GLEDELIG JUL OG GODT NYTT ÅR!

Julehøytiden nærmer seg, og med den kommer også noen fridager med tid for familie og venner, og ikke minst skal vi ennå en gang få være med på å feire Jesu fødsel.

Jeg vil gjerne få takke dere alle for godt samarbeid i året som snart er slutt og gleder meg til vi treffes igjen!

Kristen? Vennligst forlat området.

I dagens Vårt Land er det en kronikk som fortjener oppmerksomhet. Jeg synes det er godt innlegg fra LNU-lederen. Les den her.

Man kan nesten mistenke for at samfunnet har utviklet seg i en retning hvor man er redd for tro og religion.Derfor virker det som et mål å fjerne samtlige referanser til kristendom i skolen og samfunent for øvrig.

Uavhengig av personlig tro utgjør kristendommen en viktig del av vår allmenndannelse. Kristendommen er i særklasse en del av vår nære historie og vår kulturelle arv.

Den er en sentral del av vår språklige kultur og av de språklige bilder vi hele tiden benytter.Det blir derfor helt feil og historieløst når enkelte ønsker å fjerne alle referanser til kristendom.

Forbud mot parabener

Danmark innfører et forbud mot to parabener i pleieprodukter til barn, fordi stoffene kan være hormonforstyrrende. Jeg er enig med Grønn hverdag som mener at Norge må følge etter.

Parabener er en gruppe konserveringsmidler som brukes mye i kosmetikk og hudpleieprodukter. Det har i mange år vært kjent at stoffene har hormonforstyrrende effekter, men ekspertene har diskutert om stoffene kan være skadelige for mennesker eller ikke.

Nå forbyr Danmark stoffene propylparaben og butylparaben i barneprodukter. Det er disse to parabenene som har vist sterkest hormonforstyrrende effekter.

Små barn er mer følsomme for hormonforstyrrende stoffer, som kan føre til at jenter kommer tidligere i puberteten og at gutters sædkvalitet forringes. Derfor ser jeg ingen annen utvei enn å forby bruken av problematiske parabener i kremer og annen kosmetikk til barn under tre år, sier den danske miljøvernministeren Karen Ellemann i en pressemelding.

Bjørklelangen vgs pusset opp for 100 millioner

Med et 1.500 kvadratmeter stort nybygg, framstår Bjørkelangen videregående som en ny og moderne skole. Fredag denne uken feiret elever, lærere og gjester det nye skolebygget.

Etter en årelang planprosess, kunne rektor Per B. Jacobsen stolt presentere «nye» Bjørkelangen videregående skole. Total kostnadsramme har vært på drøyt 100 millioner kroner.

Skolen er både rehabilitert, ombygget og utbygd og kronen på verket er et 1.500 kvadratmeter stort nybygg, som er knyttet til skolens hovedbygning. I nybygget finner man nye kontorer, lærerarbeidsplasser, konferanserom, grupperom, flotte lokaler for elevrådet, og ikke minst: et auditorium med plass til 120 personer.

Dette er en stor dag for skolen.

Parlamentarisme i Akershus?

På årets siste fylkestinget vedtok man at det innføres parlamentarisme som styringsform i Akershus fylkeskommune fra neste periode av. Forutsetningen er at man finner en modell som er hensiktsmessig for fylkeskommunen.

Det skal nå nedsettes en politisk arbeidsgruppe for å utrede valg av modell.

Arbeidsgruppen settes sammen av alle de politiske partiene i fylkestinget og de tre største partiene skal ha to representanter hver. Arbeidsgruppen fremmer også forslag til tidsplan for når fylkestinget skal behandle sak om valg av modell.

Parlamentarisme innebærer at fylkeskommunen skal ledes administrativ av fylkesrådet, som utnevnes av fylkestinget.Fylkesrådslederen er den øverste administrative lederen. Akershus fylkeskommune styres i dag etter formannskapsmodellen.

Et vedtak om innføring av parlamentarisme må gjøres av det konstituerte fylkestinget etter valget høsten 2011.

Har du inspill til dette arbeidet må du gjerne ta kontakt.

Ny moderne kollektivterminal i Lørenskog

Nylig åpnet vi ny kollektivterminal i Lørenskog sentrum. Målet har vært å forbedre forholdene for kollektivtrafikken, bedre mulighetene for overgang mellom bussrutene i Lørenskog og ikke minst utvikle Lørenskog sentrum. Innenfor en avstand på 2 km fra terminalen bor det over 20 000 mennesker. Terminalen har derfor et stort potensial.

Det er en imponerende terminal som vil bli brukt for fullt fra januar. Kollektivterminalen er en høystandard terminal og består av 4 parallelle perronger med til sammen 8 bussoppstillingsplasser. Kollektivterminalen med gangbruer har kostet ca. 72 mill. kr. Vinteren 2009 åpnet vi Mailand gangbru som kostet nesten 30 mill. kr. I 2000 og 2001 ble det gjennomført grunnerverv til ca. 20 mill. kr slik at Solheimsveien kunne legges nærmere rv. 159 og frigjøre areal til kollektivterminalen. I dag åpnet vi siste etappe i denne omgang. Totalt er det investert ca. 120 millioner de siste årene.Det er med andre ord bygd en moderne kollektivterminal som er godt rusta til å møte framtida

Kollektivterminalen har vært et samarbeidsprosjekt mellom flere parter for å skape et velfungerende kollektivsystem til beste for de reisende i Lørenskog. Akershus Fylkesting legger vekt på at vi må utvikle nettopp knutepunkter og terminaler som skal gjøre det attraktivt og lettvint å reise kollektivt.

Kollektivtransporten er en av våre viktigste virkemidler i det å møte befolkningsveksten i vår region og klimautfordringene. Det skal være enkelt å reise kollektivt. God korrespondanse og enkle overgangsløsninger er viktig. Lørenskogterminalen er et godt eksempel på at dette er mulig.

Møte i fylkestinget

I dag har vi årets siste fylkesting.

Vi skal blant annet behandle budsjettet.Samferdselsplan for Akershus, investerings- og rehabiliteringsplan for skolebygg og sektorplan for anlegg for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet er noen av de andre sakene som skal behandles.

Det blir også utdeling av likestillingsprisen 2010. Utdeling av prisen er kl. 12.45.

Sakslisten med saksframlegg finner du på våre nettsider.

Du kan se fylkestingets møte direkte på web-tv

Åpning av kollektivterminalen i Lørenskog

I dag åpnet vi åpner kollektivterminal her i Lørenskog. det er en stor glede å se at prosjektet endelig var i havn.

Målsettingen for prosjektet har vært å forbedre forholdene for kollektivtrafikken samt forbedre mulighetene for overgang mellom bussrutene i Lørenskog. Det er imponerende å se hvor flott terminalen har blitt.

I 2008 åpnet vi første etappe på teriminalen. Kollektivterminalen med gangbruer har kostet ca. 72 mill. kr. Vinteren 2009 åpnet vi Mailand gangbru som kostet nesten 30 mill. kr. I 2000 og 2001 ble det gjennomført grunnerverv til ca. 20 mill. kr slik at Solheimsveien kunne legges nærmere rv. 159 og frigjøre areal til kollektivterminalen. I dag åpnet vi siste etappe i denne omgang. Totalt er det investert ca. 120 mill. kr fra Statens vegvesen i området de siste årene.

Kollektivterminalen er en høystandard terminal og består av 4 parallelle perronger med til sammen 8 bussoppstillingsplasser. I tillegg er det etablert en hente-/bringe og taxiholdeplass for adkomst fra Biblioteksgata til senteret.

Det er bygd en moderne kollektivterminal som er godt rusta til å møte framtida Og dette vil bli en terminal som man vil ha stor glede og nytte av i mange år framover. Innenfor en avstand på 2 km fra terminalen bor det over 20 000 mennesker. Terminalen har derfor et stort potensiale.

Kollektivterminalen har vært et samarbeidsprosjekt mellom flere parter for å skape et velfungerende kollektivsystem til beste for de reisende i Lørenskog. Akershus Fylkesting legger vekt på at vi må utvikle nettopp knutepunkter og terminaler som skal gjøre det attraktivt og lettvint å reise kollektivt. Slik at vi kan legge til rette for at folk lar bilen stå eller reiser med bil til et kollektivterminal og så tar seg frem ved hjelp av kollektive transportmidler.

Kollektivtransporten er en av våre viktigste virkemidler i det å møte befolkningsveksten i vår region og kampen mot klimaendringene. Kollektivterminaler der det er tilrettelagt for enkel omstigning mellom tog, buss, taxi og bil er avgjørende i dette arbeidet.

Det er nå lagt godt til rette for at det skal være enkelt for funksjonshemmede å reise kollektivt. At stasjonen oppfyller de nye kravene til universell uforming som etter hvert skal sikre tilgjengelighet for alle til offentlige transportmiddel, innebærer at vi har fått en terminal som er enklere og tryggere å bruke for alle.

Det skal være enkelt å reise kollektivt. God korrespondanse og enkle overgangsløsninger er viktig. Denne kollektivterminaler er et godt eksempel på at dette skal være mulig.

Jeg vil avslutte med å si tusen takk for velgjort arbeid til alle som har deltatt i planlegging og utbygging av Solheim kollektivterminal.

Til lykke med dagen og bruk den nye terminalen med stolthet!

Gratuler med dagen!

Parlamentarisme i Akershus fylkeskommune?

I Akershus har overgang fra formannskapsmodell til parlamentarisme blitt debattert flere ganger, men uten at man har kunnet bli enige. For å realisere et systemskifte må man ta saken opp til debatt i to påfølgende valgperioder.

Parlamentarisme innebærer at den utøvende makt utgår fra og er ansvarlig overfor den folkevalgte forsamling. Lokalt var Oslo kommune først ut med parlamentarisme i 1986. Bergen fulgte etter i 2000. På fylkesplan har både Nordland, Troms, Nord-Trøndelag og Hedmark innført parlamentarisme.

Hovedargumentet som gjerne brukes for parlamentarisme, er at det klargjør ansvaret. Fylkesrådet sitter med ansvaret og kan ikke løpe fra dette. Dermed vil også de politiske alternativene tre klarere fram for velgerne. Noe som i sin tur kan være bra for valgdeltakelsen.

For parlamentarisme fører til en tydeliggjøring av hvem som sitter i posisjon og hvem som utgjør opposisjonen. Ved at administrasjonen legges klart under den politiske ledelse gis dessuten en reell mulighet for at dårlig maktutøvelse kan få konsekvenser i form av at de styrende må gå av, dvs mistillitsvotumet, som er selve kjernen i parlamentarismen. Det negative med den modellen er ofte at opposisjonen blir mer usynlige.

For å beholde formannskapssystemet er hovedargumentet at det gir tverrpolitiske samarbeid, på tvers av partier og skillelinjer. Et fylkesutvalg velges for fire år om gangen og sitter hele tiden. Et fylkesråd kan i prinsippet kastes hver eneste dag. Gjenspeilingen av valgresultatet kommer best til syne i et formannskapssystemet fordi partiene blir representert etter forholdstallsprinsippet.

Det er med andre ord fordeler og ulemper ved begge modellene.

Fylkesutvalget vil at det nå skal legges fram en sak om at det innføres parlamentarisk styringssystem for Akershus fylkeskommune så fremt at man finner en hensiktsmessig modell.

Les mer om dette på hjemmeiden til Akershus fylkeskommune.

Kommuneplan for Ås

I dag var det befaring til Ås i forbindelse med kommuneplan og fylkesutvalg. Det er alltid bedre å se på de tingene man skal fatte vedtak om enn bare å lese om det.

Ås kommune har gjort en grundig og god planprosess i revideringen av kommuneplanen, men sammen med Fylkesutvalgets flertall fremmet vi innsigelse til ett av de foreslåtte områder for boligbygging.

Fylkesutvalgets flertall peker på at området Liahøy ligger utenfor kommunes definerte utbyggingsområder og har begrenset eller manglende kollektivdekning. Liahøy ligger også i et område som er del av et verdifullt kulturlandskap omkring Nordby kirke. Fylkesutvalget mener det er uheldig å etablere et nytt boligområde innenfor dette landskapet. På denne bakgrunn fremmer fylkesutvalget innsigelse til planene boligområdet på Liahøy.

Fylkesutvalget viser til målet om at 75 prosent av boligveksten kanaliseres til Ås tettsted, og anmoder om å øke målsettingen for andel nye boliger til Ås tettsted.

Fylkesutvalget sier videre i sin høringsuttalelse at Ås kommune har gjort et godt arbeid med å følge opp de regionale føringer for utbyggingsmønster, grønne områder og transportsystemer.

Ås kommuneplan 2011-2023 skal vedtas av kommunestyret i april 2011.

NRK Østlandssendingen og «Morgendagens Mediehus»

Nå i desember skal NRk diskutere hvordan man kan få til et bedre økonomisk handlingsrom for NRK. I den forbindelse er det også forslag som kan få konsekvenser for NRK Østlandssendingen. I møte 29. november diskuterte derfor Distriktsprogramrådet for NRK Østlandssendingen rapporten «Morgendagens Mediehus» som blant annet inneholder forslag til å flytte Østlandssendingen fra dagens tilholdssted på Torshov til Marienlyst. Vi er redd for at flytting av Østlandssendingen til Marienlyst vil gi et dårligere tilbud til innbyggerne i hovedstadsregionen og vil understreke at det er viktig å ta vare identitet og egenart til NRK Østlandssendingen.

