noe av det saltet får skylden for.

Jeg mener det er behov for innstramminger.I dag kan det virke som om det saltes også når det ikke er nødvendig å salte. Saltforbruket kan halveres hvis det settes inn begrensninger og innføres nye tiltak på ulike veistrekninger.

Statens vegvesen har gjennom prosjektet SaltSmart sett på flere alternativer til salting. Akershus fylkeskommune er en av landets største veieiere. Det er derfor et naturlig sted å sette metodene ut i praksis.

SaltSmart-prosjektet har blant annet testet ut ulike kosteutstyr som skal gjøre snøryddingen bedre og dermed redusere behovet for salt. Det er også gjort forsøk på alternative kjemikalier til salt.

Veisalting er et tveegget sverd. Fordelene er innlysende. Bilistene kommer seg trygt dit de skal uten å skli av veien. Samtidig medfører saltingen store miljøskader. Noen mener også saltet skaper hull og sprekker i veiene. Det er viktig å finne alternativer som sikrer trafikantene. Det vil jo være forferdelig om det skjer ulykker fordi det mangler salt.

Tilbakemeldingene fra velgerne er klare: mange er kritiske til veisaltingen. Vi trenger derfor en prinsipiell diskusjon rundt dette.På spørsmål fra meg på siste fylkestingsmøte, svarte fylkesordfører Nils Aage Jegstad (H) at det vil bli mulig å diskutere standarder for veidrift og saltmengder når ny standard for drift og vedlikehold av fylkesveinettet skal behandles og vedtas.

Les mer her.

Krav til lærertetthet?

Kunnskapsdepartementet ønsker å øke lærertettheten i grunnskolen, og har sendt på høring et forslag om endringer i opplæringsloven og privatskoleloven. En nasjonal bestemmelse kan sikre ressurser til å opprettholde og styrke lærertettheten i skolen. Det er viktig for et godt og trygt skolemiljø at hver enkelt elev får en god opplæring og opplever å bli sett er begrunnelsen.

I høringsnotatet skisserer departementet to alternative modeller. Den ene modellen innebærer en lovfesting av lærertetthet på den enkelte skole, mens den andre er en lovfesting av en gjennomsnittlig lærertetthet i kommunene.

Det mest ambisiøse forslaget – der det stilles høye krav til lærertetthet på den enkelte skole – vil gi behov for 2.789 flere lærerårsverk i grunnskolen. Det vil gi kommunene en merkostnad på 1,7 milliarder kroner. Det minst ambisiøse forslaget – med lavere krav som bare gjelder for kommunen som helhet – vil bare utløse behov for 324 flere lærerårsverk enn i dag. Det vil koste 200 millioner kroner.

Etter min mening er det et lite hensiktsmessig forslag. Forskning har ikke påvist noen klar sammenheng mellom lærertetthet og læringsresultater, og at Norge fra før ligger helt på topp i OECD i lærertetthet. Dyktige lærere er veldig viktige for kvaliteten på skolen. Men det er meget tvilsomt om økt lærertett er et målrettet virkemiddel for å øke kvaliteten.

Visjoner for Akershus

De ikke-sosialistiske flertallspartiene i Akershus har i dag blitt enige om å fortsette samarbeidet i en ny fireårsperiode på fylkestinget.

Jeg gleder seg til å ta over som fylkesvaraordfører i Akershus.Jeg vil arbeide for å styrke og forbedre det fylkeskommunale tjenestetilbudet. De ansatte er en viktig ressurs, og fylkeskommunen skal være en aktiv arbeidsgiver. Jeg er også er tilfreds med å ha fått med i avtalen at det skal jobbes aktivt mot mobbing i Akershusskolen.