Programrådet mener at det vil være uheldig å svekke et distriktskontor hvor en fjerdedel av lytterne bor. Oslo og Akershus trenger et godt distriktstilbud på lik linje med andre distrikter i Norge. Vi frykter for at det vil bli et dårligere tilbud for innbyggerne i regionen som i dag er fordelt på 22 kommuner i Akershus og ikke minst Oslos kommunes 15 bydeler, da de ellers lett drukner i andre medier hvor fokuset bare er det som har nasjonal interesse.

Det er viktig at Østlandssendingen fortsatt får mulighet til å arbeide spesielt med fokus på det Flerkulturelle Norge fra sin base i Oslo/Akershus. Østlandssendingen besitter viktig kompetanse på dette området som også NRK sentralt nyter godt av. Programrådet er av den oppfatning at dette miljøet må få bestå uten at det splittes opp.

Må ut med en ekstra million etter byggeblemme

Offentlige og private virksomheter som brukes av allmennheten har en plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon. Men i Lillestrøm gikk det nok litt for fort i svingene under opparbeidingen av Storgata - selv om intensjonene var de aller beste om å gjøre den universelt utformet.

Etter å ha anlagt ei ledelinje som ble betraktet som direkte farlig for blinde og svaksynte, må arbeidet gjøres om igjen.Storgata kostet i utgangspunktet 60 millioner kroner.

Min erfaring med den nye Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven som trådte i kraft i 2009 viser at det ikke er nok å følge en mal. Det er i mange tilfeller viktig å bruke erfaringene fra ulike brukergruper for å se om dette vil fungere i praksis
Det er kanskje ikke mulig for noen politiker, saksbehandler eller fagutdannet å ha all nødvendig kunnskap om hvilke hindringer mennesker med funksjonshemming møter og hvordan hindringene kan fjernes. Funksjonshemmedes erfaringskunnskap er nødvendig i en dialog mellom myndighetene og funksjonshemmede og deres organisasjoner for å finne de gode løsningene.

For å få til dette er det nødvendig med en god og planlegging, og kontakt og samarbeid på tvers av sektorer og kommunens organisering.Dårlige løsninger med behov for utbedringer i ettertid blir ofte resultatet når hensynet til funksjonshemmede blir glemt i utrednings- og planleggingsarbeidet.Skedsmo kommune skulle nok gjerne ha brukt millionen til noe helt annet. Men det er prisen kommunen etter alt å dømme vil bevilge for å rette opp ei byggeblemmen i Storgata i Lillestrøm.

Den nye loven er et gode, men vi har ikke nådd målet før vi er kommet så langt at ingen ser eller legger merke til at omgivelsene våre er utformet og tilrettelagt for alle.

Viktige innspill til EFTA-systemet

På torsdag og fredag i forrige uke var jeg på EØS/EFTA-forumet for lokalt og regionalt folkevalgte. Der vedtok forumet sin første anbefaling da de møttes i Brussel. Forumets leder Halvdan Skard mener det er viktig at lokale og regionale aktører kan spille inn synspunkter direkte til EFTA-systemet.

-I EU har lokale og regionale aktører en mulighet til å komme til orde gjennom Regionkomiteen. Vi har savnet en tilsvarende mulighet til å komme i dialog med og gi innspill direkte til EØS/EFTA-systemet. Med forumet har vi fått den muligheten.

EFTA-forumet for lokalt og regionalt folkevalgte ble etablert i juni i år og har som formål å involvere folkevalgte på disse nivåene fra EØS/EFTA-landene i aktuelle EØS-saker som angår dem. Forumet består av seks folkevalgte representanter fra regionale og lokale myndigheter fra Norge og seks fra Island.

På møtet i Brussel 25. og 26. november diskuterte forumet blant annet lovgivning på avfallsområdet og etablerte samarbeid med EUs regionkomité.
- Det er i stor grad vi på lokalt nivå som skal gjennomføre regelverk som er utviklet i EU-systemet. Ofte kan vi komme med relevante innspill som ikke andre har tenkt på.

På møtet denne gangen diskuterte forumet avfallshåndtering og vedtok sin første anbefaling om bioavfall. EØS/EFTA-forumet ønsker ikke ny europeisk lovgivning for bioavfall, heter det i anbefalingen.

- Uttalelsen inneholder våre anbefalinger adressert direkte til EFTAs faste komité, sier Skard. EFTAs faste komité (Standing Committee) er et samordningsorgan for EØS/EFTA-landene før møter i EØS-komiteen der EØS/EFTA-landene møter EU-siden for å beslutte innlemmelse av nye EU-rettsakter i EØS-avtalen. Uttalelsen fra lokal- og regionalpolitikerne blir også sendt i kopi til EUs regionkomité.

Metro og trikk til Jar

I går var det endelig markeringen av åpningen av Jar stasjon og fra da av kunne passasjerer reise med Kolsåsbanen fra Jar mot Oslo. Trikk og metro møtes og bidrar til at de som bor i området her kan benytte seg av to fremtidsrettede transportmidler. Med trikk og T-bane gjelder Oslo-pris nå helt til Jar stasjon.

Det har vært mange som har ventet lenge på at Kolsåsbanen skulle komme tilbake på sporet igjen. I mellomtiden har det ikke manglet på utfrdringer. Tidsaspektet og kostnadssprekken har vært fokusert på. Mangel på fortetting av bebyggelsen langs linja osv. I dag kan man se at Kolsåsbanen har gjenoppstått i en helt ny drakt og i en form som en ikke kunne forestille seg muligheten av for 10 år siden. Prosjektet har blitt mye dyrere enn antatt, men så er heller ikke prosjektet det samme. Det nye prosjektet inneholder både bybane og metro. Stasjonsområdene er universelt utformet i samsvar med nye krav, og lengden på perrongene er dimensjonert i forhold til det nye vognmateriellet.

Akershus fylkeskommune har økt sitt engasjement i kollektivtransporten de siste årene. Tilskuddet til drift av kollektivtransporten har økt formidabelt de siste 4 årene både når det gjelder tilskuddet over fylkeskommunens egne budsjetter og ved hjelp av et betydelig tilskudd fra bomringen. Oslopakke 3 har vært og er en forutsetning for at vi kan må målene våre, men i det lange perspektivet vil det ikke være tilstrekkelig. Det er derfor satt et betydelig press på regjeringen fra alle fylkene i Norge for å få neste versjon av NTP (2014-23) til å vie en vesentlig del til utbygging og drift av kollektivtrafikken i landet som helhet, men ikke minst i de store byregionen rundt landets storbyer.

Et godt kollektivtilbud er viktig for å møte fremtidens utfordringer. Åpningen av Jar stasjon er bare første stopp. I august 2011 åpner stasjonene Ringstabekk og Bekkestua. Bekkestua blir endestasjon for trikken, mens T-banen føres videre til Kolsås, med forventet åpning i 2014.

Å skape et varmere samfunn

I går hadde Akershus KrF sitt nominasjonsmøte. Jeg er glad for støtten fra nominasjonsmøte til å å ha toppplassen og faktisk er det også litt skremmende. Jeg gleder meg veldig til oppgaven som forhåpentligvis skal føre oss fram til et godt valgresultat. Det er en spennende tid både for Akershus og KrF.

KrF har i den senere tid vært preget av mye mas og lite ull. Det har kanskje også vært så ille at det er som den personen som den man har til bord sog samme hva man snakker om så snakker vedkommende om seg selv. Det er ikke galt å snakke om egen politikk, men det gjør man fordi man vil gjøre noe for andre. Det er sjelden at folk velger parti fordi man synes det er spennende at man er selvopptatt.

Det er også store utfordringer for Akershus som er et fylke i enorm vekst og utvikling. En av de viktigste sakene i fylkespolitikken er oppfølgingen av de videregående skolene. Vi må følge opp slik at elevene møter og fullfører. Oppfølgingstjenesten må bli bedre. Vi må redusere frafall og få flere elever til å gjennomføre og bestå videregående opplæring. Selv om frafallet i den videregående skolen i Akershus er redusert, gjenstår fortsatt mye arbeid. Særlig gjelder dette elever og lærlinger som velger yrkesfag.

Kollektivsatsingen er viktig for KrF. Enklere takst- og sonesystem for kollektivtrafikken i hovedstadområdet er prioritert. Som følge av satsingen på ny takst- og sonestruktur vil den som reiser med månedskort betale for kun 3 soner. Det er viktig for å forenkle og forbedre tilbudet til kollektivreisende, samt å sørge for et bedre kollektivtilbud i hele fylket. Jeg er også bekymret for etterslepet på vedlikehold av fylkesveiene. Vi har aldri brukt mer på vedlikehold, men behovet er stort. Akershus fylkeskommune skal derfor legge fram en samferdselsplan for vedlikehold av veiene. Videre ønsker jeg å vektlegge arbeidet for å skaffe langsiktig statlig finansiering av baneløsninger som Fornebubanen og bane til Ahus.

Miljø og klima, styrket landbruk og innsats for å gjøre reiselivsnæringen livskraftig og robust er andre viktige saker som jeg også vil trekke fram. Dette er mange områder der vi langt fra er ferdige, men vi har oppnådd gode resultater og er på riktig vei.

KrF har godt gjennomslag i Akershus for vår politikk, og jeg stiller med glede opp for dere. Det er et stort privilegium å få være folkevalgt fordi man kan være med å sette saker på dagsorden og gjøre en forskjell. Akershus KrF har fått en god liste med flinke folk med verdifull erfaring og kompetanse. Sammen med Ingunn, Finn, Peter, Christine og Malin har vi et godt team. Jeg vil understreke at ingen kan ikke vinne valget alene. Vi er et lag og godt lagarbeid gjør at man kan vinne velgere.

Jeg mener at KrF er best når vi snakker om folks hverdagsproblemer og har en raus holdning til dem som faller utenfor i samfunnet. Sammen skal vi skape et varmere samfunn.

test

Ta vare identitet og egenart til Østlandssendingen.

Distriktsprogramrådet for NRK Østlandssendingen har i møte 29.11 diskutert rapporten «Morgendagens Mediehus» som blant annet inneholder forslag til å flytte Østlandssendingen fra dagens tilholdssted på Torshov til Marienlyst. Distriktsprogramrådet er bekymret over forslaget og vil understreke sterkt at det er viktig å ta vare identitet og egenart til NRK Østlandssendingen.

Programrådet mener det uheldig å nedlegge et distriktskontor hvor en fjerdedel av lytterne bor. Oslo og Akershus trenger et godt distriktstilbud på lik linje med andre distrikter i Norge. Det er i dag 22 kommuner i Akershus og med Oslos kommunes bydeler er vi redd for at det vil bli et dårligere tilbud for innbyggerne, men spesielt ungdom og minoriteter.

Gjennomtrekk av medarbeidere er allerede i dag et problem i dag, og at terskelen for å hoppe over kan bli enda lavere hvis de flytter hele avdelingen til Marinlyst.

Hvis Østlandssendingen i det hele tatt skal bli flyttet til Marinlyst er viktig at man får et sammenhengende lokale på Marienlyst. Det tror vi det ikke er plass til. Et bedre alternativ er å flytte produksjonen nærmere folk i Oslo sentrum

TT-ordningen i Akershus

TT-ordningen er et tilbud til de som på grunn av sin funksjonshemming er ute av stand til å benytte det til enhver tid tilgjengelige transporttilbudet. TT-kortet benyttes som betaling for drosjereiser.

I 2005 ble forskriften for transporttjeneste for funksjonshemmede i Akershus endret, og muligheten for å få livsvarig reiserett opphørte. Kravene for å få TT-kort ble også strammet inn. Mange av de som fikk TT-kort før 2005, har kunnet behold dette. Det som av RB er fremstilt som forskjellsbehandling, har sin årsak i at reglene er endret.

Det er 13.600 TT-brukere i Akershus. I 2010 bruker Akershus fylkeskommune 47 millioner kroner på TT-ordningen. Fylkeskommunen har hittil i år mottatt ca 2.700 søknader om TT-kort. Av disse får ca 5 prosent avslag, og det er behandlet 28 klager på avslag om TT-kort.

Det er viktig at det er lik praksis ved behandling av søknader. Regelverket må derfor følges i alle saker. Vi har selvfølgelig forståelse for den enkeltes situasjon og at noen ønsker seg et bedre tilbud, men det vil være forskjellsbehandling dersom det blir innvilget TT-kort på andre grunnlag enn gjeldende regelverk.

Servicelinjen er en del av kollektivtilbudet i Akershus, og finansieres av fylkeskommunen. Servicelinjen gir særlig eldre en mulighet for tilpasset transport ved at man kan hentes hjemme på gårdsplassen og få hjelp ved av- og påstigning. Til sammenligning får en TT-bruker i gjennomsnitt 17 turer per år. Servicelinjen gir mulighet for mer transport for flere mennesker.

De som kan bruke servicelinjen, som er en del av det offentlige kollektivtilbudet, vil ikke få innvilget TT-kort. Personer født før 1935 som har fått permanent (eller livsvarig) TT-kort etter ordningen før 2005, vil imidlertid ikke miste TT-kortet selv om de kan benytte servicelinjen.

Pilegrimsleden i Akershus

Pilegrimsledene i Norge er viktige historiske kulturminner. Disse bevares best ved at det brukes. KrF har derfor sammen med V, Frp og H styrket dette arbeidet i Akershus. Vi vil ha flere turgåere langs ledenene gjennom Romerike, Follo og Asker og Bærum. På veien skal de få med seg mer enn mosjon og frisk luft. De får innblikk i vår kristne kulturarv.

Pilegrimsvandring handler fortsatt for mange om en åndelig lengsel eller leting etter nytt fotfeste, slik som det var fra begynnelsen. Bibelsitater og andre visdomsord fra filosofi og litteratur kunne være gode å møte, og gi grobunn for egne refleksjoner gjennom dagens vandring. Det overordnede målet for alle involverte må gi dagens vandrere en opplevelse, og styrke den kulturelle, sosiale, miljømessige og økonomiske verdiskapingen. Økt bruk av ledene er derfor helt sentralt for å bevare kulturminnet og for å forhindre at det forvitrer.

Det har vært arbeidet godt med Pilegrimsleden.. Det er sikret kvalitet på infrastrukturen ved merking og rydding. Et økende antall lokale ildsjeler har gitt et uvurderlige bidrag. Dette arbeidet bør også få større betydning lokalt og regionalt i Akershus. Vandrere fra inn- og utland kan komme til Akershus og gir oss mulighet til å gi dem innblikk i vår kulturarv. For skoleelever og andre lokale vandrere vil det samtidig være egnet til å skape bevissthet, identitet og stolthet, noe som er sentralt for å sikre lokalt eierskap og ansvarsfølelse for pilegrimsleden.

Det er ved mange av våre kirker i Akershus en levende tradisjon og kunnskap tilbake til middelalderen. Ved å styrke kulturopplevelsen, vil vi gjøre dem interessante for flere grupper, og sikre at ledene blir tatt vare på. Et eksempel her er samarbeidet med avdeling for produktdesign ved Høgskolen i Akershus og fylkeskommunen om å bruke design og lyd i formidlingen av kulturminner En sensor vil utløse et lydspor når noen nærmer seg portalen. Gjennom skjulte høytalere vil man høre lyden av pilegrimer som gikk forbi i middelalderen. Planen er å plassere installasjonen langs leden i Ullensaker.

Det må være et mål at de som vandrer på en enkel måte kan få den samme informasjonen. Turene må kunne tilpasses den enkelte sine ønskede dagsmarsjer, og derfor må merkingen er så tydelig at en kan vandre uten detaljert beskrivelse av hvor leden går. Når bedre merking er på plass må vi forsterke det kulturelle tilbudet langs leden. Et naturlig utgangspunkt er kulturminnene langs leden. De er oftest markert med en navnestolpe, men uten videre informasjon. Ved å gi dem utfyllende presentasjon på informasjonstavler, vil de løftes fram i bevisstheten til mange flere enn pilegrimene.

Viktige verneområder for flora og fauna, samt geologi og kulturlandskap vil også være relevant og av interesse. Den enkelte kommune som leden går gjennom, bør også presentere seg. Det er ikke ønskelig å overlesse leden med informasjonstavler, men de fleste vil ha glede av en pause én gang i timen, gjerne plassert ved et utsiktspunkt med en enkel benk, og/eller i ly for været.

Pilgrimsvandring er en interessant renessanse for en gammel ordning og tradisjon, med tilførsel av moderne interesser. Pilegrimsvandring appellerer til en enklere livsstil og til sterkere fokus på andre verdier enn de rent materielle. Dette blir stadig viktigere i vår tid, med økende kjøpepress. Pilegrimsleden kan være en god vaksine mot dette.

Klart for et enklere system

Jeg er enig med RBs minileder 23.11 som tar opp behovet for å forenkle dagens sonesystem i kollektivtrafikke. Ved å innføre færre soner i Oslo og Akershus fra dagens 88 vil føre til at det blir enklere og billigere å reise for de fleste i Akershus. Nytt takst- og sonesystem i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus innføres fra 1. september.

Situasjonen i dag er at det brukes to forskjellige takstsystemer i Oslo og Akershus, såkalt Sporveistakst og SL-takst. Disse har i prinsippet vært uforandret siden 1970-årene. Sporveistakst brukes for alle reiser innen Oslo. Det er et enhetstakstsystem; man betaler samme pris uansett hvor langt man reiser. SL-takst benyttes for alle reiser mellom Oslo og Akershus og internt i Akershus avhengig av hvor langt man reiser. Området er inndelt i totalt 88 soner En slik ulikhet bidrar til at dagens system er vanskelig fattbart for både kunder og ansatte. Dette gjør vi noe med.

Akershus tilskudd øker nå med 100 millioner kroner pr. år. I den forbindelse er halvparten av det økte tilskuddsbehovet vil oppstå som følge av transportsamordning med NSB og deres takstregulativ. Det har vært et langsiktig arbeid som står bak forslaget. Allerede i budsjettavtalen for 3 år har KrF sammen med V, H og Frp prioritert arbeidet med ny takst- og sonestruktur for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Flertallet ba i 2007 om en utredning for dette arbeidet og til slutt ble også opposisjonen med på dette løftet.

Vi har kommet til enighet med NSB for å få et best mulig kollektivtilbud for innbyggerne og miljøet. Jeg regner det nå som uaktuelt at regjeringen stopper dette tiltaket fordi man tror det vil bli for populært. Regjeringen og innbyggerne i Akershus fortjener også en gladsak for kollektivtrafikken siden Regjeringen stoppet togrevolusjonen som var lovet i 2012.

Miljøvennlige busser

Aftens leder 23. november er opptatt av at tomme miljøbusser ikke er god miljøpolitikk. Vi kan selvsagt ta selvkritikk for at vi er for forsiktige. På den annen side når man tar i bruk ny teknologi i vanlig rutetrafikk skal man være sikker på at dette ikke går ut over kundene. Tenk hvordan oppslaget hadde vært hvis vi ikke hadde fått den regularitet og punktighet som kreves av kollektivtrafikken.

For Akershus, Oslo og Ruter er det en milepæl å kunne tilby våre passasjerer biogassbuss. Biogass er det reneste drivstoffet som er kommersielt tilgjengelig. Det er ikke bare barn under 7 år som burde synes at det er fantastisk at vårt eget avfall kan utnyttes som høyverdig drivstoff med minimale utslipp

Jeg er derfor glad for at Aften deler vårt engasjement for å gjøre kollektivtrafikken enda mer miljøvennlig. Bakgrunn for saken er at man 1. juli 2010 satte 14 nye biogassbusser i drift mellom Oslo og Lommedalen i Bærum. Bussene oppfyller de strenge utslippskravene Euro 6, som skal gjelde fra 2012. Denne biogassbussen har betydelig mindre utslipp i nærmiljøet i forhold til de mest miljøvennlige dieseldrevne kjøretøyer.

Vi skal fase ut bruk av fossil energi i løpet av en 10-års periode. Busstrafikken skal i stedet benytte biodrivstoff eller andre klimanøytrale energikilder. I bussanbudet som nå trer i kraft, var oppfyllelsen av kravet til bruk av miljøvennlig drivstoff, sentralt for valg av operatør.Nettbuss Lillestrøm er operatør i Lommedalen, hvor biogassbussene er stasjonert.

Dette er et pionerprosjekt som vi ønsker å utnytte enda bedre. Biogass er så godt som 100 prosent klimanøytral, og gir det laveste utslippet av forbrenningsgasser av de drivstofftypene som er kommersielt tilgjengelige.

Det er også vel verdt å merke seg at vi også har bestilt 5 utslippsfrie hydrogenbusser. Hydrogen er også et klimanøytralt drivstoff som vi nå skal prøve ut. Det er et annet pionerprosjekt som vi har forventninger til. Dette i tillegg til biogass, bioetanol og biodiesel som allerede er i bruk. Dette er alle viktig bidrag til å redusere utslippene lokalt, og nye miljøvennlige busser vil gjøre det enda mer attraktivt å reise kollektivt.

Mer penger til kollektivtrafikken

KrF mener at vi har gjort et godt budsjett enda bedre. Det er et budsjett vi er stolt over og som vil gi Akershus en god utvikling hvor blant annet øker bevilgningene til kollektivtrafikk i innstillingen til budsjett for 2011-2014.

Flertallet (H, Frp, V og KrF) går inn for å styrke driftsmidler til kollektivtrafikken med 10 millioner kroner i 2011 og 2012, gjennom å redusere avsetningene til OPS-fondet. Det legges opp til at nytt takst- og sonesystem innføres fra 1. september 2011 og det bevilges 100 millioner til dette. Flertallet ber også om at arbeidet med økt brukervennlighet og effektivisering av kollektivtrafikken prioriteres.

Deler av disposisjonsfondet beholdes som buffer for forventet skattesvikt, og inntil 18 millioner av dette settes av til eget miljøfond. Videre foreslår flertallet en tilleggsbevilgning på 25 millioner kroner til vedlikehold av veier. Dette vil gi en bedre trafikksikkerhet og mindre utgifter til vedlikehold på lang sikt. Flertallet ønsker blant annet å øke midlene til etterutdanning av lærere fra 2 til 4 millioner kroner.

Videre foreslår flertallet økte bevilgninger til ulike kulturtiltak. Støtten til skolehelsetjenesten ved de videregående skolene foreslås som en permanent ordning.
Flertallets forslag er innstillingen til fylkestingets møte 16. desember.

Dialogkonferanse med landbruket

I dag er det for første gang i Akershus en dialogkonferanse om landbruket. Tema er Akershus fylkeskommunes innspill til de sentrale jordbruksforhandlingene. Landbruksnæringen er en viktig næring for Akershus.

Fylkeskommunens har fått nye oppgaver gjennom forvaltningsreformen får utvidede og nye oppgaver på landbruksområdet, og at regjeringen signaliserer en ny nasjonal landbruksmelding i 2011.
Fylkeskommunen skal fra og med 2010 avgi uttalelse til jordbruksoppgjøret. Det kan være hensiktsmessig å legge fram en Landbruksmeldinga som grunnlag for egen analyse men også for innspill til og påvirkning av nasjonal landbrukspolitikk, og innspill til årets jordbruksforhandlinger.

Landbruket har store utfordringer knyttet til lønnsomhet.Jeg mener at fylkeskommunen må løfte landbruksnæringa med de virkemidler fylkeskommunen rår over. I tillegg til nye forvaltningsoppgaver fra 2010 og ha et sterkere fokus på utvikling, partnerskap, kompetanse, kunnskaps og omdømmebygging i landbruksnæringen.

I den forbindelse mener jeg at vi bør utvikle en landbruksmelding for Akershus. Meldingen kan gi bilder på ulike scenarioer for landbruket framover i Akershus. Landbruksmeldinga skal gi kunnskap om landbruket, samt være et viktig styringsredskap for å bidra til ønsket samfunnsutvikling, arealbruk og et viktig regionalpolitisk redskap for å fremme nasjonale og regionale mål og interesser.

Meldingen skal være retningsgivende for utviklingstiltak, prosjekter og virkemiddelbruk, og skal danne grunnlag for utforming av regional politiske strategidokumenter og handlingsplaner.

Målet må være
• Attraktiv næring for kompetente mennesker
• Attraktive lokalsamfunn
• Økt verdiskaping av landbrukets samlede ressurser
• Miljø- og klimavennlig næring

Besøk i Asker kommune

I dag har jeg vært på besøk i Asker kommune sammen med Knut Arild Hareide og kommunestyrerepresentant i Asker Hildur Horn Øien.

Det skjer mye spennende i Asker. Det er også utfordringer som man må gripe fatt i. Det er derfor svært nyttig med befaring for å få kunnskap om dette. Samferdsel er alltid en utfordring i vre kommuner.

Her var programmet for dagen:
Kl.09.30 – 11.00: VEAS, Bjerkåsholmen 125, Slemmestad (Vestfjordens avløpsselskap - et interkommunalt renseanlegg for Oslo, Asker og Bærum for renere Oslofjord), orientering og omvisning. Link: http://www.veas.nu/hjem

Kl.11.30 – 13.00: Asker Produkt AS, Gamle Borgen vei 4, Asker. (Etablert for å tilby et arbeidstilbud til yrkeshemmede med ulike forutsetninger og behov som ikke får arbeid på det ordinære arbeidsmarkedet) Orientering og omvisning. Lunsj. Link: http://www.askerprodukt.no/default.aspx?aid=9075679

Kl.13.30 – 14.30: Møte med ordfører Lene Conradi og kommuneledelsen i Asker kommune, rådhuset. Link: http://www.asker.kommune.no/

Kl.14.30 – 16.00: møte med representanter for Asker KrF

Lyden av pilegrimer

KrF har i budsjettarbeidet blant annet prioritert å bruke mer penger på pilgrimsprosjekter i Akershus. Pilegrimsleden er et historisk kulturminne som bevares best ved at det brukes, og Akershus fylkeskommune ønsker derfor flere turgåere langs leden gjennom Romerike.