Flertallspartiene vil styrke det politiske arbeidet i Akershus fylkeskommune. Vi vil ha åpne politiske prosesser og godt arbeid i de ulike fylkeskommunale organene. Akershus fylkeskommune har en sunn økonomi samtidig som vi de siste årene har gjennomført betydelige reformer og satsinger, eksempelvis på kollektivområdet. Denne satsningen skal fortsette

Vi har fått gjennomslag for en kraftig satsing på samferdsel, og vi er tilfreds med at flertallspartiene i neste periode forplikter seg til å bevilge én milliard kroner til oppgradering og vedlikehold av broer og veier, samt tiltak for å bedre trafikksikkerheten.

Det er et stort behov for å videreutvikle en effektiv, miljøvennlig og brukervennlig kollektivtrafikk i fylket og dette vil vi sørge for skjer. Vi vil dessuten legge til rette for bedre vedlikehold av fylkesveiene og utbygging av nye veier, samtidig som vi legger til rette for en overgang til kjøretøy som går på utslippsfritt drivstoff.

Kollektivrevolusjon

77 prissoner blir til åtte når vi i helgen ruller ut ny pris- og sonestruktur for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Dette er en historisk begivenhet og det er en visjon som er virkeliggjort.

Det skal være lett å få oversikt i kollektivtilbudet. Ruter har ryddet opp i et sonesystem fra 70-tallet og legger nå fram et betydelig forenklet sonekart, en enhetlig billettportefølje og en oversiktlig prismodell. Som følge av dette vil alle reisende i Oslo og Akershus få et enklere kollektivtilbud.

Ny sone- og prisstruktur skal gjøre det enklere - og for mange billigere - å reise kollektivt. Det ønsker jeg velkommen. Transportutfordringene i storbyene må løses med et bedre og mer attraktivt kollektivtilbud. Dette er et godt skritt i riktig retning. Jeg tror dette vil gjøre det lettere for innbyggerne å ha kollektivtransport som førstevalg.

Arbeidet med ny pris- og sonestruktur i Oslo og Akershus har vært en lang prosess.

Hovedpunkter i ny pris- og sonestruktur:

- 77 ulike prissoner er blitt til åtte
- Hele T-banenettet faller nå inn under én sone
- Kjøper du periodebillett, behøver du aldri å betale for mer enn tre soner
- Maks betaling ved kjøp av enkeltbillett er tilsvarende 5 soner
- Kombinasjonen makspris og allerede etablert ordning med upersonlige billetter gir muligheter for billige kollektivreiser for flere i samme familie
- Samme regler og bestemmelser gjelder i både Oslo og Akershus – én sone koster det samme, enten den ligger i Oslo eller Akershus

11,5 % kollektivekst i Akershus

Vi har svært gledelige tall for kollektivtrafikken i år. Kollektivtrafikken vokser. Ruters transportmidler og togreiser har økt med hele 7,7 % i første halvår, til i alt 145 millioner reiser. I Oslo er veksten hele 6,6 % i forhold til 1. halvår 2010, mens trafikken i Akershus har gått opp med hele 11,5 %.

Det er spesielt positivt å se trafikkutviklingen for kollektivtrafikken sammenlignet med utvikling for biltrafikken. I første halvår ble biltrafikken i Oslo redusert med 0,2 % og økt med 1,5 % i Akershus. Sammenlignet med trafikkutviklingen for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus på henholdsvis 6,6 % og 11,5 % ser en at kollektivtrafikken tar markedsandeler fra biltrafikken.

Trafikkutviklingen er beregnet med utgangspunkt i antall solgte billetter og gjennomsnittlig antall påstigende per billettype. Det vil si at tallene ikke kan brytes ned på linjer og områder utover dette. Men med utgangspunkt i observasjoner i andre tellesystem og tilbakemeldinger fra operatørene er det rapportert vekst i hele Akershus. Det er imidlertid enkelte områder som peker seg ut med stor kundetilstrømming. Dette er områder i vestregionen med trafikk fra Hurum, Røyken og Slemmestad til Oslo. En ser også at den positive utviklingen fra de tunge linjene fra Romerike til Oslo fortsetter. En ser også at kundetilstrømmingen på de interne linjene i Akershus er stor. Det er spesielt interne linjer i Asker/Bærum og Drøbak/Frogn.