På veien skal de få med seg mer enn mosjon og frisk luft, og dette er utgangspunktet for samarbeidet mellom fylkeskommunen og Hiak. En sensor vil utløse et lydspor når noen nærmer seg portalen. Gjennom skjulte høytalere vil man høre lyden av pilegrimer som gikk forbi i middelalderen. Planen er å plassere installasjonen langs leden i Ullensaker.

Studentene valgte en portal med klare forbindelser til den romanske kirkearkitekturen som grafisk uttrykk. Portalen skal utstyres med forskjellige former for dekor og ikonografi som representerer pilegrimslivet og Hellige Olav. Plasseringen vil være slik at man kan se Hovin middelalderkirke gjennom den.

Akershus fylkeskommune samarbeider med avdeling for produktdesign ved Høgskolen i Akershus om å bruke design i formidlingen av kulturminner. Tre av studentene vant første premie i en prestisjefylt posterkonkurranse på Norsk Arkeologimøte 2010 i Bergen i november.

Les mer om dette her.

Jordvern og samferdsel i Akershus

I dag hadde keg et et spennede møte med Akershus Bondelag. Tema var nasjonal transportplan - Hvordan kan den bidra til å ta vare på matjorda?

I Norge utgjør jordbruksarealene kun 3 pst. av det totale landarealet. Gjennomsnittlig jordbruksareal som andel av landarealet i verden for øvrig er rundt 10 pst. Norge har 2,2 dekar landbruksjord pr. innbygger, mot 2,7 dekar pr. verdensborger. Klimatiske forhold gjør også at kun en tredjedel av Norges jordareal egner seg til matkornproduksjon. Likevel har det altså over lang tid foregått en høy omdisponering av slike arealer i Norge.

Flyttestrømmen og befolkningsveksten rundt byer og tettsteder i Norge tilsier at det er de mest verdifulle matproduksjonsarealene som vil bli utsatt for det største utbyggingspresset også i framtiden.

Nedbygging av matjord er i de fleste tilfeller irreversibelt. Når huset, kjøpesenteret eller motorveien først står der, får man ikke jordet eller åkeren tilbake, så mye man enn måtte ønske det. De er tapt for alltid. Spørsmålet vi må stille oss, er: Hvordan skal vi greie å skape et større engasjement om jordvernet i den politiske debatten

Det er få land i verden som har et lavere areal fulldyrket jord pr. person enn det Norge har. I følge SSB ble det omdisponert 8 130 dekar dyrket mark i 2009. Arealet fulldyrket jord i Norge er nå er nede på 1,75 daa pr. person.

Nedbygging av matjord er et stort problem. Dette er uheldig både av hensyn til norsk landbruk, miljø og internasjonal matkrise. KrF vil derfor støtte tiltak som begrenser omdisponering av jordressursene våre, og håper dette får bred omtale i en eventuell fremtidig melding.

Bruksnedlegging fører også til at muligheten for å utnytte tilliggende ressurser i utmark blir sterkt redusert, fordi det aktive jordbruket er borte eller redusert til et minimum i noen bygdelag. Dette er særlig uheldig fordi vi i dag importerer kraftfor som tilsvarer 2,5 mill dekar kornjord i utlandet. KrF mener vi må ha et strengt jordvern for å sikre fremtidens generasjoner muligheten for nasjonal matforsyning.

For første gang har man departementet styrket fokuset på jordvern i arbeidet med ny Nasjonal transportplan. For første gang blir det der presisert at det skal tas hensyn til jordvernet i alle faser av planleggingen av utbyggingene. I Statens vegvesens innspill til Nasjonal Transportplan (NTP) heter det:

«Hensyn til jordvernet skal ligge som en av premissene for planleggingen, og ikke komme inn når planen er ferdig behandlet». Fra og med kommende NTP er jordvern et spesifisert kriterium på linje med trafikksikkerhet, og i sitt innspill skriver vegvesenet at «det legges vekt på å begrense og kompensere for inngrepene i hvert enkelt prosjekt. Det er likevel ikke grunn til å tro at inngrepene i dyrket jord vil bli vesentlig lavere enn de har vært tidligere år».

Dette har jeg stor tro på vil gi en annen tilnærming på dette viktige arbeidet.

Miljøvennlig teknologi i kollektivtrafikken

I dagens Aften tar avisa opp bruk av biogassbusser. Akershus bruk av biogasser som er 100 prosent miljøvennlig er et viktig pionerprosjekt. Fra 1. juli i år tok Akershus fylkeskommune gjeonnom Ruter i bruk 14 biogassbusser fra Lommedalen til Oslo. Nå skal vi høste erfaringene før vi setter i gang på andre steder også.

Linje 144 ble valgt som testrute for å «høste erfaringer» med biogass. Fordelen med kun å kjøre i rushen, er at det kan gjøres eventuelle justeringer på dagtid uten at det går utover rutetilbudet. Den gang anbudet ble utformet, var det usikkerhet knyttet til hvor mye biogass som kunne leveres. En kombinasjon av fokus på driftsstabilitet og leveransekvalitet på biogass gjorde at vi valgte å starte forsiktig.

Det er et politisk ønske om å bruke biogassbusser mest mulig. Men dette er opp til Ruter å evaluere og vurdere om de eventuelt kan brukes andre steder som mener det er fornuftig å starte forsiktig. Dette er et pionérprosjekt, og det er alltid usikkerhet knyttet til nye drivstofftyper.

Erfaringene så langt er gode, og vi har ambisjoner om å ta i bruk flere biogassbusser på flere linjer på sikt.

Ja til Årnes!

Hovedutvalget for samferdsel og miljø har sagt ja til pendlerparkering, tettstedsutvikling og universell utforming av Årnes i Nes kommune.

På sist hovedutvalg for samferdsel sa man enstemmig ja til planene om å etablere innfartsparkering langs Høievegen, med gangkulvert under jernbanen. Prosjektet er beregnet å koste 25 millioner kroner. Dette prosjektet blir noe dyrere med en kulvert, men det samtidig viktig å påpeke at dette blir universelt utformet slik at det er tilgjengelig for alle som er bevegelseshemmede, enten det er for eksempel rullestol eller barnevogn.

Hovedutvalget vedtok at prosessen med utarbeidelse av detaljplan for prosjektet kan starte, og at endelig vedtak fattes når planen foreligger. Innfartsparkeringen skal etableres på vestsiden av jernbanen, langs Høievegen, og kobles til Årnes stasjon med en gangkulvert under jernbanen.

Det er viktig å bygge flere parkeringsplasser for pendlere med toget, da det er mange som parkerer inne i sentrum på grunn av manglende kapasitet ved stasjonen. Flere parkeringsplasser gjør det enklere å reise kollektivt istedenfor å pendle med bilen. Det er også en viktig tettstedsutvikling for Årnes og kulverten vil også styrke samspillet mellom sentrum og friluftsområdet ved brygga og langs Årnestangen. Jeg tror det vil bli svært positivt å knytte sentrum og elva nærmere sammen.

Arbeidet med innfartsparkeringen kan starte så fort det praktisk mulig og når dette tiltaket endelig åpner håper jeg at det bli godt brukt og glede for Årnes.

Miljøpolitikk i Akershus

Det er ventet trafikkvekst de neste 20 årene, og utfordringen er å sørge for mest mulig klimanøytral transport. Målet er en reduksjon på 1 mill tonn CO2. Akershus er landets nest største fylke i folketall, med 540 000 innbyggere. Vi har med andre ord utfordringer.

Noen av våre satsingsområder i Akershus er følgende:

Kollektivtrafikken
Vi har allerede 14 biogassbusser i trafikk i Lommedalen. Ruter har også i bestilling fem hydrogenbusser. Det er satt inn gassferger i rute mellom Nesodden og Oslo, hvor det er mer enn 3 millioner reiser i året. Lettere hurtigbåter skal også redusere utslippene av klimagasser ved transport på fjorden. I tillegg utgjør innbyggerne i Akershus 50 prosent av kundene til NSB.

Fjernvarmeanlegg
Akershus fylkeskommune eier 100 prosent av Akershus Energi, som satser på fjernvarmeanlegg til boliger. Langs Glomma og andre vassdrag er det vannkraftverk som også er leverandører av fornybar energi. Det foregår et viktig samarbeid på tvers av energiverkene.

Egne bygg
Mailand videregående skole er et godt eksempel på den satsingen fylket har i forhold til egne nybygg. Vi har nå et stort program for å rehabilitere de eldre skolene til bærekraftig oppvarming.

Forskningsmiljøer
Viktige forskningsmiljøer har tilhold i Akershus, som Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) på Ås og Institutt for energiteknikk på Kjeller.

Fornebubanen et OPS-prosjekt?

Ruter vurderer å la private betale for både bygging, drift og vognkjøp for å få Fornebubanen på skinner. Lokalt næringsliv er åpne for samarbeid. Stadige utredninger og galopperende utgifter har gjort at Fornebu fortsatt står uten varig kollektivløsning. Det er ikke tatt noen endelig beslutning om driftsart (bybane/trikk eller metro/T-bane) eller hvor banen skal gå.

Men både lokalt næringsliv, Ruter og politisk ledelse i Oslo og Akershus har antydet at de foretrekker en moderne metrolinje fra Fornebu via Lysaker og Skøyen til Majorstuen. Problemet er pengene. Nevnte alternativ er beregnet til å koste svimlende 4 milliarder kroner.

Men Fornebubanen har bare drøyt 1 milliard til rådighet, og vil være i manko uansett hvilken skinneløsning man faller ned på. Det billigste kollektivalternativet, bybane med kobling til eksisterende trikkenett i Oslo, vil koste 2,7 milliarder.

En løsnning kan være et mulig offentlig-privat-samarbeid (OPS) for å «løse finansieringsutfordringene» og få fart på banen. Finansiering kan være utfordringen for å bygge det man aller helst vil. Da gjelder det å tenke kreativt. Det er flere initiativer på gang, og OPS er en av de modellene man ser på.

OPS er omstridt politisk, og har aldri vært benyttet i baneprosjekter i Norge. Kun noen få veistrekninger er bygd på en slik modell, men ingen i Oslo og Akershus. Fornebu er området med størst markedspotensial for kollektivtrafikk. Men løsningen man kan ønske seg er ikke kompatibel med de pengene som er til disposisjon i dag.

Til Aften sier Eiendomsselskapet Fornebu Utvikling er åpen for et eventuelt samarbeid. Bevilgningene og beslutningsprosessene rundt Fornebubanen er problematiske. Hvis trafikkgrunnlaget er til godt nok, vil vi kunne stille oss åpne til OPS, uten at jeg vil forskuttere behandlingen, sier viseadministrerende direktør, Hans Edvardsen. Han mener man vil oppnå «tilstrekkelig trafikkgrunnlag» dersom et nytt gigantprosjekt på Fornebu realiseres.

Fornebu Utvikling ønsker å bygge en høyteknologisk nærings- og forskningspark med plass til 10 000 studenter og like mange arbeidsplasser på tomtene rett nord for Telenor Arena. Fra før er det planlagt 6000 boliger og 20 000 arbeidsplasser på Fornebu. Realisering av Fornebu Science Park betinger utbygging av en moderne metro til og fra Fornebu. Vi vil være åpne for å diskutere samfunnsmessige løsninger der sammenhengen mellom metro og parken vil være er faktum, sier Edvardsen

Fakta OPS:
Offentlig Privat Samarbeid (OPS) innebærer at en privat utbygger i første omgang legger ut kostnader og tar ansvar for bygging.
Utbygger påtar seg også ansvar for drift og vedlikehold for en lengre periode, f.eks. 25 år.
Utgiftene dekkes i siste omgang av det offentlige, gjennom leie/årlige nedbetalinger.

Fakta Fornebubanen:

Fornebubanen har vært utredet flere ganger de siste ti årene:
I 2002 vedtok Akershus fylkesting at det skulle bygges en førerløs automatbane.
I 2007 ble planene vraket. I stedet vil politikerne ha en bybane (trikk).
I mai 2008 fikk Ruter i oppdrag å utrede bybanemuligheter.
Ett år senere ble også T-bane inkludert i arbeidet. Endelig trasévalg er ennå ikke bestemt.
Ruter skal sende inn reguleringsforslag for banetrasé på Fornebu innen sommeren.

Etterlyser vilje og midler til kollektiv

Kollektivtrafikk er en av oppgavene til landets fylkeskommuner. Jeg etterlyser mer vilje og midler fra staten.

Jeg er bekymret for hvordan kollektivsituasjonen kommer til å se ut om noen år. Vi vet at Oslo og Akershus kommer til å få en betydelig større befolkning de neste 20 årene, men de fremtidige utgiftene til kollektivtransport samsvarer ikke med de midlene en fylkeskommune har til rådighet.

Akershus trenger 1,8 milliarder kroner til universiell utforming av kollektivtransporten i fylket. I tillegg mangler Akershus fylkeskommune penger til biodrivstoff til bussene. Akershus planlegger også to T-banelinjer, én til Fornebu og én til Akershus Universitetssykehus. Foreløpig er prosjektene ventet å koste mellom tre og fem milliarder kroner hver. Det koster å bygge ut kollektivtilbudet til en voksende befolkning.

Jeg frykter dårligere kollektivtransport i hele landet. Jeg er enig med TØI som advarer mot de langsiktige virkningene av prisøkninger på kollektivtrafikk. Folk godtar prisøkning på kort sikt, men vurderer annen transport etterhvert.

Full deltakelse og likestilling for funksjonshemmede

Jeg gleder meg til den årlige konferanse for de funksjonshemmede rådene i Akershus i dag.

Full deltakelse og likestilling for funksjonshemmede er en viktig målsetting for politikken for funksjonshemmede, og en stor utfordring for hele samfunnet.

I arbeidet med å gi like muligheter på alle samfunnsområder for funksjonshemmede, er innsatsen fra både politikere, fagfolk og saksbehandlere viktig.

Det er ikke mulig for noen politiker, saksbehandler eller fagutdannet å ha all nødvendig kunnskap om hvilke hindringer mennesker med funksjonshemming møter og hvordan hindringene kan fjernes. Funksjonshemmedes erfaringskunnskap er nødvendig i en dialog mellom myndighetene og funksjonshemmede og deres organisasjoner for å finne de gode løsningene.

Alle de kommunale råd for funksjonshemmede som vi har i Akershus skal være et redskap for å få til denne dialogen og gjennom sitt arbeid bedre funksjonshemmedes levekår, ta vekk hindringer og bedre muligheter for deltakelse.

Mennesker med funksjonshemming skal ha samme muligheter. Ja på samme måte som andre. For å få til dette er det nødvendig med en god og planlegging, og kontakt og samarbeid på tvers av sektorer og kommunens organisering. Ansvar for likestilling for funksjonshemmede begrenser seg ikke til for eksempel helse- og sosial- området, men angår alle områder av forvaltningen.

For at kommunen skal ha nytte av rådet, må rutiner i saksbehandlingen legges opp slik at rådet får delta tidlig i utredning og planlegging. Dårlige løsninger med behov for utbedringer i ettertid blir ofte resultatet når hensynet til funksjonshemmede blir glemt i utrednings- og planleggingsarbeidet.

Jeg håper at dagens konferanse kan være en hjelp for råd for funksjonshemmede i arbeidet med å være for våre kommuner.

Vegen fram mot et bedre samfunn for alle består av mange små og store steg. Og det er slik at en må ta ett steg om gangen.

Staten satser ikke på kollektiv

I dagens Vårt Land er det en spennende sak på side 4 i papirutgaven. Dette stemmer godt erfaringene fra Akershus.

Ifølge Transportøkonomisk Institutt (TØI) er det på lang sikt ingen god løsning å sette opp prisen på for eksempel bussbilletten.Hvis prisen øker med 10 prosent, vil man miste rundt 4 prosent av passasjerene på kort sikt. På lang sikt har man mistet det dobbelte.

- Disse tallene viser at høyere pris kan forsvares i et kortsiktig perspektiv. Men det lønner seg ikke på lang sikt. Prisøkninger har motsatt effekt, og trekker ikke folk til kollektivtransport, forklarer forsker Nils Fearnley ved TØI.

Jeg er også enig med fylkesordfører Tore O. Sandvik i Sør-Trøndelag til NRK som sier: "Nå finnes det ikke rom for betydelige kostnadsbesparelser og det finnes ikke muligheter for å hente penger fra andre sektorer som skole, kultur og næringsutvikling. Nå må en ytterligere kvalitetsforbedring i kollektivtrafikken komme gjennom økte overføringer".

Hver gang jeg sier dette til sentrale politikere blir de lettere fornærmet, men dette handler om både penger til drift og til infrastruktur.

Ja til større mangfolfd i lederstillinger

Majoriteten av eksisterende innvandrere fra ikke-vestlige land har lavere utdanningsnivå og lavere sysselsettingsrate enn befolkningen for øvrig. Dette gjør integreringen krevende. Men også innvandrere med høy utdanning opplever barrierer i forhold til arbeidsmarkedet, til tross for bedriftenes behov for kompetent arbeidskraft. Svært høy kompetent arbeidskraft er en attraktiv ressurs både på kort og lang sikt.

Global Future skal bidra til at flere personer med flerkulturell bakgrunn utvikler kompetanse, ambisjoner, nettverk og personlige forutsetninger for å rekrutteres til sentrale posisjoner, lederstillinger og styreverv i arbeids-, nærings-, og samfunnsliv. Akershus fylkeskommune gir derfor 300 000 kroner til prosjektet Global Future. Det skal bidra til at høyt utdannede innvandrere får lederstillinger og styreverv.

NHO Oslo og Akershus er spesielt opptatt av at medlemsbedrifter og arbeidslivet i Osloregionen får tak i den arbeidskraften kvalifiserte personer med flerkulturell bakgrunn representerer, og at næringslivet sammen med offentlig sektor finner gode måter å gjøre dette på. Global Future er et slikt tiltak. Global Future vil kvalifisere og synliggjøre høyt utdannede kvinner og menn til relevante posisjoner i arbeidslivet, fremme gode historier og vise fram de gode rollemodellene.

Hovedutvalg for kultur, folkehelse og næring vedtok 14.09. å bevilge til sammen 300 000 kroner til prosjektet i 2010 og 2011.

Hydrogenbusser til Akershus

Hydrogen kan bli en av fremtidens viktigste energibærere. Derfor har KrF sammen med V, H og Frp i Akershus vært opptatt av å se på mulighetene for bruk hydrogen. Vi setter derfor i gang et forsøk med hydrogenbusser som vil gå i ordinær rutedrift.

Ruter har valgt Air Liquide som leverandør av hydrogenstasjon til HyNOR OBuss-prosjektet som vil bli plassert på Rosenholm bussanlegg. HyNor prosjektet omfatter Ruter, Akershus fylkekommune, Oslo kommune og miljøstiftelsen ZERO. Energibæreren hydrogen vil bli produsert lokalt på Rosenholm bussanlegg ved elektrolyse av vann, med strøm fra fornybare kilder. Det er i tillegg valgt 5 hydrogenbusser. I utgangspunktet vil hydrogenbussene bli brukt på linje 81A (Sofiemyr-Solli). Det belgiske firmaet Van Hool ble valgt som leverandør av busser.

Bruk av hydrogen gjør det mulig å redusere dagens avhengighet av fossilt brensel samtidig som det kan gi økt bruk av fornybare energikilder. Jeg er glad for at vi kan bidra til å utvikle nullutslippsteknologi til transport. Dette setter vår region i front på miljøvennlig utvikling. Hydrogen som energibærer kan bli svært viktig i et framtidig energisystem fordi bruken av hydrogen ikke medfører miljøskadelige utslipp til luft, og forbrenningsproduktet fra hydrogen er primært vann.

Ny teknologi er dyr i starten. Disse bussene er ikke et hyllevareprodukt, men de vil representere en betydelig videreutvikling i forhold til tidligere kjente generasjoner av hydrogenbusser. For å utvikle en omfattende bruk av hydrogen er det viktig at hydrogen blir akseptert av næringsliv og husholdninger som en sikker energibærer samtidig som det må finnes pålitelig utstyr for anvendelse av hydrogen hos brukeren.

Transportsektoren peker seg ut som den sektoren hvor det først synes å kunne være aktuelt med mer omfattende bruk av hydrogen. Økte miljøkrav har akselerert arbeidet med å utvikle mer miljøvennlige kjøretøyer og renere drivstoffer. Fremdeles er det barrierer som må forseres før hydrogen kan tas i vanlig bruk. Demonstrasjonsprosjekter er et viktig verktøy for å synliggjøre bruk av hydrogen for publikum, men også for å kunne prøve ut teknologien i vanlig drift.

Akershus fylkeskommune, Oslo kommune, Norges Forskningsråd og Transnova har enten bevilget eller gitt tilsagn om nærmere 100 millioner kroner til prosjektet. I tillegg er det gitt 40 millioner kroner i støtte fra EU.

Elever på 9. og 10. trinn inviterer på utdanningsmesse

Akershus fylkeskommune inviterer elever på 9. og 10. trinn på Nedre Romerike til utdanningsmesse 3.-4. november. Utdanningstorget er på Norges varemesse, Lillestrøm. På utdanningstoret kan du se engasjerende stands og aktiviteter som viser utdanningsmulighetene.

Utdanningstorget inviterer elever på 9. og 10. trinn og deres foreldre fra Skedsmo, Lørenskog, Rælingen, Nittedal, Fet, Sørum og Aurskog/Høland.

Skoler i Skedsmo, Rælingen, Bjørkelangen: onsdag 3. november
Skoler i Lørenskog, Nittedal, Fet, Sørum: torsdag 4. november
Elever fra privatskoler og andre utdanningssøkere er også velkommen.

Utdanningstorget er et av flere tiltak hvor hensikten er at elever og foreldre skal få best mulig kjennskap til de ulike utdanningsprogram og samtidig bli kjent med utdannings- og yrkesmuligheter i regionen.

Les mer her.

Langt mellom visjoner og virkeligheten

I Nationen 30. oktober er SVs Hallgeir H. Langeland lei av at man påpeker det åpenbare at regjeringen ikke klarer å levere når det gjelder togsatsing.

La meg nevne noen eksempler. NSB varsler kutt i togtilbudet for å slippe en ny problemvinter. Økt forutsigbarhet i form av forhåndsvarsling om at man får et dårligere tilbud. Jeg er enig med Forbrukerrådet som mener det er en fallitterklæring.

Ved å kutte avganger skaper NSB store utfordringer for de tusenvis av pendlere som hver dag reiser på disse strekningene. NSB kan heller ikke love å sette inn flere vogner på de avgangene som blir opprettholdt. NSB har et ansvar for sine kunder, og hvis de ikke kan opprettholde tilbudet med tog må de tilby buss på disse avgangene.

Fra 2012 skulle togpassasjerene på Østlandet få et mye bedre tilbud med hyppigere og raskere togtrafikk, lovet den rødgrønne regjeringen. Nå er togrevolusjonen utsatt på ubestemt tid. Det er uhørt. NSB la i februar 2008 frem en ny ruteplan som skulle gjelde fra 2012, og lovet frustrerte togpassasjerer flere tog som enn før. Dette er utsatt på ubestemt tid. Det er et løftebrudd og jeg er redd det kan skape politikerforakt.

Det er mulig å få til jernbanen i InterCity-triangelet Lillehammer – Skien – Halden ferdig utbygget med dobbeltspor innen utgangen av neste NTP-periode (2023), men med dagens bevilgninger vil man ikke klare å bygge fult ut InterCity på Østlandet de neste 40 årene. Jeg ønsker en bærekraftig utvikling på Østlandet som krever god tilgjengelighet mellom byene på Østlandet.

Jeg skjønner godt at Langeland ønsker å diskutere høyhastighetstog langt fram i tid, da det er lettere å snakke om hva som ligger fram i tid enn det som er hverdagen. Det er derfor på sin plass å påpeke at det er stort paradoks at man diskuterer høyhastighetstog når man samtidig ikke klarer å levere i dag. Det blir også veldig useriøst når Langeland skriver at undertegnende ”sliter i Nationen 25. oktober med å finne ut hva han skal syte og klage mest på, når det gjelder den rødgrønne regjeringen og togsatsingen”.

Stor naturopplevelse

Nordre Øyeren er det største og omfatter Nord-Europas største innlandsdelta og er et av de mest unike og rike våtmarksområdene i hele Norge. Det er derfor positivt at det settes fokus på å få opp folks øyne for naturverdiene i naturreservatet. Mange forstår ikke hvilket fantastisk område dette er. Den rike sump- og vannplantefloraen er lite synlig for folk flest, og fuglene må helst studeres med teleskop fra rett plass til rett tid.

Jeg er enig med Nordre Øyeren naturinformasjonssenter som sier vi har alle grunn til å være stolte av dette unike naturreservatet i vårt nærområde, og vi må alle lære oss å ta vare på det og vise hensyn når vi ferdes der. Det er lettere for folk når de kan se og forstå naturverdiene. Nordre Øyeren naturinformasjonssenter formidler den unike naturen i naturreservatet, og vi vil de nærmeste årene legge enda større vekt på å vise fram disse naturverdiene.

Jeg er derfor opptatt av at fylkeskommunen bør styrke dette arbeidet. Med økte tilskudd kan Nordre Øyeren naturinformasjonssenter utvide tilbudet til publikum blant annet ved å tilrettelegge observasjons- og informasjonsposter på hensiktsmessige steder i naturreservatet. Dette må selvsagt gjøres i samarbeid .

Hydrogenstasjonen til Rosenholm er i rute

Air Liquide er valgt som leverandør av hydrogenstasjon til HyNOR Oslo Buss-prosjektet. Hydrogenstasjonen vil bli plassert inne på Rosenholm bussanlegg. Energibæreren hydrogen vil bli produsert lokalt på Rosenholm bussanlegg ved elektrolyse av vann, med strøm fra fornybare kilder .

HyNor Oslo Buss, som omfatter Ruter, Akershus fylkekommune, Oslo kommune og miljøstiftelsen ZERO, skal iverksette et demonstrasjonsprosjekt med nyutviklede, ikke-kommersielle hydrogenbusser. Akershus fylkeskommune, Oslo kommune, Norges Forskningsråd og Transnova har enten bevilget eller gitt tilsagn om nærmere 100 millioner kroner til prosjektet. I tillegg er det gitt 40 millioner kroner i støtte fra EU.