Vi kan også se at kundetilfredshet også øker. Kundetilfredsheten blant de reisende ble målt til 94 %, med resultater i Oslo og Akershus på henholdsvis 94 % og 97 %. Figuren nedenfor viser historisk utvikling for Ruter per første halvår. Denne positive utviklingen i tilfredshet blant de reisende forklarer noe av den positive trafikkutviklingen.

Og enda har vi ikke satt i gang med ny takst og sonestruktur som kommer nå den 2. oktober.

Det er bra at vi lykkes, men vi blir flere. Oslo og Akershus er nå Europas kanskje aller raskest voksende storbyområde. Prognosene for fortsatt vekst stiller oss overfor store utfordringer. Hovedstadsområdet vil trenge en tredobling av kollektivtrafikken i løpet av de neste 50 år. Skal vi klare dette, må planarbeid og tiltak igangsettes allerede nå.

Les også mer her.

Bedre kollektivtransport

Første helgen i oktober innfører vi nå en ny prisstruktur i Akershus og Oslo. Vi går da fra 77 til 8 soner. Dette vil gjøre det billigere for mange, og mer oversiktlig for alle. Spesielt for dem som bruker månedskort vil dette slå heldig ut.

Eidsvoll Blads leder den 20. september synes at det er ubehagelig at jeg røper at vi kunne fått til mer hvis Regjeringen også hadde bidratt med midler og at forhandlingene om denne kollektivrevolusjonen ikke har vært enkel. Det var faktisk mange ganger underveis at jeg var bekymret på om vi ville få det til. Dette handler ikke om "heroisme" som man beskylder undertegnende for, men en nøktern beskrivelse av de faktiske forhold.

Arbeidet startet vi med for 4 år siden hvor H, V, KrF og Frp ba Ruter om å utrede dette. Siden da har vi sammen med Ruter jobbet i tospann for å få det til. Dette finansieres ved at Akershus fylkeskommune bruker 100 millioner og Oslo 40 millioner. Staten bruker ingen ting.

Dagens system var for altfor komplisert i forhold til nytten for kollektivreisende og derfor er det gledelig å kunne nå innføre et mye bedre tilbud. Det skal være lett å få oversikt over kollektivtilbudet, derfor innfører vi nå både færre soner og billetter. Dette vil gjøre tilbudet enklere og billigere for mange reisende.

Avslutningsvis kan jeg berolige Eidsvold Blad om at vi også skal følge opp saken om skoleskyssen i Nord-Feiring og at det er allerede er bedt om å få en politisk redgjøring. Det er likevel viktig å slå fast at man skal respektere de bussjåførene som synes det er trafikkfarlig å rygge ut bussen ut i trafikken på Fv 33. Det er derfor naturlig å se på hvordan dette kan trygges på en bedre måte.

Klimakutt

Kommunesektoren har mulighet til å ta minst en tredel av de nasjonale målene for CO2-reduksjoner. Men for at disse utslippskuttene skal realiseres, trengs det en egen finansieringsordning for lokale og regionale tiltak.

Dette bør være et viktig premiss i den kommende Klimameldingen. I den skal Regjeringen fortelle hvordan man vil innfri målene i Stortingets klimaforlik, som blant annet går inn for å kutte nasjonale CO2-utslipp tilsvarende nesten en tredel av dagens utslipp. Klimameldingen er utsatt flere ganger, og vil tidligst bli lagt frem på nyåret.

Knappe budsjetter gjør det vanskelig for mange kommuner å gå fra planer til handling i klimaarbeidet. Derfor er det stort behov for nye virkemidler og finansieringsordninger. Det bør derfor være en ordning der kommunene får betaling fra staten for lokale planer og klimatiltak. Effekten av tiltakene, målt i CO2-ekvivalenter, skal beregnes og kontrolleres av en uavhengig instans.