Ruter har valgt leverandør av hydrogenstasjon. Det franske firmaet Air Liquide ble valgt som leverandør etter en tilbudskonkurranse.

Retningslinjer for innløsing av boliger

Til neste fylkestinsgmøte har jeg stilt spørsmål til fulkesordføreren ang retningslinjer for innløsing av boliger i framtidig veglinje for fylkesveger.

I forbindelse med forvaltningsreformen har Akershus fylkeskommune fått et større ansvar for vegene i Akershus fylke. Dette innbærer et betydelig større investeringsvolum og antall prosjekter i fylkeskommunal regi enn tidligere. Dette gir oss også nye utfordringer som for eks. hvilke regler skal gjelde for innløsing av boliger.

Eiere av boliger i framtidige veglinjer kan i dag oppleve at de over lengre perioder sitter med eiendommer som skal innløses som følge av gjennomføring av prosjekter i henhold til vedtatte i reguleringsplaner fordi midler til innløsning først stilles til disposisjon når prosjekt får bevilgning. Dette oppleves av boligeiere – forståelig nok – som en urimelighet bl.a. fordi en lever i usikkerhet om når innløsning vil skje, boligeiendommen blir vanskelig/umulig å omsette og investeringer i utbedring o. l anses å være svært usikkert.

Stortinget har som ledd i behandlingen av Statsbudsjettet for 2010 vedtatt nye retningslinjer for innløsning av boliger i framtidige riksveglinjer. Det bør vurderes om dette også bør gjøres for fylkesveger. Det bes derfor sak til politisk behandling som vurderer om at nasjonale retningslinjer for innløsing av boliger i framtidig veglinje også gjelder for fylkesveger i Akershus.

Teknologigymnas på Forenbu

Jeg mener at Akershus fylkeskommune bør vurdere å opprette et teknologigymnas på Forenbu. Det vil sette Fornebu på kartet for ungdom som er interessert i teknologi og realfag. Dette vil helt klart gi ringvirkninger både regionalt og nasjonalt . Et rendyrket teknologigymnas på Fornebu vil ha minimum 500 elever og vil være et verdifult suplement til Akershus både for næringslivet og rekuteringen generelt til slike fag her i landet.

Teknoplanene på Fornebu kan gi realfagene et virkelig løft. Alle er enig om at rekruteringen til realfag er et viktig tiltak. For å få dette til må man finne på noe nytt. Et teknologi slik som her kan være løsningen. Man bør også vurdere om næringslivets skal være med å finansiere dette, men finansieringen, er ikke et tema i det som foreløpig er et rent innholdsprosjekt. Uansett vil teknologigymnas rett i nærheten vil være en veldig attraktiv rekrutteringskanal for alle bedriftene på Fornebu.

I Budstikka 29. oktober mener også Knut Færgi, dekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiO at arbeidet med å fange opp og motivere realfaginteressen må starte i ungdoms-
skolen. Jeg deler derfor gleden over Bærums planer om å starte en teknologilinje på Hundsund fra neste høst.

Et godt budsjett for kollektiv, samferdsel og skole

I dag la fylkesrådmann fram budsjett for de neste fire årene. Akershus gjennomfører nå storsatsingen på kollektiv med nytt takst- og sonesystem. I tillegg får vi en helhetlig samferdselsplan for Akershus med nødvendige investeringer i vei. I tillegg skal vi gi ungdom i Akershus et godt tilbud innen videregående opplæring og skole med ekstra fokus på frafall. Jeg er godt fornøyd med årets budsjettfremlegg.

Enklere takst- og sonesystem for kollektivtrafikken i hovedstadområdet er fullfinansiert og vil nå kunne settes i gang i september 2011. I tillegg kommer det et løft på innfartsparkering for å få enda flere kollektivreisende. Alle prognosene for befolkningsutvikling gir trafikkvekst. Den må løses ved å satse enda mer på kollektivtrafikk.

En annen stor satsing er forslag til lokal samferdselsplan for Akershus 2011-14 som nå skal behandles. Det er et investeringsbudsjett for samferdsel på 1270 mill. kr i perioden. Det skal brukes ytterligere 33 mill. kr i 2011 for å innhente dekkeetterslep på fylkesveiene. Vi må redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegnettet. Vi må finansiere prisøkning på drift og vedlikehold av fylkesveger og ikke minst vi må satse mer på gang- og sykkelvegprosjekter.

Jobb nummer en i den videregående skolen er satsing mot frafall. Å gi ungdom i Akershus et godt tilbud innen videregående opplæring er en av fylkeskommunens viktigste oppgaver. Vi skal gi alle elever grunnleggende ferdigheter og kompetanse for å kunne ta aktivt del i kunnskapssamfunnet. Satsing mot frafall og kompetanseutvikling er viktige satsingsområder som følges opp i budsjett­forslaget. Tre nye regionale veiledningssentre i Follo, i Asker og Bærum og på Romerike er i full drift fra januar 2010. Veiledningssentrene er et service- og kompetansesenter som skal sikre at flere elever og lærlinger fullfører og består videregående opplæring med høyest mulig kompetanse.

I tilegg må vi rehabilitere skolebyggene våre. Oppfølging av investerings- og rehabiliteringsplanene for skolebyggene prioriteres. Samlet for perioden er investeringene innen utdanning på 860 mill. Skolen styrkes med 6 mill. kr for å gi plass til ca 400 nye elever.

Folkehelse, kultur og næring er svært viktige områder der fylkeskommunen i samarbeid med andre utvikler regionen. Akershus som en del av hovedstadregionen vil også i årene framover ha sterk befolkningsvekst. Dette gir utfordringer mht. det offentlige tjenestetilbudet

Det er bekymringsfullt med den økende lånegjeld. Andelen av investeringene som finansieres ved lån er 76 prosent i økonomiplanperioden. Følgen av dette er en økning av lånegjelden til 3,3 mrd. kr. Dette vil gi økte renter og avdrag gir etter hvert redusert handlefrihet i driftsbudsjettet.


Les mer om dette på fylkeskommunenes hjemmeside.

Bedre leksehjelp!

På Fylkestinget tidligere denne uken tok vi opp en viktig sak. Vi ønsker å videreutvikle tilbudet om leksehjelp til elever i videregående opplæring.

Fylkestinget legger vekt på at tilbudet om leksehjelp må utvikles slik at det blir et aktivt bidrag til at flere gjennomfører videregående opplæring og til at elevene får bedre resultater.

Det tilbys leksehjelp på videregående skole i alle regioner i Akershus. Dette er organisert, initiert og finansiert av skolene selv.

Akershus fylkeskommune ønsker å utvikle leksehjelptilbudet i de videregående skolene i Akershus, slik at det blir et aktivt bidrag for at flest mulig gjennomfører videregående opplæring. Fylkestinget ber om en ny sak som tar for seg hvordan leksehjelp kan brukes mer målrettet mot dette.

Nasjonale retningslinjer for personvern i kollektivtrafikken

De nye elektroniske billettsystemene gjør planleggingen av fremtidens kollektivtilbud enklere, men reiser også viktige spørsmål om kundenes personvern. Jeg er derfor glad for at kollektivbransjen nå samarbeider med Datatilsynet om nye nasjonale retningslinjer.

I samarbeid med Datatilsynet ønsker Kollektivtrafikkforeningen å få på plass et sett med nasjonale retningslinjer for behandling av personopplysninger. Hensikten er at bransjen skal kunne utnytte fordelene ved de nye elektroniske billettsystemene fullt ut, samtidig som personvernet til brukerne blir godt ivaretatt.

En av de viktigste fordelene ved de nye elektroniske billettsystemene er tilgangen på oppdatert reisestatistikk, noe som gjør det enklere å planlegge trafikk og ressurser.

En buss som har pleid å være halvtom, er med ett overfylt av passasjerer på grunn av stor tilflytting. De elektroniske billettsystemene gir kundene en enkel og moderne betalingsløsning – samtidig som de gir kollektivselskapene uvurderlig statistikk for å dimensjonere og planlegge tilbudet best mulig for fremtiden, sier Reitan Jenssen.

De som reiser kollektivt med elektroniske billetter skal være hundre prosent sikre på at vi ivaretar deres personvern. Datatilsynet er derfor positive til at bransjen nå selv tar initiativ til å få på plass retningslinjer slik at personvernet blir tilstrekkelig ivaretatt i de nye elektroniske systemene.

Bestillingstransport i Eidsvoll og Hurdal

Jeg er glad for at Fylkestinget i dag vedtok et forsøksprosjekt med bestillingstransport i Eidsvoll og Hurdal.

Bestillingstransport er et tilbud til alle reisende og innebærer at passasjerer må bestille transport som går til faste tider. Bestillingstranport vil forbedre dagens kollektivtilbud ved at kjøreområdene utvides og er mer fleksibelt, blant annet ved at passasjerer kan hentes hjemme. Dermed vil bestillingstransport være et godt tilbud til eldre og mange av dagens TT-brukere.

Transporten utføres med minibusser. Minibussene er utformet med lavt gulv eller heis slik at alle kan komme om bord, og har plass til f. eks rullator, rullestol og barnevogn. Passasjerene betaler vanlig kollektivtakst og får honnørrabatt dersom de fyller vilkårene for det.

Forsøksprosjektet begynner fra 1. januar 2011. Etter to år skal ordningen evalueres for eventuell videreføring.

I dag er Dignity Day!

I dag arrangeres Dignity Day i over 50 land. I Norge markeres dagen på videregående skoler over hele landet. Det er 12 videregående skoler i Akershus som har sagt ja til å markere Global Dignity Day i år, og til sammen er 230 skoler over hele landet med. Globalt deltar skoler fra 40 land.

En Dignity Day er et totimers skoleopplegg der ungdom diskuterer begrepet verdighet: Hva er det for dem? Hvordan øke sin egen og andres verdighet?
Målet er å utstyre ungdom med verktøy for å kunne bruke verdighet som det styrende prinsipp for sine handlinger – og erkjenne betydningen av hvordan det å leve et verdig liv kan påvirke både eget og andres liv på en positiv måte.

I 2006 etablerte Kronprins Haakon initiativet Global Dignity sammen med den amerikanske fattigdomsbekjemperen John Hope Bryant og den finske filosofiprofessoren Pekka Himanen. Tanken bak Global Dignity er å sette fokus på den universelle retten alle mennesker har til å leve et verdig liv.

Global Dignity er en uavhengig, og upartisk organisasjon som ønsker å være til inspirasjon ved å motivere til verdighetsbasert lederskap.Global Dignity har som mål å bringe verdighetsbasert lederskap inn på alle nivåer – ikke minst i utviklingsarbeidet. Som rettesnor i dette arbeidet har grunnleggerne definert 5 prinsipper:

1. Alle mennesker har rett til å leve et verdig liv.
2. Et verdig liv er å kunne bruke sine ressurser som menneske. En forutsetning for dette er å ha tilgang til et tilfredsstillende nivå av helsetjenester, utdanning, inntekt og sikkerhet.
3. Verdighet er å ha frihet til å ta avgjørelser og treffe valg som berører eget liv – og oppleve at denne rettighetten blir møtt med respekt.
4. Verdighet bør være det styrende prinsipp for alle handlinger.
5. Vår egen verdighet henger nøye sammen med andres verdighet

Jeg har plassert min blogg i Eidsvoll på norske bloggkart!

Jernbanen i Akershus

Pendlere i Akershus er hele 50% av NSBs kundegrunnlag. Det er viktig at staten leverer et forutsigbart togtilbud. Det må både ha høyeste prioritet å hente inn vedlikeholdsetterslep og modernisere rutetilbudet. Dagens IC-triangelet må utvikles og bør vurderes utbygges som ett prosje (prosjektfinansiering) Dette kan oppnås ved at Jernbaneverket får muligheter til å oppta lån, da binding til NTP betyr normalt utbygging av små parseller. Jeg legger til grunn at jernbanen i IC-triangelet bygges ut for hastigheter på 250 km/t der det er mulig, men med noe lavere hastighet (200 km/t) gjennom byene.

Jernbaneverket bør styrkes slik at etaten har kapasitet til å forestå utbygging parallelt med andre oppgaver. I dag har ikke Jernbaneverket de nødvendige personalressurser, og bidrar til at planprosesser blir forsinket. Jernbaneverket har ikke mulighet til å løse sine oppgaver innenfor dagens system. Oppgaver og etterslep er blitt for omfattende. Selskapsorganiseringen i en eller annen form vil sannsynligvis tvinge seg frem.

Krav til jernbanen i Akershus:
• Full utbygging av dobbeltspor på jernbanen i IC-triangelet
• Modernisering av tilknyttede jernbaner - Gjøvikbanen, Kongsvingerbanen og Østfoldbanens østre linje
• Opprusting av viktige intermodale knutepunkter – både for gods- og persontrafikk
• Et helhetlig og effektivt kollektivtilbud, spesielt tilknyttet de store tettstedene

Åpning av sykkelveg på Lysaker

I dag åpner vi ny regional sykkelveg gjennom Lysaker. Strekningen er en del av prinsipplan for hovedsykkelvegnettet i Bærum, samt Plan for hovedsykkelvegnettet i Oslo.

Målet er å bedre fremkommeligheten for transportsyklister gjennom Lysaker, samt knytte det eksisterende gang-/sykkelvegnettet øst og vest for Lysaker sammen på en bedre måte. Ved å gi transportsyklistene en egen trase gjennom Lysaker, vil en redusere sykkeltrafikken på det øvrige gang-sykkevegnettet og dermed øke trafikksikkerheten for syklende og gående her.

Anslaget var på 36,5 millioner, i tillegg kommer utbyggingsavtalen med Jernbaneverket på 4,8 millioner 2008 kroner. Ved utbygging av Lysaker stasjon ble det pålagt å bygge en gangforbindelse mellom Lysaker stasjon og over E18. Sykkelbrua har et spenn på 170 meter og med 7% fall. Den er 4 meter bred fra trappen og nedover, mens brua måler 5 meter i bredden der fotgjengere og syklister deler bruflaten. Bærum kommune har gitt brua navnet ”Frank Sætrangs bro” etter syklisten med samme navn og han startet blant annet Trygg Trafikk.

I tilknytning til sykkelbrua er det bygget en midtstilt sykkeltrasé over Lysakerlokket. Denne løsningen kom på plass gjennom et godt samarbeid med sameiet på Lysaker torg og sikrer både fotgjengere syklister en sikker løsning med god framkommelighet. Denne måler 113 meter.Gjennom hele prosjektet har det hele tiden vært viktig å fokusere på å gi et sikkert tilbud til de som daglig sykler gjennom Lysaker

Totalt er det bygd 338 meter ny sykkelveg. I alle skifermurene som er satt opp i prosjektet er det brukt gjenbruksskifer.

Lysaker stasjon et moderne knutepunkt og er mye mer enn bare selve stasjonsarealene. Det er bygget 4,4 kilometer nytt spor, nye vei- og jernbanebruer, veiomlegginger og ikke minst også en ny bussterminal som gir enklere overgang mellom buss og tog.

Lysaker er et knutepunkt ikke bare for kollektivtrafikk, men også for anlegg under grunnen. Plassering og utlegging av ledninger, kabler og kanskje særlig fjernvarmerør har dermed vært en konstant utfordring og samkjøring med kabeletater har vært vesentlig for prosjektets suksess. Det er lagt nye fjernvarmerør fra Lysakerlokket og ned til innkjøringen til parkeringshuset fra Strandveien.

På grunn av svært dårlige grunnforhold og en god del leire som kan bli kvikk er det også slått ned spunt og bjelkestengsel for å holde massene på plass når vi har senket fortauet 2 meter langs Strandveien. Av 8 søyler og 1 fundament er 5 av disse satt på ”stylter”. Dette vil si stålkjernepeler som er slått i fjell 15-20 meter under bakkenivå (totalt 650 meter). De resterende 4 brusøylene står på stålrørspeler som også er slått 15-20 meter ned i under bakkenivå.

En milliard kroner til fjernvarme!

Akershus fylkeskommune skal gjennom Akershus energi investere en milliard kroner i fjernvarme de kommende årene. Dette vil kunne redusere CO2 utslippene med 120.000 tonn, dvd 6 % av alle utslipp I Akershus.

Dette er med andre ord samfunnsbygging på linje med den tidligere vannkraftutbyggingen.

I den forbindelse er Akershus EnergiPark en viktig satsning og er en av Europas mest moderne fjernvarmeanlegg. Denne erfaringen vil gi ringvirkninger i resten av fylket.

Rud videregående skole først på Østlandet.

Fra i høst tilbys et nytt videreutdanningstilbud, «verkstedledelse», på Rud videregående skole i Akershus. Den første skole på Østlandet.

Fagene økonomi, administrasjon og markedsføring er vektlagt i studiet som går over et år. Noe som tilsvarer en halv studieprogresjon. Bilfagene er underlagt lov om mesterbrev og den nettstøttede fagskoleutdanning.

Norges Bilbransjeforbund har lagt ned en betydelig innsats for å utvikle det som har blitt til bransjens nettstøttede fagskoleutdanning. De representerer et tilbud til de som ønsker seg ytterligere karrieremuligheter i bilbransjen.

Trondheim har kjørt dette opplegget tidligere. Rud videregående samarbeider med Gjøvik Tekniske fagskole i denne sammenheng. De fysiske samlinger vil finne sted på Rud i diverse koordineringsmøter. Resten vil foregå på nett.

Det er et tøft studium.Målgruppen er voksne som jobber på bilverksted, både innen ledelse og som bilmekaniker.

Dårlig dag for toget

Fra 2012 skulle togpassasjerene på Østlandet få et mye bedre tilbud med hyppigere og raskere togtrafikk, lovet den rødgrønne regjeringen. Nå er togrevolusjonen utsatt på ubestemt tid. Det er uhørt.

NSB la i februar 2008 frem en ny ruteplan som skulle gjelde fra 2012, og lovet frustrerte togpassasjerer flere tog som enn før. Det er et løftebrudd og jeg er redd det kan skape politikerforakt.

Jeg skjønner at både folk og NSB er skuffet. De 50 nye togsettene bli ikke utnyttet fullt ut. Folk skjønner at man må vedlikeholde jernbanen, men det må da være mulig å ha to tanker i hodet samtidig. Befolkningsveksten krever et større tempo og driv enn det man har i dagens finansiering av jernbanen.

Samtidig med dette viser en ny rapport fra SINTEF i dag at det ikke bare er under ekstreme vinterforhold at jernbanen kneler. Jernbanen tåler ikke helt vanlige norske vinterforhold.

Det er i dagens situasjon uholdbart at folks ønske om å kjøre tog ikke blir møtt med et bedre tilbud. I Akershus er det over halvparten av NSBs kunder. Det er et stort paradoks at man diskuterer høyhastighetstog når man samtidig ikke klarer å levere et bedre tilbud.

Her må Stortinget kreve svar fra Regjeringen.

Les mer om saken her.

Nybygget ved Ås videregående skole er åpnet.

Nybygget på 3.500 kvm ved Ås videre- gående skole er offisielt åpnet. Riktignok har det 3.500 kvm store bygget med auditorium, bibliotek, kontorer både for administrasjon og lærere samt grupperom, vært i bruk en stund allerede. Men det var i går champagnekorkene spratt og lovordene om det nye bygget flommet.

Skolen har fått et stort løft. Jeg håper lærerne føler de har fått en bedre arbeidsplass. Vedtaket om å utvide Ås videregående skole som er den største i akershus med over 1100 elever, ble gjort i juni 200. Alle som har bidratt til planlegging og bygging av skolebygget fortjener ros for god og effektiv jobbing og for å ha kommet i mål innen tidsfristen og under kostnadsrammen.

I byggeprosjektet ble det satt av 900.000 kroner til knustnerisk utsmykking. To kunstnere fikk oppdraget og tidligere i høst ble det avduket en skulptur av Ås-kunstneren Einar G. Einarsson, i uterommet. Den andre kunstneren er glasskunstneren Lise Stang Lund som har laget noen spesielle glass som er montert i broen som binder det gamle og nye sammen.

Les mer omn dette på fylkeskommunens hjemmesider.

Akershus gir 1,5 millioner til grunnlovsjubileet

Om fire år feirer grunnloven 200 år, og jubileet skal markeres før, under og etter 17. mai. I den anledning har Akershus fylkeskommune bevilget 500.000 kroner fordelt over tre år til feiringen av grunnlovsjubileet i 2014.

Akershus fylkeskommune skal samarbeide med Eidsvoll kommune og Eidsvoll 1814 om arrangementene.
Eidsvoll kommune har allerede satt av én million kroner. Akershus KrF menenr det er viktig at fylkeskommunen deltar, ved siden av de millionene som er satt av til restaurering av Eidsvollsbygningen gjennom statsbudsjettet,

Selve nasjonaldagen blir et nasjonalt anliggende, men Grunnlovsjubileet må også ha nasjonalt, regionalt og ikke minst lokalt preg. Naturligvis vil feiringen knytte seg sterkt til Eidsvoll og riksbygningen, men det skal også tilrettelegges for aktiviteter som retter seg mot hele befolkningen i Akershus.

Det er satt ned en arbeidsgruppe er i gang med å utrede forslag til aktiviteter og innhold i grunnlovsfeiringen før og etter 17. mai. Arenaer som den kulturelle skolesekken og spaserstokken kan være naturlige opplysningsarenaer. Det er også tatt initiativ til et samarbeid med Akershusmuseet, og med Akershus Teater.

Dette er ikke bare for å markere et jubileum. Håpet er også at det vil gi varig vekst og utvikling for Eidsvoll 1814. Jeg er enig med Vegard Ellingsen (H) som i Dagsavisen sier at det optimale ville være noe som kunne gjøre Eidsvoll 1814 til mer enn et museum: "Et demokratisk laboratorium". Dette jobber også Eidsvill 1814 med og dette arbeidet er jeg glad for at Akershus fylkeskommune kan støtte opp om.

Ikke så bra?

Nylig mente EUBs minileder at undertegnende har lagt seg til en uvane ved å fremheve at KrF får gjennomslag for KrFsaker gjennom samarbed med V, H og Frp.

Jeg takker for anledningen til å utdype mer om fylkespolitikk. KrF har to stemmer i Akershus fylkesting av 43, men takket være et samarbed med V, H og Frp i fylkespolitikken får vi gjennomslag. Noen av disse er er handlingplan mot mobbing, helsesøstre på videregående skoler og mer penger til asfaltering.

Vi har bevilget 140 millioner mer til asfaltering for nettopp å få et veidekke som er i så god stand som vi mener innbygerene i Akershus fortjener. De rødgrønne partiene er ikke kanskje ikke mot asfalt, men de har ikke stemt for ekstrabevilgningen.

Handlingsplan mot mobbing er en annen viktig verdisak som vi har fått flertall for gjennom økonomiplanbehandling med V, H og Frp. Dette hadde aldri kommet som sak uten at vi hadde tatt politisk iniativ til dette.

Vi har også fått flertall sammen med V, H og Frp får å styrke helsetjenesten ved våre videregånde skoler. Dette får å gi et bedre tilbud hvor elevene faktisk er. De rødgrønne partiene har ikke bevilget 40 millioner til dette og senest i annen lokalavis i Akershus sa Aps gruppeleder Hov Eggen at man ikke ville bruke penger på å videreføre dette.

Med andre ord flere av disse KrFsakene og andre hadde vi ikke fått flertall for uten budsjettsamarbeid sammen med V, H og Frp.

Helsesøster forsvinner ikke!

Madelene Engø og Vetle Bo Saga er i ØB 6. oktober bekymret for at ordningen med helsesøster skal forsvinne. Verken elever ved Fogn videregående skole eller ved andre videregående skole skal være redde. Dette viktige arbeidet skal vi fortsette med.

Den videregående skole er viktig oppholdssted og en arbeidsplass for elevene i viktige ungdomsår hvor også elevenes helse er viktig. Vi mener at helsesøstrene spiller en viktig rolle i det forebyggende helsearbeidet. De kan oppdage psykiske lidelser og andre plager på et tidlig tidspunkt.

Skolehelsetjenesten skal være en forebyggende helsetjeneste. Den skal bidra til å forebygge sykdom og fremme psykisk og fysisk helse blant ungdom. Tjenesten skal være et lett tilgjengelig tilbud, som tidlig kan oppdage problemer og sørge for henvisning til PPT, spesialisthelsetjenesten eller andre helsetjenester. Tjenesten skal være inkludert i skolemiljøet for å kunne samarbeide med elever, lærere, foreldre og andre om å identifisere og ivareta elever med helseproblemer

KrF har sammen med V, H og Frp styrket skolehelsetjenesten i de videregående skoler i Akershus med 10 millioner årlig. I Akershus tar fylkeskommunen på seg ansvaret for helsesøstertilbudet ved de videregående skolene. Det har ført til at samtlige videregående skoler har utvidet tilbudet betydelig.

Evalueringene viser gode resultater. De vil vi fortsette med. Vi er derfor ikke enig med Aps Hov Eggen som mener at dette kun er en kommunal oppgave. Det er nettopp det at tilbudet er på skolen hvor elevene er og at det er et viktig lavterskeltilbud som gjør dette til en suksess

Av Åse Røisland og Lars Salvesen, fylkestingsrepresentanter Akershus KrF

Eidsvollsbygningen - ukjent for de fleste?

Jeg vil anbefale de fleste å ta en tur for å besøke Eidsvollsbygningen. Ta med barn. Det er flinje guider.

Anbefaler også en tur i området. Les mer om dette i Christines blogg: Tur, museum eller kafé? På Eidsvoll Verk kan alle få sine søndagsønsker oppfylt.

Behovet for lærlingeplasser

Det er bra at RB tar opp behovet for lærlingeplasser i en reportasje 28. september.

Det er ikke slik som RB skriver at alle VG2 elever ønsker en læreplass. Akershus er heller ikke et verstingfylke. Vi formidlet i fjor flere lærlinger enn andre fylker det er naturlig å sammenligne seg med. Det er mange forhold som er avgjørende for hvordan formidlingen slår ut i de ulike fylkene.