Dette er i tråd med et forslag fra kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon KS, kalt KLOKT (Klimakutt gjennom lokale tiltak). Her blir utslippskuttene nærmest en vare som det forhandles en pris for. Fylkeskommunen er gitt rollen som forhandler på vegne av sine kommuner.
En slik innkjøpsordning vil også fremme samarbeid om tiltak mellom flere kommuner, og gjøre det lettere å finne fram til de mest effektive tiltakene,

Det bør også om være øremerkede midler til energi- og klimarådgivere i kommuner og fylkeskommuner, for å styrke den lokale kompetansen og sikre kvaliteten på lokale klima- og energitiltak. I Sverige som i flere tiår har drevet med energi- og klimaarbeid på regionalt og kommunalt nivå har dette. Staten betaler en halv stilling i hver kommune, og alle svenske kommuner har i dag egne energi- og klimarådgivere.

Vel overstått valg

Valget er over. Tusen takk til alle som valgte å stemme KrF i Akershus. Ingenting er større enn å få tillit fra velgerne. Noen vil kanskje synes det er et for svakt resultat. Vi skulle gjerne hatt høyere oppslutning, men denne gangen manglet man ca 170 stemmer for å få inn to. Vi har med andre ord det sterkeste mandatet og vi gikk frem sammenlignet med Stortingsvalget.

Mange KrFere har deltatt i årets valgkamp. I valgkampen har disse bidratt i postkasseaksjoner, på valgbod, stands på kjøpesentre, skriving av leserinnlegg og diverse aksjoner i sosiale medier. De som trolig har brukt mest tid denne valgkampen er våre listekandidater Det har vært fantastisk å følge dere i debatter, i medieutspill, på folkemøter og i direkte velgerkontakt.

Tusen takk til dere alle som stod på og gjorde en flott god jobb!

De verdiene vi står for og vår praktisk politikk vi vet vil gjøre Akershus til en enda bedre fylke å bo i. Vi håper at vår gode KrF-politikk skal bli synlig for alle i Akershus i årene som kommer og sammen med koalisjonen vi nå har gått sammen med ligger alt til rette for minst 4 gode år for våre innbyggere.

Som dere sikkert har fått med dere er nå samarbeider Høyre, Venstre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti i Akershus. De neste ukene er det finpussing på vår samarbeidsavtale og når denne er klar blir den offentlig slik at alle kan lese den.

Øvre Romerike taxi og funksjonshemmde

Dert er ikke akseptabelt. I RB 14.9.leser vi om Øvre Romerike Taxis opptreden
overfor MS-syke og rullestolavhengige Arild Jensen på Jessheim.

Øvre Romerike Taxi fyller en viktig rolle for samfunnet og da man følge de krav som er gitt. Selskapet driver en forretning mange er avhengig av, har en plikt til å yte god
service.

Det er viktig krav for Akershus fylkeskommune å ha et transport- og kollektivordninger som fungerer, slik at funksjonshemmede og syke får den transporten de er avhengig av. Dette er viktig for å kunne delta i samfunnet på lik måte som andre.

Vi kommer til å følge opp saken, på vegne av alle som trenger et transporttilbud de kan stole på.

Les mer om saken her:

http://www.rb.no/lokale_nyheter/article5737076.ece

Fylkeskommunen tar viktige valg for Akershus

I år er det både kommune og fylkestingsvalg. Jeg tror at de fleste er opptatt av skikkelig veistandard, godt kollektivtilbud og kvalitet i den videregående skolen.

La meg gi den noen eksempler. Akershus fylkeskommune er størst på vei. I Akershus har fylkeskommunen ansvar for totalt 1809 km vei. Staten har ansvaret for 419 km. Fylkestinget i Akershus har vedtatt at innen 2015 skal det være gang- og sykkelveier ved alle skolene i Akershus. Det er fylkespolitikerne som prioriterer hva veipengene skal brukes til.