RB hevder at «Bare én av fire videregående elever i Akershus får lærlingeplass og fullfører yrkesfaget. Ingen andre fylker i landet kan vise til en så elendig statistikk. Av 4.500 elever som går i VK2, er det bare 1.150 som får læreplass i private bedrifter eller i kommunene»

1. mars i år registrerte Akershus fylkeskommune 1.274 søkere til læreplass. I ettertid har 221 av disse trukket sin søknad og meldt at de har foretatt andre valg. Av de reelle 1.053 søkerne er det per 5. oktober 2010 formidlet 800 søkere til læreplass i Akershus. Det betyr at 253 søkere foreløpig ikke har fått læreplass. Erfaringsmessig vet vi at mange av disse vil bli formidlet i løpet av året. Vi vet også at en stor andel av disse likevel ikke ønsker læreplass.

Alle som ikke er formidlet til læreplass i Akershus har fått tilbud om oppfølging og blitt orientert om rettigheter og muligheter. Mer enn halvparten har takket nei til dette tilbudet.

Fylkeskommune jobber kontinuerlig for å tilrettelegge for flest og best mulig

Samler innsatsen mot frafall

Akershus fylkeskommune samler innsatsen mot frafall i videregående
opplæring i tre veiledningssentre. 1. oktober startet nye veiledningssentre opp i Asker og Bærum og Follo. Sentret på Romerike startes opp 1. januar 2011.

Opprettelsen av tre regionale sentre er et meget viktig grep for å samordne ressursene og øke kvaliteten i veiledningen. Veiledningskontorene skal bidra til at andelen elever og lærlinger som fullfører og består videregående opplæring øker, og at flere elever, lærlinger, lærekandidater får en høyere kompetanseoppnåelse.

Vår største utfordring blir å finne konkrete tiltak som kommer frafallsutsatt ungdom til gode. I tillegg til å hindre frafall, må vi finne tiltak som hever resultatene til de elevene som har lav måloppnåelse.

De ansatte skal fortsette å jobbe i forhold til sine faglige områder. Samtidig skal en raskt kunne trekke inn andre instanser fra kontoret når en ser at det er påkrevd. Det skal samarbeides når det er i brukernes interesse. Dette krever bevissthet om hva en er god på og hva andre kan bidra med. Det blir mange nye kolleger som samles under ett tak, og evnen til å inkludere blir viktig.

Kontakten mellom grunnskolene og de videregående skolene er viktig, og sentrenes oppgave blir å legge til rette for videre utvikling av dette samarbeidet. Jo bedre kommunikasjonen er mellom disse, jo lettere blir det å legge opp et løp som elevene har sjanse til å mestre.

Vi er sikre på at vi vil se resultater av samordningen og at man vil finne flere gode tiltak som vil få ungdom til å bli mer interessert i å fullføre opplæringen.

Si din mening

Du har mulighet til å påvirke politikken i Akershus, uten å være aktiv politiker selv. Her er noen av mulighetene.

Innbyggerinitiativ: Hvis mer enn 500 innbyggere i Akershus står bak et forslag til politikerne, har fylkestinget plikt til å behandle saken. Forslaget må gjelde fylkeskommunens virksomhet.

Høringer: Her finner du planer som Akershus fylkeskommune er i ferd med å utforme. Du finner også info om høringsfrister o.l.

Spørretimen: Du kan stille spørsmål direkte til fylkestinget. Spørsmålet må sendes inn senest to dager før fylkestingsmøtet.

Nettprat med fylkesordfører: Fylkesordfører og varaordfører er jevnlig tilgjengelig for nettprat, og har fast møtetid hver uke.

For mer informasjon og direkte linker. Se her.

Hvem blir Ny KrF-leder?

Det er aldri kjedelig å være KrF-medlem. Det er alltid liv, men i det siste har det vært vel mye.

Dagfinn Høybråten tok et klokt valg da han meldte fra om han ville trekke seg. Han kommer til å bli savnet.

Det har vært mye debatt om KrF og ikke så mye debatt om hva KrF vil gjennomføre. Jeg håper at vi nå får mer debatt om gode saker og ikke så mye debatt om interne forhold.

Hvem som blir ny KrF-leder er et godt spørsmål. Det er heldigvis mange gode kandidater til både leder og nestledere så det er jeg ikke så bekymret for. Jeg regner også med at Akershus får inn Knut Arild inn i ledelsen hvis han selv ønsker å stille.

Det er viktig at valgkomiteen nå gjør en god og ryddig jobb slik at vi får et godt team som kan velges på Landsmøte til våren 2011.

Ladepunkter for elbiler på videregående skoler i Akershus

I dag hadde jeg gleden av å invitere til visning av de første ladestolpene på Dønski videregående skole. Akershus fylketsting har satt av 1 million for ladepunkter. Etableringen av ladepunktene er en del av et større prosjekt der Akershus fylkeskommune skal etablere 150 ladepunkter for elbil i fylket i løpet av de neste to årene.I første runde skal 10 videregående skoler i Akershus bygges ut med til sammen 40 ladepunkter for elbiler. De åtte første ladepunktene er nå på plass på Dønski videregående skole. De øvrige som er i gang og bygger nå er Romerike folkehøgskole, Nannestad vgs, Lørenskog vgs, Skedsmo vgs, Holmen vgs, Nadderud vgs, Rosenvilde vgs, Frogn vgs og Oppegård vgs.

Prosjektet fortsetter også videre etter dette. Vi ser nå på et felles samarbeid innenfor østlandssamarbeidet som skal knytte hele østlandet sammen og muliggøre bruk av elbil i hele regionen. Samtidlig forsetter vi på satsing i egen virksomhet i fylkeskommunen.

Som eier av videregående skoler i Akershus ønsker Akershus fylkeskommune å ta et samlet grep for utbygging av infrastruktur for el-motorvogner. Utbygging av ladepunkter for elbiler er et fremtidsrettet tiltak som legger til rette for bruk av elbiler i dag, men forbereder også for plugg-inn-hybrider som ventes slå igjennom de neste par år. Gjennom utbyggingen håper vi å kunne bidra til hurtigere utskifting av bilparken i miljøvennlig retning ved å muliggjøre bruk av elbil og ladning i løpet av dagen for ansatte på våre skoler.

Tiltaket vil i startfasen ha en mindre klimaeffekt, men økende etter hvert som flere elbiler og plug-in hybrider kommer i bruk. Det vurderes uansett å ha stor betydning som et kommunikasjonsverktøy overfor Akershussamfunnet, og bidra til hurtigere utskifting av bilparken i miljøvennlig retning.

Utbygging av ladepunkter ved skolene har fått støtte fra Samferdselsdepartementets Transnovaprosjekt og Akershus fylkeskommunes Miljøfond. Proxll AS har levert ladestolpene til Dønski videregående skole.

Hydrogenbusser til Oslo og Akershus

Hydrogen kan bli en av fremtidens viktigste energibærere. Derfor har KrF, V, H og Frp i Akershus vært opptatt av å se på mulighetene for bruk hydrogenbusser i vanlig drift. Dette har vi lyktes med. Vi setter i gang et forsøk med hydrogenbusser som vil gå i ordinær rutedrift.

Det er nå valgt 5 hydrogenbusser. I utgangspunktet vil hydrogenbussene bli brukt på linje 81A (Sofiemyr-Solli). Det belgiske firmaet Van Hool ble valgt som leverandør etter en tilbudskonkurranse Bruk av hydrogen gjør det mulig å redusere dagens avhengighet av fossilt brensel samtidig som det kan gi økt bruk av fornybare energikilder.

KrF er glad fot at vi kan bidra til å utvikle nullutslippsteknologi til transport. Dette setter vår region i front på miljøvennlig utvikling. Hydrogen som energibærer kan bli svært viktig i et framtidig energisystem fordi bruken av hydrogen ikke medfører miljøskadelige utslipp til luft, og forbrenningsproduktet fra hydrogen er primært vann.

Ny teknologi er dyr i starten. Disse bussene er ikke et hyllevareprodukt, men de vil representere en betydelig videreutvikling i forhold til tidligere kjente generasjoner av hydrogenbusser. Prisen pr buss er ca 11 millioner kroner, hvilket er 4 ganger prisen på en tilsvarende buss med dieselmotor.

For å utvikle en omfattende bruk av hydrogen er det viktig at hydrogen blir akseptert av næringsliv og husholdninger som en sikker energibærer samtidig som det må finnes pålitelig utstyr for anvendelse av hydrogen hos brukeren.

Transportsektoren peker seg ut som den sektoren hvor det først synes å kunne være aktuelt med mer omfattende bruk av hydrogen. Økte miljøkrav har akselerert arbeidet med å utvikle mer miljøvennlige kjøretøyer og renere drivstoffer. Fremdeles er det barrierer som må forseres før hydrogen kan tas i vanlig bruk. Demonstrasjonsprosjekter er et viktig verktøy for å synliggjøre bruk av hydrogen for publikum, men også for å kunne prøve ut teknologien i vanlig drift.

Akershus fylkeskommune, Oslo kommune, Norsk Forskningsråd og Transnova har bevilget nærmere 100 millioner kroner til prosjektet. I tillegg deltar man i en felles europeisk søknad om midler fra EU.

Ruter har også utlyst en konkurranse for bygging og drift av hydrogenstasjon. Hydrogen vil bli produsert lokalt på Rosenholm bussanlegg ved elektrolyse av vann, med strøm fra fornybare kilder. Samme sted vil også bussene bli stasjonert. Konkurransen om bygging og drift av hydrogenstasjonen er i sluttfasen

Hydrogenbusser til Akershus

Belgiske Van Hool er valgt som leverandør av 5 hydrogenbusser.Brenselsceller basert på hydrogen kan bli et framtidig alternativ til forbrenningsmotoren.

Ruter har på vegne av HyNor Oslo Buss-prosjektet, valgt leverandør av 5 hydrogenbusser. Det belgiske firmaet Van Hool ble valgt etter en tilbudskonkurranse.

Akershus fylkeskommune, Oslo kommune, Norsk Forskningsråd og Transnova har enten bevilget eller gitt tilsagn om nærmere 100 millioner kroner til prosjektet. I tillegg deltar man i en felles europeisk søknad om midler fra EU, der Oslo er tiltenkt drøyt 40 millioner kroner.

Les mer her.

Global Dignety og kongelig besøk på Mailand videregående skole

I dag vil H.K.H. Kronprins Haakon besøke Mailand videregående skole. Den 28. september vil Kronprins Haakon delta på en opplæringsdag for videregående skoler i Akershus som ønsker å gjennomføre Global Dignity Day 20. oktober. Som en del av opplæringen arrangeres det en Dignity Day på Mailand videregående skole.

På samlingen vil rektorer og skolekoordinatorer og frivillige fra Akershus få personlig innføring av kronprinsen og Global Dignity.

Det er positivt at Kronprins Haakon ønsker å sette fokus på verdighet ved å gjennomføre Dignity Day ved skolen. Rektor Trine Øiseth sier at verdighet er et svært relevant tema i skolehverdagen. De ønsker å sette fokus på verdighet og ser tydelig at Dignity Day glir godt inn i skolens holdningsarbeid.

Hver dag tar vi valg som former oss selv og omgivelsene våre. I skolegården og på arbeidsplassen, i lokalsamfunnet og globalt. Med Dignity Day ønsker vi å invitere elevene til en samtale om hvordan deres valg og handlinger kan styrke deres egen og andres verdighet, sier leder for Global Dignity Day i Norge, Thomas Horne.

Dignity Day er et to-timers kurs i verdighet for elever i videregående skole og har som hensikt å bevisstgjøre ungdom på hva verdighet er og hvordan verdighet angår oss alle i hverdagen. 20. oktober er Global Dignity Day, og i år skal det arrangeres Dignity Days på skoler over hele landet den dagen. En rekke frivillige organisasjoner har påtatt seg å rekruttere frivillige veiledere som skal lede samtalene med elevene. Over 50 land i hele verden deltar i opplegget.

12 videregående skoler i Akershus har sagt ja til å delta på Global Dignity Day. Interessen har vært stor ettersom temaet er relevant for flere fag. Elevene skal blant annet dele verdighetshistorier med hverandre. Historiefortelling og fortellerteknikk vil derfor være et viktig verktøy.

Global Dignity ble etablert i 2006 av Kronprins Haakon, Professor Pekka Himanen (Finland) og leder av Operation Hope, John Bryant (USA). Alle tre er medlemmer av nettverket Young Global Leaders, som springer ut fra World Economic Forum. Global Dignity er en uavhengig, ideell og politisk nøytral organisasjon.

Visjonen til Global Dignity er å virkeliggjøre den universelle retten alle mennesker har til å leve verdige liv. Global Dignity har tre formål: Å fremme verdighetsbasert lederskap, å stimulere til en global samtale om verdighet – og å engasjere ungdom i betydningen av verdighet.

Hovedaktiviteten til Global Dignity er å legge til rette for gjennomføringen av Dignity Days på videregående skoler den 20. oktober hvert år. Gjennomføringen er blitt global, og ble i fjor gjennomført i over 30 land.