Størst på kollektivtransport. Akershus er en motor i togtransporten i Norge. Over 50 prosent av alle NSBs kunder kommer fra Akershus. Fylkeskommunen har ansvar for kollektivtransport med buss, båt og T-bane/trikk og legger føringer for togtilbudet gjennom planer og økonomi.
Oslo kommune og Akershus fylkeskommune eier i fellesskap Ruter AS. Hittil i år er trafikkveksten på 12,6 prosent. Dette er en trafikkvekst langt over det som var forventet.

Akershus er inne i T-banealderen. Ny Kolsås-bane til omtrent 2 milliarder kroner er åpnet for trafikk til Bekkestua. Banen skal stå ferdig helt frem til Kolsås i 2014. Det er et mål å forlenge T-banen til Lørenskog og Ahus. Planlegging av kollektivløsning til Fornebu er i gang.

Fra 1. oktober reduseres antall takstsoner i Oslo og Akershus fra 77 til 8. Da vil for eksempel prisen på 30-dagersbillett fra Asker, Ski og Lillestrøm reduseres med 290 kroner. Det blir en enklere kollektivhverdag og billigere reiser for de aller fleste. Akershus fylkeskommune øker tilskuddet med 100 millioner kroner pr. år for å finansiere det nye pris- og sonesystemet.

Størst på videregående skole. Akershus er landets største eier av videregående skole med 34 skoler og nesten 21 000 elever. 2,7 milliarder kroner, eller 65 prosent av fylkeskommunens budsjett, går til videregående opplæring. Fylkeskommunen var tidlig ute med å rette søkelyset mot elever som ikke fullfører og består. Akershus er i dag det fylket i Norge med høyest andel elever som fullfører videregående opplæring på normert tid. Den største utfordringen har vi innen yrkesfagene. Det vil kreve et eget yrkesfagløft i årene fremover.

Fylkeskommunen er satt til å forvalte store verdier og til å treffe viktige valg for Akershus. Lar du være å stemme, overlater du til andre å bestemme. Det er ditt valg.

11% vekst i kollektivtrafikken

Jeg er svært glad for en positiv trafikkutvikling for kollektivtrafikken i Akershus i 2011. Hittil i år har Akershus en vekst på 11 %. Dette er en enda bedre utvikling fra i fjor hvor vi fikk en utvikling på 5,8 prosent.Tallene fra i fjor viser at kollektivtrafikken øker mer enn biltrafikken i Akershus. Kollektivtrafikken har tatt ytterligere markedsandeler i Oslo og Akershus, med 18 prosent i Akershus.

Det er en meget positiv utvikling, det er bra at vi lykkes, men vi blir stadig flere mennesker. Oslo og Akershus er nå Europas kanskje aller raskest voksende storbyområde. Prognosene for fortsatt vekst stiller oss overfor store utfordringer. Hovedstadsområdet vil trenge en tredobling av kollektivtrafikken i løpet av de neste 50 år. Skal vi klare dette, må planarbeid og tiltak igangsettes allerede nå. Akershus fylkeskommune og Ruters viktigste bidrag til miljøforbedringer er å legge til rette for enda større overgang fra bil til kollektivtrafikk. Utfordringen blir å skaffe nok materiell til å ta unna veksten.

-Og enda har vi ikke satt i gang med ny takst og sonestruktur som kommer 2. oktober. Et langsiktig arbeid settes endelig ut i livet. Færre og større soner og en ensartet billettmeny i hele Ruters område vil gjøre tilbudet enklere og billigere for veldig mange reisende.
Antall prissoner reduseres til omlag en tidel av det de reisende tidligere har måttet forholde seg til. Med periodebillett vil du aldri måtte betale mer enn for tre soner, uansett hvor langt du reiser. Med enkeltbillett betaler du aldri mer enn for fem soner.
Med færre soner og billetter blir det enklere for alle å få oversikt over kollektivtilbudet. De aller fleste vil få billigere reiser, men den endrede soneinndelingen vil også innebære at enkelte lokalreiser over en sonegrense vil bli noe dyrere enn i dag.